Nyhetsstudio

Om Island sier ja til EU-forhandlinger, vil det legge press på Norge, mener analytikere. Også EU følger nøye med.

– Vi må ta innover oss at Island og Norge har store, sammenfallende interesser, på fisk og landbruk for eksempel, sier tidligere statssekretær i Utenriksdepartementet, nå EU/EØS-rådgiver i KS, Maria Varteressian.

For få uker siden kom hun med boka «Utenforlandet» om Norge og EU.

– Om Island skal forhandle en avtale med EU mens Norge står på utsiden, gjør vi oss selv en stor bjørnetjeneste, slår Varteressian fast.

Islandssug?

Lørdag går islenderne til urnene for å si ja eller nei til å gjenoppta medlemskapsforhandlingene med EU.

Om et ja vil skape et «islandssug» i Norge, er foreløpig uvisst. Varteressian tar like fullt til orde for en løsning à la Island i Norge:

Først en folkeavstemning om man skal gå i forhandlinger, dernest en avstemning over resultatet.

– Det er genialt, mener hun.

Også kommentator Per Christiansen ved tankesmia Civita tror et ja på Island lørdag vil legge press på Norge.

Uviss framtid

For den norske EU-debatten hviler i stor grad på at EØS fortsetter omtrent som nå, påpeker han.

– Jeg kan ikke forstå annet enn at man da må diskutere hva Norge skal gjøre dersom EØS-avtalen blir truet, sier Christiansen til NTB på telefon fra Luxembourg, der han tidligere har vært dommer i Efta-domstolen.

For uten Island er EØS-avtalens framtid uviss. Da vil det bare være Norge og bitte lille Liechtenstein som er EØS-medlemmer.

– Det er godt mulig at EU vil mene at avtalen blir for «norsk», sier Christiansen og peker på to mulige scenarioer:

Enten at EU tilbyr Norge en avtale lik den Sveits har, eller at flere land, som Ukraina og land på Vest-Balkan, tas inn i EØS. Mange regner begge alternativene som dårligere enn dagens EØS-avtale.

Ifølge Altinget har Ap-regjeringen allerede begynt å kartlegge hvilke konsekvenser et eventuelt islandsk EU-medlemskap vil ha for Norge.

Kan bane vei

Samtidig er et klart flertall på Island i dag imot EU. Men blir det ja på lørdag, kan det bane vei for et ja til EU i en eventuell neste folkeavstemning, tror jussprofessor David Thor Björgvinsson. Han har deltatt aktivt i den islandske debatten.

– Hvis vi greier å forhandle fram akseptable betingelser på fisk og landbruk, tror jeg det blir et ja, sier han til NTB.

Også EU følger folkeavstemningen på Island med argusøyne.

Et positivt resultat vil nemlig gi tyngde til EUs utvidelsesplaner og styrke unionens troverdighet, skriver visedirektør Steven Blokmans ved International Centre for Defence and Security.

Motsatt vil et islandsk nei svekke EU på den internasjonale scenen.

– EU-skeptikere kan bruke resultatet som bevis for at Europas mest utviklede demokratier ser liten verdi i å bli med i unionen, skriver Blokmans.

Positivt sjokk

Blir det forhandlinger med Island, vil EU trolig være villig til å strekke seg langt, tror nestsjef Georg Riekeles ved European Policy Centre (EPC) i Brussel.

– EU er midt i en geopolitisk oppvåkning. Blir det et ja på Island, kommer EU til å starte forhandlingene med veldig mye godvilje, sier han til NTB.

Riekeles peker også på den symbolske betydningen av folkeavstemningen på Island.

– Særlig hvis et ja fører til en mer positiv debatt i Norge. Det vil være et positivt sjokk for Brussel, sier han.