Nyhetsstudio

Gassprisen er nesten doblet siden USA og Israel angrep Iran lørdag. Men energisituasjonen kan fortsatt bli langt verre.

Situasjonen er ekstremt uavklart, og markedene har foreløpig ikke tatt høyde for at krigføringen kommer til å vare lenger enn en uke eller to, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets til NTB.

– Markedet tror fortsatt at dette ikke varer lenge. Markedet vedder på at Hormuzstredet er så viktig for verden at noen kommer til å gjøre noe med det, sier han og viser til at Kina, USA, Europa og landene i Midtøsten alle har en egeninteresse av at stredet åpnes.

På den andre siden viser han til at houthiopprørerne i Jemen har klart å holde Rødehavet stengt over tid.

– Hva kan Iran klare å gjøre? Det er ikke helt greit å tenke på, sier han.

En eventuell åpning er dermed et sterkt politisk pressmiddel som Iran kan bruke overfor USA og andre involverte.

Verre for gass enn for olje

Rundt 20 prosent av flytende naturgass (LNG) som handles i verden, fraktes gjennom Hormuzstredet, som Iran kontrollerer. I praksis er det smale stredet, som har Iran på nordsiden, stengt som følge av krigshandlingene i hele regionen.

Økningen i gassprisen er betydelig mer voldsom enn oljeprisen. Så langt har oljeprisen steget rundt 15 prosent, mens gassprisen har økt nesten 70 prosent, ifølge energianalytiker Thina Saltvedt.

Gass er mer sårbart enn olje ettersom det er mye vanskeligere å lagre over tid.

– Forstyrrelsene i gassmarkedet treffer på et tidspunkt hvor europeiske gasslagre sesongmessig er lave som følge av en kald vintersesong og de skal begynne å hamstre gass for å fylle opp lagrene før neste sesong, sier Saltvedt.

– Verre enn Russland

QatarEnergy, en av verdens største naturgassprodusenter, stanset produksjonen av LNG som følge av iranske angrep på to av sine viktigste anlegg.

Bare siden stengingen av anleggene har prisen steget 34 prosent.

Selv om mesteparten av gassen går til asiatiske markeder, og Europa i hovedsak henter LNG fra USA, er prisene og markedet globalt, påpeker Andreassen.

Prisen vil bli høy ettersom etterspørselen fra Asia øker kraftig.

– Dette er et sjokk som globalt sett er verre enn Russland, sier han med henvisning til energikrisen som følge av sanksjonene mot Russland i kjølvannet av fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022.

– Ikke dramatisk

Så langt har ikke krigshandlingene noen dramatisk påvirkning for forbrukere i Norge, ifølge Andreassen. Strømstøtten reduserer utslaget av krisen i energimarkedet for norske husholdninger. Næringslivet som ikke er omfattet av strømstøtten, får det derimot verre.

Bensinprisen i Sverige har økt, og Handelsbankens råvareanalytiker Christian Kopfer anslår at prisen i landet kan øke 10 prosent i løpet av den neste måneden dersom krigshandlingene ikke opphører.

Økningene i olje- og gassprisene kan merkes på drivstoffprisene i Norge, men ikke dramatisk, mener Andreassen.

Positivt for vekst

Hvordan renter og inflasjon påvirkes, er det altfor tidlig å si noe vettugt om, ifølge Andreassen. Men allerede før Iran-krigen hadde markedene tatt høyde for en renteøkning på sikt.

– Inflasjonen er i utgangspunktet for høy og stiger. Arbeidsledigheten er svært lav og faller. Det gjør at markedene tar høyde for at renten kommer til å stige på lang sikt, sier han, men presiserer at det ikke ventes noen renteøkning i år.

Hvis Hormuzstredet stenges i et halvt år, vil det føre til en dyp energikrise.

– Det vil kraftig svekke verdensøkonomien og med en stor ubalanse hvor noen tjener, mens mange taper, sier Andreassen.

For deler av norsk næringsliv er stengingen positiv. Norge er den største leverandøren av gass til Europa. Den økte etterspørselen etter norsk energi fører til økte inntekter og trolig også økte investeringer for sektoren, sier Andreassen.

– Et løft i oljeprisen er positivt for Norge vekstmessig, sier han.