Nyhetsstudio

Det er gått 25 år siden det norske konteinerskipet MS Tampa reddet 433 flyktninger og migranter i havsnød, og Australia nektet å ta dem imot.

Den 20 meter lange indonesiske fiskebåten var stappfull av mennesker, mange av dem fra Afghanistan, da den ble oppdaget drivende i internasjonalt farvann mellom Indonesia og australske Christmas Island 26. august 2001.

Den norske kapteinen Arne Rinnan ble truet med kjempebot og fengsel hvis han gikk inn i australsk farvann, men Rinnan trosset advarselen.

Dermed ble lasteskipet, som tilhørte rederiet Wilhelm Wilhelmsen, bordet av australske spesialsoldater, som ville tvinge det tilbake i internasjonalt farvann.

– Dramatisk eksempel

Rinnan nektet. I stedet ble de over 400 menneskene overført til et australsk marinefartøy før de fleste ble transportert videre til stillehavsøya Nauru.

– Tampa-hendelsen er et dramatisk eksempel på at migranters og flyktningers rettigheter blir stående opp mot mottakerlands tøffe håndhevelse av yttergrenser, sier Jan-Paul Brekke, forskningsleder ved Insitutt for samfunnsforskning, til NTB.

– Det har senere vært flere lignende tilfeller. Tampa har likevel en spesiell status, ikke minst fordi kapteinen og mannskapet måtte håndtere disse motstående interessene, føyer han til.

Takkebrev

I dag er Rinnan 85 år og gir uttrykk for at han ikke ønsker så mye oppmerksomhet.

– Det eneste jeg kan si, er at jeg er glad for at de jeg var med på å redde, har greid seg så bra i New Zealand, sier Rinnan til NTB.

Han forteller at han nylig fikk et takkebrev fra en 33 år gammel kvinne som var åtte år da hun ble reddet om bord på Wilhelm Wilhelmsen-skipet.

At han ville gjort det samme igjen – reddet mennesker i havsnød – er han helt klar på.

Diplomatisk feide

Redningsinnsatsen ga Rinnan og resten av mannskapet heltestatus både i Norge og internasjonalt. Allerede samme år ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden og kåret til årets kaptein av tidsskriftet Lloyd's List og Nautical Institute i London. Året etter fikk han og resten av Tampas mannskap Nansenprisen av FNs høykommissær for flyktninger.

Australias daværende statsminister John Howard – som sto midt i en valgkamp der asylpolitikken var et viktig spørsmål – mente imidlertid at Rinnan nærmest fungerte som menneskesmugler.

Saken førte til et kjølig forhold mellom regjeringen i Norge og Australias konservative regjering i flere år.

Fortsatt i drift

Mange av dem som ble reddet av Tampa, endte opp med å bli de første av nesten 5000 asylsøkere som med årene har havnet i de svært omstridte interneringsleirene på Nauru og Papua Ny-Guinea.

En rekke barnefamilier og enslige mindreårige fikk komme til New Zealand, mens enkelte fikk asyl i Europa. To familier skal ha blitt bosatt i Norge.

På Nauru sitter det i dag fortsatt rundt 100 asylsøkere på ubestemt tid som venter på å få asylsøknadene sine behandlet, men ingen av Tampa-flyktningene.

Ny dokumentar

Tampa-hendelsen regnes som et vannskille i flyktning- og asylpolitikken, og i Australia holdes det debatter og andre arrangementer i forbindelse med 25-årsdagen. Det er også premiere på dokumentarserien «TAMPA: The Turning Point».

Australia ble i sin tid kraftig kritisert for å bryte sjøretten og for å svikte sine forpliktelser. Å sende asylsøkere til en interneringsleir i et tredjeland ble av menneskerettsforkjempere stemplet som umenneskelig, og de neste årene kom det flere urovekkende rapporter om selvskading, selvmordstanker og store psykiske problemer blant dem som var internert på øya.

Men med årene har innvandringsdebatten endret seg markant, også i Europa. Det gjenspeiles blant annet i ordbruken, der politikere i dag oftere snakker om migrantpolitikk i stedet for flyktning- og asylpolitikk, og der argumenter som ytre høyre tidligere var alene om, er blitt langt mer utbredt.

Flere drukner

I dag er leirer i tredjeland også i ferd med å bli gjengs politikk i EU, men i første omgang skal det kun gjelde personer som har fått avslag på asylsøknaden, og som ikke kan returneres til hjemlandet.

Samtidig har EU-land jobbet hardt for å skjerpe grensekontrollen, både på land og til sjøs.

For å minske strømmen av asylsøkere har EU også inngått et omstridt samarbeid med Libya.

Men innstrammingene har så langt ikke ført til færre drukninger i Middelhavet. Turene er i stedet blitt farligere, og i årets fire første måneder ble det registrert en kraftig økning i antall omkomne både langs den sentrale og østlige ruten i Middelhavet, ifølge en pressemelding fra Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IMO).

Øst i Middelhavet omkom 244 mennesker i årets fire første måneder. Det er en økning på 259 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Mange av dem druknet i forlis utenfor Kreta.

– Trender endrer seg

Statssekretær i Justisdepartementet Joakim Øren (Ap) mener at politikken må tilpasses i takt med endringer av migrasjonsmønstre.

– Vi har for eksempel sett at mange mennesker har tatt seg til Europa uten å ha rett til lovlig innreise og opphold, også asylsøkere som ikke fyller vilkårene for beskyttelse. Det har også vært store utfordringer med å returnere dem som ikke har lovlig opphold, sier han i en epost til NTB.

Han mener Tampa-saken illustrerer at det er viktig å forebygge at mennesker begir seg ut på farlige reiser og hindre at de utnyttes av menneskesmuglere. EUs nye migrasjons- og asylpakt er et viktig steg for å håndtere innvandringen i Europa bedre, framholder han.

– Samtidig er det viktig å utforske mulighetene for nye løsninger og tiltak innenfor rammene av Grunnloven, Den europeiske menneskerettskonvensjonen og folkeretten, sier Øren.