Nyhetsstudio

Mens det norske forsvaret får historiske budsjettøkninger, gjøres det store kutt i diplomatiet. – Kuttet i UD representerer en kortsiktig og populistisk politikk, mener forsker Iver B. Neumann.

Hvert år siden 2022 har forsvaret fått rekordstore økte bevilgninger. Samtidig har Utenriksdepartementet og diplomatiet gjennomgått kutt, effektiviseringskrav og stasjonsnedleggelser.

Det nylig inngåtte politiske forliket om forsvaret fører til en økning på 6,15 milliarder kroner innen 2036, slik at den totale opptrappingen løftes fra 115 til 121,15 milliarder kroner. Ny, samlet ramme for langtidsplanen for forsvaret er 1854 milliarder kroner.

UDs utenriksforvaltning har samtidig gått ned. I 2026 utgjør summen av effektiviseringstiltak i UD 28,5 mill. kroner, hvorav halvparten av innsparingen skal reinvesteres i utenrikstjenesten.

Antall konflikter er fordoblet

Dette skjer i en verden med stadig flere konflikter. I en fersk rapport fra PRIO om trender i globale konflikt går det fram at antallet væpnede konflikter mellom stater fordoblet seg i 2025. Det er det høyeste nivået på mer enn 80 år.

– Våre data viser at verden beveger seg i feil retning: flere kriger, mer internasjonaliserte konflikter og mye høyere menneskelige kostnader, fastslår forfatteren av rapporten, forskningssjef Siri Aas Rustad Rustad i en presseuttalelse.

I denne verden oppsummerer eksperter at diplomatiet er sterkt svekket.

Bør speile hverandre

Direktør Iver B. Neumann ved Fridtjof Nansens Institutt fastslår at det internasjonale diplomatiet ligger nede.

– USAs president Donald Trump velger sine egne kompiser til å styre viktige diplomatiske prosesser, samtidig som man ser at Vladimir Putin i Russland ikke engang tar med seg utenriksministeren i sitt sikkerhetsråd, påpeker han og legger til at Norge ikke bør gjøre den samme feilen med å nedprioritere diplomatiet.

Han mener at økningen i militære ressurser bør gjenspeiles i tilsvarende økning for diplomatiet.

– Samtidig som det er svært bred politisk konsensus i Norge for økte forsvarsutgifter, er det lite offentlig debatt rundt prioriteringene knyttet til UD, sier han.

En global trend

– Å øke forsvarsutgiftene radikalt samtidig som man kutter i UD er ikke et gjennomtenkt grep, sier han.

Generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Raymond Johansen, slutter seg til kritikken.

– Det er dessverre en global trend at svaret på konflikt er militær heller enn økt diplomatisk innsats. Her kan og bør Norge være en motvekt. Forebygging, fredsarbeid og diplomati er heldigvis en beskjeden investering og ofte ekstremt besparende hvis vi faktisk klarer å unngå konflikt, sier han.

– Trygghet for landet er regjeringens viktigste oppgave. Hensikten med oppbyggingen av Forsvaret er å forebygge krig. Norge truer ingen, men vi vil forsvare oss. Einar Gerhardsens poeng står seg fortsatt: Nordmenn er et fredselskende folk. Men stilt overfor valget mellom fred og frihet, velger vi friheten, sier statssekretær Eivind Vad Petterson (Ap) på spørsmål om kritikken.

– En liten del av et større bilde

Han legger til at forsvar er mer kostnadskrevende enn diplomati, og sier regjeringen både har satt av flere ressurser og omorganisert utenrikstjenesten.

– For eksempel er ambassaden i Kyiv nå blant Norges aller største utenriksstasjoner. Gjennom Nansen-programmet bruker vi i år 15 mrd. kroner over UDs budsjett på sivil støtte til Ukraina.

Petterson sier at UDs driftsbudsjett økte fra 4,86 til 5,03 milliarder kroner fra 2025 til 2026, og at innsparingen Prio viser til, er «en liten del av et større bilde».

Forsvaret – en nødløsning

Neumann trekker fram at Norge er et lite og sårbart land der militære løsninger har vært sett på som backstop- en nødløsning.

– Derfor har vi gjort alt vi kan for at det ikke skal gå galt, gjennom å jobbe diplomatisk, gjennom internasjonale organisasjoner, utviklingshjelp og bevilgninger til fred og forsoning. Norge er avhengig av en liberal verdensorden, det skulle bety å øke den diplomatiske innsatsen, ikke å kutte i den, sier Neumann.

Johansen peker på at det nå kuttes i internasjonal bistand fra mange land, og dette vil gå utover forebyggende innsats.

– Diplomatiet svekkes og er i endring, og konsekvensene er dramatiske. Krig og væpnet konflikt undergraver menneskerettighetene og skaper humanitære kriser som preger samfunn i generasjoner, sier Johansen til NTB.

Alternativer til krig

Forskningssjef i NUPI, Kristin Haugevik, understreker at man gjennom diplomati, både hverdagsdiplomati og krisediplomati, øker mulighetene for å finne andre handlingsalternativer enn krig og konflikt.

Haugevik, som blant annet har internasjonalt diplomati og mellomstatlig samarbeid som fagområder, fastslår at det er ingen tvil om at forsvar er helt øverst på dagsordenen, ikke bare i Norge, men også i de fleste av våre samarbeidsland – i Europa og utenfor.

Hun sier i en skriftlig kommentar til NTB at verden har endret seg, med krigen i Ukraina og tvilen knyttet til USAs Nato-forpliktelser.

– Mens en rådende historie om norsk diplomati har vært at Norge er et lite land som «bokser over sin vektklasse» – altså har et diplomati som fungerer ganske godt – så har historien om norsk forsvar de siste årene vært en om nedbygging og manglende beredskap, både mot tradisjonell krigføring og moderne trusler.

– Det oppleves nok da som mindre presserende å ruste opp diplomatiet enn å ruste opp forsvaret, sier hun, og legger til.

– Når det stille diplomatiet lykkes, og det ikke blir krig, så blir det jo ikke nødvendigvis en mediesak av det.

Effektivisering

Haugevik legger til at mange av kuttene i UDs budsjetter begrunnes ut fra et behov for effektivisering av drift og strukturer, og at innsparingene i noen skal grad reinvesteres i utenrikstjenesten. Ifølge regjeringen skal de blant annet gå til utenrikstjenestens arbeid med konfliktforebygging og konfliktløsning.

– Så det er ikke nødvendigvis det at forsvaret bygges opp på bekostning av diplomatiet, men at både forsvaret og diplomatiet endrer seg i møte med den internasjonale konteksten, sier hun.

Johansen understreker at det ikke er en motsetning mellom det å investere i forsvar og det å investere i fred.

– Det er riktig å investere i forsvar i dagens verden. Samtidig: I en verden hvor det er 71 konflikter er det viktig at nasjoner som Norge også bidrar gjennom omfattende diplomatisk arbeid. Enhver krig vil på et eller annet tidspunkt ende ved et forhandlingsbord. De som har kunnskap og tilstedeværelse på bakken, kan være med å spille en rolle i disse prosessene, og Norge burde investere i diplomati og fredsarbeid, avslutter han.