Nyhetsstudio

Oslo har allerede bestilt 76 nye elbusser fra Kina. Men når det snart kjøpes inn 60 nye minibusser til TT-tjenesten, krever Frp stopp.

– For Frp er det åpenbart at det må stilles krav i anbudsdokumentene for kjøpet av nye busser til TT-tjenesten om at de skal komme fra land Norge har et sikkerhetspolitisk samarbeid med, sier gruppeleder Magnus Birkelund i Oslo Frp til NTB.

Oslo har nå 76 nye elbusser i bestilling fra Kina, og nylig skrev Aftenposten at totalt 305 av transportselskapet Ruters 1401 busser i Oslo og Akershus er produsert i Kina.

Samtidig er et nytt innkjøp på trappene:

Ruter planlegger å kjøpe 60 elektriske minibusser til tilrettelagt transport, den såkalte TT-tjenesten.

Frp varsler at hvis byrådet ikke kan garantere at disse bussene skal kjøpes fra et land Norge har sikkerhetspolitisk samarbeid med, så kommer de til å kreve det i forhandlingene om neste års Oslo-budsjett.

– Jeg håper imidlertid at byrådet endelig innser farene ved å ha kinesiske busser i en krisesituasjon i landets hovedstad, og setter sikkerhet foran klima, sier Birkelund.

Regjeringen vil begrense

Anbudet for TT-bussene er i en forprosess, med plan om publisering av konkurransen 4. februar neste år.

I forrige uke foreslo regjeringen flere tiltak for å begrense kjøp av busser fra land Norge ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med.

De pekte på en mulig sikkerhetsrisiko dersom andelen med busser fra andre land blir for høy.

Frp mener Oslo-byrådet må ta dette inn over seg.

– Som landets hovedstad har Oslo en rekke funksjoner som kan være attraktive mål for fremmede makter. Det er derfor enda viktigere at vi i Oslo følger regjeringens råd, sier Birkelund.

Åpner for dieselbusser

Han ber byrådet om å klargjøre om de støtter regjeringens mål.

– Vi forventer også et klart svar på om dette vil påvirke den planlagte anskaffelsen av om lag 60 elektriske minibusser, slik at vi ikke ender opp med enda flere elbusser produsert i Kina på veiene i Oslo, sier gruppelederen.

Birkelund påpeker at regjeringen nå også åpner for unntak fra nullutslippskravet, hvis hensynet til sikkerhet og beredskap gjør det nødvendig.

– Det er fornuftig. Når hensynet til klima og hensynet til sikkerhet kommer i konflikt, må sikkerheten gå foran. Hvis det betyr at vi må ha dieselbusser fordi det ikke er mulig å anskaffe elbusser fra land vi har et sikkerhetspolitisk samarbeid med, må vi kjøpe dieselbusser også i Oslo, sier han.

Fylkesordfører Thomas Breen (Ap) i Innlandet mener statsminister Jonas Gahr Støre bør stille kabinettsspørsmål dersom Stortinget inngår et nytt forlik om kutt i drivstoffavgiftene.

– Vi bør ikke holde på makten for enhver pris. Vi må gjøre det vi mener på kort og lengre sikt er viktig for innbyggerne. Drivstoffkutt er ikke det, sier Breen til Dagsavisen.

De midlertidige kuttene i bensin- og dieselavgiftene utløper 1. september. Det er foreløpig ikke flertall for å forlenge dem, men Frp og Sp forsøker å få Høyre til å snu. Også flere Høyre-ordførere har bedt partiledelsen støtte en forlengelse.

Dersom det oppstår flertall for et nytt drivstofforlik, mener Breen at regjeringen bør sette sette hardt mot hardt.

– Ja, da får vi overlate styringen til Sp og høyresiden. Så får vi heller bygge oss opp igjen med god opposisjonspolitikk og være gjenkjennbare på fellesskapsløsninger, sier han.

Avgiftskuttene har kostet staten om lag 5,5 milliarder kroner. Breen mener pengene heller bør brukes på blant annet barnevern, skole og eldreomsorg.

Én person skal ha blitt såret i et droneangrep mot et lager tilhørende den russiske netthandelsgiganten Wildberries i Tambov-regionen i Russland.

Det opplyser regionens guvernør Evgenij Pervysjov på meldingstjenesten Telegram onsdag morgen.

Ukraina har gjennomført droneangrep mot en rekke sentrallagre tilhørende Russlands største netthandel, Wildberries, siden 18. juli. Store deler av lagerkapasiteten til selskapet, også kjent som Russlands Amazon, er ødelagt som følge av dette.

I første halvår av 2026 blokkerte Telenor totalt 1,4 milliarder utrygge nettsider og forsøk på digital kriminalitet. I juli kom det dessuten en stor bølge med svindelanrop.

Telenor blokkerte til slutt mer enn 18 millioner svindelanrop i juli alene, mot 4,9 millioner i perioden april–juni, skriver de i sin sikkerhetspuls for første halvår.

– Antall svindelforsøk mot nordmenn har vært svært høyt over flere år. Antallet blokkeringer våre sikkerhetsmiljøer utfører, er bevis på at tiltakene våre virker, og at det aller meste aldri når mottakeren det var ment for, sier administrerende direktør i Telenor Norge, Birgitte Engebretsen.

Fikk advokathjelp

Den store bølgen med telefoner beskrives som en av de største bølgene med svindelforsøk mot nordmenn på mange år, og Engebretsen understreker at metodene blir stadig mer avanserte. 624 Telenor-kunder fikk advokathjelp fra svindelforsikringen til selskapet etter å ha blitt offer for digital kriminalitet.

Blant de utrygge nettsidene og andre forsøkene på digital kriminalitet er det også metoder som phishing og forsøk på spredning av skadevare som går igjen.

Alle blir utsatt

Telenor legger også til at hele én av fire innrømmer at de vet for lite om hvordan de skal beskytte seg mot digital kriminalitet, ifølge deres egen spørreundersøkelse.

– Jeg tør påstå at alle som er på nett, har blitt utsatt for forsøk på digital kriminalitet, men mange forsøk blir nok aldri lagt merke til. Vi som jobber med digital sikkerhet, har ansvar for å drive folkeopplysning. Det er svært viktig. Samtidig må folk flest sette seg inn i hva som gjør dem sårbare på nett, avslutter Engebretsen.

Minst 14 spedbarn har mistet livet i en brann ved et sykehus i Pakistans hovedstad Islamabad.

Brannen skal ha blitt utløst av en feil i ventilasjonsanlegget, melder den lokale kanalen Geo TV onsdag.

Geo TV opplyser at minst 15 nyfødte skal ha mistet livet i brannen.

Brannen brøt ut på nyfødtavdelingen ved Pakistan Institute of Medical Sciences (Pims). Ifølge sykehusansatte befant det seg 16 nyfødte på avdelingen da brannen startet. Bare ett av barna skal ha blitt reddet.

Redningskilder opplyser at brannen startet da kompressoren i et klimaanlegg eksploderte inne på avdelingen.

Verken tallet på døde eller brannårsak er bekreftet av pakistanske myndigheter.

Sammenslutningen av akademikerorganisasjoner i Spekter (SAN) og Spekter er enige om en ny tariffavtale for ansatte ved Diakonhjemmet. Dermed blir det ingen streik blant SANs medlemmer.

Meklingen ble avsluttet klokken 5.15 onsdag morgen, vel fem timer etter at fristen gikk ut ved midnatt.

Riksmekleren la fram et forslag som både SAN og Spekter aksepterte.

Bakgrunnen for meklingen er at Diakonhjemmets virksomheter har byttet arbeidsgiverorganisasjon fra Virke til Spekter. Partene hadde ikke klart å bli enige om nye tariffavtaler etter overgangen.

Striden har blant annet handlet om pensjonsordningene ved Diakonhjemmet omsorg og Diakonhjemmet stiftelse. SAN har ment at arbeidsgiverens forslag ville gi de ansatte dårligere vilkår.

Tjenestenektangrepet mot Digdir behøver verken å skyldes svak sikkerhet eller å stå i forbindelse med Russland, mener to sikkerhetseksperter.

Angrepet som startet mandag, er det tredje mot Digdirs innloggingstjenester denne sommeren og det hittil største. Ti tjenester har vært berørt, blant dem ID-porten, MinID, Altinn og E-innsyn, skriver Digi.

Professor i cybersikkerhet Audun Jøsang ved Universitetet i Oslo sammenligner tjenestenektangrep med en tautrekkingskamp. Hvor store angrep en virksomhet kan motstå, er i stor grad et spørsmål om hvor mye den er villig til å betale for beskyttelse, mener han.

– Det finnes ingen enkle triks for å motstå disse angrepene. Man kan selvfølgelig bruke masse penger, som vil dempe forstyrrelsen, men aldri fjerne den helt, sier Jøsang.

Sikkerhetsanalytiker Hans-Petter Fjeld i selskapet Defendable påpeker at også selskaper som Google, Microsoft og Amazon kan få problemer ved store DDoS-angrep. Han mener det ikke er grunnlag for å slå fast at angrepet er statsstøttet.

– Det trenger absolutt ikke være statssponset, angrepet kan like gjerne være utført av skoleungdom fra Rælingen, sier Fjeld.

Tjenestene var tilbake i stabil drift tirsdag ettermiddag. Digdir-direktør Frode Danielsen sier hendelsen skal evalueres, og at direktoratet vil vurdere ytterligere tiltak.

199 kvinner har fått pasientskadeerstatning for menstruasjonsforstyrrelser de mener skyldes koronavaksinen.

Det viser tall Subjekt har fått innsyn i fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE).

397 kvinner har søkt om erstatning for slike plager. Rundt halvparten har dermed fått medhold. Til sammenligning er det gitt erstatning i 475 av 2387 avgjorte saker om koronavaksiner, en medholdsandel på knapt 20 prosent.

Overlege Ingrid Aas i Direktoratet for medisinske produkter (DMP) sier at den høye andelen ikke overrasker.

– Vi fikk mange meldinger om menstruasjonsforstyrrelser i forbindelse med koronavaksinering.

Hun understreker at NPE og DMP har ulike oppgaver, og at det ikke kan trekkes konklusjoner om bivirkninger ut fra hvor mange som får erstatning.

Kraftige menstruasjonsblødninger ble høsten 2022 ført opp som en kjent bivirkning i produktinformasjonen til vaksinene fra Pfizer/BioNTech og Moderna.

Så mange som 35.000 flere dødsfall enn forventet er registrert i Europa som følge av hetebølgene i sommer. De faktiske tallene er trolig langt høyere.

Vest-Europa har sett fire nærmest sammenhengende hetebølger siden mai, med temperaturer over 40 grader mange steder.

Tallene for overdødelighet er høyest i Tyskland, der varmerekordene også ble slått tre dager på rad i slutten av juni, skriver The Guardian.

Landet rapporterte om så mye som 14.000 varmerelaterte dødsfall mellom april og august. I et normalt år er det sjelden mer enn 2000 varmerelaterte dødsfall i landet, ifølge tall fra Robert Koch-instituttet (RKI).

9600 av dødsfallene skjedde i løpet av én uke i slutten av juni, da temperaturene steg til over 40 grader. De fleste som døde, var over 75 år gamle.

Flere tusen i Frankrike og Spania

I Spania anslår helseinstituttet Carlos III at nærmere 5000 dødsfall kan tilskrives hetebølgene siden mai. Det gjør 2026 til Spanias verste år for hetedødsfall noensinne.

I Frankrike registrerte over 500 værstasjoner temperaturer over 40 grader i sommer, og så godt som hele landet var underlagt nødvarsel om ekstremvær. Helsemyndighetene opplyste forrige uke at overdødeligheten av «alle årsaker» fra mai til og med juli utgjorde 7300 dødsfall.

Hete oppgis sjelden som direkte dødsårsak, men bidrar ofte til å forverre eksisterende tilstander som hjerte- og karsykdommer og nyresvikt.

Ifølge klimaforskere vil slike ekstreme værhendelser skje hyppigere og bli mer og mer intense, som følge av de menneskeskapte klimaendringene.

80 millioner europeere så 40 grader

Italia bruker andre systemer for å anslå overdødelighet, men det anslås at dødstallene vil ligge mellom 5000 og 8000 som følge av heten i sommermånedene.

I Storbritannia anslår helsemyndighetene at hetebølgene har resultert i at i underkant av 3000 flere mennesker har mistet livet i sommer enn forventet.

Også Belgia, Nederland, Polen og Sveits har registrert økninger i overdødeligheten.

Nyhetsbyrået AFP har beregnet at områder med flere enn 80 millioner europeere opplevde temperaturer over 40 grader denne sommeren.

Verdens helseorganisasjon (WHO) opplyste i mai at varmerelatert dødelighet i den europeiske regionen har økt med mer enn 30 prosent de siste 20 årene, og at det er på vei til å stige betydelig som følge av klimakrisen og en aldrende befolkning.

Alle sjøminer er nå fjernet fra Hormuzstredet, ifølge president Donald Trump. Det samme hevdet han 18. august.

– Jeg har nettopp blitt informert av den amerikanske marinen om at alle miner er fjernet og/eller detonert fra internasjonalt farvann i Hormuzstredet, skriver Trump på Truth Social tirsdag.

– Iran er varslet om at ethvert skip eller fartøy som legger ut nye miner, umiddelbart og systematisk vil bli ødelagt, legger han til.

– Gjennom Space Force overvåker vi hver eneste kvadratcentimeter av stredet, advarer Trump.

Også 18. august hevdet Trump i et innlegg på Truth Social at alle sjøminer var fjernet fra Hormuzstredet, men skipstrafikken tok seg ikke opp av den grunn.

Bare et fåtall skip passerer nå daglig gjennom det strategisk viktige stredet, mens det før krigen passerte over 50 skip i døgnet.

Mandag passerte kun to skip, det laveste antallet siden begynnelsen av mai, ifølge Kpler, som sporer og analyserer skipstrafikk.