Forsvarsbudsjettet øker kraftig – mens diplomatiet slankes
Mens det norske forsvaret får historiske budsjettøkninger, gjøres det store kutt i diplomatiet. – Kuttet i UD representerer en kortsiktig og populistisk politikk, mener forsker Iver B. Neumann.
Hvert år siden 2022 har forsvaret fått rekordstore økte bevilgninger. Samtidig har Utenriksdepartementet og diplomatiet gjennomgått kutt, effektiviseringskrav og stasjonsnedleggelser.
Det nylig inngåtte politiske forliket om forsvaret fører til en økning på 6,15 milliarder kroner innen 2036, slik at den totale opptrappingen løftes fra 115 til 121,15 milliarder kroner. Ny, samlet ramme for langtidsplanen for forsvaret er 1854 milliarder kroner.
UDs utenriksforvaltning har samtidig gått ned. I 2026 utgjør summen av effektiviseringstiltak i UD 28,5 mill. kroner, hvorav halvparten av innsparingen skal reinvesteres i utenrikstjenesten.
Antall konflikter er fordoblet
Dette skjer i en verden med stadig flere konflikter. I en fersk rapport fra PRIO om trender i globale konflikt går det fram at antallet væpnede konflikter mellom stater fordoblet seg i 2025. Det er det høyeste nivået på mer enn 80 år.
– Våre data viser at verden beveger seg i feil retning: flere kriger, mer internasjonaliserte konflikter og mye høyere menneskelige kostnader, fastslår forfatteren av rapporten, forskningssjef Siri Aas Rustad Rustad i en presseuttalelse.
I denne verden oppsummerer eksperter at diplomatiet er sterkt svekket.
Bør speile hverandre
Direktør Iver B. Neumann ved Fridtjof Nansens Institutt fastslår at det internasjonale diplomatiet ligger nede.
– USAs president Donald Trump velger sine egne kompiser til å styre viktige diplomatiske prosesser, samtidig som man ser at Vladimir Putin i Russland ikke engang tar med seg utenriksministeren i sitt sikkerhetsråd, påpeker han og legger til at Norge ikke bør gjøre den samme feilen med å nedprioritere diplomatiet.
Han mener at økningen i militære ressurser bør gjenspeiles i tilsvarende økning for diplomatiet.
– Samtidig som det er svært bred politisk konsensus i Norge for økte forsvarsutgifter, er det lite offentlig debatt rundt prioriteringene knyttet til UD, sier han.
En global trend
– Å øke forsvarsutgiftene radikalt samtidig som man kutter i UD er ikke et gjennomtenkt grep, sier han.
Generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Raymond Johansen, slutter seg til kritikken.
– Det er dessverre en global trend at svaret på konflikt er militær heller enn økt diplomatisk innsats. Her kan og bør Norge være en motvekt. Forebygging, fredsarbeid og diplomati er heldigvis en beskjeden investering og ofte ekstremt besparende hvis vi faktisk klarer å unngå konflikt, sier han.
– Trygghet for landet er regjeringens viktigste oppgave. Hensikten med oppbyggingen av Forsvaret er å forebygge krig. Norge truer ingen, men vi vil forsvare oss. Einar Gerhardsens poeng står seg fortsatt: Nordmenn er et fredselskende folk. Men stilt overfor valget mellom fred og frihet, velger vi friheten, sier statssekretær Eivind Vad Petterson (Ap) på spørsmål om kritikken.
– En liten del av et større bilde
Han legger til at forsvar er mer kostnadskrevende enn diplomati, og sier regjeringen både har satt av flere ressurser og omorganisert utenrikstjenesten.
– For eksempel er ambassaden i Kyiv nå blant Norges aller største utenriksstasjoner. Gjennom Nansen-programmet bruker vi i år 15 mrd. kroner over UDs budsjett på sivil støtte til Ukraina.
Petterson sier at UDs driftsbudsjett økte fra 4,86 til 5,03 milliarder kroner fra 2025 til 2026, og at innsparingen Prio viser til, er «en liten del av et større bilde».
Forsvaret – en nødløsning
Neumann trekker fram at Norge er et lite og sårbart land der militære løsninger har vært sett på som backstop- en nødløsning.
– Derfor har vi gjort alt vi kan for at det ikke skal gå galt, gjennom å jobbe diplomatisk, gjennom internasjonale organisasjoner, utviklingshjelp og bevilgninger til fred og forsoning. Norge er avhengig av en liberal verdensorden, det skulle bety å øke den diplomatiske innsatsen, ikke å kutte i den, sier Neumann.
Johansen peker på at det nå kuttes i internasjonal bistand fra mange land, og dette vil gå utover forebyggende innsats.
– Diplomatiet svekkes og er i endring, og konsekvensene er dramatiske. Krig og væpnet konflikt undergraver menneskerettighetene og skaper humanitære kriser som preger samfunn i generasjoner, sier Johansen til NTB.
Alternativer til krig
Forskningssjef i NUPI, Kristin Haugevik, understreker at man gjennom diplomati, både hverdagsdiplomati og krisediplomati, øker mulighetene for å finne andre handlingsalternativer enn krig og konflikt.
Haugevik, som blant annet har internasjonalt diplomati og mellomstatlig samarbeid som fagområder, fastslår at det er ingen tvil om at forsvar er helt øverst på dagsordenen, ikke bare i Norge, men også i de fleste av våre samarbeidsland – i Europa og utenfor.
Hun sier i en skriftlig kommentar til NTB at verden har endret seg, med krigen i Ukraina og tvilen knyttet til USAs Nato-forpliktelser.
– Mens en rådende historie om norsk diplomati har vært at Norge er et lite land som «bokser over sin vektklasse» – altså har et diplomati som fungerer ganske godt – så har historien om norsk forsvar de siste årene vært en om nedbygging og manglende beredskap, både mot tradisjonell krigføring og moderne trusler.
– Det oppleves nok da som mindre presserende å ruste opp diplomatiet enn å ruste opp forsvaret, sier hun, og legger til.
– Når det stille diplomatiet lykkes, og det ikke blir krig, så blir det jo ikke nødvendigvis en mediesak av det.
Effektivisering
Haugevik legger til at mange av kuttene i UDs budsjetter begrunnes ut fra et behov for effektivisering av drift og strukturer, og at innsparingene i noen skal grad reinvesteres i utenrikstjenesten. Ifølge regjeringen skal de blant annet gå til utenrikstjenestens arbeid med konfliktforebygging og konfliktløsning.
– Så det er ikke nødvendigvis det at forsvaret bygges opp på bekostning av diplomatiet, men at både forsvaret og diplomatiet endrer seg i møte med den internasjonale konteksten, sier hun.
Johansen understreker at det ikke er en motsetning mellom det å investere i forsvar og det å investere i fred.
– Det er riktig å investere i forsvar i dagens verden. Samtidig: I en verden hvor det er 71 konflikter er det viktig at nasjoner som Norge også bidrar gjennom omfattende diplomatisk arbeid. Enhver krig vil på et eller annet tidspunkt ende ved et forhandlingsbord. De som har kunnskap og tilstedeværelse på bakken, kan være med å spille en rolle i disse prosessene, og Norge burde investere i diplomati og fredsarbeid, avslutter han.
Trump avlyser kveldens angrep på Iran
USAs president Donald Trump varslet tidligere torsdag nye angrep på Iran. Nå er angrepene avlyst, skriver han på Truth Social.
– Basert på at diskusjonene med Iran er brakt til det høyeste nivået i det iranske lederskapet og godkjent, har jeg, som president i USA, avlyst de planlagte angrepene og bombingene mot Iran i kveld, skriver Trump.
Trump hadde varslet nye angrep på Iran, som også inkluderte å overta øya Kharg, som er sentrum av eksporten av olje fra Iran. På Truth Social skrev han at USA vil angripe Iran «veldig hardt» i natt.
Torsdag kveld snudde presidenten, og kunngjorde at angrepet var avlyst. Han antyder samtidig at en avtale kan være på trappene. Tid og sted for undertegnelse vil bli kunngjort om kort tid, skrev Trump.
Han understreker at blokaden til sjøs vil fortsette inntil videre.
Kunngjøringen kom kort tid etter at den iranske militærkommandoen advarte USA om at et nytt angrep ville bli møtt med kraftige reaksjoner.
Militærkommandoen skrev i en uttalelse at krigen ville bli mer utbredt, mer omfattende og skape usikkerhet i regionen om USA fortsetter angrepene.
Forsvarsmateriell mener svette ikke er problemet med ny uniform
De nye uniformene til Forsvaret har mange problemer, blant annet hull etter slitasje. Men svette er ikke et av dem, mener kommunikasjonsrådgiver i Forsvarsmateriell.
– Fra Forsvarsmateriells perspektiv er det ikke svette som er problemet, det er hulldannelsen som skjer når soldatene bruker kampskjortene. Naturlig nok svetter soldatene når de er i felt, sier seniorrådgiver Hilde Tank-Nielsen i kommunikasjonsenheten i Forsvarsmateriell til Teknisk Ukeblad.
Onsdag meldte VG at de nye kampskjortene til Forsvarsmateriell har et svetteproblem, og at det har ført til at Forsvaret slutter å bruke dem.
Tank-Nielsen mener svetteproblemet ikke er noe som kommer fra dem. I et informasjonsskriv fra Forsvarsmateriell om alle problemene de nye uniformene har, er svette ikke nevnt som en av dem.
– Når våte kampskjorter blir utsatt for friksjon fra for eksempel vest, sekk, belter og reimer, oppstår det hull, skriver Tank-Nielsen til avisa.
Det er en reklamasjonssak mellom Forsvarsmateriell (FMA) og produsenten Oskar Pedersen AS etter problemene med uniformene.
Uniformene er en del av et felles nordisk uniformsprosjekt.
Brann i parkeringshus på Oslo S slukket
Brannvesenet har slukket en brannen i parkeringshuset på Oslo S. Totalt to biler og en motorsykkel brant.
– Brannen skal være slukket. Det jobbes med å få kjøretøyene ut av parkeringshuset, opplyser operasjonsleder Roy Langengen i Oslo politidistrikt i politiloggen litt før klokken 19.
Brannen spredde seg fra en bil til en annen bil og en motorsykkel.
Ingen personer har blitt skadet i brannen.
Det var personer som hadde vært inne i parkeringshuset som oppdaget brannen og ringte nødetatene, opplyser Langengen til VG. Disse personene evakuerte selv.
Parkeringshuset vil åpne klokken 20, melder Langengen.
Politiet fikk melding om brannen klokken 16.54.
– Vi har fått inn melding om brann i kjøretøy i parkeringshuset på Oslo S, opplyste operasjonslederen da.
Langengen meldte om at brannen var slått ned på klokken 16.40. Litt etter opplyste han om at brannen hadde blusset opp igjen på grunn av bensin som hadde lekket fra bilene.
Pentagon-evakueringen skyldtes en falsk alarm, melder CNN
Nødetatene rykket torsdag ut til Pentagon for å undersøke et varsel om et mulig farlig stoff i luften. Nå er det avklart at det var falsk alarm.
Det opplyser to ikke navngitte kilder til CNN.
Bygningen, som huser det amerikanske forsvarsdepartementet, ble stengt av, og flere etasjer ble evakuert.
Pentagon-talsperson Sean Parnell bekrefter på X at systemene deres oppdaget et problem med luftkvaliteten som krevde forebyggende tiltak inntil de har fastslått alvorlighetsgraden.
En kilde sa til CNN at politiet var i bygningen med gassmasker og fullt beskyttelsesutstyr.
23 drept i droneangrep i Sudan
23 mennesker ble drept i et droneangrep på den strategisk viktige byen El-Obeid i Sudan, ifølge en menneskerettighetsgruppe.
Dette er et av de dødeligste luftangrepene siden krigen startet. I tillegg til at 23 mistet livet, ble minst 19 personer såret, ifølge Emergency Lawyers, som dokumenterer grusomheter under krigen i Sudan.
Dronekrigføring er blitt stadig mer fremtredende i konflikten som brøt ut i april 2023 mellom hæren og den paramilitære gruppen Rapid Support Forces (RSF).
Angrepet startet onsdag kveld og fortsatte utover dagen torsdag, ifølge menneskerettighetsgruppen. Boligområder, et begravelsesfølge og en lastebil med matforsyninger ble ifølge gruppen truffet.
Opplysningene er ikke bekreftet av uavhengige kilder. RSF, som anklages for å ha stått bak, har heller ikke kommentert hendelsen.
El-Obeid er et viktig knutepunkt i Nord-Kordofan. Byen har i flere måneder delvis vært omringet av paramilitære styrker. Kordofan anses å være et viktig område som forbinder FSF-posisjoner i Darfur med hærkontrollerte områder i Øst-Sudan.
FNs generalsekretær: – Jeg støtter et våpenmonopol for den libanesiske regjeringen
FNs generalsekretær António Guterres ber om en omfattende våpenhvile i Libanon. Samtidig støtter han en avvæpning av Hizbollah.
– Siden mars har vi sett en alvorlig eskalering etter at Israel har intensivert sine operasjoner på libanesisk territorium og Hizbollah har skutt lenger inn i Israel, skriver Guterres på X torsdag ettermiddag.
Han ber om at alle parter i konflikten jobber for en diplomatisk løsning som legger Libanons territorielle integritet, suverenitet og politiske uavhengighet.
– Jeg støtter fullt ut at den libanesiske regjeringen skal ha monopol på våpen, skriver Guterres.
Libanon og Israel har inngått en våpenhvile, men Israel har den siste tiden gjennomført omfattende angrep mot militsen Hizbollah i Sør-Libanon.
– Prosessen må starte med en omfattende våpenhvile som respekteres av alle parter overalt, for å lindre lidelsene til lokalsamfunn på begge sider av den blå linjen, skriver generalsekretæren.
Tyske VM-stjerner blar opp – fikser gratis buss for supportere
Flere tyske landslagsspillere har tatt grep for å hjelpe lagets supportere med de økte billettprisene for buss og tog i New Jersey.
Spillere på det tyske landslaget har nemlig tilbudt seg å betale for busser til 600 av de tyske supporterne som reiser til lagets siste puljekamp mot Ecuador.
Grepet tas etter at kollektivselskapene i New York og New Jersey har økt prisene markant foran mesterskapet. Prisstigningene har fått mye kritikk og har blitt senket noe.
Prisøkningen skal ha utløst sterke reaksjoner blant den tyske supporterskaren, ettersom billettene de allerede har betalt for til VM-kampen skal være mer enn dyre nok.
– I lys av de høye kostnadene for buss- og togreiser i New York under VM, har spillerne på det tyske landslaget organisert gratis transport til den siste gruppekampen for 600 supportere, siterer BBC det tyske fotballforbundet på.
Norge skal også spille en av sine gruppekamper på arenaen i New Jersey. Det skjer mot Senegal.
Bloomberg: Privatinvestorer vil kjøpe SpaceX-aksjer til over 70 milliarder dollar
Som ventet ble børsnoteringen til romfartsselskapet SpaceX blant tidenes største.
Bare privatinvestorer, som ventes å få 20 prosent av de tilgjengelige aksjene, har bestilt aksjer til over 70 milliarder dollar – eller 666 milliarder kroner etter dagens kurs, sier Bloomberg.
– Med børsnotering på 75 milliarder dollar, den største noen gang, vil en slik fordeling av aksjene etterlate mesteparten av etterspørselen fra privatinvestorer uoppfylt, skriver nyhetstjenesten.
Nederland: To barn og en voksen døde etter at bil kjørte inn i elever på sykkeltur
To barn og en voksen er døde etter at en personbil kjørte inn i en gruppe med elever som var på sykkeltur i Nederland. Fire barn er i tillegg alvorlig skadet.
Ulykken skjedde nær landsbyen Vogelwaarde nær den belgiske grensen, opplyser myndighetene i den nederlandske provinsen Zeeland.
– En passasjerbil kolliderte med en gruppe med 14 syklende barn og to voksne under en skoleleir, sier myndighetene i en uttalelse.
Det er foreløpig ikke klart hvor gamle barna er. Årsaken til ulykken er heller ikke kjent.
En person er pågrepet etter hendelsen, noe som er standard prosedyre i slike saker, skriver avisen Algemeen Dagblad.
I alt sju ambulanser, tre ambulansehelikoptre, et politihelikopter og en rekke kjøretøyer ble sendt til ulykkesstedet.
Avisen De Telegraaf skriver at den andre voksne og de resterende barna tas hånd om.
– Personell fra nødetatene som rykket ut til denne voldsomme hendelsen, får også bistand, skriver myndighetene.
Makspris på 1,26 kroner per kWh for strøm fredag
Fredag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 8 og 9 på morgenen vil strømprisen der ligge på 1,26 kroner per kilowattime (kWh).
I Sørøst-Norge blir prisen 1,1 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 70,5 øre, i Nord-Norge blir den 52,2 øre, og i Vest-Norge blir den 91,3 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. I nord ligger snittprisen under 40 øre, dermed vil det sannsynligvis ikke lønne seg med norgespris der.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,81 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen fredag blir mellom klokken 0 og 1 på natten i Nord-Norge, da på 15,6 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 55,5 øre, Sørvest-Norge 58,5 øre, Midt-Norge 44,5 øre og Vest-Norge 56,3 øre.
Onsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,34 kroner per kWh og 14,6 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,0082 kroner per kWh og 0,3 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.