Nyhetsstudio

Det er gått 25 år siden det norske konteinerskipet MS Tampa reddet 433 flyktninger og migranter i havsnød, og Australia nektet å ta dem imot.

Den 20 meter lange indonesiske fiskebåten var stappfull av mennesker, mange av dem fra Afghanistan, da den ble oppdaget drivende i internasjonalt farvann mellom Indonesia og australske Christmas Island 26. august 2001.

Den norske kapteinen Arne Rinnan ble truet med kjempebot og fengsel hvis han gikk inn i australsk farvann, men Rinnan trosset advarselen.

Dermed ble lasteskipet, som tilhørte rederiet Wilhelm Wilhelmsen, bordet av australske spesialsoldater, som ville tvinge det tilbake i internasjonalt farvann.

– Dramatisk eksempel

Rinnan nektet. I stedet ble de over 400 menneskene overført til et australsk marinefartøy før de fleste ble transportert videre til stillehavsøya Nauru.

– Tampa-hendelsen er et dramatisk eksempel på at migranters og flyktningers rettigheter blir stående opp mot mottakerlands tøffe håndhevelse av yttergrenser, sier Jan-Paul Brekke, forskningsleder ved Insitutt for samfunnsforskning, til NTB.

– Det har senere vært flere lignende tilfeller. Tampa har likevel en spesiell status, ikke minst fordi kapteinen og mannskapet måtte håndtere disse motstående interessene, føyer han til.

Takkebrev

I dag er Rinnan 85 år og gir uttrykk for at han ikke ønsker så mye oppmerksomhet.

– Det eneste jeg kan si, er at jeg er glad for at de jeg var med på å redde, har greid seg så bra i New Zealand, sier Rinnan til NTB.

Han forteller at han nylig fikk et takkebrev fra en 33 år gammel kvinne som var åtte år da hun ble reddet om bord på Wilhelm Wilhelmsen-skipet.

At han ville gjort det samme igjen – reddet mennesker i havsnød – er han helt klar på.

Diplomatisk feide

Redningsinnsatsen ga Rinnan og resten av mannskapet heltestatus både i Norge og internasjonalt. Allerede samme år ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden og kåret til årets kaptein av tidsskriftet Lloyd's List og Nautical Institute i London. Året etter fikk han og resten av Tampas mannskap Nansenprisen av FNs høykommissær for flyktninger.

Australias daværende statsminister John Howard – som sto midt i en valgkamp der asylpolitikken var et viktig spørsmål – mente imidlertid at Rinnan nærmest fungerte som menneskesmugler.

Saken førte til et kjølig forhold mellom regjeringen i Norge og Australias konservative regjering i flere år.

Fortsatt i drift

Mange av dem som ble reddet av Tampa, endte opp med å bli de første av nesten 5000 asylsøkere som med årene har havnet i de svært omstridte interneringsleirene på Nauru og Papua Ny-Guinea.

En rekke barnefamilier og enslige mindreårige fikk komme til New Zealand, mens enkelte fikk asyl i Europa. To familier skal ha blitt bosatt i Norge.

På Nauru sitter det i dag fortsatt rundt 100 asylsøkere på ubestemt tid som venter på å få asylsøknadene sine behandlet, men ingen av Tampa-flyktningene.

Ny dokumentar

Tampa-hendelsen regnes som et vannskille i flyktning- og asylpolitikken, og i Australia holdes det debatter og andre arrangementer i forbindelse med 25-årsdagen. Det er også premiere på dokumentarserien «TAMPA: The Turning Point».

Australia ble i sin tid kraftig kritisert for å bryte sjøretten og for å svikte sine forpliktelser. Å sende asylsøkere til en interneringsleir i et tredjeland ble av menneskerettsforkjempere stemplet som umenneskelig, og de neste årene kom det flere urovekkende rapporter om selvskading, selvmordstanker og store psykiske problemer blant dem som var internert på øya.

Men med årene har innvandringsdebatten endret seg markant, også i Europa. Det gjenspeiles blant annet i ordbruken, der politikere i dag oftere snakker om migrantpolitikk i stedet for flyktning- og asylpolitikk, og der argumenter som ytre høyre tidligere var alene om, er blitt langt mer utbredt.

Flere drukner

I dag er leirer i tredjeland også i ferd med å bli gjengs politikk i EU, men i første omgang skal det kun gjelde personer som har fått avslag på asylsøknaden, og som ikke kan returneres til hjemlandet.

Samtidig har EU-land jobbet hardt for å skjerpe grensekontrollen, både på land og til sjøs.

For å minske strømmen av asylsøkere har EU også inngått et omstridt samarbeid med Libya.

Men innstrammingene har så langt ikke ført til færre drukninger i Middelhavet. Turene er i stedet blitt farligere, og i årets fire første måneder ble det registrert en kraftig økning i antall omkomne både langs den sentrale og østlige ruten i Middelhavet, ifølge en pressemelding fra Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IMO).

Øst i Middelhavet omkom 244 mennesker i årets fire første måneder. Det er en økning på 259 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Mange av dem druknet i forlis utenfor Kreta.

– Trender endrer seg

Statssekretær i Justisdepartementet Joakim Øren (Ap) mener at politikken må tilpasses i takt med endringer av migrasjonsmønstre.

– Vi har for eksempel sett at mange mennesker har tatt seg til Europa uten å ha rett til lovlig innreise og opphold, også asylsøkere som ikke fyller vilkårene for beskyttelse. Det har også vært store utfordringer med å returnere dem som ikke har lovlig opphold, sier han i en epost til NTB.

Han mener Tampa-saken illustrerer at det er viktig å forebygge at mennesker begir seg ut på farlige reiser og hindre at de utnyttes av menneskesmuglere. EUs nye migrasjons- og asylpakt er et viktig steg for å håndtere innvandringen i Europa bedre, framholder han.

– Samtidig er det viktig å utforske mulighetene for nye løsninger og tiltak innenfor rammene av Grunnloven, Den europeiske menneskerettskonvensjonen og folkeretten, sier Øren.

Om Island sier ja til EU-forhandlinger, vil det legge press på Norge, mener analytikere. Også EU følger nøye med.

– Vi må ta innover oss at Island og Norge har store, sammenfallende interesser, på fisk og landbruk for eksempel, sier tidligere statssekretær i Utenriksdepartementet, nå EU/EØS-rådgiver i KS, Maria Varteressian.

For få uker siden kom hun med boka «Utenforlandet» om Norge og EU.

– Om Island skal forhandle en avtale med EU mens Norge står på utsiden, gjør vi oss selv en stor bjørnetjeneste, slår Varteressian fast.

Islandssug?

Lørdag går islenderne til urnene for å si ja eller nei til å gjenoppta medlemskapsforhandlingene med EU.

Om et ja vil skape et «islandssug» i Norge, er foreløpig uvisst. Varteressian tar like fullt til orde for en løsning à la Island i Norge:

Først en folkeavstemning om man skal gå i forhandlinger, dernest en avstemning over resultatet.

– Det er genialt, mener hun.

Også kommentator Per Christiansen ved tankesmia Civita tror et ja på Island lørdag vil legge press på Norge.

Uviss framtid

For den norske EU-debatten hviler i stor grad på at EØS fortsetter omtrent som nå, påpeker han.

– Jeg kan ikke forstå annet enn at man da må diskutere hva Norge skal gjøre dersom EØS-avtalen blir truet, sier Christiansen til NTB på telefon fra Luxembourg, der han tidligere har vært dommer i Efta-domstolen.

For uten Island er EØS-avtalens framtid uviss. Da vil det bare være Norge og bitte lille Liechtenstein som er EØS-medlemmer.

– Det er godt mulig at EU vil mene at avtalen blir for «norsk», sier Christiansen og peker på to mulige scenarioer:

Enten at EU tilbyr Norge en avtale lik den Sveits har, eller at flere land, som Ukraina og land på Vest-Balkan, tas inn i EØS. Mange regner begge alternativene som dårligere enn dagens EØS-avtale.

Ifølge Altinget har Ap-regjeringen allerede begynt å kartlegge hvilke konsekvenser et eventuelt islandsk EU-medlemskap vil ha for Norge.

Kan bane vei

Samtidig er et klart flertall på Island i dag imot EU. Men blir det ja på lørdag, kan det bane vei for et ja til EU i en eventuell neste folkeavstemning, tror jussprofessor David Thor Björgvinsson. Han har deltatt aktivt i den islandske debatten.

– Hvis vi greier å forhandle fram akseptable betingelser på fisk og landbruk, tror jeg det blir et ja, sier han til NTB.

Også EU følger folkeavstemningen på Island med argusøyne.

Et positivt resultat vil nemlig gi tyngde til EUs utvidelsesplaner og styrke unionens troverdighet, skriver visedirektør Steven Blokmans ved International Centre for Defence and Security.

Motsatt vil et islandsk nei svekke EU på den internasjonale scenen.

– EU-skeptikere kan bruke resultatet som bevis for at Europas mest utviklede demokratier ser liten verdi i å bli med i unionen, skriver Blokmans.

Positivt sjokk

Blir det forhandlinger med Island, vil EU trolig være villig til å strekke seg langt, tror nestsjef Georg Riekeles ved European Policy Centre (EPC) i Brussel.

– EU er midt i en geopolitisk oppvåkning. Blir det et ja på Island, kommer EU til å starte forhandlingene med veldig mye godvilje, sier han til NTB.

Riekeles peker også på den symbolske betydningen av folkeavstemningen på Island.

– Særlig hvis et ja fører til en mer positiv debatt i Norge. Det vil være et positivt sjokk for Brussel, sier han.

Nå skal det avgjøres om godkjenningen av de tre olje- og gassfeltene Breidablikk, Tyrving og Yggdrasil er ulovlig. Etter at staten tapte i både tingretten og lagmannsretten, skal Høyesterett ta en endelig avgjørelse.

– Ingen er hevet over loven, og den er krystallklar: Tingretten og lagmannsretten har slått fast at disse oljefeltene er ulovlige. Nå ser vi fram til å få dette bekreftet en gang for alle i Høyesterett, sier Greenpeace-leder Haldis Tjeldflaat Helle til NTB.

Også leder i Natur og Ungdom, Sigrid Margrethe Hoddevik Losnegård, tror Høyesterett kommer til samme konklusjon som tingretten og lagmannsretten.

– Jeg gleder meg veldig til vi har fått en endelig seier i Høyesterett, sier hun.

– Det absolutt minste vi kan be om, er at staten følger sine egne lover, og at nye tillatelser til oljefelt er bygget på et korrekt og nøye utredet faktagrunnlag, men selv ikke det ønsker regjeringen å forholde seg til, mener Losnegård.

Lang kamp

Saken startet i 2023, da Greenpeace og Natur og Ungdom saksøkte staten for ikke å ha utredet globale klimavirkninger fra forbrenningsutslipp før de godkjente olje- og gassfeltene Tyrving, Breidablikk og Yggdrasil.

Mandag møtes partene til nok en runde i retten.

– Energidepartementet er uenig i lagmannsrettens dom og har derfor anket den videre til Høyesterett, sier regjeringsadvokat Fredrik Sejersted.

Han fører saken for Energidepartementet sammen med Gøran Østerman Thengs.

Staten mener at vurderingene som ble gjort før godkjenningen, var grundige nok, og at eventuelle saksbehandlingsfeil er rettet opp i etterkant.

Miljøorganisasjonene mener godkjenningene er ugyldige etter norsk petroleumsrett, Grunnloven, EØS-retten og Den europeiske menneskerettskonvensjon. De mener at staten ikke kan reparere manglende forhåndsutredninger i etterkant uten at borgere og fagmiljøer har fått uttale seg i tide.

Produksjonen ved Breidablikk startet i oktober 2023, mens oppstarten ved Tyrving var i september året etter. Produksjonen ved Yggdrasil skal etter planen starte i 2027.

– Svært grundig utredet

Borgarting lagmannsrett ga staten seks måneder til å behandle konsekvensutredningene på nytt. Det har de nå gjort, selv om staten var uenig i at det var behov for en ny saksbehandling. Regjeringen besluttet 12. mai å opprettholde vedtakene.

– Etter vårt syn er godkjenningene av de tre prosjektene Breidablikk, Tyrving og Yggdrasil nå svært grundig utredet, i flere runder, og tilfredsstiller alle lovens krav, sier Sejersted.

– Vi ser fram til en god behandling i Høyesterett og en avklaring av kravene for konsekvensutredning av klimautslipp ved forbrenning i utlandet av olje og gass som er produsert på norsk sokkel, fortsetter han.

Høyesterett behandler saken i storkammer, som vil si at elleve dommere deltar istedenfor det vanlige antallet på fem dommere. Storkammer brukes i saker av særlig viktighet. Saken behandles 24.–27. august.

ID-porten, MinID og Altinn er natt til mandag utilgjengelige, ifølge Digitaliseringsdirektoratet (Digdir). Norsk Helsenett melder om trøbbel med nettapotek.

Problemene ved flere løsninger startet klokken 3.38 natt til mandag, melder Digdir.

– Vi undersøker problemene, heter det i en melding på statussiden til direktoratet.

En rekke tjenester

I en oppdatering en drøy halvtime senere skriver Digdir at problemene gjelder følgende tjenester:

* ID-porten

* Kontakt- og reservasjonsregisteret

* Maskinporten

* MinID

* eFormidling

* Elma

* eInnsyn

* Ansattporten

* Selvbetjeningsløsninger

* Altinn

Trøbbel for Helsenett

Også Digital postkasse er rammet, men ikke Digipost. I tillegg melder Norsk helsenett om problemer.

– Som følge av driftsproblemene opplever vi også problemer med innlogging med HelseID via ID-porten. Vi anbefaler alternative IDPer som virker som normalt. Videre vil brukere kunne oppleve problemer ved bruk av nettapotek og autentisering mot Reseptformidleren, heter det i en melding.

Tjenestene er imidlertid tilgjengelige fra mobilapp, heter det i en oppdatering.

Det er foreløpig ikke noe estimat på rettetid fra Digitaliseringsdirektoratet, opplyser Norsk helsenett.

Flere ganger i det siste

I starten av august var en rekke digitale tjenester fra det offentlige nede i over ett døgn.

Det var da snakk om et tjenestenektangrep (DDoS) som rammet ID-porten, som driftes hos Digdirs driftspartner Vivicta. Dette påvirket flere av Digdirs løsninger og gjorde at brukere opplevde problemer med å logge inn på offentlige tjenester.

Også et par uker før dette var flere av Digdirs digitale løsninger nede.

Over halvparten anser det som sannsynlig at vi må klare oss med egen mat i ei uke. Likevel har bare rundt én av fire et eget beredskapslager hjemme, viser en studie.

Tallene kommer fram i Follostudien, utført av Nofima, skriver Nationen.

– Mange svarer at de ikke har prioritert dette, sier seniorforsker Ragnhild Eg i Nofima i en pressemelding.

Halvparten oppgir at de har nok mat hjemme, men én av fem mangler mat for å dekke et ukesbehov med mat.

– Når vi ser hva deltakerne oppgir at de faktisk har i skap og skuffer, mistenker vi at mange overvurderer egen beredskap, sier forskeren, som er prosjektleder for studien.

Undersøkelsen viser at maten som folk har i beredskapslageret, i stor grad er hverdagsvarer. 55 prosent har frysetørkede ferdigretter, mens 51 prosent har konservert frukt og bær.

Nofima betegner vannberedskapen som svak. Over to av tre svarte at de har mindre vann enn anbefalt.

– Vann er kritisk, og behovet er større enn mange tror. Det skal dekke både drikke, matlaging og hygiene, sier Eg.

I husholdninger med to voksne og barn er det gjennomsnittlige vannlageret 9 liter. Myndighetene anbefaler 20 liter per person.

Undersøkelsen er gjennomført av Nofima i Follo-regionen og følger beboernes matvaner og synspunkter over tid. 825 deltok i første gjennomføring, og flere blir invitert.

Andy Burnham er på sin aller første utenlandsreise som Storbritannias statsminister – til Kyiv. Der kommer han til å kunngjøre støtte til ukrainsk egenproduksjon av langdistanseraketter.

Burnham er i Ukraina for å lede et møte i den såkalte koalisjonen av villige, en gruppe land som støtter landet i krigen mot Russland. Mandag skal han også møte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.

Besøket mandag sammenfaller med at det er 35 år siden Ukraina ble uavhengig fra Sovjetunionen.

Den britiske statsministeren ventes å kunngjøre at Storbritannia har gitt den europeiske rakettprodusenten MBDA tillatelse til å frigi gradert informasjon om britiskproduserte komponenter som brukes i et kryssermissil, ifølge hans kontor.

Dette vil gjøre det mulig for Frankrike og Ukraina å etablere lokale monteringslinjer for missilet, som bygger på både britisk og fransk teknologi, opplyser statsministerens kontor.

– Ukrainas sikkerhet er vår sikkerhet, sier Burnham i en uttalelse.

Fire gutter er kjørt til sykehus etter at en bil kjørte av veien og inn i et fjell i Nordre Follo. Tre av dem skal være alvorlig eller kritisk skadet.

Alle de fire involverte er gutter i alderen 16 til tidlig 20-årene.

– En pasient, vurdert til moderat skadet, er kjørt Ahus. Tre ble fraktet til Ullevål. Disse er vurdert som alvorlig eller kritisk skadede, opplyser operasjonsleder Gisle Lindheim Sveen i Øst politidistrikt.

En av de skadede ble fløyet med helikopter til sykehuset.

Bilen skal ha kjørt ut i en sving og deretter truffet en fjellvegg.

Innsatsleder Gjermund Westberg Hage sier til NTB at de jobber med flere hypoteser rundt ulykken.

– Vi har jobbet på stedet her med å ta en del vitneavhør og snakke med en del forbipasserende, som for øvrig var veldig flinke til å bidra inn i jobben med førstehjelp, sier han.

Politiet fikk melding om ulykken klokka 20.45.

Høyre-topp og leder for Stortingets utenriks- og forsvarskomité Peter Christian Frølich (38) er innlagt på sykehus etter et hjerteinfarkt.

Det var lørdag Frølich fikk sterke smerter i brystet under trening. Det viste seg å være et alvorlig hjerteinfarkt.

Heldigvis kom han raskt til behandling på Haukeland sykehus, og legene tror at hjertet skal bli bra igjen, skriver Høyre i en e-post til NTB.

– Helsepersonellet jeg har møtt det siste døgnet har vært helt enestående. Jeg vil rette en stor takk til ambulanse-teamet, og ikke minst til legene og sykepleierne på Haukeland, sier Frølich i e-posten til NTB.

– Avgjørende å ringe 113

– Jeg har lært hvor avgjørende det er å ringe 113 raskt når man merker store smerter i brystet. Man må ikke nøle og tro det går over. Det gjelder uansett alder, også for relativt unge mennesker. Det kan stå om livet, sier han.

Som følge av hjerteinfarktet vil Frølich måtte avlyse mye planlagt aktivitet fremover.

– Jeg blir borte fra Stortinget i fire til seks uker, og må dessverre avlyse møter, foredrag, debatter og reiser jeg hadde sett frem til. Dette er jeg lei meg for, men lover å komme sterkt tilbake senere i høst, sier Frølich.

Partiet opplyser at Frølich kommer til å være lite tilgjengelig i tiden fremover, og henviser til partiets pressesjef Jacob Mæhle for eventuelle spørsmål.

– Skremmende beskjed

– Dette var en skremmende beskjed å få, men jeg er glad for at han blir godt ivaretatt, og sender ham en god klem, sier tidligere statsminister Erna Solberg (H) til Dagbladet.

Hun sender også varme tanker til Frølich.

Høyre-leder Ine Eriksen Søreide ønsker Frølich rask og god bedring. Hun sier hun er glad for at det ser ut til at det går bra med ham.

– Vi er nære kollegaer, så det var et sjokk å få beskjeden om at han var innlagt på Haukeland. Jeg er veldig glad for at han er i de beste hender og får god hjelp og oppfølging, sier hun til avisen.

Kan skje unge

Mona Seljevoll Tjordal, kardiologisk sykepleier og helsefaglig rådgiver hjerte i LHL, sier hendelsen er en påminnelse om at også unge mennesker kan rammes av hjerteinfarkt.

– Først og fremst ønsker vi Peter Frølich god bedring. At en 38-åring rammes, er en påminnelse om at hjerteinfarkt også kan ramme yngre mennesker, selv om risikoen øker med alderen. Man skal ikke avfeie symptomer fordi man tenker at man er for ung til å få hjerteinfarkt, sier hun i en uttalelse til NTB.

– Ved hjerteinfarkt teller minuttene. Når blodtilførselen til hjertemuskelen stopper, begynner hjertet å ta skade etter få minutter. Jo raskere man ringer 113 og kommer til behandling, desto større er muligheten for å begrense skaden på hjertet, sier hun.

Det vanligste symptomet er smerter, trykk eller stramming i brystet, men ikke alle får de klassiske symptomene. Tungpust, kvalme, kaldsvette eller smerter som stråler til arm, kjeve, rygg eller øvre del av magen kan også være tegn.

– Er du i tvil om det kan være hjerteinfarkt, skal du ringe 113. Heller én gang for mye enn én gang for lite, sier Seljevol Tjordal.

Samtidig som Jonas Gahr Støre (Ap) og andre nordiske og baltiske ledere besøker Kyiv, gikk flyalarmen i byen søndag kveld.

Støre var i en middag da alarmen gikk, blant annet på hans egen mobiltelefon.

– Vi hadde et tilfluktsrom rett ved som vi var klare til å gå til, fortalte statsministeren senere på kvelden.

Årsaken til alarmen var imidlertid i utkanten av byen, og etter et kvarters tid var den over – uten at middagen ble avbrutt.

Støre sier han har opplevd lignende situasjoner også under tidligere besøk i Kyiv. Han kaller hendelsen en påminnelse om hva befolkningen i byen og de ansatte ved Norges ambassade lever med til daglig.

– Hele Norge følger med og tenker på kongen som er på sykehuset, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Han kommenterte kong Haralds helsetilstand under sitt besøk i Ukraina søndag.

– Mitt sterke ønske er at han fortsatt får god behandling av det gode helsevesenet vi har, sa Støre.

Ifølge Støre er sykehuset godt forberedt på å ta godt vare på kongen.

– Jeg er blitt oppdatert om helsetilstanden hans, og han får også god oppfølging av familien sin.

Slottet opplyste søndag kveld at kong Harald får antibiotika for en infeksjon med bakterier i blodet. Helsetilstanden hans har forverret seg i løpet av helgen, men tilstanden hans er stabil.