Nyhetsstudio

Natt til tirsdag ble det norsk seier i VM-møtet med Senegal. Dagen etter var det unormalt lite trafikk på vei inn til Oslo.

Det viser tall P4-nyhetene har hentet fra Fjellinjen.

Tirsdag morgen mellom seks og ni var det 29.994 færre bompasseringer i hovedstaden enn vanlig. Det er 12,2 prosent mindre enn tirsdagen uken før.

– Nedgangen i morgentrafikken er større enn det som er normalt i juni, sier Stian Strøm Arnesen i Fjellinjen.

Mye tyder på at mange norske fotballfans ikke dro på kontoret dagen etter de norske VM-triumfene.

Morgenen etter Irak-kampen var det også unormalt stille med 22.888 færre biler ute på veiene i Oslo enn foregående uke.

Det samme gjelder også i togtrafikken. Vy melder om 21 prosent færre passasjerer enn vanlig morgenen etter Senegal-kampen.

Fredag klokken 21 møtes Norge og Frankrike til den siste kampen i gruppespillet. Lørdag morgen er det fort gode muligheter for lite trafikk.

Evakueringen av 11.000 sjøfolk gjennom Hormuzstredet settes midlertidig på pause etter et nytt angrep mot et handelsskip.

Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) opplyste tirsdag at de hadde iverksatt en evakueringsplan for å få flere tusen sjøfolk som sitter fast i Persiabukta, ut av området. De 11.000 sjøfolkene er fordelt på 500-600 skip som ikke kunne passere Hormuzstredet på grunn av blokaden.

– Evakueringsplanen settes på pause inntil det er mer klarhet, sier FN-organet IMO torsdag, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Meldingen kommer etter at et fartøy tidligere torsdag ble truffet av et ukjent prosjektil i Hormuzstredet.

Fartøyet ble truffet på styrbord side, og det er skader på broen på fraktskipet, opplyser UKMTO, et britisk senter for maritim sikkerhet. Det er foreløpig ikke meldt om personskader.

Ifølge IMO passerte ikke fartøyet gjennom stredet som en del av organisasjonens evakueringsordning.

Det har vært mer trafikk gjennom Hormuzstredet den siste drøye uken, etter at USA og Iran inngikk en intensjonsavtale om fred.

Oljeproduksjonen i landene rundt Persiabukta kan allerede i desember være oppe på samme nivå som før krigen, anslår analytikere i Rystad Energy.

Oljeproduksjonen vil i slutten av september trolig være 2 millioner fat unna nivået fra før krigen, og helt oppe igjen ved årsskiftet, anslår Rystad. Dette er tre måneder raskere enn de tidligere har anslått.

– Forsyningssituasjonen forbedrer seg klart, sier forskningssjef Aditya Saraswat i Rystad Energy i en markedsoppdatering.

De mener særlig tre årsaker bidrar til en raskere gjenopprettelse: USA og Irans fredsavtale, USAs tillatelse til Iran om å selge olje internasjonalt i 60 dager, samt at Golflandene har meldt om raskere oppstart.

Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater står særlig for den raskere takten, ifølge analytikerne. De står til sammen for rundt 65 prosent av regionens oljeproduksjon, og har holdt eksporten i gang gjennom rørledninger mens Hormuzstredet har vært stengt. Det går derimot saktere for Kuwait og Irak, som begge er nær helt avhengige av Hormuzstredet.

Oljelagrene i Golflandene er rundt 50–60 prosent fulle nå, noe som innebærer at de er klare for full eksport til tankskip umiddelbart. Hvis tankskipstrafikken derimot ikke tar seg opp raskt, kan de bli nødt til å holde igjen på produksjonen siden de ikke har lagringsplass.

– Den diplomatiske avtalen er et nødvendig første skritt, og den fysiske trafikken av tankskip gjennom Hormuzstredet er det vi ser etter nå, sier Saraswat.

Norsi, Russlands fjerde største oljeraffineri, stanset driften onsdag etter ukrainske droneangrep, opplyser kilder til Reuters.

Det ukrainske droneangrepet skal ha rammet sentrale deler av raffineriet, som er Russlands nest største bensinprodusent, ifølge kildene.

Konsekvensene kan bli ytterligere mangel på bensin og drivstoff. Flere andre raffinerier har også måttet stanse driften etter lignende angrep den siste tiden.

Ukraina har trappet opp de langtrekkende angrepene mot russisk energiinfrastruktur for å ramme viktige inntekter fra salg av olje og gass.

President Vladimir Putin har sagt at angrepene har som mål å skape usikkerhet og frykt blant befolkningen. Han mener Ukraina angriper sivil infrastruktur.

Lukoil, som eier raffineriet, har ikke svart på henvendelser om saken fra nyhetsbyrået Reuters. Guvernør Gleb Nikitin har sagt at et industriområde ble rammet av vrakgods fra nedskutte droner, og at to personer ble drept.

Raffineriet ligger nær byen Kstovo i Nizjnij Novgorod-regionen, rundt 450 kilometer øst for Moskva.

Fransk energileverandør har stengt to atomreaktorer for å hindre at de slipper ut for mye varmt vann i elvene som allerede er sterkt påvirket av hetebølgen.

Atomkraftverk spiller en sentral rolle for å sikre et stort nok strømtilbud i Frankrike. I fjor leverte de om lag 70 prosent av strømmen som ble brukt i landet.

For å kjøle ned reaktorene brukes det elvevann, noe som innebærer at vannet varmes opp før det blir sluppet ut i elvene igjen.

Frankrikes største strømselskap EDF opplyser torsdag at det har stengt to atomreaktorer midlertidig for å sikre at temperaturen i elvene Seinen og Rhône blir for høye. Det ene kraftverket ligger i Nord-Frankrike, det andre ved Lyon sørøst i landet.

Frankrike har i alt 57 atomkraftverk, og de må følge miljøkrav som skal beskytte plante- og dyreliv, blant annet ved å sikre at elvevannet ikke blir for varmt.

Den pågående hetebølgen med rekordhøye temperaturer har allerede ført til at et atomkraftverk er stengt, mens flere andre har redusert produksjonen.

I forrige uke slo Høyesterett fast at tillatelsene til gruvedrift med sjødeponi i Førdefjorden er ugyldige. Dumpingen fortsetter, uten at statsråden kan si hvorfor.

Dette framgår i et svar fra klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) til Filter Nyheter. Nettavisa har stilt ham de samme spørsmålene som han har fått fra Eftas overvåkingsorgan Esa, angående hvorvidt gruveselskapet har lov til å fortsette etter norsk rett.

– Jeg er opptatt av at forvaltningen skal følge opp dommen på en skikkelig måte. Dommen krever først og fremst at staten må vurdere saken på nytt, svarer Bjelland Eriksen i en epost.

– Nøyaktig hvordan dommen skal følges opp og hvilke konsekvenser den får på kort og lang sikt, er det vi nå vurderer. Vi vil gjøre disse vurderingene så raskt som mulig.

Equinor sender konsekvensutredning for mulig feltutbygging av Wisting-feltet ut på høring. Det vekker blandede politiske reaksjoner.

– Wisting er det største funnet på norsk sokkel som ikke er utviklet. Det er også det nordligste funnet som skal utvikles på norsk sokkel. Det er stor interesse rundt Wisting, sier direktør Trond Bokn for prosjektutvikling i Equinor til NTB.

Oljefeltet ligger i Barentshavet, 300 kilometer nord for finnmarkskysten og bare 50 kilometer fra iskantsonen. Det ble påvist i 2013.

De utvinnbare volumene i feltet er anslått til i underkant av 500 millioner fat oljeekvivalenter. Feltet er ventet å produsere i 30 år.

– Det betyr en verdiskaping, eller driftskostnader, på mellom halvannen og to milliarder kroner i året. Erfaringsmessig vil rundt 40 prosent av dette tilfalle regionen, altså Nord-Norge, mens resten vil være norsk innhold. Det gir store ringvirkninger over lang tid, sier Bokn.

Ble utsatt i 2022

I 2022 ble Wisting-prosjektet satt på pause med henvisning til økte kostnader, og prosjektet havnet tilbake i utviklingsfasen. Siden den gang er det gjort betydelige forbedringer, sier han.

– Det omfattes ikke lenger av aktivitetspakken som ble besluttet av myndighetene i 2020, og det betyr at prosjektet må bli vesentlig bedre for å være attraktivt.

Han sier det er et stort og komplisert prosjekt, og at prosessene derfor tar tid.

– Dette er et stort og komplisert prosjekt. Vi ønsker at det skal være robust økonomi og gode tekniske løsninger. Vi ønsker god modenhet før vi går til investeringsbeslutning, sier han.

Prosjektet innebærer en endelig investeringsbeslutning mot slutten av 2027 før Stortinget våren 2028 skal behandle PUD – Plan for utbygging og drift.

Velger bort kraft fra land

Kraft fra land har vært grundig vurdert i prosessen, forteller Bokn. Men på grunn av teknisk kompleksitet og høye kostnader har det blitt vurdert bort.

– I stedet velger vi en egen kraftløsning, altså en lokal gassturbin. Samtidig utreder vi en CCS-løsning for karbonfangst og -lagring, med intensjon om å installere dette. Det er noen forbehold knyttet til teknologikvalifisering og at løsningen ikke må påvirke prosjektet negativt når det gjelder gjennomførbarhet og plan.

– Men det er vår ambisjon å få dette til. Dersom vi lykkes, vil det være første gang karbonfangst installeres på eksoskanalen til en gassturbin offshore. Det vil være en nyskapende løsning.

16 ukers høringsfrist

Forslaget til program for konsekvensutredning sendes nå på høring i 16 uker med frist til 15. oktober.

– Det gir en anledning til å involvere omgivelsene og interessentene våre. De får en reell mulighet til å være med og påvirke analysene av hva vi mener er den riktige miljø- og beredskapsløsningen for området videre, sier Bokn.

– En skam

Nyheten vekker blandede politiske reaksjoner. SV kaller det en skam.

– Hvis Equinor får tillatelse til å bygge dette oljefeltet, blir Norge landet som bygget verdens nordligste oljefelt i det sårbare Barentshavet midt i en klimakrise. Det vil være en skam, sier SV-leder Kirsti Bergstø.

MDG kaller Wisting en klimabombe i Arktis:

– At Equinor lanserer et gigantisk oljefelt mens hundrevis av mennesker mister livet i hetebølgen i Europa, viser hvor virkelighetsfjerne Equinor har blitt, mener MDGs Frøya Skjold Sjursæther.

Greenpeace-leder Haldis Tjeldflaat Helle mener utviklingen er rystende.

– Dette er et slag i trynet til alle som lider under klimakatastrofen vi ser utspille seg akkurat nå. Mens dødstallene som følge av hetebølgene lenger sør i Europa stiger, vil Equinor gå videre med de hodeløse planene om verdens nordligste oljefelt, langt inne i sårbare Arktis, sier Helle.

– Stor dag for Norge

Frp mener på sin side at Wisting er blant de viktigste prosjektene på norsk sokkel, og at det kan bli starten på et nytt olje- og gasseventyr i Barentshavet.

– Uten nye prosjekter sier vi nei til arbeidsplasser, verdiskaping og enorme inntekter som skal finansiere skoler, eldreomsorg og politi i tiårene fremover, sier Frps Kristoffer Sivertsen.

Sp kaller det en stor dag for Norge:

– Ekstra gledelig er det at Wisting-feltet kan bli med på å løfte den økonomiske aktiviteten i Nord-Norge, sier Sps Maren Grøthe.

Også NHO og Offshore Norge viser til potensiell vekst og verdiskapning i Nord-Norge, og NHO-sjef Ole Erik Almlid mener det også er godt nytt for energisikkerhet og velferd i Europa.

– Energikrisen i Europa de siste årene, og stengingen av Hormuzstredet, har vært en vekker og en påminnelse om Norges viktige rolle som energiprodusent og leverandør av olje og gass til Europa og verden, sier Almlid.

Både Russland og Ukraina har angrepet drivstoff- og transportanlegg i et forsøk på å avskjære forsyninger i hverandres styrker og oppnå fortrinn langs frontlinjen.

Ifølge det russiske forsvarsdepartementet ble det skutt ned 269 ukrainske droner natt til torsdag over Russland og Krym, som ble annektert av Russland i 2014. To personer ble drept i angrep på Krym, deriblant ett barn. To andre er skadet. I grenseregionen Brjansk i Russland ble en 23 år gammel sjåfør og en 15 år gammel jente drept i droneangrepet.

Angrepene har utløst brann på et stort oljedepot sør i Russland, ifølge lokale myndigheter. Ukraina har trappet opp angrepene mot Russland de siste månedene. Ukrainske myndigheter sier den ukrainske hæren først og fremst retter seg mot militære anlegg og energiinfrastruktur for å hindre russiske oljeinntekter.

I Ukraina ble tre jernbanelokomotiv og to bensinstasjoner rundt om i landet angrepet torsdag. En lokomotivfører ble drept. Angrepene er en del av en eskalering av angrep på ukrainsk infrastruktur de siste månedene. Samtidig har Ukraina trappet opp angrepene mot Russland.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 62,7 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 70,3 øre.

Fredagens snittpris per kWh er 3,3 øre lavere enn torsdag og 28,1 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Fredagens snittpris per kWh er 3,3 øre lavere enn torsdag og 28,1 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.

For tre år siden var maksprisen 94,8 øre per kWh og snittprisen var 78,7 øre.

Maksprisen fredag på 70,3 øre per kWh er mellom klokken 7 og 8 på morgenen. Den er 16,2 øre lavere enn torsdag og 31,6 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,1 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting fredag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 39,3 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 48,8 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 85,2 øre.

Fredagens snittpris per kWh er 2,05 øre høyere enn torsdag og 46,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Fredagens snittpris per kWh er 2,05 øre høyere enn torsdag og 46,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.

For tre år siden var maksprisen 27,8 øre per kWh og snittprisen var 26,1 øre.

Maksprisen fredag på 85,2 øre per kWh er mellom klokken 7 og 8 på morgenen. Den er 10,9 øre høyere enn torsdag og 81,3 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 1,032 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 85,2 øre, dekkes 9,2 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 25,4 øre per kWh mellom klokken 2 og 3 på natten og er den laveste i landet.