Nyhetsstudio

Ingen land i verden satser så stort på grønn energi som Kina. Likevel har det de siste årene poppet opp massevis av nye kullkraftverk. Forklaringen er komplisert.

Selv om Kinas utbygging av sol- og vindkraft skjøt fart i 2025, åpnet den asiatiske giganten flere kullkraftverk enn på mange år. Det har skapt bekymring for om verdens største utslippsland virkelig vil redusere CO2-utslippene nok til å begrense klimaendringene.

I fjor ble over 50 store kullkraftanlegg med en produksjonskapasitet på 1 gigawatt eller mer, koblet til landets strømnett. Det er betydelig mer enn årssnittet på knapt 20 kraftverk de ti siste årene, viser en forskningsrapport som ble publisert denne uken.

– Omfanget av utbyggingen er svimlende. Bare i 2025 satte Kina i drift mer kullkraftkapasitet enn India gjorde i løpet av hele det siste tiåret, sier en av forskerne bak rapporten, Christine Shearer fra Global Energy Monitor.

Avhengig av energibruk kan 1 gigawatt forsyne hundretusener av boliger – og noen ganger over 2 millioner.

Størst på solenergi

Utviklingen skjer samtidig som Kina har verdens største og raskest voksende marked for solenergi. I fjor ble det satt ny rekord, med en kapasitetsøkning på hele 315 gigawatt. Samtidig økte vindenergikapasiteten med 119 gigawatt.

Til sammenligning ble landets kullkraftkapasitet oppjustert med 78 gigawatt på strømnettet, ifølge rapporten, som er laget av Centre for Research on Energy and Clean Air og Global Energy Monitor.

Det er mer enn hva India har økt sin kapasitet med i tiårsperioden 2015- 2024, til tross for at India er nest størst i verden når det gjelder kullkraftverk.

Men selv om Kina har satset stort på kull, faller kullkraftens andel av den totale energiproduksjonen. I fjor var andelen om lag 1 prosent lavere enn året før ettersom veksten i grønne energikilder dekket hele økningen i strømetterspørselen.

Og i år forventer kinesiske myndigheter dessuten at det for første gang kommer til å bli generert mer strøm fra sol enn fra kull. Over halvparten av energien skal dekkes av sol- og vindkraft, mens kulldrevne energiverk skal stå for 31 prosent av strømforbruket, opplyste Kinas elektrisitetsråd denne uken.

Komplisert forklaring

Den massive veksten i vind og sol reiser spørsmålet: Hvorfor bygger Kina fortsatt kullkraftverk, og langt flere enn hva landet ifølge de fleste analyser faktisk trenger?

Svaret er komplisert.

Kina er på et tidligere utviklingsstadium enn USA og Europa, og landet trenger mer energi for at økonomien skal fortsette å vokse. Hvis flere av landets 1,4 milliarder innbyggere klatrer inn i middelklassen, kommer flere til å få råd til klimaanlegg og vaskemaskiner, og energibehovet kommer til å øke.

Elektrisitet er nødvendig for å holde Kinas fabrikker i gang og for å dekke det høye energibehovet knyttet til bruk av kunstig intelligens (KI). Dette er noe kinesiske myndigheter ønsker å prioritere ettersom de har som mål at Kina skal bli en av verdens ledende teknologimakter.

Strømbrudd skapte frykt

Strømmangel i deler av Kina i 2021 og 2022 førte dessuten til økt bekymring for energisikkerheten. Noen fabrikker måtte stanse produksjonen midlertidig, og i en av Kinas millionbyer ble det innført periodevise strømbrudd.

Regjeringens svar var å signalisere en sterkere satsing på kull, noe som førte til en bølge av søknader og tillatelser til å bygge kullkraftverk i 2022 og 2023.

Det var denne bølgen som drev det store hoppet i kapasitet i fjor da strøm fra de nye kraftverkene kom på nett, opplyser Qi Qin, analytiker ved Centre for Research on Energy and Clean Air, som også har vært med på å skrive rapporten.

– Når tillatelser er utstedt, er prosjekter vanskelig å reversere, sier hun.

Stabil reservekraft

Myndighetenes holdning er at kull fungerer som en stabil reservekilde, mens produksjonen av vind- og solenergi er mer ustabil fordi den blir påvirket av vær og tidspunkt på dagen.

Strømmangelen i 2022 skyldtes delvis en tørke som rammet vannkraft, en viktig energikilde i Vest-Kina.

Kull bør «spille en viktig understøttende og balanserende rolle» i årene som kommer, heter det i offisielle retningslinjer som myndighetene utstedte i fjor, og som også gikk ut på at kullkraftverkene skal bli renere og mer effektive.

Kull kan bremse grønn overgang

Risikoen ved en så stor kapasitetsøkning er at den kan forsinke overgangen til rene energikilder, mener Qin.

Driften ved anleggene kan også komme til å bli opprettholdt som følge av økonomisk og politisk press, noe som gir lite rom for andre kraftkilder.

I rapporten oppfordres Kina til å framskynde nedleggelsen av gamle og ineffektive kullkraftverk. Her blir Kina også bedt om å forplikte seg til at utslippene fra kraftsektoren ikke øker i perioden mellom 2025 og 2030. Dette bør inn i den neste femårsplanen, som skal godkjennes i mars, lyder anbefalingen.

– Om Kinas kullkraftutvidelse til slutt fører til høyere utslipp, avhenger av om kullkraftens rolle virkelig begrenses til en reserveløsning, sier Qin.