Hvorfor bygger Kina så mange kullkraftverk?
Ingen land i verden satser så stort på grønn energi som Kina. Likevel har det de siste årene poppet opp massevis av nye kullkraftverk. Forklaringen er komplisert.
Selv om Kinas utbygging av sol- og vindkraft skjøt fart i 2025, åpnet den asiatiske giganten flere kullkraftverk enn på mange år. Det har skapt bekymring for om verdens største utslippsland virkelig vil redusere CO2-utslippene nok til å begrense klimaendringene.
I fjor ble over 50 store kullkraftanlegg med en produksjonskapasitet på 1 gigawatt eller mer, koblet til landets strømnett. Det er betydelig mer enn årssnittet på knapt 20 kraftverk de ti siste årene, viser en forskningsrapport som ble publisert denne uken.
– Omfanget av utbyggingen er svimlende. Bare i 2025 satte Kina i drift mer kullkraftkapasitet enn India gjorde i løpet av hele det siste tiåret, sier en av forskerne bak rapporten, Christine Shearer fra Global Energy Monitor.
Avhengig av energibruk kan 1 gigawatt forsyne hundretusener av boliger – og noen ganger over 2 millioner.
Størst på solenergi
Utviklingen skjer samtidig som Kina har verdens største og raskest voksende marked for solenergi. I fjor ble det satt ny rekord, med en kapasitetsøkning på hele 315 gigawatt. Samtidig økte vindenergikapasiteten med 119 gigawatt.
Til sammenligning ble landets kullkraftkapasitet oppjustert med 78 gigawatt på strømnettet, ifølge rapporten, som er laget av Centre for Research on Energy and Clean Air og Global Energy Monitor.
Det er mer enn hva India har økt sin kapasitet med i tiårsperioden 2015- 2024, til tross for at India er nest størst i verden når det gjelder kullkraftverk.
Men selv om Kina har satset stort på kull, faller kullkraftens andel av den totale energiproduksjonen. I fjor var andelen om lag 1 prosent lavere enn året før ettersom veksten i grønne energikilder dekket hele økningen i strømetterspørselen.
Og i år forventer kinesiske myndigheter dessuten at det for første gang kommer til å bli generert mer strøm fra sol enn fra kull. Over halvparten av energien skal dekkes av sol- og vindkraft, mens kulldrevne energiverk skal stå for 31 prosent av strømforbruket, opplyste Kinas elektrisitetsråd denne uken.
Komplisert forklaring
Den massive veksten i vind og sol reiser spørsmålet: Hvorfor bygger Kina fortsatt kullkraftverk, og langt flere enn hva landet ifølge de fleste analyser faktisk trenger?
Svaret er komplisert.
Kina er på et tidligere utviklingsstadium enn USA og Europa, og landet trenger mer energi for at økonomien skal fortsette å vokse. Hvis flere av landets 1,4 milliarder innbyggere klatrer inn i middelklassen, kommer flere til å få råd til klimaanlegg og vaskemaskiner, og energibehovet kommer til å øke.
Elektrisitet er nødvendig for å holde Kinas fabrikker i gang og for å dekke det høye energibehovet knyttet til bruk av kunstig intelligens (KI). Dette er noe kinesiske myndigheter ønsker å prioritere ettersom de har som mål at Kina skal bli en av verdens ledende teknologimakter.
Strømbrudd skapte frykt
Strømmangel i deler av Kina i 2021 og 2022 førte dessuten til økt bekymring for energisikkerheten. Noen fabrikker måtte stanse produksjonen midlertidig, og i en av Kinas millionbyer ble det innført periodevise strømbrudd.
Regjeringens svar var å signalisere en sterkere satsing på kull, noe som førte til en bølge av søknader og tillatelser til å bygge kullkraftverk i 2022 og 2023.
Det var denne bølgen som drev det store hoppet i kapasitet i fjor da strøm fra de nye kraftverkene kom på nett, opplyser Qi Qin, analytiker ved Centre for Research on Energy and Clean Air, som også har vært med på å skrive rapporten.
– Når tillatelser er utstedt, er prosjekter vanskelig å reversere, sier hun.
Stabil reservekraft
Myndighetenes holdning er at kull fungerer som en stabil reservekilde, mens produksjonen av vind- og solenergi er mer ustabil fordi den blir påvirket av vær og tidspunkt på dagen.
Strømmangelen i 2022 skyldtes delvis en tørke som rammet vannkraft, en viktig energikilde i Vest-Kina.
Kull bør «spille en viktig understøttende og balanserende rolle» i årene som kommer, heter det i offisielle retningslinjer som myndighetene utstedte i fjor, og som også gikk ut på at kullkraftverkene skal bli renere og mer effektive.
Kull kan bremse grønn overgang
Risikoen ved en så stor kapasitetsøkning er at den kan forsinke overgangen til rene energikilder, mener Qin.
Driften ved anleggene kan også komme til å bli opprettholdt som følge av økonomisk og politisk press, noe som gir lite rom for andre kraftkilder.
I rapporten oppfordres Kina til å framskynde nedleggelsen av gamle og ineffektive kullkraftverk. Her blir Kina også bedt om å forplikte seg til at utslippene fra kraftsektoren ikke øker i perioden mellom 2025 og 2030. Dette bør inn i den neste femårsplanen, som skal godkjennes i mars, lyder anbefalingen.
– Om Kinas kullkraftutvidelse til slutt fører til høyere utslipp, avhenger av om kullkraftens rolle virkelig begrenses til en reserveløsning, sier Qin.
Terje Rød-Larsen sier han er dypt lei seg
Terje Rød-Larsen er ikke i stand til å gi intervjuer eller svare løpende på henvendelser grunnet sin helsesituasjon, opplyser hans advokat John Christian Elden.
Terje Rød-Larsen uttaler gjennom sin advokat Elden at han er dypt lei seg for at han ikke var mer kritisk, og at han stolte på forklaringer som senere har vist seg å være villedende.
– Så langt vi kjenner til, er Terje Rød‑Larsen verken under etterforskning eller mistenkt for noen straffbare forhold. Dersom offentlige myndigheter i Norge eller internasjonalt har spørsmål eller behov for oppklaringer, vil han samarbeide fullt ut for å opplyse saken, sier Elden i en uttalelse til pressen.
Det var Dagbladet som meldte om uttalelsen først.
Fått hjerneslag
Elden opplyser at Rød-Larsen er i en svært vanskelig helsesituasjon, og at det derfor er utfordrende å forholde seg til mediehenvendelser.
– Terje er 78 år og fikk i 2025 sitt første av to hjerneslag. Han er nå under daglig oppfølging og behandling av helsepersonell. Slagene har medført omfattende svekkelse av hukommelse og taleevne, heter det videre.
Det er i tillegg vanskelig for Rød-Larsen å uttrykke seg både skriftlig og muntlig, som Elden sier også vanskeliggjør advokatenes arbeid.
– Helsetilstanden hans gjør det umulig for Rød‑Larsen å gi intervjuer eller svare direkte på mediehenvendelser. Av hensyn til hans helse og hans rettssikkerhet må oppfølgingen av denne saken skje i et tempo som helsetilstanden tillater, sier Elden.
– Burde vært mer kritisk
Elden understreker at Rød‑Larsen tidligere har beklaget sin relasjon til Epstein og tatt klar avstand fra hans handlinger.
– Han har uttrykt dyp medfølelse for dem som er rammet, og erkjenner at han i ettertid ser at han burde vært mer kritisk, opplyser Elden.
Samtidig ber han om ro og hensyn ovenfor Rød-Larsen og hans familie.
– Særlig barna har stått i en belastning de verken har vært en del av eller har fortjent. Vi anmoder mediene om nøkternhet og omtanke i omtale som berører dem, fortsetter Elden.
Tidligere erkjent pengelån
Terje Rød-Larsen er blant flere norske offentlige personer som har hatt mer omfattende kontakt med Jeffrey Epstein enn tidligere kjent.
Det kom fram da det amerikanske justisdepartementet fredag forrige uke offentliggjorde en ny bolk med dokumenter knyttet til etterforskningen av den overgrepsdømte milliardæren.
Rød-Larsen har tidligere erkjent å ha lånt penger fra Epstein, og har på et tidspunkt skyldt ham 130.000 dollar. Det har også framkommet fra Epsteins testamente at Rød-Larsens og Juuls barn skulle få 5 millioner dollar hver.
Trakk seg fra stiftelse
Han var leder for tankesmia International Peace Institute (IPI) i New York fra 2005 til 2020. Da det ble klart at tankesmia mottok finansiering fra Epstein, endte det med at Rød-Larsen trakk seg i 2020.
Norske myndigheter har også gitt IPI langt over 100 millioner kroner i støtte over flere år, og i 2021 kom Riksrevisjonen med skarp kritikk av tilskuddene som ble gitt.
Utenriksminister Espen Barth-Eide (Ap) har bekreftet at departementet har satt i gang en gjennomgang av bevilgningene som UD ga i perioden Rød-Larsen var IPI-leder.
Russland sier USA er enig i at nye atomvåpensamtaler må starte raskt
Myndighetene i Russland sier USA er enig i at nye samtaler om begrensninger på atomvåpenarsenaler må starte raskt.
Ifølge regjeringstalsmann Dmitrij Peskov ble saken diskutert da utsendinger fra Russland, USA og Ukraina møttes i Abu Dhabi denne uken.
– Begge parter innser behovet for å starte samtaler om dette temaet så raskt som mulig, sa Peskov fredag.
Så langt har ikke USA bekreftet dette. Men president Donald Trump skrev torsdag på sitt nettsted Truth Social at eksperter bør starte arbeid med en ny, modernisert atomavtale.
USA og Russland er landene i verden med de desidert største arsenalene av atomvåpen. Den siste avtalen som regulerte størrelsen på disse arsenalene, Ny Start, utløp torsdag.
Amerikanske myndigheter har lenge argumentert for at en ny atomvåpenavtale også må omfatte Kinas kjernefysiske våpen. Den amerikanske viseutenriksministeren Thomas DiNanno gjentok dette synet på en nedrustningskonferanse i Genève fredag.
Her anklaget DiNanno Kina for å ha gjennomført kjernefysiske tester i hemmelighet. Kinas representant på konferansen svarte ikke direkte på anklagen, men sa at USA overdriver «den såkalte kinesiske kjernefysiske trusselen».
Vest-Norge: Snittpris for strøm på 1,21 kroner per kWh lørdag
I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,21 kroner per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 1,48 kroner.
Lørdagens snittpris per kWh er 11,8 øre lavere enn fredag og 40,08 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 1,1 kroner vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 1,37 kroner per kWh og snittprisen var 1,31 kroner.
Maksprisen lørdag på 1,48 kroner per kWh er mellom klokken 18 og 19. Den er 14,4 øre lavere enn fredag og 3,9 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 2,086 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,48 kroner, dekkes 66,5 øre.
Minsteprisen blir på 1,1 kroner per kWh mellom klokken 4 og 5 på natten.
Nord-Norge: Snittpris for strøm på 1,10 kroner per kWh lørdag
I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,1 kroner per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 1,41 kroner.
Lørdagens snittpris per kWh er 22,6 øre lavere enn fredag og 1,052 kroner høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 85,02 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 27,6 øre per kWh og snittprisen var 26,9 øre.
Maksprisen lørdag på 1,41 kroner per kWh er mellom klokken 17 og 18. Den er 28,4 øre lavere enn fredag og 1,36 kroner høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 1,59 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,41 kroner, dekkes 60,2 øre.
I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
Minsteprisen blir på 85,02 øre per kWh mellom klokken 13 og 14 og er den laveste i landet.
Midt-Norge: Snittpris for strøm på 1,20 kroner per kWh lørdag
I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,2 kroner per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 1,47 kroner.
Lørdagens snittpris per kWh er 12,3 øre lavere enn fredag og 97,1 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 1,1 kroner vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 46,4 øre per kWh og snittprisen var 40,9 øre.
Maksprisen lørdag på 1,47 kroner per kWh er mellom klokken 18 og 19. Den er 17,1 øre lavere enn fredag og 95,9 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 2,066 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,47 kroner, dekkes 65,1 øre.
Minsteprisen blir på 1,1 kroner per kWh mellom klokken 4 og 5 på natten.
Sørvest-Norge: Snittpris for strøm på 1,20 kroner per kWh lørdag
I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,2 kroner per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 1,48 kroner.
Lørdagens snittpris per kWh er 11,4 øre lavere enn fredag og 23,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 1,1 kroner vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 1,37 kroner per kWh og snittprisen var 1,31 kroner.
Maksprisen lørdag på 1,48 kroner per kWh er mellom klokken 18 og 19. Den er 11,5 øre lavere enn fredag og 37,07 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 2,078 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,48 kroner, dekkes 66,02 øre.
Minsteprisen blir på 1,1 kroner per kWh mellom klokken 4 og 5 på natten.
Sørøst-Norge: Snittpris for strøm på 1,21 kroner per kWh lørdag
I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,21 kroner per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 1,49 kroner.
Lørdagens snittpris per kWh er 11,9 øre lavere enn fredag og 27,4 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 1,1 kroner vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 1,37 kroner per kWh og snittprisen var 1,31 kroner.
Maksprisen lørdag på 1,49 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 18 og 19. Den er 15,4 øre lavere enn fredag og 28,2 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 2,087 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,49 kroner, dekkes 66,6 øre.
Minsteprisen blir på 1,1 kroner per kWh mellom klokken 4 og 5 på natten.
Makspris på 1,49 kroner per kWh for strøm lørdag
Lørdag blir det høyest strømpriser i Sørøst-Norge. Mellom klokken 18 og 19 vil strømprisen der ligge på 1,49 kroner per kilowattime (kWh).
I Sørvest-Norge blir prisen 1,48 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 1,47 kroner, i Nord-Norge blir den 1,41 kroner, og i Vest-Norge blir den 1,48 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Minsteprisen ligger over 40 øre per kWh uten mva i hele landet, dermed vil det lønne seg med norgespris for de fleste denne dagen.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,087 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen lørdag blir mellom klokken 13 og 14 i Nord-Norge, da på 85,02 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-, Sørvest- og Vest-Norge 1,1 kroner og Midt-Norge 1,1 kroner.
Torsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,7 kroner per kWh og 89,1 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,85 kroner per kWh og 5,4 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.
Uvær kansellerer Color Line-avganger
Flere av SuperSpeed-avgangene mellom Norge og Hirtshals er kansellert grunnet værforholdene.
Det meddeler Color Line på sine nettsider.
Fædrelandsvennen omtalte saken først. Ifølge avisen står båten Superspeed 1 værfast i Hirtshals fredag.
Båten som skal dra fra Larvik klokken 15 skal kjøre innom Kristiansand for å beholde avgangen derifra klokka 16.30.
– Det kommer 500 passasjerer fra Larvik til Kristiansand, som tar med seg de som skal være med ferja 16.30. Så den avgangen skal gå som normalt, forklarer Nina Moland Andersen, salgs- og markedssjef i Color Line, til Fædrelandsvennen.
Godt resultat for Ørsted trass i problemer i USA
Danske Ørsted fikk et godt resultat i fjor, trass i USAs forsøk på å stanse et havvindprosjekt, og den avsatte direktøren fikk millioner i godtgjørelse.
Årsregnskapet viser gode resultater for hele 2025, selv om den danske energigiganten noterte et tap på 1 milliard danske kroner i fjerde kvartal i fjor. Men en god prognose for 2026 blir bekreftet, og aksjekursen steg derfor 4,5 prosent fredag.
En rapport som ble offentliggjort sammen med årsregnskapet, viser at Mads Nipper, som ble avskjediget i januar i fjor, har fått 33 millioner kroner i godtgjørelse, fordelt på fratredelsesgodtgjørelse og lønn i fratredelsesperioden fram til januar i år.
Tapet i fjerde kvartal henger sammen med Trump-administrasjonens forsøk på å stanse to av Ørsteds nesten ferdigstilte havvindprosjekter på USAs østkyst, Revolution Wind utenfor Rhode Island og Sunrise Wind ved New York.
Problemene i USA gjorde at Ørsted igangsatte en større restrukturering for å frigjøre kapital og satse mer på vindkraftprosjekter i Storbritannia og Taiwan.
Ørsteds forretningsmodell er å bygge store vindkraftprosjekter og deretter selge dem for å skaffe kapital til å satse på nye prosjekter. Det er derfor viktig at prosjektene i USA går sin gang.