Nyhetsstudio

Iran har gravd fram 50 av 69 tunnelinnganger til 18 underjordiske missilanlegg som er blitt skadet av USA og Israel.

Om krigen gjenopptas, innebærer det at Iran har god kapasitet til å slå tilbake, sier Sam Lair, ekspert på Irans missilprogram ved James Martin senter for ikkespredningsstudier, ti l CNN.

Det er ingenting som står i veien for at utskytingsrampene kan utstyres med det store lageret av missiler som Iran fortsatt har.

Den kostbare bombingen av Iran kan ende med å bli feilslått på sikt, mener Lair.

– Det amerikanske militæret er dyktige på å levere taktiske seire, og gravleggingen og undertrykkingen av den iranske missilkapasiteten er et godt eksempel på det, sier Lair.

– Men hvis dette ikke følges opp med et sett av strategiske krigsmål og en oppnåelig tanke om hva som utgjør en seier, kan det ende med å bli strategisk fiasko, sier han.

Fullmånen denne søndagen er den minste fullmånen du vil kunne se fra Sør-Norge i år. Den er også en såkalt «blå måne». Neste gang dette skjer samtidig er om 27 år.

- Søndag vil nemlig månen befinne seg aller lengst unna jorden i sin bane og derfor fremstå som langt mindre enn vi er vant til – en såkalt mikromåne, sier astronomi og romfartsformidler Anne Mette Sannes i en epost til NTB.

Mikromånen vil se mindre og svakere ut enn ellers. Dette fordi månen vil være ytterst i månens bane. Da er månen hele 406.135 kilometer unna jorda.

I tillegg til en mikromåne er det en såkalt «blå måne» natt til mandag. Det betyr ikke at månen blir blå.

Begrepet stammer fra det kjente uttrykket «once in a blue moon». Uttrykket brukes om noe som skjer sjeldent. Dette er mulig å se omtrent hvert andre eller tredje år.

Det er to grunner til at månen kan kalles blå. En av dem er når det inntreffer fire fullmåner innenfor en astronomisk årstid, den tredje månen kalles da blue moon.

Den andre er om det inntreffer to fullmåner i løpet av en måned.

– Og denne måneden – søndag 31. mai – skjer nettopp dette, noe som betyr at det blir totalt 13 fullmåner i 2026, sier Sannes.

Skal geriljavolden i Colombia takles med militære midler eller forhandlinger? Det er det store spørsmålet i søndagens presidentvalg i Colombia.

De siste årene har Colombia vært styrt av det som er landets første venstreorienterte regjering.

President Gustavo Petro har i løpet av sine fire år ved makten blitt spesielt populær blant de fattige, ettersom han har hevet minstelønnen, økt overtidsbetalingen og overført store jordområder til de fattige.

Han har også vært overbevist om at forhandlinger er veien å gå for å få bukt med utbrytere fra Farc-geriljaen, de som ble værende i jungelen da Farc med norsk og cubansk hjelp inngikk en fredsavtale med regjeringen for ti år siden.

Kokain driver volden

Men valgkampen har langt ifra vært fredelig. I stedet har den vært preget av bilbomber, droneangrep og likvideringen av en ledende presidentkandidat, Miguel Uribe Turbay, i fjor sommer.

I slutten av april ble 21 mennesker drept da en bombe gikk av på en motorvei sørvest i landet. Angrepet var det blodigste mot sivile i landet på flere tiår.

Og så sent som i forrige uke krevde kamper mellom rivaliserende geriljagrupper rundt 50 liv.

De kjemper om kontrollen over den svært innbringende kokainhandelen, som regnes som den viktigste drivkraften bak volden.

Flere eksperter mener ifølge nyhetsbyrået AFP at de væpnede gruppene har brukt regjeringens myke linje til å produsere rekordstore mengder kokain.

Det er et syn som enkelte velgere også deler.

- Regjeringen styrket virkelig de væpnede gruppene ved å være så myk, sier Catalina Devia, en 42 år gammel markedssjef og tobarnsmor. Hun vurderer å forlate landet hvis landet får en ny venstreorientert president.

Forhandlingsstrategi for fall?

Flere av de høyreorienterte presidentkandidatene mener at de væpnede gruppene må knuses med militære midler, mens venstresidens Ivan Cepeda, i likhet med Petro, fortsatt tror på dialog og forhandlinger.

Presidentvalget framstår derfor som en folkeavstemning for og imot regjeringens strategi - full fred - for å få bukt med volden som fortsatt herjer landet.

Ifølge meningsmålingene ligger Cepeda best an til å vinne. Men like bak ligger den høyreorienterte advokaten Abelardo de la Espriella. Han kaller seg selv «Tigeren» og sier han vil angripe geriljaene fra luften, på bakken og til sjøs. Han har også markert seg som en tilhenger av USAs president Donald Trump.

Ny runde?

Hvis ingen av kandidatene får over 50 prosent av stemmene, skal det avholdes en ny og avgjørende valgrunde med de to mest populære kandidatene 21 juni.

Colombianske myndigheter har utplassert over 400.000 sikkerhetsfolk i forbindelse med valget.

Valglokalene stenger klokka 23 norsk tid, og resultatene er ventet en times tid etter midnatt.

Nærmere 70 mennesker er drept i Kordofan-regionen i Sudan i to nylige droneangrep, sier en lokal leder og en rettighetsgruppe.

Emergency Lawyers, som dokumenterer grusomheter under den langvarige krigen i Sudan, sier til AFP at ti mennesker, åtte barn og to kvinner, ble drept i et droneangrep på lørdag i tettstedet Kadam i Vest-Kordofan.

Ofrene for angrepet hadde flyktet fra Abu Kershola i Sør-Kordofan til Kadam i håp om å komme i sikkerhet, men ble deretter rammet på stedet der de hadde søkt tilflukt.

Emergency Lawyers pålegger ingen konkret aktør skylden for angrepet, men påpeker at Sudans regjeringshær ikke er aktiv i området. Vest-Kordofan kontrolleres av den paramilitære gruppen Rapid Support Forces (RSF).

En lokal stammeleder i Nord-Kordofan sier samtidig at 57 mennesker ble drept i et droneangrep på fredag i tettstedet Al-Murra. Dette er et område der den paramilitære gruppen RSF og regjeringshæren kriger om kontroll.

Lørdag sa FNs flyktningorganisasjon (IOM) at 160 mennesker ble fordrevet fra Al-Murra tidligere i uken på grunn av «økt sikkerhetsfare».

Ukraina gjenrobrer territorium i større tempo enn det Russland klarer å okkupere det, sier Ukrainas president.

President Volodymyr Zelenskyj sier i et intervju med CBS at dette kan berede grunnen for en mulig diplomatisk løsning på krigen.

Ifølge Zelenskyj har Russland i økende grad vært på etterskudd på bakken i Ukraina siden desember, og lidd store tap.

Han sier Russlands president Vladimir Putin svarer på tapene med å intensivere bombingen fra lufta.

Den ukrainske presidentens håp er at en diplomatisk løsning kan oppnås før kommende vinter, gitt situasjonen på bakken.

Dette krever imidlertid også press mot Putin fra USA og Europa.

Zelenskyj sier han ikke har noe klart svar på hvem som eventuelt skal representere Europa i forhandlinger, men foreslår E3 med Storbritannia, Frankrike og Tyskland.

Tidligere forsøk på forhandlinger har feilet grunnet manglende kompromissvilje fra Russland. Dette omfatter blant annet krav om at Ukraina trekker seg ut av det østlige Donbas.

Presidenten kritiserer også sanksjonslettelsene for russisk olje.

– Å fjerne sanksjoner er hjelp for Russlands soldater, sier han.

Politiet har bortvist en mann fra Oslo lufthavn og fratatt ham en whiskey-flaske etter at et fly måtte returnere til flyplassen på grunn av oppførselen hans.

Like før klokka 17 søndag fikk politiet melding om at et fly måtte returnere til Oslo lufthavn, opplyser operasjonsleder Henrik Larsen i Øst politidistrikt i politiloggen.

Årsaken var en passasjer som «oppførte seg ufint mot andre passasjerer og personalet om bord», ifølge Larsen. Rundt ti minutter senere fikk politiet kontroll på mannen.

– Vedkommende er bortvist fra Oslo lufthavn frem til klokken 8 i morgen tidlig, opplyser Larsen, som legger til at mannen også er fratatt en halvfull flaske med whiskey.

– Flyselskapet vil anmelde forholdet, sier Larsen, uten å opplyse hvilket flyselskap eller hvilken flyrute som ble rammet av hendelsen.

Mistenkte er en mann i 30-årene fra Enebakk.

Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) bekrefter at atomkraftverket i Zaporizjzja, som ligger i et russisk-okkupert område i Ukraina, er truffet av en drone.

Det melder nyhetsbyrpet AFP.

I en uttalelse søndag skriver IAEA at ett av deres team har observert skader på utsiden av et turbinbygg.

Russiske myndigheter har tidligere oppgitt at bygget ble truffet av en ukrainsk drone lørdag.

IAEA understreker samtidig at strålingsnivået på stedet fortsatt er normalt.

Atomkraftverket ligger like ved frontlinjen i Ukraina.

Russiske styrker tok kontroll over kraftverket allerede i 2022.

Mens Russland sier at dronen var ukrainsk, avviser ukrainske myndigheter meldingen som propaganda.

Kraftverket er ikke i drift, men er avhengig av elektrisitet utenfra for å holde nedkjøling i gang og unngå en potensielt katastrofal ulykke.

Fire biler var involvert i en kjedekollisjon i nordgående felt på E18 ved Grenlandsbukta i Porsgrunn i Telemark. Veien er nå åpnet igjen.

– Veibanen er nå ryddet og begge kjørefelt er åpne for trafikk, skriver operasjonsleder Lise Bjørnsund i Sørøst politidistrikt i politiloggen.

Totalt sju personer var involvert i ulykken. Ingen av dem alvorlig.

– En person blir sendt til sykehus, og tre personer sendes til legevakt for sjekk, skrev operasjonslederen i en oppdatering klokken 16.14.

Veien var stengt i nordgående kjørefelt, altså i retning Oslo, i litt over en time.

Politiet meldte om hendelsen klokken 15.46 søndag ettermiddag.

En kvinne i 30-årene er mistenkt for å ha forårsaket kollisjonen. Politiet oppretter sak.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 97,8 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 1,05 kroner.

Mandagens snittpris per kWh er 17,7 øre høyere enn søndag og 59,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Mandagens snittpris per kWh er 17,7 øre høyere enn søndag og 59,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 90,7 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 75,9 øre per kWh og snittprisen var 60,2 øre.

Maksprisen mandag på 1,05 kroner per kWh er mellom klokken 20 og 21. Den er 3,1 øre lavere enn søndag og 49,7 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,53 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,05 kroner, dekkes 27,07 øre.

Minsteprisen blir på 90,7 øre per kWh mellom klokken 4 og 5 på natten.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 61,9 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 1,3 kroner.

Mandagens snittpris per kWh er 33,8 øre høyere enn søndag og 60,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Mandagens snittpris per kWh er 33,8 øre høyere enn søndag og 60,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.

For tre år siden var maksprisen 11,1 øre per kWh og snittprisen var 5,9 øre.

Maksprisen mandag på 1,3 kroner per kWh er mellom klokken 9 og 10 på formiddagen. Den er 90,4 øre høyere enn søndag og 1,25 kroner høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 1,48 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,3 kroner, dekkes 50,3 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 27,08 øre per kWh mellom klokken 1 og 2 på natten og er den laveste i landet.