Nyhetsstudio

Taiwan registrerte i juli rekordhøy aktivitet fra kinesiske kystvakt-, forsknings- og andre statlige fartøy i farvannene rundt øya.

Til sammen ble 244 kinesiske fartøy registrert rundt hovedøya i løpet av måneden, i gjennomsnitt nesten åtte daglig, viser tall kystvakten i Taiwan har gitt AFP.

I juni var tallet 55 og i mai 30. I juli i fjor ble 58 registrert. Fram til 21. august var ytterligere 152 fartøy registrert.

Rundt 60 prosent er kinesiske kystvaktskip. Resten er blant annet forskningsfartøy og andre statlige skip. Tallene omfatter ikke kinesiske krigsskip, som også opererer nær Taiwan nesten daglig.

Taiwanske myndigheter mener Kina bruker den økte aktiviteten til å hevde kontroll over farvannene og som ledd i såkalte gråsoneoperasjoner, altså press som holder seg under terskelen for krig.

Forskningsskipene vekker særlig bekymring. Kystvakten i Taiwan følger rundt 41 kinesiske forskningsfartøy som opererer i området. Myndighetene mener kartlegging av havbunnen og innsamling av oseanografiske data kan brukes i kinesisk ubåt- og antiubåtkrigføring.

Ryan D. Martinson ved US Naval War College sier omfanget av den kinesiske forskningsaktiviteten rundt Taiwan de siste månedene er uten sidestykke.

– Det nye er ikke selve framgangsmåten, men at omfanget av disse operasjonene rundt Taiwan er enestående, sier han.

Kina anser Taiwan som en del av sitt territorium og har ikke utelukket bruk av makt for å ta kontroll over øya.

AUF-leder Gaute Børstad Skjervø forventer at Arbeiderpartiet holder fast ved partiets nei til olje- og gassvirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

– Det har Arbeiderpartiet gått inn for, og det forventer vi at de blir stående på, sier Skjervø til NRK.

LO, NHO og Offshore Norge vil gjøre vestlige deler av Nordland VI tilgjengelig for olje- og gassleting. De mener mer leting kan sikre norske arbeidsplasser, opprettholde gassleveransene til Europa og forlenge levetiden til Aasta Hansteen-feltet.

Regiondirektør Hans Christian Hansson i NHO Nordland avviser at forslaget innebærer å åpne Lofoten og Vesterålen.

– Det vi tar til orde for, er ikke å åpne områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Dette dreier seg om et allerede åpnet område i vestlige deler av Nordland VI, sier Hansson.

Energiminister Terje Aasland (Ap) vil ikke avvise forslaget, som skal vurderes i regjeringens nye petroleumsmelding.

– Vi har et stort ansvar for å ivareta miljøverdiene, men også for å videreutvikle olje- og gassnæringa vår, sier Aasland.

Skjervø erkjenner at Europa trenger norsk gass, men avviser at den skal hentes utenfor Lofoten og Vesterålen.

– Her stoler jeg på at Arbeiderpartiet følger sine medlemmers vilje. Den har vært krystallklar: Det skal ikke åpnes for olje- og gassutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja, sier han.

Russland har angrepet et industrianlegg i den ukrainske byen Kryvyj Rih med ballistiske raketter. To personer er skadet, ifølge lokale myndigheter.

Det opplyser Oleksandr Vilkul, leder for byens forsvarsråd, på Telegram natt til torsdag.

Han ga ingen ytterligere opplysninger om angrepet.

Kryvyj Rih ligger i Dnipropetrovsk-regionen sentralt i Ukraina og er et viktig senter for stål- og gruveindustrien. Byen er også president Volodymyr Zelenskyjs hjemby.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vurderer å pålegge kraftprodusenter en rapporteringsordning i enkelte prisområder, som følge av lav fyllingsgrad i norske vannmagasiner.

Det kommer fram i ukens kraftsituasjonsrapport, skriver Montel.

Fyllingsgraden i Norge falt med 0,9 prosentpoeng til 63,9 prosent forrige uke. På Sør-Vestlandet (NO2) var fallet enda større – ned 1,5 prosentpoeng til 46,6 prosent, nær rekordlavt nivå.

I rapporten skriver NVE at magasinfyllingen ligger lavt for sesongen i Midt- og sørlige Norge, og at direktoratet vil vurdere å pålegge kraftselskapene i enkelte prisområder en rapporteringsordning for å få bedre innsikt i disponeringen av magasinene.

Fungerende seksjonsleder Magnus Buvik i NVE vil ikke si hvilke prisområder som er aktuelle.

– Det er en del av den vurderingen vi gjør nå. Hvilke prisområder det kan være aktuelt for må vi komme tilbake til, sier han til Montel.

Buvik understreker likevel at høsten normalt gir mer nedbør, og at det er gode importmuligheter i NO2 ved behov.

– Vi følger tett med på situasjonen i NO2 og de andre prisområdene, og vil vurdere tiltak ut ifra det, sier han.

CIA-sjef John Ratcliffe skal under et overraskende besøk i Moskva ha advart Russland mot å angripe Nato-land, melder Wall Street Journal og Politico.

Ifølge Wall Street Journal var advarselen hovedformålet med Ratcliffes besøk i den russiske hovedstaden tirsdag. Besøket kom etter nye amerikanske etterretningsvurderinger om at president Vladimir Putin kan forsøke å teste Nato-landenes forsvarsvilje med et begrenset angrep på et medlemsland i løpet av de neste årene.

Amerikanske tjenestemenn frykter at et slikt angrep kan spenne fra et dataangrep til en mindre militær inntrenging, trolig mot et baltisk land, skriver avisen.

Politico skriver at Ratcliffe særlig advarte mot en opptrapping rettet mot Estland, Latvia og Litauen.

– Møtet var først og fremst ment som en advarsel til Russland mot enhver opptrappende handling mot de baltiske landene, sier en kilde med kjennskap til saken til Politico.

Bedt om å kutte Iran-støtte

Ratcliffe skal også ha bedt Russland redusere sin militære og økonomiske støtte til Iran. Ifølge Politico ønsket han blant annet at Moskva skulle slutte å dele våpen og forsvarsteknologi med Teheran.

Kreml bekrefter at Ratcliffe møtte representanter for russisk etterretning, men han møtte ikke Putin. Den russiske presidenten ble orientert om samtalene i etterkant, ifølge Kreml-talsmann Dmitrij Peskov.

President Donald Trump omtalte onsdag besøket som «nokså rutinemessig» og sa at USA arbeider for å få slutt på krigen i Ukraina.

CBS News melder samtidig at Ratcliffe også tok opp krigen med Iran og advarte Russland om ytterligere amerikanske sanksjoner dersom Hormuzstredet ikke åpnes igjen for skipstrafikk.

Kreml-talsmann Dmitrij Peskov omtaler kontakten mellom etterretningstjenestene som positiv.

Ukrainerne informert

– Kontakter gjennom etterretningstjenestene er i seg selv en positiv utvikling. Det er for tidlig å si hvordan dette vil påvirke prosessen med å løse krisen i forholdet vårt, sier Peskov.

Ukraina ble på forhånd informert om at en amerikansk delegasjon skulle reise til Moskva og ble bedt om å avstå fra angrep så lenge besøket pågikk, opplyser en høytstående ukrainsk tjenestemann til CBS News.

Ifølge kanalen viser nyere amerikanske etterretningsvurderinger at Russland kan forsøke å teste Nato med blant annet dataangrep, hybride operasjoner og andre handlinger under terskelen for konvensjonell krigføring. Målet kan være å prøve alliansens samhold og Trump-administrasjonens vilje til å forsvare Nato-land.

Hæren i USA vil bygge små atomreaktorer ved fem militærbaser for å sikre strømforsyningen dersom det ordinære strømnettet svikter.

Fem selskaper kan få kontrakter verdt til sammen opptil 2,2 milliarder dollar, rundt 21 milliarder kroner, over fem år. Planen er å bygge og drive mer enn 20 såkalte mikroreaktorer.

– Vi bygger den energimessige motstandskraften som er nødvendig for å kunne projisere militær kampkraft globalt, uten å være avhengige av potensielt sårbare eksterne strømnett, sier hærsjef Dan Driscoll.

Reaktorene skal bygges ved Fort Bragg i North Carolina, Fort Campbell i Kentucky, Fort Hood i Texas, Fort Benning i Georgia og Fort Drum i New York.

Hver reaktor skal kunne produsere mellom 1 og 20 megawatt strøm. Militærbasene skal fortsatt være koblet til det ordinære strømnettet, og reaktorene skal ikke dekke hele strømbehovet.

Prosjektet inngår i hærens Janus-program, som skal fremme utviklingen av neste generasjons kjernekraft. President Donald Trump undertegnet i mai 2025 presidentordrer som skulle fremskynde utbyggingen av kjernekraft i USA.

Målet er at en avansert atomreaktor skal være i drift ved en amerikansk militærbase senest 30. september 2028.

Hæren bruker i dag hovedsakelig dieselaggregater som reservestrøm. Amerikanske forsvarsmyndigheter mener små reaktorer kan redusere avhengigheten av drivstoffleveranser i en krisesituasjon.

Databrikke-giganten Nvidia hadde en omsetning på 96,2 milliarder dollar i regnskapsårets andre kvartal.

Analytikere hadde på forhånd ventet en omsetning på om lag 92,2 milliarder dollar, skriver CNBC.

Gevinst per aksje havner på 2,22 dollar, mot analyseselskapet LSEGs forventning om 2,10 dollar per aksje.

Selskapets resultat landet på 54 milliarder dollar, også det høyere enn forventningene.

I børsmeldingen skriver Nvidia at de forventer enda mer investeringer i KI. Samtidig skriver de at de venter 108 milliarder dollar i inntekter i tredje kvartal.

Inntektene i andre kvartal er en dobling av inntektene i samme kvartal i fjor.

En ny medisin for å behandle en av de dødeligste kreftformene som finnes, er godkjent for bruk i USA.

Medisinen, som har merkenavnet Rasonque, er utviklet av den amerikanske oppstartbedriften Revolution Medicines. En klinisk studie viste at den kunne doble hvor lenge enkelte pasienter hadde igjen å leve.

– Dagens godkjenning tilbyr et viktig nytt alternativ for pasienter som står overfor en kreftform som er ekstraordinært krevende og notorisk vanskelig å behandle, sier fungerende kommissær Kyle Diamantas i Food and Drug Administration (FDA) i USA.

Pillen kan ikke kurere bukspyttkjertelkreft, men behandlingen har skapt optimisme hos både onkologer og pasientenes interessegrupper. Potensielt kan enkelte få forlenget livet med flere måneder.

Pillen skal tas daglig. En måneds forbruk vil koste opp mot 39.800 dollar, ifølge selskapet.

Behandlingen bruker et molekyl kalt daraxonrasib og har vist seg langt mer effektivt enn standard cellegift i de kliniske studiene som er utført.

Halvparten av pasientene som fikk pillen overlevde i over 13 måneder, dobbelt så lenge som pasientene som fikk cellegift.

Resultatene har fått stor anerkjennelse i medisinsamfunnet og omtales som det første store gjennombruddet i kampen mot bukspyttkjertelkreft på tiår.

Aker-eide Nscale har inngått en kontrakt verdt 45 milliarder dollar med et stort teknologiselskap. De skal tilby store mengder datasenterkapasitet.

Bloomberg erfarer at det er KI-giganten Anthropic som er kunden. Til kontrakten går det om lag 460 megawatt strøm, som er nok til 345.000 amerikanske husstander.

Britiske Nscale er nest største post i Aker-konsernets eierportefølje, og ventes å gå på børs i løpet av høsten, skriver E24.

45 milliarder dollar tilsvarer om lag 420 milliarder kroner. Kapasiteten, som skal gå til blant annet å drifte språkmodellen Claude de neste seks årene, skal leveres fra Nscales Monarch-anlegg i West Virginia, skriver Dagens Næringsliv.

Nscale bygger også ut datasentre i Norge, ett i Glomfjord og ett i Narvik.