Forsvarsbudsjettet øker kraftig – mens diplomatiet slankes
Mens det norske forsvaret får historiske budsjettøkninger, gjøres det store kutt i diplomatiet. – Kuttet i UD representerer en kortsiktig og populistisk politikk, mener forsker Iver B. Neumann.
Hvert år siden 2022 har forsvaret fått rekordstore økte bevilgninger. Samtidig har Utenriksdepartementet og diplomatiet gjennomgått kutt, effektiviseringskrav og stasjonsnedleggelser.
Det nylig inngåtte politiske forliket om forsvaret fører til en økning på 6,15 milliarder kroner innen 2036, slik at den totale opptrappingen løftes fra 115 til 121,15 milliarder kroner. Ny, samlet ramme for langtidsplanen for forsvaret er 1854 milliarder kroner.
UDs utenriksforvaltning har samtidig gått ned. I 2026 utgjør summen av effektiviseringstiltak i UD 28,5 mill. kroner, hvorav halvparten av innsparingen skal reinvesteres i utenrikstjenesten.
Antall konflikter er fordoblet
Dette skjer i en verden med stadig flere konflikter. I en fersk rapport fra PRIO om trender i globale konflikt går det fram at antallet væpnede konflikter mellom stater fordoblet seg i 2025. Det er det høyeste nivået på mer enn 80 år.
– Våre data viser at verden beveger seg i feil retning: flere kriger, mer internasjonaliserte konflikter og mye høyere menneskelige kostnader, fastslår forfatteren av rapporten, forskningssjef Siri Aas Rustad Rustad i en presseuttalelse.
I denne verden oppsummerer eksperter at diplomatiet er sterkt svekket.
Bør speile hverandre
Direktør Iver B. Neumann ved Fridtjof Nansens Institutt fastslår at det internasjonale diplomatiet ligger nede.
– USAs president Donald Trump velger sine egne kompiser til å styre viktige diplomatiske prosesser, samtidig som man ser at Vladimir Putin i Russland ikke engang tar med seg utenriksministeren i sitt sikkerhetsråd, påpeker han og legger til at Norge ikke bør gjøre den samme feilen med å nedprioritere diplomatiet.
Han mener at økningen i militære ressurser bør gjenspeiles i tilsvarende økning for diplomatiet.
– Samtidig som det er svært bred politisk konsensus i Norge for økte forsvarsutgifter, er det lite offentlig debatt rundt prioriteringene knyttet til UD, sier han.
En global trend
– Å øke forsvarsutgiftene radikalt samtidig som man kutter i UD er ikke et gjennomtenkt grep, sier han.
Generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Raymond Johansen, slutter seg til kritikken.
– Det er dessverre en global trend at svaret på konflikt er militær heller enn økt diplomatisk innsats. Her kan og bør Norge være en motvekt. Forebygging, fredsarbeid og diplomati er heldigvis en beskjeden investering og ofte ekstremt besparende hvis vi faktisk klarer å unngå konflikt, sier han.
– Trygghet for landet er regjeringens viktigste oppgave. Hensikten med oppbyggingen av Forsvaret er å forebygge krig. Norge truer ingen, men vi vil forsvare oss. Einar Gerhardsens poeng står seg fortsatt: Nordmenn er et fredselskende folk. Men stilt overfor valget mellom fred og frihet, velger vi friheten, sier statssekretær Eivind Vad Petterson (Ap) på spørsmål om kritikken.
– En liten del av et større bilde
Han legger til at forsvar er mer kostnadskrevende enn diplomati, og sier regjeringen både har satt av flere ressurser og omorganisert utenrikstjenesten.
– For eksempel er ambassaden i Kyiv nå blant Norges aller største utenriksstasjoner. Gjennom Nansen-programmet bruker vi i år 15 mrd. kroner over UDs budsjett på sivil støtte til Ukraina.
Petterson sier at UDs driftsbudsjett økte fra 4,86 til 5,03 milliarder kroner fra 2025 til 2026, og at innsparingen Prio viser til, er «en liten del av et større bilde».
Forsvaret – en nødløsning
Neumann trekker fram at Norge er et lite og sårbart land der militære løsninger har vært sett på som backstop- en nødløsning.
– Derfor har vi gjort alt vi kan for at det ikke skal gå galt, gjennom å jobbe diplomatisk, gjennom internasjonale organisasjoner, utviklingshjelp og bevilgninger til fred og forsoning. Norge er avhengig av en liberal verdensorden, det skulle bety å øke den diplomatiske innsatsen, ikke å kutte i den, sier Neumann.
Johansen peker på at det nå kuttes i internasjonal bistand fra mange land, og dette vil gå utover forebyggende innsats.
– Diplomatiet svekkes og er i endring, og konsekvensene er dramatiske. Krig og væpnet konflikt undergraver menneskerettighetene og skaper humanitære kriser som preger samfunn i generasjoner, sier Johansen til NTB.
Alternativer til krig
Forskningssjef i NUPI, Kristin Haugevik, understreker at man gjennom diplomati, både hverdagsdiplomati og krisediplomati, øker mulighetene for å finne andre handlingsalternativer enn krig og konflikt.
Haugevik, som blant annet har internasjonalt diplomati og mellomstatlig samarbeid som fagområder, fastslår at det er ingen tvil om at forsvar er helt øverst på dagsordenen, ikke bare i Norge, men også i de fleste av våre samarbeidsland – i Europa og utenfor.
Hun sier i en skriftlig kommentar til NTB at verden har endret seg, med krigen i Ukraina og tvilen knyttet til USAs Nato-forpliktelser.
– Mens en rådende historie om norsk diplomati har vært at Norge er et lite land som «bokser over sin vektklasse» – altså har et diplomati som fungerer ganske godt – så har historien om norsk forsvar de siste årene vært en om nedbygging og manglende beredskap, både mot tradisjonell krigføring og moderne trusler.
– Det oppleves nok da som mindre presserende å ruste opp diplomatiet enn å ruste opp forsvaret, sier hun, og legger til.
– Når det stille diplomatiet lykkes, og det ikke blir krig, så blir det jo ikke nødvendigvis en mediesak av det.
Effektivisering
Haugevik legger til at mange av kuttene i UDs budsjetter begrunnes ut fra et behov for effektivisering av drift og strukturer, og at innsparingene i noen skal grad reinvesteres i utenrikstjenesten. Ifølge regjeringen skal de blant annet gå til utenrikstjenestens arbeid med konfliktforebygging og konfliktløsning.
– Så det er ikke nødvendigvis det at forsvaret bygges opp på bekostning av diplomatiet, men at både forsvaret og diplomatiet endrer seg i møte med den internasjonale konteksten, sier hun.
Johansen understreker at det ikke er en motsetning mellom det å investere i forsvar og det å investere i fred.
– Det er riktig å investere i forsvar i dagens verden. Samtidig: I en verden hvor det er 71 konflikter er det viktig at nasjoner som Norge også bidrar gjennom omfattende diplomatisk arbeid. Enhver krig vil på et eller annet tidspunkt ende ved et forhandlingsbord. De som har kunnskap og tilstedeværelse på bakken, kan være med å spille en rolle i disse prosessene, og Norge burde investere i diplomati og fredsarbeid, avslutter han.
Iran skjøt varselskudd mot skip i Hormuzstredet
Revolusjonsgarden i Iran sier Hormuzstredet er stengt inntil videre etter at de skjøt varselskudd mot et skip natt til søndag.
Iranerne sier et skip som forsøkte å følge en ikke godkjent rute gjennom stredet, ble truffet av et varselskudd.
– Hormuzstredet er stengt inntil videre og fram til USA stanser sin innblanding, sier Revolusjonsgarden etter hendelsen. Ingen skip får lov til å passere.
Det iranske militæret sier videre at dersom fienden bruker hendelsen som et påskudd og begår noen feiltrinn, vil det bli møtt med et alvorlig svar.
Omtrent samtidig skriver CNN at Oman har foreslått en separat sørlig rute gjennom stredet, der skip skal kunne passere som før krigen og uten å betale avgift. Skip som velger den nordlige ruten langs kysten av Iran, vil bli pålagt å få iransk godkjenning, men heller ikke dette skal koste penger, melder kanalen.
Tre personer satt fastklemt etter trafikkulykke på Romerike
Tre personer ble sittende fastklemt og måtte klippes ut av brannvesenet etter å ha kjørt av veien og truffet et tre i Nes på Romerike natt til søndag.
Nødetatene rykket ut til ulykken rundt midnatt, og en drøy halvtime senere opplyser Øst politidistrikt at alle tre er frigjort fra bilen.
Alle som satt i bilen, er sendt til sykehus, to av dem med luftambulanse, skriver operasjonsleder Fredrik Solbakken i politiloggen.
Han sier at ulykken fremstår som alvorlig basert på de materielle skadene.
Trump skryter av testresultater fra mai
President Donald trump sa lørdag at han nettopp hadde gjennomført en ny kognitiv test med topp resultat.
– Jeg har akkurat gjennomført en perfekt undersøkelse på Walter Reed. Det gjør jeg hver sjette måned, og jeg ba om en ny kognitiv test, den eneste presidenten som har gjort det, tre ganger, og jeg har tatt dem med perfekt resultat hver gang. Alle svar rett, sa han lørdag i sosiale medier.
Kort etter opplyste Det hvite hus at Trump snakket om undersøkelsen han gjennomgikk i mai, da legene sa han var i god form.
Trump snakket om sine legeundersøkelser i en post der han angrep forfatterne Maggie Haberman og Jonathan Swan som nylig utga en bok om det første året i Trumps andre presidentperiode. De skriver blant annet om bekymring blant flere av Trumps medarbeidere for hans alder og fysiske tilstand.
Zelenskyj vil presse allierte til raskere respons
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier at ukrainsk diplomati må omstilles for å få landets allierte til å følge opp løfter om våpenhjelp raskere.
– Jeg forbereder endringer i ukrainsk diplomati. Vi trenger et nytt nivå for samarbeid med våre partnere for å sikre at alle avtaler om våpenforsyninger blir innfridd, sa Zelenskyj på TV lørdag.
– Avtaler som er gjort med nasjonale ledere, må oppfylles mye raskere og mer fullstendig, sa han og la til at dette også gjelder samarbeidet med USA om å bygge Patriot-raketter på lisens.
Russland har den siste tida trappet opp angrepene med ballistiske raketter, samtidig som Ukrainas lagre av luftvernraketter av typen Patriot nesten er tømt. Det er bare Patriot-systemet som kan beskytte mot ballistiske raketter.
Elvia jobber på spreng for strøm til VM-kampen
Over 1.200 strømkunder i Innlandet mistet strømmen som følge av tordenværet i ettermiddag. Elvia jobber på spreng så folk får strømmen tilbake før VM-kampen.
Elvia jobber på spreng for at alle strømkunder skal få tilbake strømmen til VM-kampen i kveld. 1.205 kunder mistet strømmen i områdene som ble verst rammet av tordenværet i ettermiddag, skriver NRK.
Spesielt Våler kommune i gamle Hedmark fylke ble hard rammet. Pressekontakt Nina Svingen i Elvia sier til kanalen at de jobber hardt for å finne feilen, og at befaringen av strømnettet er godt i gang.
Foreløpig er det en god del av kundene som har fått strømmen tilbake, men altså ikke alle.
Tyfonen Bavi treffer Kina
En kraftig tyfon dundret lørdag i land i det østlige Kina lørdag. Nesten to millioner mennesker ble evakuert før tyfonen traff land.
Tyfonen Bavi har allerede rammet nordkysten av Taiwan og Japans sørvestlige øyer, og titusener av mennesker ble etterlatt uten strøm i stormens kjølvann.
Bavi feide i land i byen Yuhuan i Zhejiang-provinsen i 11-tida lokal tid lørdag kveld med vindhastighet opp til 145 kilometer i timen, ifølge nyhetsbyrået Xinhua.
Før stormen traff, ble skoler stengt og alt arbeid og transport utendørs suspendert. Over 400 flygninger og mange togavganger ble innstilt i provinsen.
Ekstremvær har allerede skapt kaos i det sørlige og sentrale Kina denne uka, med høljregn og storm. Hittil har 39 mennesker mistet livet, en rekke elver er gått over sine bredder, og en demning har bristet.
Professor: Fare for forvirring og heteslag i Miami
Opplevde temperaturer på over 40 grader kan føre til forvirring og treghet blant spillerne som skal i ilden i Norges VM-kvartfinale mot England.
Spillerne kan få heteslag og bli forvirret, sier professor Svein Arne Pettersen ved Norges idrettshøgskole til VG før kveldens storkamp som spilles i Miami.
– Det første man merker, er at beslutningstakingen og handlingene på banen blir upresise og ikke lenger står i stil til posisjonen de spiller i. Ting går saktere, og den kognitive kapasiteten svekkes gradvis, sier han.
Det er meldt 30 til 32 grader og sol i Miami lørdag ettermiddag, men det føles som mye mer når fuktigheten er så høy som opp mot 70 prosent, ifølge meteorolog Rebekka Steen.
Dagbladets fotballekspert Bernt Hulsker sier at han har fått rapporter fra flere av spillerne i Miami.
– De sier det føles som de blir kvalt når de drar på trening, at de ikke har opplevd noe som har vært i nærheten av varmen de har hatt i Miami, forteller han.
Pettersen anbefaler spillerne å drikke slush i løpet av halvtimen før kampen. Det bidrar til å holde kjernetemperaturen nede litt lenger og fungerer bedre enn for eksempel kjølevester som de kan ta på i drikkepausene.
Trener Ståle Solbakken sier til Dagbladet at heten og fuktigheten rammer likt, og at ingen av de to lagene vil få en fordel i forhold til motparten.
– Det kan hende at en kamp mellom England og Norge kan være en kamp med to land som bør ha like gode eller dårlige forutsetninger for å gjøre et presspill hvis det er en faktor. Så her er det jo likt for begge lag, vil jeg si, sier han.
Det internasjonale fotballforbundet (Fifa) kommer ikke til å stanse kampen på grunn av luftfuktigheten, men om det blir registrert lyn innenfor ti kilometer fra stadion, utsettes kampen i en halvtime.
Motorsyklist omkom i ulykke i Indre Østfold
En motorsykkel omkom etter å ha kjørt av veien i Indre Østfold.
Øst politidistrikt opplyste om ulykken like etter klokka 19 lørdag kveld.
Livreddende førstehjelp ble utført, men livet sto ikke til å redde.
Pårørende er varslet.
Det var ingen vitner til selve ulykken. Nødetatene ble varslet av en bilist som kjørte forbi ulykkesstedet og oppdaget en MC-føreren som lå på bakken.
Veien kommer til å være stengt en god tid framover, ifølge politiet.
Framgang i kampen mot skogbrann i Spania
Takket være bedre vær har brannmannskapene fått overtaket i kampen mot en skogbrann i Spania som har kostet tolv mennesker livet.
Rundt 500 brannfolk jobber med slukningsarbeidet i Gallardos-området i Andalucia, med støtte fra over 20 fly.
Mindre vind og høyere fuktighet bidrar til å gi brannmannskapene håp om at de har fått kontroll og for første gang kan gå løs på flammene direkte.
– Et mulighetens vindu åpnet seg i morges. Nå kan vi begynne å tenke på å stabilisere brannen, sa Antonio Sanz, krisesjef i Andalucia, lørdag.
Ifølge lokale myndigheter har tolv mennesker mistet livet, enten mens de forsøkte å rømme, eller mens de ble sittende fast i bilene sine mens brannen spredte seg.
De fleste var utlendinger som bodde i den lille byen Bedar, som i dag framstår som en spøkelsesby.
BankID med VM-tema: – Hvis litt ordmagi kan utgjøre en forskjell, må vi prøve
De «tilfeldige» kodeordene fra BankID er ikke så tilfeldige likevel. Nå har identifiseringstjenesten tatt på seg fotballdrakten.
Noen har kanskje lagt merke til at kodeordene fra BankID har hatt et lite preg av fotballterminologi den siste tiden. Kanskje fikk du også kodeordet «Klar seier» da du satte penger på at Norge vinner mot England?
Det er ikke tilfeldig, opplyser Stø, selskapet som står bak BankID.
– Vi er ikke overtroiske, men overraskende mange synes BankID-ordene passer godt til situasjonen. Noen kaller det også for spåkona i BankID. Hvis litt ordmagi i BankID kan utgjøre en forskjell, må vi jo prøve, sier Heidi Torgnes, sjef for BankID-autentisering i Stø.
– Kan bli ny tradisjon
BankID-ordene dukker opp når du handler på nett eller logger inn på nettsteder med raskere BankID fra PC og mobil. Formålet er at brukerne dobbeltsjekker at ordene stemmer overens, og de har dermed en sikkerhetsfunksjon.
Tjenesten baserer seg på en liste med flere adjektiv og substantiv, som den lager en tilfeldig kombinasjon av. At ordlisten nå har et eget tema, er ikke nytt.
– Det er første gang vi har en rendyrket ordliste om fotball i BankID. Tidligere har vi feiret jul, påske, 17. mai og sommeren. La oss håpe fotball-kodeord kan bli en ny tradisjon, sier Torgnes.
«Sur straffe»
Kodeordene i BankID kan imidlertid gi både positive og negative kombinasjoner. Blant eksemplene er både «Klink scoring» og «Sur straffe».
Det er imidlertid en overvekt av optimistiske ordkombinasjoner.
Den norske interessen for fotball-VM har vært sjelden stor. På det meste var det 2,16 millioner TV-seere som fulgte åttedelsfinalen mot Brasil på TV 2. Aldri før har et norsk herrelandslag i fotball kommet lenger i et verdensmesterskap.