Kraftig hopp i strømprisen i Sør-Norge onsdag – makspris på over 6 kroner
Onsdag blir det høye strømpriser i Sør-Norge med en makspris på over 6 kroner kilowattime (kWh), inkludert moms. Prisene i sørvest blir de høyeste i landet.
Onsdag er strømprisene på Sørlandet 25 ganger høyere enn i Nord-Norge. For å finne lignende prisnivåer i spotmarkedet, må vi tilbake til januar i år.
Da var prisene marginalt høyere på Østlandet og Midt-Norge i to timer. Ellers har ikke Norge sett tilsvarende prisnivåer siden priskrisen for to år siden, som følge av Russlands invasjon av Ukraina.
Til tross for en endret situasjon, blir det svært høye strømpriser onsdag.
Over 6 kroner
Sørvest-Norge får de høyeste prisene, med en spotpris på 5,045 kroner per kWh mellom klokken 17 og 18. Snittprisen for dagen i Sørvest-Norge er 1,01 kroner høyere enn tirsdag og 1,56 kroner høyere enn samme dag i fjor.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift, forbruksavgift og avgift til Enova, ville landets høyeste makspris vært på 6,52 kroner, ifølge tall fra hvakosterstrommen.no.
I Sørøst-Norge vil den høyeste prisen ligge på 4,1 kroner per kWh, mens Midt-Norge når 1,81 kroner og Vest-Norge 3,27 kroner.
Mangel på vindkraft
– Det er slikt som kommer med jevne mellomrom når du mangler fornybar energi på kontinentet, sier sjefanalytiker Tor Reier Lilleholt i Volue Insight til Europower.
I morgen blir den dyreste timen på Sørlandet veldig lik prisen i både Tyskland og Danmark.
– Dersom kontinentet har behov for å kjøpe mer kraft enn de får tak i ved å fylle kablene, blir det prisforskjeller. Men hvis de får nok kraft gjennom kablene, blir det likere priser. I morgen ser vi at det er en del timer med like priser, sier Lilleholt.
Også i Sverige blir det store prisforskjeller mellom nord og sør onsdag. Årsaken til det finner vi i Tyskland, ifølge analytiker Johan Sigvardsson i det svenske strømselskapet Brixia.
– Tyskland er veldig avhengig av vindkraft, og onsdag kommer det til å blåse ekstremt lite der. Når du ikke har noen billig produksjon, må den erstattes, og da blir vi i Sverige drenert via eksportkablene, sier han til nyhetsbyrået TT.
Lavest i nord
Nord-Norge har derimot svært lave priser, med en topp på 11,2 øre per kWh. Dette skyldes blant annet fritak for moms på strøm til husholdninger i regionen, samt fritak for forbruksavgiften i Finnmark og Nord-Troms.
Onsdag blir den laveste kWh-prisen mellom klokken 2 og 3 på natten i Nord-Norge, da på 7,4 øre. Prisen blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 57,9 øre, Sørvest-Norge 64,02 øre, Midt-Norge 25,8 øre og Vest-Norge 48,9 øre.
Nattens viktigste nyheter
Dette er de viktigste nyhetene fra natt til fredag 19. desember.
EU enige om 90 milliarder euro i lån til Ukraina
EU-toppmøtet har etter lange forhandlinger blitt enige om å gi Ukraina et lån på 90 milliarder euro for 2026–2027, tilsvarende rundt 1000 milliarder kroner. Beslutningen kom i natt etter at Ungarn, Slovakia og Tsjekkia fikk slippe å være garantister for lånet.
Avtalen innebærer at EU beholder fryste russiske midler inntil Russland har kompensert Ukraina for krigen. Ukraina trenger ikke betale tilbake lånet før de har mottatt russisk kompensasjon. Uten ny finansiering ville Ukraina risikert et underskudd på 45–50 milliarder euro neste år.
Tysklands forbundskansler Friedrich Merz kalte lånet «et klart signal» til Russlands president Vladimir Putin.
Trump presser Ukraina til rask avtale
USAs president Donald Trump oppfordrer Ukraina til å handle raskt for å inngå en avtale som kan avslutte Russlands invasjon. Trump advarer om at Russland kan endre mening hvis Ukraina bruker for lang tid på forhandlingene.
USAs spesialutsending Steve Witkoff og Jared Kushner skal møte Ukrainas forhandler Rustem Umerov i Florida denne helgen. Amerikanske utsendinger skal også ha et separat møte med en russisk delegasjon ledet av Kirill Dmitrijev i Miami.
Russland har ikke offisielt reagert på det siste avtaleutkastet fra USA.
Mann kritisk skadet etter utforkjøring på Jæren
En mann i 20-årene er kritisk skadet etter at han kjørte inn i et strømhus ved Borestranda i Klepp kommune i natt. Politiet fikk melding om ulykken klokken 1.00 gjennom automatisk nødoppringning, og mannen var bevisstløs da nødetatene kom fram.
Årsaken til ulykken er ikke avklart. Strømhuset ligger ved enden av en lang, rett strekning i 60-sone. Vegvesenets ulykkesgruppe skal gjennomføre tekniske undersøkelser på stedet.
Syv menn pågrepet etter Bondi Beach-angrepet
Australsk politi har pågrepet syv menn i Liverpool sørvest i Sydney som har ideologisk tilknytning til de to antatte gjerningsmennene bak angrepet på Bondi Beach. Mennene deler tankegods med gjerningsmennene, men det er så langt ingen direkte forbindelser mellom dem, opplyser politiet til ABC.
En voldelig handling var trolig under planlegging, og mennene hadde en kniv på seg. De syv er kjent for politiet fra før og holdes på grunnlag av en sjelden brukt terror- og sikkerhetslov som tillater varetekt i opptil en uke uten siktelse.
15 mennesker ble drept da to menn skjøt mot en folkemengde under en jødisk hanukka-feiring på Bondi Beach søndag. Den ene gjerningsmannen ble skutt og drept av politiet, mens den andre er siktet for 59 lovbrudd, inkludert terror og 15 drap.
Japan hever renten til høyeste nivå på 30 år
Sentralbanken i Japan har hevet styringsrenten til 0,75 prosent, det høyeste nivået på tre tiår. Rentehevingen, som var ventet, skal bidra til å dempe inflasjonen og styrke den japanske valutaen.
Beslutningen i dag kom noen timer etter at nye tall viste at kjerneinflasjonen i landet holdt seg stabil på 3 prosent i november, på linje med markedets forventninger.
Professor angriper Stoltenbergs skattelotto
Finansminister Jens Stoltenberg har et alvorlig metodeproblem i sin forskning på et skattelotteri til 2,5 milliarder kroner, mener skatteprofessor Ole Gjems-Onstad.
Skatteprofessoren peker på at vinnerne i skattelotteriet vil føle at de har vært svært heldige, og at dette kan gi ekstra motivasjon til å jobbe mer for å hente ut gevinsten i form av skattelettelser, skriver Finansavisen.
Formålet med forskningen og lotteriet er å finne ut om lavere skatt får folk til å arbeide mer.
– Mange har sagt det er bra at det er loddtrekning fordi det er gullstandarden i forskning, men de har glemt at det er et ideal om blind loddtrekning. Deltakerne skal så langt som mulig ikke vite hvilken gruppe de tilhører, og det får man ikke til her, sier Ole Gjems-Onstad til avisen.
– At skatt generelt kan dempe arbeidstilbudet, er tross alt en innsikt vi har hatt siden tidenes morgen, påpeker professoren.
De uunngåelig usikre resultatene er uheldige ved et eksperiment med en prislapp på 2,5 milliarder, mener han.
Eksperimentet omfatter 100.000 tilfeldig utvalgte i alderen 20 til 35 år som kan få et fradrag i arbeidsinntekt over en femårsperiode.
Ordningen vil ha betydning for dem som tjener mindre enn 657.500 kroner i året. Arbeidsfradraget er på inntil 125.000 kroner og trekkes fra inntekten før skatt beregnes. Det kan gi en skattereduksjon på inntil 27.500 kroner per år, ifølge regjeringen.
For dem som tjener 345.000 kroner eller mer, trappes fradraget gradvis ned. Fradraget gis kun på inntekt fra arbeid, ikke på trygd.
Skattelotteriet vil koste 500 millioner kroner i året over fem år i tapte skatteinntekter.
Boligutleiere spår tøff prisvekst i Oslo
Utleiemegleren mener knapphet på små, sentrale leiligheter og lav boligbygging vil gi fortsatt kraftig prispress neste år. De frykter Oslo kan bli en by for høytlønnede.
– Skattepolitikken har rammet boligmarkedet hardt, sier administrerende direktør Stian Carlsen i Utleiemegleren til Finansavisen.
Meglerforetaket venter at leieprisene vil stige mer enn inflasjonen neste år, med sterkest press i Oslo, Bergen og Stavanger. De viser til lav boligbygging, vedvarende etterspørsel og knapphet på små, sentrale leiligheter.
Nasjonalt anslår Carlsen at prisveksten i porteføljen ligger på rundt fem prosent i år. I tredje kvartal flatet veksten ut, men prisnivået holdt seg høyt. I Oslo spår meglerforetaket en leieprisvekst på 6–8 prosent.
– Prisveksten vil bli knallhard for mange. Det kan vi takke den vedvarende høye renten, den lave utviklingen av nybygg og den lave sekundærboligandelen for. For ikke å nevne skattepolitikken, sier Carlsen.
Han advarer samtidig mot at pressområdene kan få økende problemer med å rekruttere arbeidskraft uten tiltak som bedrer balansen mellom tilbud og etterspørsel.
– Oslo risikerer å bli en by primært for høytlønnede, sier Carlsen.
Sammenstøt mellom buss og politibil i Trondheim
En politibil på vei til et slagsmål i St. Olavsgata i Tondheim har kollidert med en buss.
– Det er behov for berging av buss og patruljebil. Ingen i bussen er skadet, skriver operasjonsleder Einar Arnesen hos politiet i Trøndelag.
Til Adressa sier brannvesenet at det ikke er personskade i forbindelse med ulykken.
– Det er en del skader på politibilen, sier vaktleder André Lindgjerdet ved 110-sentralen til avisen.
Senja kommune legger ned fem av seks sykehjem
Kommunestyret i Senja har vedtatt å legge ned fem av seks sykehjem i kommunen. Antall sykehjemsplasser halveres fra 182 til 90.
Kun sykehjemmet i kommunesenteret Finnsnes blir beholdt, mens sykehjemmene i Stonglandseidet, Sifjord, Gryllefjord, Skaland og Rossfjord legges ned og blir omgjort til omsorgsboliger, melder NRK.
Vedtaket ble gjort onsdag kveld med 18 mot 13 stemmer. Årsaken er at kommunen de tre neste årene må kutte med 100 millioner kroner.
Ordfører Geir Inge Sivertsen (H) kaller saken for den mest krevende kommunestyret har behandlet, men mener de nye omsorgssentrene i distriktene er framtidsrettet og kan bidra til rekruttering av ansatte.
Herbjørg Valvåg, talsperson for aksjonsgruppen Sykehjemopprøret i Senja, er sterkt kritisk, og mener at det ikke er gjort tilstrekkelige økonomiske utredninger over hva sykehjemmene betyr for distriktene.
Senja kommune har rundt 15.000 innbyggere, og SV-politiker Kay-Erling Ludviksen frykter kommunen i framtiden vil komme i en knipe med å ha for få plasser til dem som trenger det mest.
Sammenstøt mellom politi og ultraortodokse jøder i Jerusalem
Israelsk politi brukte sjokkgranater og vannkanoner mot ultraortodokse jøder i Jerusalem torsdag, og 13 politifolk ble skadet i sammenstøtene.
Uroen skal ha begynt da en parkeringsvakt forsøkte å skrive ut en bot i et ultraortodoks nabolag. Vakten ble møtt med trusler og vold, og politiet ble tilkalt og foretok en pågripelse.
Hundrevis av ultraortodokse menn strømmet da til og forsøkte å frigjøre den pågrepne mannen, gikk løs på politibiler og kastet stein og egg på politifolkene.
Politiet tok i bruk sjokkgranater og vannkanoner for å slå ned uroen, og videoer i sosiale medier viser en veltet bil og flere andre kjøretøy med knuste ruter.
Fem politifolk ble sendt til sykehus med skader etter sammenstøtene, mens flere andre ble behandlet for mindre skader på stedet.
Senere torsdag blokkerte grupper av ultraortodokse jøder en hovedvei langs kysten av Israel, men det ble ikke meldt om sammenstøt der.
Myndighetenes forsøk på å få ultraortodokse menn til å avtjene verneplikt har ført til store og til tider voldelige protester i Israel det siste året.
Rundt 1,3 millioner israelere definerer seg som ultraortodokse, noe som tilsvare rundt 13 prosent av innbyggerne.
Denne gruppen har tradisjonelt vært fritatt for militærtjeneste for at de i stedet skal kunne vie seg til religiøse studier.
Dansk etterretning peker mot Russland etter cyberangrep
To ulike cyberangrep som rammet henholdsvis et dansk vannverk i fjor og valgnettsider i november i år, kom fra Russland, ifølge dansk etterretningstjeneste.
– Forsvarets Efterretningstjeneste kan nå tilskrive to cyberangrep i Danmark til to prorussiske grupper som begge har forbindelser til den russiske stat, sier forsvarsminister Troels Lund Poulsen.
Det ene cyberangrepet rammet et dansk vannverk i Køge i fjor. Vanntrykket ble påvirket slik at vannrør sprakk og flere husstander mistet tilgangen på vann.
Det andre cyberangrepet innebar at nettsidene til høstens lokalvalg ble overbelastet.
– Det er fullstendig uakseptabelt at det fra russisk side utføres hybridangrep i Danmark, sier Poulsen.
Landets beredskapsminister Torsten Schack sier angrepene forårsaket begrenset skade, men at det like fullt er alvorlig. Han legger også til at Danmark ikke er tilstrekkelig rustet for å stå imot slike angrep.
– Jeg tror man skal være tordnende naiv dersom man tror at vi er i mål når det gjelder cybersikkerhet, sier Schack.
Enighet i fiskeriforhandlingene mellom Norge og Russland – og EU
Norge og Russland er blitt enige om fiskerisamarbeidet. I år var det ventet særlig krevende forhandlinger mellom landene. Også med EU er det kommet til enighet.
Norge og Russland forhandlet om forvaltningen av felles fiskebestander i Barentshavet, blant annet torsk, hyse og lodde.
– Avtalen er særlig viktig i en tid hvor vi har hatt en betydelig reduksjon i torskekvoten over flere år. Vi har nå satt en torskekvote for 2026 på et nivå som bidrar til en gjenoppbygging av bestanden, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) i en pressemelding.
Norge og EU er også blitt enige om bilaterale fiskeriavtaler for 2026 for Nordsjøen, Skagerrak og i tillegg naboskapsavtalen om svenske fartøys fiske i norsk sone.
Lav torskekvote
Torskekvoten for nordøstarktisk torsk i 2026 er den laveste siden 1991, og er fastsatt til 285.000 tonn, noe som er en nedgang på 16 prosent fra årets kvote.
Totalkvoten av torsk fordeles mellom Norge, Russland og tredjeland etter samme prinsipper som tidligere år. Norges del av kvoten for 2026 vil være 139.827 tonn.
Kvoten for hyse øker med 16 prosent, mens totalkvoten for blåkveite er på omtrent det samme som i år og snabeluerkvoten øker med 3 prosent.
Som i år blir det heller ikke i 2026 åpnet for et loddefiske.
– Det er svært viktig og positivt at vi nå har fått en avtale om forvaltningen av fiskeressursene i Barentshavet også for 2026, sier leder Jan Roger Lerbukt i Norges Fiskarlag til Fiskeribladet.
– Kvotenivåene er omtrent i tråd med hva vi kunne forvente. For torsk så håper vi at 2026 vil markere bunnen, og at bestanden vil utvikle seg positivt, sier Lerbukt, som også synes det er gledelig at kvoten for hyse har økt.
Utfordrende forhandlingsklima
Det var ventet at forhandlingene kunne bli særlig krevende i år, blant annet fordi Norge i sommer varslet full utestengelse av to russiske rederier etter mistanke om spionasje.
Ministeren bekrefter at årets forhandlinger har vært utfordrende.
– Listeføringen av de to russiske rederiene har satt sitt preg på forhandlingene, men jeg er glad for at vi på tross av dette er kommet fram til en enighet som skal bidra til en bærekraftig forvaltning av de viktige fiskeressursene i nord, sier hun.
I løpet av forhandlingene har russerne protestert mot utestengelsen fra norsk økonomisk sone av de to russiske rederiene Murman Seafood og Norebo, uten å få gehør for sine standpunkt, skriver Fiskeribladet.
Norske myndigheter mener de har rett i forhold til fiskeriavtalen fra 1976 å utestenge rederier og skip i forhold til norsk lov.
Fortsatt utestengt
– De er fortsatt utestengt. Det er ingen endringer på dette, kommenterer Niklas Simonsen, politisk rådgiver i Nærings- og fiskeridepartementet, i en sms til Fiskeribladet.
Konsekvensen er likevel at russerne nå har trukket seg fra felles arbeidsgrupper under årets forhandlinger, og at de forbeholder seg retten til å trekke seg fra alle arbeidsgrupper i den norsk-russiske fiskerikommisjonen.
Partene er likevel blitt enige om et felles norsk-russisk forskningsprogram for 2026 og videreføring av felles tekniske reguleringstiltak for fisket.
De norsk-russiske fiskeriforhandlingene har pågått siden 1975 og er viktige for å sikre bærekraftig forvaltning av fiskeressursene i nord.
Vy tog Vest leier togvogner av SJ Nord
Jernbanedirektoratet, SJ Nord og Vy tog Vest har inngått avtale om at Vy tog Vest får leie fem togvogner av SJ Nord. Vognene trafikkerer normalt på Nordlandsbanen av SJ Nord, men skal frem til mai 2026 brukes av Vy tog Vest på Bergensbanen.
Vognene som brukes i togene på Bergensbanen er gamle og har behov for ekstra vedlikehold. Dette gjør at Vy tog Vest mangler vogner for å kunne kjøre full produksjon. De innleide vognene kan ikke brukes på Nordlandsbanen på grunn av leirskredet som vasket bort jernbaneskinnene i Levanger.
- Vi er glade for at SJ Nord og Jernbanedirektoratet har vært positive til vår forespørsel om å leie disse fem vognene, som SJ Nord normalt kjører på Nordlandsbanen. Det viser at det er vilje og evne til å finne praktiske løsninger på tvers av jernbanesektoren, sier direktør i Vy tog Vest, Yvonne Torgersen Hetlevik.
Equinor: Fire personer kunne dødd under gasslekkasjen i 2021
Minst fire personer kunne ha dødd i ulykken på oljeraffineriet på Mongstad i 2021, viser en granskningsrapport fra Equinor.
Equinors granskning av en stor gasslekkasje sommeren 2021 avdekket en rekke store feil, skriver Bergens Tidende.
Gassutslippet skjedde i forbindelse med midlertidig lagring av den brennbare væsken nafta. Bare tilfeldigheter gjorde at ingen omkom, ifølge granskningen. Den viste at 40 tonn gass lakk ut av en tank, og rundt tanken var det ingen detektorer for å fange opp gasslekkasjer.
Etter at lekkasjen startet, stoppet ikke arbeid eller trafikk opp. Det tok dessuten lang tid før ansatte ble evakuert, ifølge rapporten.
Tidligere denne uka ble det kjent at Økokrim har ilagt Equinor på 220 millioner kroner for forurensning på raffinerianlegget på Mongstad. Økokrim har siden 2021 etterforsket selskapet for alvorlige overtredelser av forurensningsloven.
Forelegget Equinor Refining Norway AS får, bygger på årevis med mangelfullt vedlikehold som har resultert i ulovlige utslipp av olje og gass, skriver Økokrim.
Equinor er uenig i Økokrims konklusjon og tar saken til retten, opplyste Siv Helen Rygh Torstensen, konserndirektør for juridisk og etterlevelse.