Kjønnsforskning har lavest tillit – kraftig fall for fornybarforskning
Den overordnede tilliten til forskning i Norge er fortsatt høy, men varierer betydelig mellom ulike fagfelt og henger sammen med politiske skillelinjer.
Det viser tall fra Forskningsrådet, omtalt av Khrono.
Ved utgangen av 2024 viser estimatene at 77 prosent hadde ganske eller svært stor tillit til forskning, mens bare fem prosent hadde liten tillit. Samtidig peker to forskningsfelt seg ut i negativ retning.
Av fem undersøkte områder (helse, fornybar energi, klimaendringer, skole/utdanning og kjønn/likestilling), har tilliten til forskning på fornybar energi falt mest. I februar 2022 hadde 63 prosent høy tillit til feltet. I desember 2024 var andelen redusert til 46 prosent. Andelen med lav tillit hadde samtidig økt til 16 prosent.
Forskerne knytter utviklingen til den politiske energidebatten de siste årene, med strid om strømpriser, utenlandskabler og vindkraft.
Kjønnsforskning er feltet med lavest tillit. Bare 41 prosent oppga høy tillit i 2024, mot 70 prosent for helseforskning.
– Kjønnsforskning har uten tvil vært politisk kontroversielt i en del år, etter Hjernevask-debatten og de senere års diskusjon om kjønnsidentitet og politisering av dette, hvor det har blitt en sentral front i kulturkrigen, sier forsker Dag Wollebæk ved Institutt for samfunnsforskning (ISF).
ISF har sammenstilt og analysert dataene fra Forskningsrådet for å undersøke trender rundt tillit til forskning.
Wollebæk peker også på at feltets karakter spiller inn.
– Kjønnsforskning er et felt folk vet mindre om, i mindre grad må forholde seg til, og som kan framstå som mindre «robust» enn de naturvitenskapelige fagene, sier han.