Nyhetsstudio

En sårbar, liten gutt som sitter mutters alene i klasserommet sitt på Det kongelige slott og strever med bokstaver og ord som ikke gir mening.

Kongefaren dunker den lille prinsen i pannen med en blyant når han leser leksene feil. Lærerinnen prøver å gjøre lesingen til en sport, en skitur der han skal komme seg fra bokstav til bokstav.

Noen ganger blir han sinna – og vil heller ut i skogen og stå på ski.

Slik skildres skoletiden til kong Olav V (1903–1991) i «Olav og bokstavene». Bildeboken trekker veksler på Tore Rems mangeårige, biografiske dypdykk i Kong Olavs liv.

Prinsens sårbarhet

Da Tore Rem arbeidet med de tre bindene i «Olav V», som utkom fra 2020 til 2022, innså han omfanget av kongens dysleksi. Rem kom over nytt materiale både fra barndom, skole- og studiedager og senere i livet, da kongen slet med å lese taler. Blant annet hadde han tilgang til kong Olavs personlige arkiver ved Slottet.

– Det var en spesiell historie. Etter å ha skrevet åpent om denne siden ved kongen i biografien, fikk jeg ideen om at dette også kunne være godt stoff til en barnebok. Skrevet i et annet språk, med et annet perspektiv. Det handler om sårbarheten den lille prinsen har, til tross for at han er privilegert, sier Rem og legger til:

– Det som den gangen overrasket meg veldig, var at kongen ikke sto fram med dette før i sitt siste leveår.

«Bli fortalt at du er tulling»

Da lot kong Olav seg nemlig intervjue av den britiske skuespilleren Susan Hampshire. Hun hadde selv dysleksi, og hadde fått med seg at flere i Europas kongefamilier også slet med det samme. Men den norske kongen var den eneste som sa ja til å snakke med henne.

Resultatet av samtalen sto på trykk i boken «Every Letter Counts», som utkom i januar 1990, året før kong Olav gikk bort. «Da jeg var liten, hadde jeg en god del vansker med å stave. Det er fremdeles vanskelig», uttaler kongen i boken, og delte også hvordan noen av barnebarna «hadde hatt vanskeligheter».

Opplevelsen fikk ifølge Hampshires bok kong Olav til å mene at dysleksi bør oppdages så tidlig som mulig og gjøres noe med: «Selvfølelse er viktig. Det er ikke noe poeng i å bli fortalt at du er en tulling og så la det være med det», sa han.

Åpenhet i hans ånd

Tore Rem beskriver det som et ganske sårt intervju, der kongen var «forbausende fortrolig» og mante til størst mulig åpenhet.

– Han ga tydelig uttrykk for at foreldrene hans ikke hadde forstått. 87 år gammel formulerte han på et vis barnets perspektiv, det er det som er så gripende ved det lille intervjuet; den gamle kongen som ser seg tilbake og fremdeles bærer dette med seg.

Tore Rem hadde aldri skrevet en barnebok før, men tok kontakt med vennen Erlend Loe, som definitivt har gjort det. De endte med å skrive «Olav og bokstavene» sammen – før tredjemann kom inn i bildet:

Den prisbelønte illustratøren Svein Nyhus, som også er forfatter. Han hørte gjennom alle tre bind av Rems kongebiografi som lydbok, og tegnet ikke bare til teksten – men også mye utenom, i et vell av detaljer til glede for både små og store lesere med og uten lesevansker.

Annerledes oppvekst

– Dermed ble boken noe uendelig mye rikere enn det jeg egentlig hadde drømt om, sier Tore Rem. Han håper at bildeboken, som utkommer denne uken, kan bety noe for barn som kjenner at de strever med ordene:

– Og kanskje også for alle som kjenner på utfordringer, og finner det vanskelig å dele dem.

Boken er dessuten en liten kortversjon av skildringen av kong Olavs oppvekst, som er svært annerledes enn dagens kongefamilies. Den fanger opp hvordan det bare er tjenerne som snakker norsk – av vikatypen med a-endelser – med lille Olav. For faren taler dansk og moren engelsk. Skolekamerater har han jo ikke.

Dette ryktes og fikk i sin tid daværende statsminister til å spørre kong Haakon om tronarvingen egentlig kunne snakke norsk og lese.

– Alle episodene i teksten er biografisk korrekte. Men vi har tillatt oss bitte litt fantasi, for eksempel i reglene lærerinnen hans bruker, røper Rem.

Ski ga frihetsfølelse

«Olav føler at foreldrene tror han er lat. Eller til og med dum», skriver Rem og Loe i barneboken. De lar Olavs lærerinne frøken Bomhoff skrive et varselbrev til kongeparet, som ikke tok problemene hans helt på alvor, slik hun så det.

På det punktet støtter forfatterne seg til notatene som det mange år senere viste seg at Bomhoff hadde etterlatt seg. Egentlig ønsket hun at dagboken skulle brennes, men den ble utgitt i 1992 under navnet «Min lille prins». Der forteller hun blant annet at lille Olav ville bort fra klasserommet – og ut på ski.

– Da har han det bra. Da tror vi han følte på den store friheten, i en etterlengtet pause fra disse bokstavene, avslutter Rem.