Nyhetsstudio

De aller fleste som ble drept eller såret av klasebomber i fjor, befant seg i Ukraina. Og det er stort sett sivile som rammes av det svært omstridte våpenet.

Klasebomber tok enten livet av eller såret 1063 personer i 2025, hvorav 927 befant seg i Ukraina, ifølge årsrapporten fra Klasevåpenkoalisjonen (CMC). Det er ett av de høyeste tallene i løpet av et år siden konvensjonen ble inngått i 2008.

I alt 87 prosent av dem som ble rammet av klaseammunisjon i fjor, var sivile.

Det dødelige våpenet, som eksploderer i luften og sprer mindre sprengladninger over et stort område, tok også liv og lemlestet mennesker i en rekke andre land.

Ifølge rapporten ble mennesker rammet både i Afghanistan, Kambodsja, Irak, Laos, Libanon, Myanmar, Russland og Syria.

Det til tross for at 112 av verdens land har forbudt våpenet, deriblant Norge. Målet har vært at våpenet skal bli så uglesett at også de som ikke vil signere Konvensjonen om klaseammunisjon, skulle slutte å bruke det. Men nå ser utviklingen ut til å gå motsatt vei.

Brukt av minst fem land

Rapporten viser at fem land brukte klasevåpen i fjor: Russland, Ukraina, Myanmar, Iran og Thailand. De har også blitt brukt i Mali, men det er ikke bekreftet hvem som står bak.

I fjor ble dessuten en rekke andre land anklaget for bruk av klasevåpen, men CMC har så langt ikke kunnet bekrefte dette. Det gjelder blant annet Israel, Pakistan, USA og Houthi-militsen i Jemen.

Ingen av landene som har brukt eller er anklaget for bruk av klasevåpen, er blant landene som har ratifisert FN-konvensjonen.

Klasevåpen utgjør i likhet med landminer en fare for sivilbefolkningen i lang tid etter at de er brukt. Det skyldes at udetonert sprengstoff kan ligge igjen på bakken for så å bli funnet flere år senere. Innpakningen er ofte fargerik, noe som gjør at de gjerne tiltrekker seg barns oppmerksomhet.

Svekket stigma?

Norge har vært en sterk pådriver for forbudet, og konvensjonen ble signert av 94 land i en høytidelig seremoni i Oslo rådhus 3. desember 2008.

Nå er det imidlertid frykt for at stigmaet som gjør at stater lar være å bruke klasevåpen, svekkes. Det er ett av temaene som skal diskuteres i Laos når det neste uke arrangeres en tredje konferanse for å følge opp forbudet.

Verken Ukraina eller Russland har signert forbudet, og Russland har under krigen både benyttet gamle klasevåpen og utviklet nye. Også Ukraina har ifølge CMC benyttet våpenet under krigen. Landet har fått levert flere runder med klaseammunisjon fra USA, som heller ikke har sluttet seg til avtalen.

I fjor trakk dessuten Litauen seg fra forbudet, som første land noensinne.

Landet har også trukket seg fra FN-konvensjonen mot landminer, og det samme har Polen, Latvia, Estland og Finland gjort. Alle landene begrunner det med frykt for nabolandet Russland.

– En farlig nedoverbakke

– Selvfølgelig har stater rett og suverenitet til å beskytte sine grenser, sier Fahad Amed, juridisk rådgiver i Den internasjonale Røde Kors-komiteen, til nyhetsbyrået AFP.

– Men forbudte våpen er forbudt av en grunn. Og hvis vi begynner å skli nedover den glatte utforbakken ved å si at noen forbudte våpen er vel greit – hvor ender vi da? spør han.

– Kommer det til å bli kjemiske våpen, biologiske våpen eller atomvåpen? Det er en svært farlig utforbakke å bevege seg ut på, fastslår han.