Nyhetsstudio

En nyoppdaget komet stuper lørdag inn mot solen i et sjeldent og dramatisk nærmøte som kan ende med et spektakulært himmelfenomen, ifølge astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard.

Kometen med det litt kompliserte navnet C/2026 A1 (MAPS) ble oppdaget 13. januar og tilhører den såkalte Kreutz-familien av solstrykende kometer, som de siste 2000 årene har gitt flere svært lyssterke kometer som har satt dype spor i historiebøkene.

– Resultatet kan bli et virkelig iøynefallende fenomen, eller bare en støvsky som går i oppløsning, forteller Røed Ødegaard.

Kometen skal passere bare 162.000 kilometer over soloverflaten lørdag 4. april klokken 16.23 norsk tid. Det tilsvarer rundt en tredel av avstanden mellom jorden og månen.

Ifølge Røed Ødegaard kan nærheten til solen føre til kraftig fordampning og en voldsom økning i lysstyrken, dersom kometkjernen overlever passasjen.

Kjernen er anslått til å være rundt 400 meter stor, omtrent som hos kometen Lovejoy, som overlevde et lignende møte med solen i 2011.

– Dersom kometen oppfører seg som store solstrykende kometer som har blitt observert tidligere, kan den til og med bli synlig i dagslys, sier han.

Fra Norge kan kometen i så fall være lettest å få øye på 5. og 6. april, altså 1. og 2. påskedag, noen få minutter etter solnedgang og litt til venstre for stedet der solen gikk ned.

Samtidig understreker astrofysikeren at utfallet er høyst usikkert. Kometkjernen kan også gå i oppløsning før, under eller like etter passasjen.

– Da vil lysstyrken raskt avta, og fenomenet vil fisle ut som en sky av støv som gradvis løser seg opp, sier Røed Ødegaard.

Han sier at bilder fra det rombaserte solobservatoriet SOHO trolig vil gi svaret kort tid etter passeringen.