Försvarsberedningen foreslår å øke det svenske forsvarets budsjett med 52,8 milliarder kroner fram til 2030. Da vil Sverige bruke 2,6 prosent av BNP på forsvar.

Pengene skal brukes på blant annet flere soldater og en styrking av luftforsvaret. Försvarsberedningen la fredag fram sin sluttrapport om det svenske forsvarets framtid.

Med Ukraina-krigen og Sveriges Nato-inntreden som bakteppe har partiene i komiteen blitt enige om å øke forsvarsbudsjettet til 185 milliarder kroner i 2030, en økning med 52,8 milliarder fra tidligere mål. 2024-budsjettet er på drøyt 119 milliarder kroner.

Medregnet økningen vil Sverige bruke 2,6 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) på forsvar, godt over Natos mål om 2 prosent.

Försvarsberedningen skriver at opprustningen må «framskyndes» og at «tid må være en avgjørende faktor» i alle politiske og militære beslutninger framover.

Blant målene er å få inn flere vernepliktige, fra 8000 i året i dag til 10.000 årlig i 2030 og 12.000 i 2032.

I tillegg skal luftvernet styrkes for å kunne forsvare mot droner, det skal kjøpes inn flere raketter, og marinen skal få flere folk. Riksdagen besluttet i 2020 at Sverige skal ha tre mekaniserte og en redusert brigade klar til 2030. Försvarsberedningen vil ha to av brigadene klare før dette, og at de to andre «i all vesentlighet» blir operative innen 2030.

Sluttrapporten er en viktig del av den svenske regjeringens beslutningsgrunnlag når den i høst skal legge fram en ny forsvarsproposisjon.