Nyhetsstudio

Russlands krig mot Ukraina har også satt preg på russiske byer. Det er Voronesj et eksempel på. Hverdagslivet er merket av nærheten til fronten.

Voronesj ligger rundt 500 kilometer sør for Moskva og ikke så langt unna frontlinjen i Øst-Ukraina. Det er en by med 1 million innbyggere. De forteller at hverdagen deres er endret mye de siste fire årene.

Selve uttrykket til byen er også endret: Luftvernsystemer stikker opp bak kamuflasjenett. I sentrum hedrer store veggmalerier soldater som er drept på slagmarken. Utallige propagandaplakater oppfordrer folk til å verve seg til hæren.

Lyden av droner, sirener og eksplosjoner er blitt dagligdags.

Vil vekk fra krigen

Inntullet i et telt på den frosne elven vil traktorsjåføren Roman slappe av, koble ut, tenke på fisk – og unnslippe frykten for ukrainske droneangrep.

– Jeg våkner oftere på grunn av eksplosjonene, sa han.

– Vi har sirener og eksplosjoner hver dag. Det er skremmende, selvfølgelig, sier han.

Et rekrutteringssenter i byen tilbyr fremtidige soldater et engangsbeløp på 2,5 millioner rubler, eller litt over 311.000 kroner. Det tilsvarer tre års gjennomsnittlig lønn i regionen.

De store pengesummene som tilbys, har gjort det mulig for Russland å opprettholde en mannskapsmessig fordel over Ukraina til tross for massive tap.

Verver seg

I fjor vervet 422.000 russere seg til militæret, ifølge tidligere president og nestleder i det russiske sikkerhetsrådet, Dmitrij Medvedev. Det var en nedgang på 6 prosent sammenlignet med 2024.

Roman ønsker ikke å verve seg til krigen.

– Nei, nei. Ikke for noen sum, understreker 48-åringen, som ikke vil oppgi etternavnet sitt.

64 år gamle Lyudmila har en sønn som vervet seg. Han har vært savnet i kamp i fire måneder nå. Hun har mørke ringer under øynene.

– Det er veldig vanskelig. Jeg har håp, for uten håp …, sier hun, med øyne som fyltes av tårer.

Er han drept? Tatt til fange? Hun vet det ikke.

Oppgir ikke tall

Russland oppgir ikke offisielt hvor mange av sine soldater som er drept.

Selv om sønnen er savnet i krigen, velger Lyudmila å jobbe frivillig for en organisasjon som syr kamuflasjebekledning til soldater. Hun gjør det for å ha noe å holde på med.

Ukraina hardt rammet

Russland ser ikke ut til å ha vilje til å stanse krigen. Landet avfyrer daglige salver av missiler og droner mot Ukraina. Den siste bølgen har lammet energisystemet til den ukrainske hovedstaden Kyiv, og det på den kaldeste årstiden. Hundretusener av ukrainere har stått uten oppvarming samtidig som gradestokken viser ned til minus 20 grader.

Som gjengjeldelse har den ukrainske hæren avfyrt droner mot Russland, hovedsakelig rettet mot havner og energiinfrastruktur.

Voronesj-regionen grenser til en del av Ukraina som er erobret av Russland og er mest utsatt for luftangrep, uttalte den russiske ombudsmannen Tatjana Moskalkova nylig.

Selv om tapene ikke kan sammenlignes med de ukrainske, fører angrepene til frykt også her. Forrige måned ble én person her drept.

Stille protest

Myndighetene fører altså en aktiv rekrutterings- og propagandaaktivitet for å samle støtte til krigen mot Ukraina. Men ikke alle biter på.

Midt i mengden av militærplakater rundt om i byen, finnes det tegn på at ikke alle deler den patriotiske krigsbegeistringen.

Etter at Russland startet sin offensiv, festet kunstneren Mikhail små keramikkplaketter på bygninger og vegger med oppfordringer om fred.

De ligner på fredsplaketter som ble satt opp i sovjettiden med budskap som «Fred» eller «Vennskap» skrevet på dem – de var den gang en del av tidens propaganda.

– Jeg ønsket å minne folk om fortellingen til bestemødrene, bestefedre og oldeforeldrene våre, som gjennom hele barndommen min sa at krig er forferdelig, fortalte 28-åringen, som går under kallenavnet Noi, til AFP.

– Det vi alltid bør strebe etter er fred.

Men siden antikrigsaktivisme er forbudt i Russland, blir plakettene hans fjernet.