Iran angriper kurdisk milits i Irak
Iran angriper kurdiske militsgrupper i nabolandet Irak og advarer dem mot å slutte seg til USAs og Israels krigføring mot regimet i Teheran.
Ifølge det statlige iranske nyhetsbyrået Irna ble det natt til torsdag avfyrt tre raketter mot hovedkvarteret til det som omtales som «anti-iranske separatister» i Irak.
Statlige Press TV viste opptak som skal vise angrepet.
Et medlem av en kurdisk-iransk eksilgruppe ble drept i angrepet, opplyser en representant for gruppen.
– Vi vil ikke tolerere dem på noe som helst vis, sier lederen av Irans nasjonale sikkerhetsråd, Ali Larijani.
Torsdag morgen ble flere anlegg i Iraks Suleimania-provins, som iranske opposisjonsgrupper har benyttet for å kringkaste TV-sendinger og annen kommunikasjon, angrepet, opplyser sikkerhetskilder til Reuters.
Snakket med ledere
President Donald Trump snakket tidligere i uka med flere kurdiske ledere i Irak.
Ifølge kilder i Nord-Irak kontaktet han både lederen for Kurdistans demokratiske parti (KDP), Masoud Barzani, og Bafel Talabani som leder Kurdistans patriotiske union (PUK).
Amerikanske medier som CNN melder samtidig at USA planlegger å væpne kurdisk-iransk milits for å få dem med på krigen mot regimet i Teheran, og at de også vil få amerikansk luftstøtte om de rykker over grensa.
Britiske ITV melder det samme, men meldingene avvises av Det hvite hus.
– Ingen av våre mål bygger på å støtte eller bevæpne noen bestemt styrke. Det andre aktører måtte gjøre, er vi klar over, men våre mål dreier seg ikke om det, sa forsvarsminister Pete Hegseth onsdag.
Forbereder seg
Ifølge kurdiske kilder forbereder flere kurdisk-iranske grupper i Nord-Irak seg på å gjennomføre operasjoner inne i Iran.
En talsmann for Det kurdiske frihetspartiet (Pak) opplyser at de har flyttet noen av sine styrker nærmere grensa i Suleimania-provinsen.
Ifølge Khalil Nadiri ble de kontaktet av amerikanske tjenestemenn om en mulig operasjon, men han vil ikke gi ytterligere detaljer. Pak har tidligere tatt på seg ansvaret for angrep inne i Iran.
En talsperson for Komala, en annen kurdisk-iransk gruppe, opplyste onsdag at også de har styrker som er klare til å krysse grensa innen ti dager.
– Vi venter på at forholdene skal bli passende, sa talspersonen, som av sikkerhetshensyn ville være anonym.
Motsetninger
Kurdisk-iranske grupper har en lang historie med motstand mot regimet i Teheran, både under sjahens styre og etter revolusjonen i 1979.
Selv om de ønsker å styrte dagens prestestyre, er de på kant med flere andre iranske opposisjonsgrupper, blant dem monarkistene som ledes av den tidligere sjahens sønn Reza Pahlavi.
Pahlavi anklager kurderne for å være separatister som vil dele opp Iran.
Kurderne i Nord-Irak frykter også å bli direkte involvert i krigen i nabolandet, og de er derfor tilbakeholdne.
Iran og iranskstøttet irakisk milits har de siste dagene gjennomført flere droneangrep mot amerikanske militærbaser i Nord-Irak, noe som har resultert i strømbrudd og stans i gassutvinning.
PUK understreker i en kunngjøring at «en tilbakevending til forhandlingsbordet er den beste løsningen».
Avtale
Irakiske myndigheter er heller ikke lystne på å bli trukket med i krigen og inngikk i 2023 en avtale med Teheran om å avvæpne de kurdisk-iranske opposisjonsgruppene i Nord-Irak.
Som følge av avtalen ble gruppene flyttet vekk fra sine baser nær grensa til Iran og til leirer som ble utpekt av regjeringen i Bagdad.
Militssoldatene fikk samtidig begrenset bevegelsesfrihet i Irak, men fikk beholde sine våpen.
Iraks nasjonale sikkerhetsrådgiver Qassim al-Araji understreket onsdag at Irak er forpliktet til å «hindre at grupper infiltrerer eller krysser den iranske grensen eller utfører terrorhandlinger fra irakisk territorium», og han opplyste videre at det var sendt militære forsterkninger til grensa.
Det lever rundt 30 millioner etniske kurdere i Iran, Irak, Syria og Tyrkia. Nord i Irak har de sin egen autonome region.