Nyhetsstudio

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj hedrer SpaceX-eier Elon Musk med den høyeste ordenen en utlending kan få, ifølge presidentens nettside.

Musk tildeles Frihetsordenen mens Ukraina prøver å få Musks tillatelse til å bruke satellittsystemet Starlink til droneoperasjoner over russisk territorium.

Ukrainske droner som er utstyrt med Starlink-internett, kan siktes direkte mot sine mål ved hjelp av en videolink. Men det systemet har Musk bare godkjent for bruk over ukrainsk territorium, inkludert de russisk-okkuperte områdene.

Ukraina har i fire år forsøkt å forsvare seg mot Russland og ønsker å bruke Starlink også til angrep mot mål i selve Russland.

John Ratcliffe, direktøren for den amerikanske etterretningstjenesten CIA, hadde samtaler med russiske etterretningsfolk da han var i Moskva tirsdag, men møtte ikke president Vladimir Putin, ifølge Kreml.

Kremls talsperson Dmitrij Peskov sier imidlertid at Putin ble orientert om innholdet i samtalene.

Peskov sier også at det er for tidlig å si noe om samtalene mellom etterretningstjenestene kan bedre forholdet mellom landene, et forhold som han omtalte som i «dyp krise».

Et amerikansk militærfly landet i Moskva tirsdag, og flere medier meldte at Ratcliffe var om bord. Tirsdag kveld ble det meldt at det samme flyet hadde forlatt Russland.

Turen var etter alt å dømme Ratcliffes første besøk i Moskva siden han ble CIA-direktør i januar i fjor. Hans forløper William Burns reiste til Russland i november 2021 for å møte Putin og advare ham mot å invadere Ukraina.

Aker BP melder onsdag morgen at Skarv satellittprosjekt er satt i produksjon. Prosjektet består av de tre undervannsfeltene Alve Nord, Idun Nord og Ørn i Norskehavet. Hver utbygging består av en undervannsramme og to brønner som er knyttet tilbake til Skarv-feltet.

Prosjektet har oppstart ett år tidligere enn opprinnelig plan, og utbyggingene omfatter om lag 120 millioner fat olje og gass i utvinnbare ressurser. 

Ved siste oppdatering i høst i fjor var kostnadene for utbyggingene samlet kommet opp i 23 milliarder kroner, en økning på rundt 4,5 milliarder kroner fra utbyggingsplanen.

Feltene er blant dem som omfattes av den midlertidige skattepakken til oljebransjen. 

Produksjonen fra Skarv-satellittene forventes å utgjøre en betydelig del av Aker BPs produksjon i Skarv-området i flere år fremover, og bidrar til forlenget levetid for infrastrukturen i området.

Fortsatt seiler svært få skip gjennom Hormuzstredet mellom Iran og Oman. Kun fem skip passerte gjennom stredet tirsdag.

Det er omtrent like mange som dagen før, men litt færre enn gjennomsnittet på 15 skip de siste ti dagene, viser foreløpige data fra Kpler, som driver en tjeneste for sporing av skip og analyse av skipstrafikken.

To av skipene fraktet flytende naturgass, mens et annet fraktet bitumen, et restprodukt som dannes ved raffinering av råolje, i tillegg til to tomme tankskip.

Antallet kan endres ettersom enkelte skip slår av posisjonssenderne sine underveis.

Før USA og Israel gikk til angrepskrig mot Iran 28. februar, ble om lag en femdel av verdens olje og flytende gass fraktet sjøveien gjennom det viktige stredet.

Siden skipstrafikken fortsatt er nærmest ikke-eksisterende, rammes de globale oljemarkedene hardt.

Navigasjonskorridor

Iran og Oman har diskutert en midlertidig navigasjonskorridor for gjennomfart samt en felles plan for minerydding i Hormuzstredet. Fra Teheran er beskjeden fortsatt at stredet ikke åpnes før USA avslutter krigen.

Ingen militære fartøy vil få passere stredet, og iranske myndigheter vil fortsette å overvåke alle kommersielle skip som ønsker å seile gjennom det, sier Irans viseutenriksminister Kazem Gharibabadi.

– Vi stengte Hormuzstredet før USA innførte en økonomisk blokade fordi USA ikke oppfylte sine forpliktelser i henhold til intensjonsavtalen, sier Gharibabadi ifølge det statlige nyhetsbyrået Irna.

USA og Iran inngikk 17. juni en 60 dager lang midlertidig avtale som inkluderte en forlengelse av en våpenhvile fra 8. april. Avtalen utløp i forrige uke.

Oppfylle alle forpliktelser

– Før det iverksettes tiltak for å gjenåpne Hormuzstredet, må USA fullt ut oppfylle alle de forpliktelsene de har brutt, sier Gharibabadi og oppfordrer USA til å avslutte krigen, oppheve blokaden av iranske havner og løse situasjonen i Jemen.

Jemen er det siste landet som ble trukket inn i konflikten da den Iran-støttede houthimilitsen brøt en våpenhvile fra 2022 med regjeringen i nabolandet Saudi-Arabia.

Han avviste fullstendig president Trumps uttalelser om at alle sjøminer er helt fjernet eller detonert i internasjonalt farvann i Hormuzstredet.

«Økonomisk kvelning»

USAs finansminister Scott Bessent kunngjorde mandag nye sanksjoner mot ytterligere 60 selskaper som ifølge USA bidrar til å holde iransk økonomi flytende.

Målet er å tvinge Iran til overgivelse gjennom «økonomisk kvelning». Bessent truet samtidig land som ikke bidrar til å isolere Iran, med amerikanske straffetiltak.

– La det ikke være noen tvil om USAs standpunkt. Enhver form for økonomisk samhandel med dette morderiske regimet vil utsette de ansvarlige for den fulle rekkevidden av amerikansk makt, sa Bessent og la til at Trump nå ringer andre ledere for å gjøre dette klart.

Irans svar på sanksjonene er angrep på USAs økonomiske interesser, sier Gharibabadi.

Oslo har allerede bestilt 76 nye elbusser fra Kina. Men når det snart kjøpes inn 60 nye minibusser til TT-tjenesten, krever Frp stopp.

– For Frp er det åpenbart at det må stilles krav i anbudsdokumentene for kjøpet av nye busser til TT-tjenesten om at de skal komme fra land Norge har et sikkerhetspolitisk samarbeid med, sier gruppeleder Magnus Birkelund i Oslo Frp til NTB.

Oslo har nå 76 nye elbusser i bestilling fra Kina, og nylig skrev Aftenposten at totalt 305 av transportselskapet Ruters 1401 busser i Oslo og Akershus er produsert i Kina.

Samtidig er et nytt innkjøp på trappene:

Ruter planlegger å kjøpe 60 elektriske minibusser til tilrettelagt transport, den såkalte TT-tjenesten.

Frp varsler at hvis byrådet ikke kan garantere at disse bussene skal kjøpes fra et land Norge har sikkerhetspolitisk samarbeid med, så kommer de til å kreve det i forhandlingene om neste års Oslo-budsjett.

– Jeg håper imidlertid at byrådet endelig innser farene ved å ha kinesiske busser i en krisesituasjon i landets hovedstad, og setter sikkerhet foran klima, sier Birkelund.

Regjeringen vil begrense

Anbudet for TT-bussene er i en forprosess, med plan om publisering av konkurransen 4. februar neste år.

I forrige uke foreslo regjeringen flere tiltak for å begrense kjøp av busser fra land Norge ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med.

De pekte på en mulig sikkerhetsrisiko dersom andelen med busser fra andre land blir for høy.

Frp mener Oslo-byrådet må ta dette inn over seg.

– Som landets hovedstad har Oslo en rekke funksjoner som kan være attraktive mål for fremmede makter. Det er derfor enda viktigere at vi i Oslo følger regjeringens råd, sier Birkelund.

Åpner for dieselbusser

Han ber byrådet om å klargjøre om de støtter regjeringens mål.

– Vi forventer også et klart svar på om dette vil påvirke den planlagte anskaffelsen av om lag 60 elektriske minibusser, slik at vi ikke ender opp med enda flere elbusser produsert i Kina på veiene i Oslo, sier gruppelederen.

Birkelund påpeker at regjeringen nå også åpner for unntak fra nullutslippskravet, hvis hensynet til sikkerhet og beredskap gjør det nødvendig.

– Det er fornuftig. Når hensynet til klima og hensynet til sikkerhet kommer i konflikt, må sikkerheten gå foran. Hvis det betyr at vi må ha dieselbusser fordi det ikke er mulig å anskaffe elbusser fra land vi har et sikkerhetspolitisk samarbeid med, må vi kjøpe dieselbusser også i Oslo, sier han.

Fylkesordfører Thomas Breen (Ap) i Innlandet mener statsminister Jonas Gahr Støre bør stille kabinettsspørsmål dersom Stortinget inngår et nytt forlik om kutt i drivstoffavgiftene.

– Vi bør ikke holde på makten for enhver pris. Vi må gjøre det vi mener på kort og lengre sikt er viktig for innbyggerne. Drivstoffkutt er ikke det, sier Breen til Dagsavisen.

De midlertidige kuttene i bensin- og dieselavgiftene utløper 1. september. Det er foreløpig ikke flertall for å forlenge dem, men Frp og Sp forsøker å få Høyre til å snu. Også flere Høyre-ordførere har bedt partiledelsen støtte en forlengelse.

Dersom det oppstår flertall for et nytt drivstofforlik, mener Breen at regjeringen bør sette sette hardt mot hardt.

– Ja, da får vi overlate styringen til Sp og høyresiden. Så får vi heller bygge oss opp igjen med god opposisjonspolitikk og være gjenkjennbare på fellesskapsløsninger, sier han.

Avgiftskuttene har kostet staten om lag 5,5 milliarder kroner. Breen mener pengene heller bør brukes på blant annet barnevern, skole og eldreomsorg.

To personer skal være drept i en ny bølge av ukrainske droneangrep i Russland onsdag. Også et Wildberries-lager er rammet.

I et angrep i Lipetsk-regionen ble en mann og en 14 år gammel jente drept da en drone krasjet inn i huset deres, hvorpå det begynte å brenne, ifølge guvernør Igor Artamonov i Lipetsk til det russiske nyhetsbyrået Interfax.

Samme dag sa Russlands forsvarsdepartement at 426 ukrainske droner ble avskåret og skutt ned gjennom natten.

«Russlands oljeformue»

Ifølge president Volodymyr Zelenskyj gjennomførte Ukraina 16 angrep i Russland det siste døgnet. Han legger særlig vekt på langtrekkende angrep mot oljeinstallasjoner som han beskriver som «Russlands oljeformue som finansierer krigen».

Han nevner også angrep på flyplasser, en missilenhet, infrastruktur som jevnlig benyttes til å angripe Ukraina, militær virksomhet og russisk logistikk.

– Krigen må vende tilbake til der den startet. Ukraina besvarer russiske angrep, og vi gjør dette på en måte som sørger for en uunngåelig økning av kostnaden ved å fortsette krigen.

Nytt angrep mot Wildberries

De ukrainske droneangrepene var også rettet mot Moskva, mens flyalarmen gikk på flyplasser i Tambov, Nizjnij Novgorod og Jaroslavl.

Ukraina angrep også Krym-halvøya, som ble annektert av Russland i 2014, ifølge den russiskutnevnte guvernøren.

I Tambov-regionen 600 kilometer sørøst for Moskva ble nok en gang et lager tilhørende netthandelsgiganten Wildberries rammet, opplyser regionens guvernør Jevgenij Pervysjov på meldingstjenesten Telegram.

Droneangrepet førte til at lageret i Kotovsk begynte å brenne, og brannen spredde seg til et område på 100.000 kvadratmeter, tilsvarende 14 fotballbaner, ifølge Pervysjov.

Ødelagt lagerkapasitet

Ukraina har siden 18. juli gjennomført droneangrep mot en rekke sentrallagre tilhørende Wildberries, som er Russlands største netthandelsselskap og går under kallenavnet Russlands Amazon. Store deler av lagerkapasiteten til selskapet er ødelagt.

Lørdag gjennomførte Ukraina også angrep mot Ozon, Russlands nest største netthandelsselskap. Ukraina sier angrepene på netthandelen er ledd i en kampanje mot økonomisk infrastruktur som bidrar til Russlands krig mot Ukraina.

I første halvår av 2026 blokkerte Telenor totalt 1,4 milliarder utrygge nettsider og forsøk på digital kriminalitet. I juli kom det dessuten en stor bølge med svindelanrop.

Telenor blokkerte til slutt mer enn 18 millioner svindelanrop i juli alene, mot 4,9 millioner i perioden april–juni, skriver de i sin sikkerhetspuls for første halvår.

– Antall svindelforsøk mot nordmenn har vært svært høyt over flere år. Antallet blokkeringer våre sikkerhetsmiljøer utfører, er bevis på at tiltakene våre virker, og at det aller meste aldri når mottakeren det var ment for, sier administrerende direktør i Telenor Norge, Birgitte Engebretsen.

Fikk advokathjelp

Den store bølgen med telefoner beskrives som en av de største bølgene med svindelforsøk mot nordmenn på mange år, og Engebretsen understreker at metodene blir stadig mer avanserte. 624 Telenor-kunder fikk advokathjelp fra svindelforsikringen til selskapet etter å ha blitt offer for digital kriminalitet.

Blant de utrygge nettsidene og andre forsøkene på digital kriminalitet er det også metoder som phishing og forsøk på spredning av skadevare som går igjen.

Alle blir utsatt

Telenor legger også til at hele én av fire innrømmer at de vet for lite om hvordan de skal beskytte seg mot digital kriminalitet, ifølge deres egen spørreundersøkelse.

– Jeg tør påstå at alle som er på nett, har blitt utsatt for forsøk på digital kriminalitet, men mange forsøk blir nok aldri lagt merke til. Vi som jobber med digital sikkerhet, har ansvar for å drive folkeopplysning. Det er svært viktig. Samtidig må folk flest sette seg inn i hva som gjør dem sårbare på nett, avslutter Engebretsen.

Så mange som 35.000 flere dødsfall enn forventet er registrert i Europa som følge av hetebølgene i sommer. De faktiske tallene er trolig langt høyere.

Vest-Europa har sett fire nærmest sammenhengende hetebølger siden mai, med temperaturer over 40 grader mange steder.

Tallene for overdødelighet er høyest i Tyskland, der varmerekordene også ble slått tre dager på rad i slutten av juni, skriver The Guardian.

Landet rapporterte om så mye som 14.000 varmerelaterte dødsfall mellom april og august. I et normalt år er det sjelden mer enn 2000 varmerelaterte dødsfall i landet, ifølge tall fra Robert Koch-instituttet (RKI).

9600 av dødsfallene skjedde i løpet av én uke i slutten av juni, da temperaturene steg til over 40 grader. De fleste som døde, var over 75 år gamle.

Flere tusen i Frankrike og Spania

I Spania anslår helseinstituttet Carlos III at nærmere 5000 dødsfall kan tilskrives hetebølgene siden mai. Det gjør 2026 til Spanias verste år for hetedødsfall noensinne.

I Frankrike registrerte over 500 værstasjoner temperaturer over 40 grader i sommer, og så godt som hele landet var underlagt nødvarsel om ekstremvær. Helsemyndighetene opplyste forrige uke at overdødeligheten av «alle årsaker» fra mai til og med juli utgjorde 7300 dødsfall.

Hete oppgis sjelden som direkte dødsårsak, men bidrar ofte til å forverre eksisterende tilstander som hjerte- og karsykdommer og nyresvikt.

Ifølge klimaforskere vil slike ekstreme værhendelser skje hyppigere og bli mer og mer intense, som følge av de menneskeskapte klimaendringene.

80 millioner europeere så 40 grader

Italia bruker andre systemer for å anslå overdødelighet, men det anslås at dødstallene vil ligge mellom 5000 og 8000 som følge av heten i sommermånedene.

I Storbritannia anslår helsemyndighetene at hetebølgene har resultert i at i underkant av 3000 flere mennesker har mistet livet i sommer enn forventet.

Også Belgia, Nederland, Polen og Sveits har registrert økninger i overdødeligheten.

Nyhetsbyrået AFP har beregnet at områder med flere enn 80 millioner europeere opplevde temperaturer over 40 grader denne sommeren.

Verdens helseorganisasjon (WHO) opplyste i mai at varmerelatert dødelighet i den europeiske regionen har økt med mer enn 30 prosent de siste 20 årene, og at det er på vei til å stige betydelig som følge av klimakrisen og en aldrende befolkning.

Alle sjøminer er nå fjernet fra Hormuzstredet, ifølge president Donald Trump. Det samme hevdet han 18. august.

– Jeg har nettopp blitt informert av den amerikanske marinen om at alle miner er fjernet og/eller detonert fra internasjonalt farvann i Hormuzstredet, skriver Trump på Truth Social tirsdag.

– Iran er varslet om at ethvert skip eller fartøy som legger ut nye miner, umiddelbart og systematisk vil bli ødelagt, legger han til.

– Gjennom Space Force overvåker vi hver eneste kvadratcentimeter av stredet, advarer Trump.

Også 18. august hevdet Trump i et innlegg på Truth Social at alle sjøminer var fjernet fra Hormuzstredet, men skipstrafikken tok seg ikke opp av den grunn.

Bare et fåtall skip passerer nå daglig gjennom det strategisk viktige stredet, mens det før krigen passerte over 50 skip i døgnet.

Mandag passerte kun to skip, det laveste antallet siden begynnelsen av mai, ifølge Kpler, som sporer og analyserer skipstrafikk.