Nyhetsstudio

Ukraina anklager Ungarn og Slovakia for utpressing fordi de to landene truer med å kutte strømleveranser og nedlegge veto mot EUs milliardlån.

Ungarns statsminister Viktor Orban har gjort det klart at han vil legge ned veto mot EUs lån på 90 milliarder euro til Ukraina dersom ikke landet gjenåpner Drusjba-rørledningen.

Rørledningen frakter russisk olje via Ukraina til Slovakia og Ungarn. 27. januar ble den stengt, noe som ifølge Ukraina skyldtes at den ble skadet i et russisk angrep.

Orban anklager Ukraina for å blokkere ledningen, og det samme gjør Slovakia.

Ungarn har tidligere samtykket til låneavtalen, men den må fortsatt vedtas i EUs ministerråd. Det har blitt regnet som en ren formalitet, men avstemningen er nå utsatt.

– Presser opp prisene

Ungarns utenriksminister Peter Szijjarto hevder myndighetene i Kyiv samarbeider med EU og den ungarske opposisjonen for å presse opp prisene på brensel før valget på ny nasjonalforsamling i Ungarn i april.

Ifølge meningsmålinger ligger Orban for første gang på 16 år an til å tape.

Slovakias statsminister Robert Fico hevder rørledningen er reparert, og at ledelsen i Kyiv har unnlatt å gjenåpne den.

Fordømmer

Ukrainas utenriksdepartement fordømmer i en uttalelse lørdag det de omtaler som «ultimatum og utpressing» fra Ungarn og Slovakia.

– Ukraina avviser og fordømmer ultimatumene og utpressingen fra regjeringene i Ungarn og Slovakia om energileveranser mellom våre land, lyder uttalelsen.

– Ultimatum bør sendes til Kreml, og absolutt ikke til Kyiv, heter det videre.

For andre gang utsetter den amerikanske romfartsorganisasjonen Nasa oppskytningen av Artemis-2, som etter planen skal bringe astronauter i bane rundt månen.

– Jeg forstår at folk er skuffet, skriver Nasa-sjef Jared Isaacman på X.

Romfartøyet skulle etter planen skytes opp 6. mars, men oppskytningen er nå utsatt på ubestemt tid som følge av tekniske problemer.

Artemis 2 skal etter planen være den første bemannede måneferden på over 50 år. Fartøyet skal ikke lande på månen, men gå i bane rundt før det vender tilbake til jorda.

Mens noen steder har fått litt mindre skredfare lørdag, øker faregraden igjen svært mange steder søndag, både i Nord- og Sør-Norge.

Varsom.no sendte ut oppdaterte farevarsler lørdag ettermiddag. Noen steder oppstår skredfaren på grunn av nysnø, andre steder på grunn av fokksnø og svake snølag.

I Nord-Norge har disse områdene fått utstedt oransje farevarsel for søndagen:

Vest-Finnmark, Tromsø, Indre Troms, Nord-Troms, Sør-Troms, Salten, Lyngen, Lofoten og Vesterålen, Ofoten, Svartisen og Helgeland.

Vinterferien i de tre nordligste fylkene begynner ikke før uke 10, altså fra neste helg. Likevel er det stor aktivitet med folk på helgetur og turister som ferdes i området.

I Sør-Norge har disse stedene fått oransje farevarsel:

Sunnmøre, Voss, Indre Fjordane, Indre Sogn, Hardanger, Vest-Telemark, Jotunheimen, Heiane og Hallingdal.

Samtidig avsluttes vinterferien i Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold, Telemark, Agder, Møre og Romsdal, Trøndelag og deler av Vestland. I disse fylkene starter skolenes vinterferie nå: Innlandet, Buskerud, Rogaland og resten av Vestland.

Varsom.no ber folk innstendig om å unngå terreng som er brattere enn 30 grader. Skiløpere kan nå løse ut skred selv på avstand.

Det er også svært vanskelig å vite akkurat hvor det er skredproblemer, ifølge varselet.

Minst 69 mennesker er hittil i år drept i angrep mot helseinstitusjoner i Sudan, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).

Borgerkrigen mellom regjeringshæren og deres tidligere allierte i RSF-militsen har pågått i snart fire år og ifølge FN resultert i verdens største humanitære krise.

Ingen vet hvor mange som er drept eller som har bukket under som følge av mangel på mat og helsehjelp i løpet av krigen, men allerede for ett år siden anslo Migration Policy Institute (MPI) at 150.000 liv var gått tapt.

Krigen har også utløst verdens største flyktningkatastrofe der 13,6 millioner mennesker er på vandring. Over 4 millioner av dem har søkt tilflukt i naboland.

Begge parter i krigen anklages for krigsforbrytelser, blant annet gjentatte angrep mot sivile mål, som helseinstitusjoner.

Angrep sykehus

Bare hittil i år er 69 mennesker drept og 49 såret i fem angrep mot helseinstitusjoner, skriver lederen for Verdens helseorganisasjon (WHO), Tedros Adhanom Ghebreyesus, på X.

Søndag ble et sykehus i den sørlige delstaten Sennar angrepet. Tre pasienter ble drept og sju ble såret, inkludert en helsearbeider, opplyser Tedros.

WHO har registrert minst 206 angrep på helseinstitusjoner siden krigen brøt ut i april 2023. Over 2000 mennesker er drept, og et stort antall er såret i disse angrepene.

Sult og sykdom

Sudan opplever nå også store utbrudd av kolera, malaria, denguefeber og meslinger, og WHO anslår at over 4 millioner mennesker i år vil bli rammet av alvorlig underernæring.

Rundt 33 millioner mennesker i Sudan vil stå uten humanitær hjelp i 2026, og FN advarte i januar om at lagrene av nødhjelp i landet kan gå tomme innen slutten av mars.

Iran gir ikke etter for press fra stormaktene midt i atomforhandlingene med USA, sier landets president Masoud Pezeshkian.

– Verdens stormakter stiller seg opp for å få oss til å bøye oss. Men vi vil ikke bøye oss til tross for alle problemene de skaper for oss, sier Pezeshkian i en tale på statlig fjernsyn.

Den siste tiden har USA gjennomført en storstilt militæropprustning i Midtøsten, med både krigsskip, jagerfly og fly som brukes til å fylle drivstoff. President Donald Trump har gjentatte ganger truet med å angripe Iran hvis de ikke inngår en ny atomavtale.

De siste dagene er det meldt at USA krever at Iran skrinlegger hele sitt atomprogram, noe Iran nekter. Landet insisterer fortsatt på at programmet kun brukes til sivile formål, som energi og forskning.

En skikjører falt og skadet seg på Fagerfjellet i Tromsø lørdag. Et redningshelikopter har hentet skikjøreren, men det er ikke kjent hvor store skadene er.

Ulykken ble meldt klokka 14, og et par timer senere kom meldingen om at personen var hentet ned fra fjellet.

– Pasienten er reddet ut og tas hånd om av helsevesenet. Uviss skadegrad, skriver operasjonsleder Per Arve Aas i Troms politidistrikt.

De første meldingene gikk ut på at vedkommende hadde skadet seg i en fot og ikke kom seg ned for egen maskin.

Det ble også sendt ut mannskaper fra Norsk Folkehjelp.

Fagerfjellet er et populært skiområde med en topp på snaut 1000 meter i Tromsø kommune.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,042 kroner per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 1,1 kroner.

Søndagens snittpris per kWh er 4,1 øre høyere enn lørdag og 49,8 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Søndagens snittpris per kWh er 4,1 øre høyere enn lørdag og 49,8 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 94,3 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,16 kroner per kWh og snittprisen var 1,14 kroner.

Maksprisen søndag på 1,1 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 4 og 5 på natten. Den er 11,3 øre lavere enn lørdag og 51,2 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,6 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,1 kroner, dekkes 31,8 øre.

Minsteprisen blir på 94,3 øre per kWh mellom klokken 22 og 23.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 60,8 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 1,034 kroner.

Søndagens snittpris per kWh er 15,5 øre høyere enn lørdag og 57,1 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Søndagens snittpris per kWh er 15,5 øre høyere enn lørdag og 57,1 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.

For tre år siden var maksprisen 30,2 øre per kWh og snittprisen var 26,5 øre.

Maksprisen søndag på 1,034 kroner per kWh er mellom klokken 18 og 19. Den er 24,1 øre høyere enn lørdag og 98,3 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 1,21 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,034 kroner, dekkes 25,6 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 24,6 øre per kWh mellom klokken 6 og 7 på morgenen og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 97,1 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 1,064 kroner.

Søndagens snittpris per kWh er 5,6 øre høyere enn lørdag og 85,1 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Søndagens snittpris per kWh er 5,6 øre høyere enn lørdag og 85,1 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 90,2 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 56,4 øre per kWh og snittprisen var 43,1 øre.

Maksprisen søndag på 1,064 kroner per kWh er mellom klokken 18 og 19. Den er 4,6 øre lavere enn lørdag og 86,8 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 1,55 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,064 kroner, dekkes 28,3 øre.

Minsteprisen blir på 90,2 øre per kWh mellom klokken 14 og 15.

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 86,2 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 1,06 kroner.

Søndagens snittpris per kWh er 7,6 øre lavere enn lørdag og 29,01 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Søndagens snittpris per kWh er 7,6 øre lavere enn lørdag og 29,01 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 73,5 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,24 kroner per kWh og snittprisen var 1,18 kroner.

Maksprisen søndag på 1,06 kroner per kWh er mellom klokken 18 og 19. Den er 12,06 øre lavere enn lørdag og 43,3 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 1,55 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,06 kroner, dekkes 27,9 øre.

Minsteprisen blir på 73,5 øre per kWh mellom klokken 6 og 7 på morgenen.