Nyhetsstudio

Kong Haralds helsetilstand er foreløpig uendret og natten har vært rolig utenfor Rikshospitalet. Mye tyder på at kronprinsen har tilbrakt natten ved hans side.

Natt til fredag har ikke kongehuset gitt nye oppdateringer om kongens helse.

Kronprinsesse Mette-Marit forlot Rikshospitalet litt etter klokken 22 fredag kveld etter sitt andre besøk for dagen. Kronprins Haakon ankom sykehuset sammen med henne rundt klokken 19.40, senere dro kronprinsessen hjem til Skaugum alene. Kronprins Haakon har ikke blitt observert på vei ut av sykehuset.

Kongens helsetilstand er svært alvorlig. Slottet meldte torsdag at tilstanden var forverret, og i siste beskjed klokken 17 torsdag, meldte de at den var uforandret.

Forlot sykehuset etter ti timer

Dronning Sonja var på Rikshospitalet ti timer torsdag. Hun dro derfra i 19.30-tiden, like før kronprinsparet kom tilbake for sitt andre besøk for dagen. Kongefamilien samlet seg på Rikshospitalet utover torsdagen, etter at det ble kjent at kongens helsetilstand var svært alvorlig.

NTBs fotograf på stedet melder at det har vært rolig utenfor sykehuset natt til fredag, med kun politipatruljer som har avløst hverandre.

Samtidig har mange møtt opp foran Slottet gjennom natten for å legge ned blomster og tenne lys. Ifølge Dagbladet sto flere fortsatt samlet utover de sene nattetimene for å vise sin støtte til kongen.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) skulle egentlig ha reist til Tyskland torsdag kveld, men kansellerte besøket hos den tyske forbundskansleren etter meldingen om at kongens helsesituasjon hadde forverret seg. Til NTB sa statsministeren at han er trygg på at kongen blir godt ivaretatt på Rikshospitalet.

Ingen ytterligere informasjon

Kronprins Haakon, kronprinsesse Mette-Marit, dronning Sonja, prinsesse Ingrid Alexandra, prins Sverre Magnus, prinsesse Astrid og prinsesse Märtha Louise, samt Marius Borg Høiby og Leah Behn, besøkte alle kongen på Rikshospitalet torsdag.

Kong Harald har vært innlagt på Rikshospitalet siden 17. august. Han har en infeksjon med bakterier i blodet.

Det er ikke kommet ytterligere informasjon om kongens helsetilstand etter klokken 17 torsdag ettermiddag.

Fisket på Island er i stor grad overtatt av en håndfull selskaper. På toppen sitter styrtrike eiere som gjør alt de kan for å holde Island utenfor EU, mener professor.

Fisken er Islands olje.

Hva som kan skje med sagaøyas kanskje mest verdifulle ressurs i tilfelle et EU-medlemskap, er avgjørende i lørdagens folkeavstemning om Island skal gjenoppta forhandlingene med EU eller ei.

En morgen i grålysningen står Jonas Henningsson og losser fisk på kaia i Thorlakshöfn. Sammen med broren driver han en fiskebåt med en kvote på 12.000 tonn.

Båten er den siste i sitt slag i fiskeværet; alle de andre er blitt kjøpt opp av store fiskerederier.

– Jeg får forespørsler hver dag. Men vi selger ikke båten, vi tjener godt på fisken, sier han.

– Overtatt politikken

– Jeg kaller dem oligarker. For det er det de er, sier økonomiprofessor Thorvaldur Gylfason til NTB.

Ifølge Gylfason har Islands kvotesystem gjort det mulig å bli steinrik på fisk. Systemet ble innført etter de såkalte torskekrigene på 1950-, 60- og 70-tallet, som til slutt resulterte i en eksklusiv økonomisk sone på 200 nautiske mil.

I dag står fisk for om lag 40 prosent av Islands utenlandseksport, ifølge organisasjonen Fisheries Iceland (SFS). Til sammenligning utgjør fisk 6 prosent av den norske eksporten.

– Fisken har gjort dem som eier kvoter, svært rike. Og etter hvert har de overtatt politikken her på Island. I dag er det ingen politiker som tør å endre på systemet, sier Gylfason.

Han mener at både fiskeriorganisasjonene og mange politikere på høyresiden er i lomma på fiskeoligarkene.

– Et EU-medlemskap vil true privilegiene til denne gruppa, påpeker han.

NTB har kontaktet eierne til flere av de større fiskeribedriftene, som Brim og Samherji, for å høre deres side av saken. Men ingen har svart.

– Kan miste kontroll

Fiskeriorganisasjonen SFS fronter derimot et nei-budskap både høyt og lavt.

De frykter at et EU-medlemskap vil føre til tap av både kvoter og arbeidsplasser.

– Dersom vi blir med i EU, risikerer vi å miste kontrollen over fisken, skriver SFS i en epost til NTB .

I tillegg frykter de at Island vil måtte fjerne forbudet mot utenlandske investeringer i fiskeindustrien . I dag kan utlendinger eie maks 5 prosent.

En gruppe jussprofessorer ved universitetet i Reykjavik har på sin side konkludert med at rettighetene til fisken i islandske farvann ikke vil bli påvirket av et EU-medlemskap. EUs felles fiskeripolitikk (CFP) har nemlig som prinsipp at kvoter innenfor 12-milsgrensen skal fordeles ut fra historisk hevd.

Men det argumentet faller som en død fisk til jorden for Jonas Henningsson i Thorlakshöfn. For i EU-saken står han på samme side som resten av Fiske-Island.

– Det blir nei fra meg, slår han fast.

– Pøser inn penger

Gylfason beskylder også fiskekaksene for nærmest å ha stjålet EU-avstemningen – gjennom å pøse penger inn i nei-bevegelsen.

Det gjør også andre NTB har snakket med.

– De har tre ganger så mye å rutte med enn vi har, sukker en valgkampmedarbeider på ja-siden til NTB.

Det avviser nei-general Halldór Benjamín Thorbergsson, som leder organisasjonen Afram Island (Fremad Island).

– Vi mener at den andre siden har mer penger enn oss, sier han til NTB. Men hvor mye de har fått i støtte og fra hvem, vil han ikke ut med.

Redningsmannskaper har evakuert 555 strandede turister fra det jordskredrammede grenseområdet mellom Nepal og Tibet, ifølge statlige kinesiske medier.

Totalt skal 499 lokale innbyggere og 555 turister ha blitt transportert ut av katastrofeområdet. Det er ikke kjent hvilke nasjonaliteter turistene hadde, opplyste den statlige kringkasteren CCTV fredag morgen.

I underkant av 1500 personer er meldt savnet etter jordskredet og den påfølgende flommen onsdag. Naturkatastrofen har hittil har krevd minst 160 liv.

Årsaken til skredet var etter alt å dømme at en enorm isblokk løsnet og falt tusenvis av meter. Begge land mener flommen ble utløst av at isbrekollapsen sendte is, stein, gjørme og masser ut i elveløpene i fjellene.

Det er ventet at nok en flom kan ramme området innen kort tid, melder lokale myndigheter.

Venezuela ser på muligheten for å melde seg ut av Opec, ifølge kilder som Bloomberg har snakket med.

En utmeldelse skal ha vært tema i samtaler med amerikanske tjenestemenn, men noen endelig beslutning er foreløpig ikke tatt, skriver nyhetsbyrået.

Trump-administrasjonens voksende kontroll gjenspeiles også i de amerikanske samtalene med Venezuelas ledere om å ta en betydelig eierandel i landets oljefelter.

Venezuela var med på å grunnlegge oljeorganisasjonen Opec i 1960.

Ifølge Bloomberg vil en utmeldelse fra Venezuela svekke tilliten til Opecs evne til samhold og prisregulering i oljemarkedet enda mer. Særlig etter at De forente arabiske emirater kunngjorde sin utmeldelse i april.

Verken talspersoner fra Det hvite hus eller Venezuelas informasjonsdepartement har kommentert saken.

USAs president Donald Trump avviste overfor nettavisen Axios at Washington er bekymret for at Russland kan komme til å angripe Nato-land.

Trump sa i et telefonintervju med nettavisen at han har hatt «gode samtaler» med Russlands president Vladimir Putin.

– Han kommer ikke til å angripe Nato-territorium, sa Trump.

Meldingen kommer etter at CIA-direktør John Ratcliffe la et overraskende besøk til Moskva denne uken.

Ifølge den amerikanske tv-kanalen CNBC skal Ratcliffe ha reist til Russland nettopp for å advare Putin om ikke å eskalere krigen vestover.

Ifølge Trump var besøket derimot «ren rutine», skriver Ritzau.

Frykten for at Ukraina-krigen skal eskalere vestover kommer i kjølvannet av at både Russland og Ukraina har trappet opp bruken av langtrekkende drone- og missilangrep den siste tiden.

Digitaliseringsdirektoratet melder torsdag ettermiddag at samtlige løsninger fungerer som normalt igjen.

– Det er fortsatt noen driftsforstyrrelser knyttet til trafikk fra utlandet, som vi jobber videre med å løse. Vi fortsetter å følge situasjonen og oppdaterer ved behov, skriver Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) på sine nettsider.

Noen timer tidligere meldte de at situasjonen tydet på at dataangrepet mot dem var over.

Angrepet startet natt til mandag klokken 3.38 og stoppet ved 19.30-tiden onsdag kveld, ifølge Digdir.

Dataangrepet ble utført i form av et tjenestenektangrep. Ti tjenester har vært berørt, blant dem ID-porten, MinID, Altinn og E-innsyn.

– Dette angrepet er to til tre ganger større enn det forrige vi hadde, men vi har i stor grad klart å holde løsningene i drift, sa pressevakt Are Kvistad til NTB tirsdag morgen.

Angrepet er det tredje mot Digdir på kort tid.

– Hensikten med denne typen angrep er å ramme tilgjengeligheten, ikke innbrudd i løsningene. Det er ingen indikasjoner på at angrepet har ført til sikkerhetsbrudd eller at personopplysninger er kommet på avveie, sa Digdir-direktør Frode Danielsen tidligere i uken.

Russland kan komme til å angripe britiske mål som svar på at landet forsyner Ukraina med avanserte britiske missiler.

Det sier det russiske utenriksdepartementets talsperson Maria Zakharova.

– Vi har gjentatte ganger advart om at britiske militærmål både i og utenfor Ukraina kan bli angrepsmål som svar på ukrainske angrep med britiske våpen, sier hun.

Storbritannia åpnet tidligere i uka for å gi Ukraina tilgang på hemmeligstemplet teknologi, slik at landet kan starte egen produksjon av langtrekkende kryssermissiler av typen Storm Shadow.

– Ett steg unna

Ifølge Zakharova er London nå «ett steg unna» å bli medskyldige i «terrorisme» mot russiske sivile, som ifølge henne kan få «katastrofale følger» for britene.

– Det britiske lederskapet bør nøye analysere situasjonen og umiddelbart og på utvetydig vis forlate den fiendtlige og aggressive linjen, fortsetter hun.

– Den kan få konflikten til å eskalere til et helt nytt nivå, sa Zakharova.

– Leker med ilden

Frankrike har alt gitt Ukraina lisens til å produsere de britisk-franske Storm Shadow-missilene og leker derfor også med ilden, advarer hun.

Storm Shadow-missilene har en oppgitt rekkevidde på 550 kilometer og kan dermed nå mål langt inne i Russland.

Ukraina har fått mange slike missiler fra Frankrike og Storbritannia i løpet av krigen, og en rekke russiske skip er senket ved hjelp av dem.

En enorm isblokk som løsnet og falt tusenvis av meter, var etter alt å dømme årsaken til flomkatastrofen i Nepal og Tibet.

Isblokken landet på nepalsk side av grensen etter å ha løsnet fra kanten av en isbre 5200 meter lenger oppe, konstaterer eksperter dagen etter at katastrofen rammet.

– Den forvandlet seg til denne rasende massen av rusk og rask, som river med seg steiner, jord og trær, og alt som står i veien, for så å slynge seg nedover gjennom kløften, sier Simon Cox, seniorforsker ved GNS Science på New Zealand.

Den massive veggen med vann og jordmasser traff først en grensestasjon. Dramatikken ble fanget av et overvåkingskamera som viser hvordan folk løper for livet uten mulighet til å slippe unna.

Styrtflommen fortsatte deretter videre inn i Nepal, der den rev med seg landsbyer, bruer og bygninger.

Kollapsen var så stor at den ble registrert som et jordskjelv med en styrke på 5,2. Men etter nærmere undersøkelser konkluderte US Geological Survey med at det i stedet dreide seg om en isbre som kalvet.

Torsdag var det funnet over 350 omkomne i Nepal, ifølge politiet i landet. Tidligere er det meldt at over 1300 mennesker er savnet i Nepal og Tibet, hvorav mange er utenlandske turister.

– Når de bruker såpass sterke ord, må vi ta de ordene for det de er verdt, sier kongehusekspert Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen til NTB etter at Slottet opplyste at kong Haralds helse er forverret.

– Hans Majestet Kongens helsetilstand er svært alvorlig, het det i en kort oppdatering fra Slottet torsdag formiddag. Videre ble det opplyst at kronprins Haakon og dronning Sonja avlyser alt sitt program.

Torsdag har kronprinsparet, dronning Sonja og prins Sverre Magnus ankommet Rikshospitalet.

Slottets oppdatering peker tydelig mot en forverring, sier Schulsrud-Hansen til NTB og trekker fram avlysningen av programmet.

– Det kongelige hoff er generelt sett ganske avbalansert i ordbruken, og når de bruker såpass sterke ord, så er det da vi må ta de ordene for det de er verdt, sier Schulsrud-Hansen.

– Man blir bekymret, for man hadde selvfølgelig håpet at de meldingene vi har fått sist om at kongens tilstand fortsatt var stabil, skulle være gjeldende og at intet nytt var godt nytt. Men det ser ikke ut til at det har vært tilfellet, legger han til.

Trond Norén Isaksen ser også på oppdateringen med alvor.

– Når de sender ut en slik pressemelding og kronprinsregenten og dronningen avlyser programmet sitt, så er det åpenbart en stor grunn til bekymring, sier han.

Etter et par timer hjemme på Skaugum vendte kronprinsparet tilbake til Rikshospitalet torsdag kveld. Kong Haralds helsetilstand er fortsatt svært alvorlig.

Kronprinsparet kom kjørende tilbake til Rikshospitalet ved 19.40-tiden torsdag kveld. Bare et kvarters tid i forveien hadde dronning Sonja forlatt sykehuset etter å ha vært der i ti timer.

Etter at kongehuset sendte ut melding om at kongens helsetilstand var forverret til svært alvorlig ved 9-tiden torsdag formiddag, kom hele kongens familie til Rikshospitalet i tur og orden.

Etter å ha vært der i mange timer forlot så kronprinsparet, prinsesse Ingrid Alexandra og prins Sverre Magnus Rikshospitalet i 16-tiden. Få minutter tidligere hadde også Marius Borg Høiby reist, mens prinsesse Astrid, kongens storesøster, dro ved 14.30-tiden.

Dronning Sonja, prinsesse Märtha Louise og hennes familie ble i den forbindelse ikke observert på vei ut av sykehuset, men ved 19.25-tiden forlot dronningen stedet.

Fortsatt svært alvorlig

Uroen over kongens situasjon viste seg også andre steder enn ved Rikshospitalet. Mange mennesker samlet seg foran Slottet hvor det ble lagt ned blomster, tegninger og lys gjennom dagen. Mange gråt.

Omtrent klokken 17 kom det en ny oppdatering fra kongehuset. Men den inneholdt ikke noe budskap om bedring for kongens tilstand.

– Kongens helsetilstand er uforandret, lød meldingen.

Imidlertid er alt planlagt program for kronprinsen og dronningen avlyst i tiden fremover.

Prinsesse Märtha Louises datter Leah Behn ankom ved 13.30-tiden. Märtha Louise selv er også på sykehuset, der hennes ektemann Durek Verrett nylig har fått en nyretransplantasjon.

– Et helt folk våker over kongen sin

Stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) landet på Oslo lufthavn Gardermoen klokken 15.36 etter å ha reist hjem tidligere enn planlagt fra et besøk på Island. Islendingene skal lørdag si ja eller nei til å gjenoppta medlemskapsforhandlinger med EU. Stortingspresidenten spiller en viktig rolle i de formelle prosessene rundt kongefamilien.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) skulle egentlig ha reist til Tyskland torsdag kveld, men kansellerte besøket hos den tyske forbundskansleren etter meldingen om at kongens helsesituasjon hadde forverret seg. Til NTB sa statsministeren at han er trygg på at kongen blir godt ivaretatt på Rikshospitalet.

– Jeg tror vi kan si at et helt folk våker for kongen sin og følger veldig nøye med, sa Støre til NRK.

– Dette er et spesielt øyeblikk i historien vår, og det gjør dypt inntrykk, sa han videre.

Stortingets utenriks- og forsvarskomité avbrøt sitt besøk til Sør-Korea og satte kursen torsdag tilbake til Norge. De fleste partilederne sitter i denne komiteen, blant dem Frp-leder Sylvi Listhaug. Hun sier til NTB at kongens tilstand gjør sterkt inntrykk på henne.

Kongehusekspertene er bekymret

Kongehusekspert Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen påpeker at det kongelige hoff generelt sett er ganske avbalansert i ordbruken i presseoppdateringene sine.

– Når de bruker såpass sterke ord, må vi ta dem for det de betyr, sier Schulsrud-Hansen til NTB.

Se og Hørs kongehusekspert Caroline Vagle la torsdag vekt på hvor personlig situasjonen er for kongefamilien.

– For Sonja er dette ektemannen, for Haakon og Märtha Louise er det faren deres, og for barnebarna er det bestefar. Når familien nå samler seg rundt ham, blir det tydelig hvor alvorlig og menneskelig denne situasjonen er, sier Vagle.

Sveriges kongehus sier til VG at de har tett kontakt med Slottet.

Innlagt 17. august

Kong Harald ble lagt inn på Rikshospitalet 17. august. Han hadde fått kortisonbehandling for hemolytisk anemi, en tilstand som førte til væskeansamling som måtte behandles på sykehus. Hemolytisk anemi er en tilstand der de røde blodlegemene har kortere levetid enn normalt. Dette kan føre til lav blodprosent, altså anemi.

Kongens helsetilstand forverret seg i løpet av helgen. Nå har altså tilstanden forverret seg ytterligere.

Den norske kirkes biskoper, som er på studietur i Roma og møtte pave Leo onsdag, avbrøt sin reise og returnerte hjem til Norge torsdag ettermiddag. Den norske kirke har en svært viktig rolle i gjennomføringen av begravelsen når en konge dør.

– Jeg tror vi opplevde det samme som alle andre. At dette er en alvorlig sak som berører oss alle, sier preses i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit, til Vårt Land på Gardermoen.

Skulle på fylkestur

Kongeparet mangler fire kommuner før de har besøkt alle 357 i landet. Samme dag som kongen ble innlagt, opplyste Slottet om at kongeparet skulle på besøk til Siljan og Nissedal kommune i Telemark i oktober.

I september skulle kongeparet på fylkestur til Trøndelag for å besøke de siste to kommunene de manglet der. Dette besøket er blitt avlyst.

Så sent som i februar var kongen innlagt på sykehus på Tenerife, hvor han ble behandlet for en infeksjon og dehydrering. Han var innlagt i to dager før han ble skrevet ut og kunne fortsette ferien på den spanske ferieøya.

Også under et opphold i Malaysia i 2024 ble han sykehusinnlagt med en infeksjon, og han fikk i etterkant operert inn pacemaker.

Kong Haralds far kong Olav døde 17. januar 1991 på Kongsseteren etter å ha blitt rammet av et hjerteinfarkt. Han var da 87 år gammel. Det førte til landesorg, og et hav av lys og blomster dekket Slottsplassen.