Full uenighet om EU-direktiver i regjeringen: Uaktuelt med dissens for Sp
Arbeiderpartiet står på sitt, og vil ha deler av EUs energipakke vedtatt torsdag. Senterpartiet sier det er uaktuelt å innføre direktivene med dem ved roret.
– Senterpartiet har lenge vært tydelig på at vi ønsker å se denne pakken som en helhet og at vi ikke vil akseptere en bit for bit behandling, sier parlamentarisk leder Marit Arnstad til NTB.
På spørsmål om det å gå ut av regjeringen er eneste løsning for Senterpartiet, eller om det kan være et alternativ for Sp å ta dissens på saken når den fremmes, svarer Arnstad:
– Senterpartiets stortingsgruppe ser ikke dissens som noe alternativ.
Saken om energipakken kan potensielt ødelegge hele regjeringssamarbeidet. Den bastante avvisningen til Senterpartiet etterlater bare to alternativer: Oppløsning av regjeringssamarbeidet eller at det kommer til en enighet som Senterpartiet godtar, for eksempel at Arbeiderpartiet trekker hele forslaget tilbake.
Energiminister Terje Aasland (Ap) sier til Aftenposten torsdag at samarbeidet med Senterpartiet i regjering har vært og er glimrende. Han viser til at de to partiene helt fra starten av samarbeidet har vært klare på Norges forpliktelse til å slutte seg til direktivene som kommer gjennom EØS-avtalen.
Viser til samarbeidsavtalen
– Hurdalsplattformen slår fast at vi styrer på basis av EØS-avtalen, sier Aasland til avisen.
Etter lang tids press fra EU la Aasland fram forslaget under den ukentlige regjeringskonferansen på Statsministerens kontor (SMK) torsdag. De tre direktivene er del av EU fjerde energipakke, også kalt «ren energi-pakken».
Pakken består av åtte rettsakter. Forslaget som er lagt fram torsdag inneholder tre direktiv fra 2018: Fornybardirektivet. bygningsdirektivet, og energieffektiviseringsdirektivet. Det mest kontroversielle direktivet i pakken, som gir EUs energibyrå Acer en større rolle og mer myndighet, ble ikke fremmet for regjeringen torsdag.
Energiministeren vil ikke kommentere spørsmålet om dissens for Senterpartiet kan være en mulig løsning på uenigheten.
– Vi har bestemt oss for at vi har en prosess videre med utgangspunkt i å se om det er mulig å finne en løsning, sier han til Aftenposten.
Behandlingen av de mest kontroversielle delene av pakken utsettes til etter valget, bekrefter Aasland overfor NRK.
– Det er ikke aktuelt å behandle dette før valget, sier han.
– Uklok avgjørelse
Ingen øvrige medlemmer av regjeringen ville kommentere fra møtet da det ble avsluttet ved 17-tiden torsdag ettermiddag. Om kvelden ble holdt ekstraordinære møter i de respektive partienes sentralstyrer for å avklare situasjonen.
– Jeg synes det er en uklok avgjørelse, all den tid Senterpartiets motstand er velkjent. Dette burde man ventet med til etter valget, og latt det norske folk få si sin mening om i valg, sier Senterpartiets finanspolitiske talsperson Ole André Myhrvold til NTB.
Myrvold reagerer på at saken i det hele tatt ble fremmet. På spørsmål om han ser noen mulighet til å fortsette i regjering dersom Arbeiderpartiet prøver å tvinge saken gjennom, svarer han følgende:
– Arbeiderpartiet vet veldig godt at Senterpartiet ikke kommer til å være med på å implementere fjerde energimarkedspakke i norsk lov. Og så får vi ta en dag av gangen. Nå registrerer jeg at disse tre er lagt fram. Og så har jeg tillit til at partilederen vår og våre statsråder håndterer dette i regjeringen, sier han.
Senterpartiets partileder, Trygve Slagsvold Vedum, var blant de siste som kom ut etter møtet hos statsministeren torsdag ettermiddag. Han ga heller ingen kommentar til pressefolk på stedet.
Én pakke
Senterpartiet har gjort det klart at de ikke kan si ja til EUs fjerde energipakke, og de har tidligere også avvist å behandle deler av den, slik Aasland nå legger opp til.
– Det er uklokt av Ap å fremme disse direktivene nå nettopp fordi det skaper en krevende situasjon innad i regjeringen, sier Arnstad, som sier det vanskelig å vite hva det er som har gjort saken så presserende for Ap at den må legges fram nå.
Torsdag kveld var det planlagt både et sentralstyremøte i Senterpartiet der de ble informert om saken og et informasjonsmøte for Arbeiderpartiets stortingsgruppe om saken, får NTB opplyst.
KI-gigant ønsker streng KI-lov fra amerikanske myndigheter
Anthropic ber Kongressen i USA om å vedta en streng føderal lov som tar tak i katastrofale risikoer ved kunstig intelligens.
Dersom en slik føderal lov ikke vedtas, ber KI-giganten Anthropic Kongressen om å ikke blokkere strenge delstatslover som regulerer KI, skriver selskapet i en uttalelse.
Anthropic ber også Kongressen om å kreve at KI-selskaper kjører sine kraftigste KI-modeller gjennom uavhengige sikkerhetstester.
Selskapet har et mål om å forme reguleringen av kunstig intelligens idet selskapet forbereder seg på børsnotering i USA.
Børsnoteringen vil bli en av de mest betydningsfulle børsdebutene på mange år, og den kan potensielt endre referanseindekser, investorstrømmer og det som driver amerikanske aksjer.
Anthropic meldte tirsdag at de har sluppet modellen Fable 5, selskapets mest avanserte hittil. Modellen er en del av Mythos-klassen, en mer avansert linje enn de mer kjente Claude-modellene.
Allmennheten får imidlertid ikke tilgang til alle dens tjenester, og en ubegrenset versjon kalt Claude Mythos 5 er kun tilgjengelig for en begrenset gruppe av selskaper og organisasjoner.
Årsaken til denne begrensningen er trolig at modellen raskt kan identifisere sårbarheter i kritisk infrastruktur som banker, strømnett og programvare.
Bill Gates avviser overgrep – sier han ble utpresset av Epstein
Microsoft-mangemilliardæren Bill Gates sier til Kongressen at Jeffrey Epstein brukte hans utroskap som utpressingsmiddel.
I sitt vitnemål til kontrollkomiteen i Representantenes hus avviser Gates at han selv har begått overgrep.
– Jeg var aldri vitne til, ei heller så jeg noen antydning til, at Epstein begikk forbrytelser. Jeg dro aldri til øya hans, ranchen hans eller huset hans i Florida. Og jeg har aldri forgrepet meg på noen, sa han.
Utroskap og kjønnssykdommer
Gates ble bedt om å vitne etter at noen av dokumentene det amerikanske justisdepartementet frigjorde førte til at hans kontakt med finansmannen Jeffrey Epstein igjen havnet i søkelyset. Ulikt USAs president Donald Trump støttet Gates at dokumentene ble offentliggjort.
Epstein-filene inkluderer et epostutkast fra 2013 der han synes å antyde at han hadde hjulpet Gates håndtere etterspillet etter sistnevntes utroskap – blant annet gjennom å sørge for antibiotika for å behandle en kjønnssykdom.
Dette har Gates kalt falske anklager, men han vedgikk onsdag at Epstein hadde fått vite følsomme opplysninger om privatlivet hans, deriblant at han hadde vært utro mot sin daværende kone.
Anklager for utroskap
Gates anklager Epstein for å ha forsøkt å bruke informasjonen om utroskap – samt en rekke ytterligere overdrivelser – for å presse ham til å gjenoppta kontakten.
Microsoft-grunnleggeren gjentok at han skulle ønske at han aldri hadde møtt Epstein i utgangspunktet, og at det var en stor feil å knytte bånd til ham.
Gates forklarte at de hadde møttes i 2011, og at han godtok en invitasjon fra Epstein fordi han hevdet at han kunne bidra med milliarder til folkehelseprosjektene til Gates.
– Jeg husker at jeg var klar over at Epstein var tidligere straffedømt, men ikke at jeg var klar over hvor omfattende disse forbrytelsene var. Jeg sa ja til å bli introdusert for ham, uten å undersøke ham så nøye som jeg burde.
De to hadde ifølge Gates omfattende samtaler og møter om veldedige formål i 2011-2014, men at kontakten tok slutt i desember 2014 da det ikke førte til noen nye donasjoner.
Høringen foregikk bak lukkede dører, men det ble offentliggjort et referat i ettertid.
Trump sier USA har latt 100 millioner fat olje passere Hormuzstredet
I hemmelighet har USAs militære styrker bidratt til å få 100 millioner fat olje ut gjennom Hormuzstredet, sier president Donald Trump.
– I forrige måned beordret jeg USAs flotte militære å gjennomføre et hemmelig oppdrag med å støtte oljetankskip og andre kommersielle skip gjennom Hormuzstredet, skriver Trump i en melding på sitt sosiale medium Truth Social onsdag kveld.
Iran har stengt Hormuzstredet som svar på amerikanske og israelske angrep på landet.
Han hevder at USA nå kontrollerer det viktige stredet som forbinder Persiabukta med Indiahavet. Før USA og Israel angrep Iran 28. februar passerte en femdel av verdens olje dette sundet.
- I dag er jeg glad for å kunne melde at denne innsatsen har ført til at mer enn 100 millioner fat olje har kommet seg gjennom, skriver han.
Trump forteller at flere enn 200 skip har passert gjennom Hormuzstredet.
Antallet ebolasmittede øker i Kongo
I Kongo er nå 635 mennesker bekreftet smittet av ebolaviruset, opplyser landets myndigheter.
Av disse er det 127 dødsfall, viser oversikten.
Utbruddet startet i midten av mai og berører tre provinser som lenge har vært preget av væpnet konflikt: Ituru, Nord-Kivu og Sør-Kivu. I tillegg er det påvist ebolasmitte og eboladødsfall i nabolandet Uganda.
Ifølge tall fra Verdens helseorganisasjon (WHO) i forrige uke var da minst 34 helsearbeidere smittet av det farlige viruset, og sju helsearbeidere var døde.
Helsearbeidere er særlig utsatt ettersom smitten overføres ved direkte kontakt med blod og kroppsvæsker fra syke eller døde personer.
Bundibugyo-varianten av viruset, som nå sprer seg i Kongo, er særlig dødelig, og det finnes i dag ingen godkjente medisiner eller vaksiner mot denne varianten.
Undersøkelse: Ni av ti europeere anser ikke USA som en alliert
Flertallet i 15 europeiske land tror ikke at amerikanerne ville komme dem til unnsetning dersom landet deres ble angrepet.
Det viser en undersøkelse fra tenketanken European Council on Foreign Relations (ECFR).
19.481 personer fra 15 land har svart på undersøkelsen. Av disse er det kun én av ti som beskriver USA som en alliert, mens resten ikke gjør det.
De spurte bor i henholdsvis Bulgaria, Danmark, Estland, Frankrike, Nederland, Italia, Polen, Portugal, Sveits, Spania, Storbritannia, Sverige, Tyskland, Ungarn og Østerrike.
I alle landene svarer et mindretall at de forventer at USA vil forsvare dem hvis landet deres blir angrepet utenfra.
Polen er det landet av de 15 hvor tilliten til amerikanerne er størst. Her tror 37 prosent at USA vil forsvare dem. Spania har minst tillit til USA. Her svarer 12 prosent at de forventer at USA stiller opp hvis de skulle bli angrepet.
Fare for heismontørstreik – meklingsfrist ved midnatt
Meklingen om lønns- og arbeidsvilkårene for 850 av landets heismontører pågår for fullt. Med frist ved midnatt har EL- og IT-forbundet og NHO Elektro fortsatt ikke blitt enige.
EL- og IT-forbundet samarbeider med Heismontørenes landsforening og NHO Elektro med Heisleverandørenes landsforening i meklingen.
Det ble brudd i tarifforhandlingene mellom partene 8. mai, og meklingen ble satt til 9. og 10. juni. Fristen er altså ved midnatt natt til torsdag.
Det er meldt om plassfratredelse fra torsdag for to medlemmer, men i tillegg til dette er det meldt om plassoppsigelse for 777 medlemmer.
Ettersom svært mange av oss tar heis hver dag, følges heismontøroppgjøret vanligvis svært tett selv om det involverer relativt få medlemmer.
Jernbanedirektoratet: Ikke å anbefale å kaste ut Go-Ahead
Det er mulig, men ikke å anbefale, å kaste ut Go-Ahead fra Sørlandsbanen før kontrakten løper ut, mener Jernbanedirektoratet.
Teknisk sett kan det la seg gjøre å avvikle selskapets drift på togstrekningen, forklarer avdelingsdirektør Erik Lund.
– I trafikkavtalen mellom Go-Ahead og Jernbanedirektoratet er det en klausul som gir rett til å si opp avtalen, sier han til NRK.
Direktoratet mener det vil få store konsekvenser i trafikken i flere måneder dersom Go-Ahead skulle kastes ut umiddelbart.
Vy: Måtte redusert togtilbudet
Det britiske selskapet kunngjorde mandag at de gir seg i Norge når avtalen løper ut. Fra desember 2027 skal Vy trafikkere det lokale og regionale jernbanenettet på Sørlandsbanen, Arendalsbanen og Jærbanen.
– Vanligvis er oppstartsperioden for ordinært bytte av togoperatør på rundt 1,5 år. Vi mener en terminering av kontrakten ikke er den beste løsningen for å øke stabiliteten på Sørlandsbanen, sier Lund.
Rødt har tatt til orde for at togselskapet bør ut med én gang, og partiet vil fremme forslag om dette i Stortinget. Vy har svart at de kan være villig til å ta over kontrakten før perioden utløper dersom myndighetene er innstilt på det. Men også Vy sier det vil få ringvirkninger for trafikken.
– Dersom vi skulle inngått en slik avtale, ville vi være nødt til å redusere togtilbudet i en lengre periode for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet, sier Marius Holm, konserndirektør for marked og kommunikasjon i Vy.
Lite støtte
Av de andre partiene på Stortinget, har bare SV gitt støtte til Rødts utspill om at Go-Ahead bør forsvinne så raskt som mulig.
Go-Ahead har de siste årene hatt en rekke utfordringer med togdriften i Norge.
I perioden fra september i fjor til og med februar i år var det over tusen avganger som ble innstilt på grunn av feil på togene som kjører på både Sørlandsbanen og Jærbanen, ifølge Stavanger Aftenblad.
I november i fjor ble det avdekket over 2000 avvik under en inspeksjon av vedlikeholdet av togene til Go-Ahead. 83 av funnene ble betegnet som alvorlige.
Fugleinfluensa påvist på Runde i Møre og Romsdal
Det er påvist fugleinfluensa på Runde i Herøy kommune, ifølge Veterinærinstituttet.
Smitten er bekreftet etter at to gråmåker ble funnet døde på øya, som er kjent for sitt store fuglefjell.
– De har fått påvist høypatogen fugleinfluensa H5N1, opplyser Mari M. Press i kommunikasjonsstaben til Vestlandsnytt.
Veterinærinstituttet og Mattilsynet ber folk om ikke å ta på syke eller døde fugler uten verneutstyr. Dersom man finner syke eller døde fugler, må det meldes til Mattilsynet.
Det er ikke påvist menneskesmitte av influensaviruset i Norge.
Trafikkulykke på E6 i Stjørdal – mye avføring rant ut
Det ble en skikkelig møkkajobb for nød- og redningsetatene som rykket ut til en trafikkulykke på E6 i Stjørdal onsdag.
To biler og en sanitærvogn var involvert i en frontkollisjon i Helltunnelen onsdag ettermiddag, og tunnelen ble stengt for all trafikk mens bergingsarbeidet pågikk.
Som følge av sammenstøtet rant det ut mye avføring fra sanitærvognen, og tunnelen måtte spyles før den kunne åpne igjen like før klokka 19.20.
Tre personer var involvert i ulykken. Et par i 80-årene ble lettere skadet og ble tatt med til legevakt for sjekk. Den tredje personen ble ikke skadet.
Ifølge politiet var årsak til ulykken at det ene kjøretøyet kom over i motsatt kjørebane, trolig som følge av dugg, og traff møtende kjøretøy.
IAEA krever at Iran gir oversikt over uranlagre
Styret i Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) vedtok onsdag å kreve at Iran oppgir sine gjenværende lagre med anriket uran og gir inspektører tilgang til dem.
Resolusjonen ble støttet av USA og ble vedtatt med 21 stemmer for og tre imot, og ti fraværende. De tre landene som stemte imot, var Kina, Niger og Russland.
Israelske og amerikanske angrep mot Iran i juni 2025 gikk hardt utover landets atomprogram og anrikingsanlegg. Mye av uranet Iran allerede hadde anriket, antas imidlertid å ha overlevd – deriblant uran med anrikingsgrad som nærmer seg atomvåpennivå.
Siden disse angrepene har Iran ikke informert IAEA om materialets tilstand, eller latt inspektører få tilgang til anleggene som ble bombet.