Nyhetsstudio

Stellantis, som eier store bilmerker som Citroën, Fiat, Jeep, Opel og Peugeot, skal investere 60 milliarder euro på å redusere produksjonskapasiteten i Europa.

Dette skal skje over fem år, blant annet gjennom mer deling av produksjon- og salgskapasitet i Europa med kinesiske Dongfeng. Totalt er målet å redusere kapasiteten i Europa med over 800.000 kjøretøyer, eller 20 prosent.

Det er Stellantis' nye sjef, Antonio Filosa fra Fiat, som har kunngjort den nye planen Fastlane 2030 for å øke veksten og overskuddet til bilgiganten. Bakgrunnen for produksjonsfallet i Europa er blant annet mer langsom overgang fra bensinbiler til elbiler.

Stellantis ble dannet i 2021 gjennom sammenslåing av franske PSA og amerikanskitalienske Fiat Chrysler Automobiles. Det juridiske hovedkvarteret er i Nederland, mens mesteparten av selskapsledelsen holder til i Detroit-området i USA.

Latvias forsvar sier en ubemannet drone ble observert i luftrommet torsdag. Nato-kampfly ble sendt for å undersøke.

Fra 11-tiden til 14.43 lokal tid torsdag ble det observert en drone i øst over Latvia, skriver forsvaret i en pressemelding.

Folk ble oppfordret til å gå innendørs, lukke vinduer og dører og si ifra om de oppdager droner.

Det har flere ganger tidligere vært tilfeller av at droner har entret luftrommet til alle de tre baltiske landene. Disse har vist seg å være ukrainske. Ukraina har forklart hendelsene med at dronene er kommet på avveie som følge av russisk jamming.

Tirsdag ble en drone skutt ned av et kampfly fra Nato over Estland. Ifølge landets forsvarsminister Hanno Pevkur var dronen trolig ukrainsk.

Tidligere i mai gikk Latvias statsminister og forsvarsminister av etter at to droner traff oljelagre.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj oppgir at rundt 100 russiske soldater er drept eller såret i et ukrainsk luftangrep i okkuperte områder i Kherson i sør.

I en melding på X beskriver Zelenskyj angrepet som en spesialoperasjon. Han skriver også at det er ett av hovedkvarterene til den russiske sikkerhetstjenesten FSB som er truffet.

– Takket vare bare denne ene operasjonen omfatter de russiske tapene rundt 100 okkupanter som er drept eller såret. Russerne må få føle at de må få slutt på denne krigen, skriver Zelenskyj.

Han oppgir også at et russisk rakettsystem av typen Pantsir-S1 ble ødelagt i angrepet.

Tidligere torsdag meldte Zelenskyj at ukrainske droner rammet enda et russisk et oljeraffineri i byen Syzran natt til torsdag. Byen ligger ved Volga over 80 mil fra den ukrainske grensen. Zelenskyj har også lagt ut en video fra området, men videoen er så langt ikke uavhengig verifisert. Det har så langt heller ikke kommet noen uavhengig bekreftelse på at angrepet har funnet sted.

Samtidig opplyser lokale russiske myndigheter at to personer ble drept og flere andre såret i et ukrainsk droneangrep mot Syzran.

Det er guvernør Vjatsjeslav Fedorisjtsjev som står bak meldingen, som er lagt ut på Telegram. Han har ikke publisert flere opplysninger om angrepet.

Syzran er tidligere blitt utsatt for flere lignende ukrainske angrep.

Irans øverste leder har gitt ordre om at landets uran som er anriket til nær våpenkvalitet ikke skal fraktes ut, ifølge kilder Reuters har snakket med.

Ordren kan ytterligere komplisere samtalene med USA, som krever hardnakket at enhver fredsavtale må innebære at Irans beholdning av høyt anriket uran må ut av landet, skriver Reuters.

Irans ledelse mener at å sende uran ut gjør landet mer sårbart for framtidige angrep fra USA og Israel, sier to høytstående iranske kilder til nyhetsbyrået.

Ayatolla Mojtaba Khamenei, Irans øverste leder, har siste ord i avgjørelsen om uranet.

USAs president Donald Trump har forsikret Israel om at uranbeholdningen, som er anriket til et nivå i nærheten av det som er nødvendig til bruk i atomvåpen, skal ut av landet. Israels statsminister Benjamin Netanyahu har også sagt at han ikke kommer til å vurdere en fredsavtale før dette kravet er på plass.

Israel krever også at Iran avslutter støtten til militære grupper i andre land, som Hizbollah i Libanon, og at landets ballistiske raketter avvikles.

Iran har flere ganger sagt at uranet ikke skal brukes til atomvåpen. Uavhengige kontrollører har også konkludert med at dette er tilfellet.

De avdekkede ebola-tilfellene i Kongo og Rwanda er bare toppen av isfjellet, sier vaksinekoalisjon. Militsen M23 bekrefter et første tilfelle i Kivu i Kongo.

– Jeg har beskrevet dette utbruddet som toppen av et isfjell. Vi har sett toppen av isfjellet, og toppen, jo nærmere vi kommer den, ser det ut til å være ganske stort, sier Jane Halton, som leder Board of the Coalition for Epidemic Preparedness Innovations (CEPI).

Utbruddet øst i Kongo omfatter over 600 mistenkte tilfeller og mer enn 130 virus-tilknyttede dødsfall så langt. WHO har omtalt det som en offentlig helsekrise av internasjonal bekymring.

Torsdag melder den Rwanda-støttede militsen M23 om det første bekreftede tilfellet av ebola i Kivu-provinsen i Kongo, et område som kontrolleres av denne militsen. Personen skal ha kommet fra Kisagangani i den østlige Tshopo-provinsen.

– Vi er nå på mange hundre tilfeller og hundrevis av dødsfall, men sannheten er at de reelle tallene er mye høyere enn dette, sier Halton.

CEPI finansierer utviklingen av nye vaksiner og ser på potensielle kandidater for ebola. Målet er å ha en trygg og effektiv vaksine mot store utbrudd i løpet av 100 dager.

– Muligens, det er et stort løft, sier Halton på spørsmål om dette målet ser ut til å være oppnåelig.

– Jeg kan garantere at vi vil være i en posisjon hvor vi kan svare raskere på dette nå enn vi kunne for fem år siden, framholder hun.

I motsetning til den vanligere Zaire-stammen av ebola, finnes det ingen godkjente vaksiner eller behandling mot Bundibugyo-varianten som nå herjer.

USA, Iran og Russland var blant åtte land som i FNs hovedforsamling stemte imot en støtteerklæring til en klimauttalelse fra FNs øverste domstol.

Også Israel, Saudi-Arabia, Jemen, Liberia og Belarus valgte å stemme nei i avstemningen onsdag.

141 land støttet forslaget. De uttrykte dermed støtte til klimauttalelsen som Den internasjonale domstolen (ICJ) kom med i fjor.

Domstolens vurdering var at verdens land har en juridisk forpliktelse til å beskytte miljøet fra konsekvensene av utslipp av klimagasser.

Land som rammes negativt av klimaendringene, kan ifølge domstolen i noen tilfeller ha krav på erstatning.

– En kraftfull bekreftelse av folkeretten, klimarettferdighet, vitenskap og statenes ansvar for å beskytte folk fra den eskalerende klimakrisen, skriver FNs generalsekretær António Guterres i en kommentar til onsdagens vedtak.

Tyrkia og India var blant landene som avsto fra å stemme da forslaget ble behandlet i hovedforsamlingen.

Hvordan skal Nato 3.0 se ut? Nå starter arbeidet med å stake ut kursen og holde alliansen samlet.

Torsdag er de 32 Nato-landenes utenriksministre i Helsingborg til historiens første Nato-møte i Sverige, alliansens ferskeste medlem. Blant dem er Norges Espen Barth Eide (Ap).

Også USAs utenriksminister Marco Rubio har skjøvet tvil til side og meldt sin ankomst til den 800 år gamle havnebyen i Skåne.

Rubio droppet Natos forrige utenriksministermøte i desember i fjor.

– At Rubio kommer, er en fjær i hatten for Sveriges regjering, sier forsker Magnus Christiansson ved Försvarshögskolan (FHS) til nyhetsbyrået TT.

Ombalansering

Møtet blir det første store i et Nato som står overfor gjennomgripende endringer. «Nato 3.0» har generalsekretær Mark Rutte døpt den «nye» alliansen.

Det handler kort fortalt om at Europa heretter skal ha en større plass i Nato og ta ansvar for egen sikkerhet, mens USA gradvis bygger ned.

«Ombalansering» kalles det. Men nøyaktig hvordan dette skal skje, og i hvilken takt, er foreløpig uklart.

Uansett ruster europeiske land nå opp for harde livet. EUs plan er å kunne stå på egne bein i 2030. Men om det blir en realitet, vet ingen.

Tillitskrise

Det siste året har Nato vært gjennom sin kanskje hittil største tillitskrise etter at Donald Trump gjentatte ganger har sådd tvil om USAs vilje til å stå ved pakten om «én for alle, alle for én».

I tillegg kommer striden om Grønland og Trumps krav på øya, noe som har rystet Nato i grunnvollene. Striden er fortsatt ikke bilagt.

Sist, men ikke minst, tok Trump Europa på senga da han i begynnelsen av mai, uten forvarsel, kunngjorde at USA trekker ut 5000 soldater fra Tyskland – og at det kan bli flere. USA har i dag rundt 68.000 soldater utstasjonert i Europa.

USA dropper også å sende 4000 soldater på rotasjon til Polen. I tillegg har Trump trukket tilbake løftet om å forsyne Tyskland med amerikanske Tomahawk-missiler.

Det etterlater et gedigent sikkerhetshull, advarer flere. Missilene er nemlig viktige i forsvaret av Europa, særlig Tyskland, mot angrep fra Russland.

Unngå flere riper

Håpet i Helsingborg er at utenriksministrene skal bli enige om klare føringer, som kan tas videre på Nato-toppmøtet i Ankara i juli.

Helt overordnet er det å unngå ytterligere riper i forholdet over Atlanteren, sier analytiker Kjell Engelbrekt vid Försvarshögskolan til TT.

– Det er viktig for de europeiske landene å kunne vise en forent front sammen med USA, sier han.

Selv om det lenge har vært klart at USA vil redusere antall soldater i Europa, kom den plutselige uttrekkingen likevel som en kalddusj på europeiske ledere. Rubio kan derfor få klar beskjed fra sine europeiske kolleger:

– Det er ønskelig at slike beslutninger og endringer koordineres med Nato sånn at man unngår overraskelser og eventuelle gap i avskrekkingsevnen. Det tror jeg vil være budskapet fra mange på europeisk side, sa en høytstående Nato-diplomat på en pressebrifing i forkant av møtet.

Nato-sjef Rutte avviser på sin side at uttrekkingen er et problem.

– USAs justering av styrkene sine i Europa vil skje på en gradvis og strukturell måte, som ikke vil påvirke Natos forsvarsplaner, sa han onsdag.

– Ser verre ut fra utsiden

Den siste tiden har det vært mange spådommer om Natos endelikt. Men det ser verre ut fra utsiden enn fra innsiden, mener Nato-diplomaten.

– Om fem til ti år vil vår militære styrke og evne til understøttelse være på et helt annet nivå enn i dag. Og alt dette skrus sammen og tilpasses gjennom Nato. Så Nato er absolutt ikke dødt. Tvert om, sier vedkommende.

–Jeg tror man undervurderer hvor dypt Nato-samarbeidet er.

– Ser Nato dette som et problem? Gjør man noe for å gjenopprette tilliten?

– Det er behov for å kommunisere dette godt til våre egne befolkninger, sånn at både følelsen av trygghet og tilliten til Nato opprettholdes, og dermed også den folkelige støtten til den satsingen vi nå gjør på forsvar.

Ukraina-signaler

Tre saker blir sentrale på møtet i Helsingborg: Økte forsvarsinvesteringer, kraftig oppskalering av forsvarsindustrien og sikre fortsatt støtte til Ukraina.

– Det er viktig både å sørge for at støtten til Ukraina holdes høy og forsøke å få til en bedre byrdefordeling internt i Europa. Signalene fra utenriksministrene vil være viktige fram mot Ankara, sier Nato-diplomaten.

Trening på bruk av taktiske atomvåpen i Belarus har vært en del av den pågående atomøvelsen til Belarus og Russland, ifølge forsvarsdepartementet i Moskva.

Departementet sendte torsdag ut en melding om at styrkene har trent på å overlevere kjernefysiske sprengladninger til rakettsystemet Iskander-M, utplassert i Belarus.

Iskander-M har en rekkevidde på opptil 500 kilometer, og rakettene kan enten utstyres med konvensjonelle eller kjernefysiske stridshoder.

Øvelsen begynte tirsdag og skal etter planen avsluttes torsdag. Flere enn 64.000 soldater deltar, ifølge det russiske forsvarsdepartementet.

Formålet er ifølge departementet å øve på «forberedelser og bruk av atomvåpen i tilfelle en trussel om aggresjon».

Russlands viseutenriksminister Sergej Rjabkov hevdet tirsdag at risikoen for direkte sammenstøt mellom Russland og Nato har økt. Grunnen er angivelig at europeiske land fremmer et narrativ om en overhengende fare for krig med Russland.

Elon Musks romfartsselskap SpaceX har som mål å gjennomføre 10.000 oppskytinger i året innen fem år, ifølge den amerikanske luftfartsmyndigheten FAA.

FAA-sjef Bryan Bedford sier han nylig møtte SpaceX-president Gwynne Shotwell, som orienterte ham om selskapets planer.

– Hun fortalte om SpaceX’ femårsvisjon om å komme opp i 10.000 oppskytinger i året, sier Bedford.

Det tilsvarer i snitt over 27 oppskytinger i døgnet, mer enn én per time, hver dag, året rundt.

SpaceX gjennomførte 170 oppskytinger i 2025 og sendte opp rundt 2500 satellitter. Bedford sier at FAA må se langt bedre driftssikkerhet før det kan bli aktuelt å godkjenne planene.

FAA godkjenner alle kommersielle romoppskytinger i USA og setter begrensninger for å sikre at oppskytinger og eventuelle ulykker i romfarten ikke forstyrrer passasjerflytrafikken.

Han sier samtidig at FAA foreløpig ikke er den begrensende faktoren for romoppskytinger.

– Jeg kan se for meg en framtid der vi blir den begrensende faktoren, fordi vi ikke bevilger nok penger til romfartsteamet vårt, sier Bedford.

Luftfartsmyndighetene må av hensyn til sikkerheten stenge deler av luftrommet ved enkelte oppskytinger, noe Bedford sier kan være svært forstyrrende for flytrafikken.