Forsvaret velger fremtidens ledere: – Et større alvor
700 håpefulle ungdommer kjemper i disse dager om en plass på Forsvarets utdanninger, med alvoret av en utrygg verdenssituasjon i bakhodet.
I skogene nord for Gardermoen marsjerer de rundt med 15 kilo tunge sekker og blir utsatt for en rekke tunge fysiske tester.
Blant de nesten 50 testene de må gjennom under Forsvarets opptak og seleksjon (FOS), er et båreløp. Der må de som lag frakte en 60 kilo tung båre, som skal forestille en skadet makker, gjennom et nett av skyttegraver. Dette gjør de mens kadetter skriker til dem og sparker sand, til lyden av fiendtlige skudd som spilles av på høyttalere.
Målet med de krevende testene er at Forsvaret skal finne de rette kandidatene til sine utdanninger.
– Dette er noe av det viktigste vi driver med: å rekruttere og beholde de flinkeste folkene til det vi skal gjøre. Vi legger ned et veldig stort arbeid i å lykkes med den jobben, sier generalløytnant Ingrid Gjerde, som er sjef for forsvarsstaben.
Må være robuste både mentalt og fysisk
Av totalt 3725 søkere møtte 1100 kandidater opp i Sessvollmoen militærleir i Ullensaker 27. juni. 80 prosent av dem har gjennomført førstegangstjeneste.
Nå er det kun rundt 700 kandidater igjen, som kjemper om 426 skoleplasser på Forsvarets høyskoler.
Selv om kandidatene må gjennom fysisk krevende tester, er det ikke styrke eller kondisjon som er det viktigste Forsvaret ser etter.
– Vi trenger de som er robuste både mentalt og fysisk. Vi trenger de som kan samarbeide og de som kan løse et enda bredere spekter av oppgaver. Så er vi jo i et høyteknologisk forsvar, så vi trenger mer enn noen gang også de med teknologisk forståelse og de som er utviklingsorienterte, sier Gjerde.
– Et større alvor
Krig i Europa og Midtøsten, og en stadig mer usikker verden, legger et alvorstungt bakteppe for opptaket på Sessvollmoen.
– Vi ser det både her og ellers i Forsvaret at det er et noe større alvor over situasjonen i verden, sier Gjerde.
Generalmajor Dag Aamoth er sjef for Forsvarets høgskole. Han opplever at ungdommene som søker seg til Forsvaret, er reflekterte over det de skal inn i, og hva de kan møte i fremtiden.
– Det ser jeg hvis jeg sammenligner med min generasjon og hvordan verdenssituasjonen var da jeg begynte i Forsvaret, den er veldig annerledes nå. Det hører vi også fra kandidatene, sier Aamoth.
– Veldig gode resultater
Generalmajoren forteller at det er mer fokus blant kandidatene på sikkerhet, beredskap og forsvaret av eget land.
– Man ser det er en usikker sikkerhets- og geopolitisk situasjon i verden for øvrig. Det bekymrer mange, og mange har lyst til å bidra til norsk sikkerhet.
Seleksjonsansvarlig Eivind Kumle Berg er imponert over årets kull. Han opplyser at det jevnt over har vært et veldig høyt nivå på opptaket de siste årene, og i år er intet unntak.
– Det blir ofte snakket om at ting var veldig mye bedre før, og at den nye generasjonen kanskje ikke er like sterke som tidligere generasjoner. Jeg vil tørre å påstå at vi ser veldig gode resultater her på opptaket. Og alle de som er på opptaket, de gjenspeiler jo samfunnet generelt, sier Berg.
– Viktigere å være i stand til å bidra
Eirik Næss Andresen fra Nesøya i Asker er en av kandidatene som har slitt seg gjennom båreløpet og en rekke andre tunge tester den siste uken. Motivasjonen virker allikevel å være godt til stede fortsatt.
– Jeg liker å teste grensene mine, og Forsvaret er en arena hvor jeg kan vokse og bli bedre, sier Andresen.
Kandidaten kommer rett fra 15 måneder med førstegangstjeneste i Garden og har søkt seg til en bachelor i militære studier med fordypning i ledelse og landmakt.
Han mener verdenssituasjonen gjør det enda viktigere å kunne være i stand til å bidra.
– Det er noe jeg syns er veldig viktig. Og hvis det skulle skje noe nå, er jeg veldig mye mer forberedt enn jeg hadde vært i det sivile.
USAs militære skal slutte å skyte griser og geiter
Det amerikanske militæret skal avslutte praksisen med å skyte griser og geiter som del av legers trening for å behandle sårede på slagmarken.
Forbudet innføres som del av årets forsvarsbudsjett i USA og gjelder skyting med skarpt mot griser og geiter.
Den republikanske kongressrepresentanten Vern Buchanan fra Florida kjempet for å få på plass forbudet.
Buchanan, som er opptatt av dyrerettigheter, kaller endringen «et stort steg fremover for å redusere unødige lidelser som del av militær praksis».
– Med den avanserte simuleringsteknologien vi har i dag, kan vi forberede legene våre på slagmarken og samtidig redusere skader på dyr, sier han i en uttalelse sendt til nyhetsbyrået AP.
Men Buchanans kontor opplyser at forsvarsdepartementet i Washington fortsatt skal tillate trening som omfatter knivstikking, brenning og bruk av stumpe gjenstander mot dyr, og også fortsatt tillate «våpen-såring», som er praksisen der militæret tester våpenbruk på dyr. Dyrevernere opplyser at dyrene skal være bedøvet under denne type trening og testing.
Dyreverngrupper som Peta (People for the Ethical Treatment of Animals) hyller lovforbudet som Buchanan har jobbet for og sier det vil redde tusener av dyreliv hvert år og at det «markerer et historisk skifte» der man i stedet går over til simulasjonsteknologi.
Nasa har mistet kontakt med Mars-romsonde
Nasa har mistet kontakten med Mars-romsonden Maven. Sonden har gått i bane rundt den røde planeten i ti år.
Nasa har ikke mottatt data fra romsonden på rundt to uker, men prøver fortsatt å gjenopprette kontakten med den, opplyser en talskvinne for Nasa til det tyske nyhetsbyrået DPA.
Mandag uttalte Nasa at «et kort fragment av sporingsdata» fra tidligere i denne måneden tyder på at romsonden trolig «roterer på en uventet måte».
Maven (Mars Atmosphere and Volatile Evolution) ble sendt til Mars i slutten av 2013. Den har gått i bane rundt Mars i rundt ti år og samler inn opplysninger, blant annet om Mars' atmosfære.
Nasa har også to andre romsonder som går i bane rundt planeten – Mars Odyssey og Mars Reconnaissance Orbiter. På bakken på Mars har Nasa de to roverne Curiosity og Perseverance.
I tillegg har Esa (European Space Agency) romsonden ExoMars Trace Gas Orbiter i bane rundt planeten.
Nasas siste ordinære kontakt med sonden var 4. desember. Det korte datafragmentet ble fanget opp av Nasa 6. desember.
Mandag denne uken opplyste Nasa at det nå jobbes med å undersøke om Mavens manglende kommunikasjon kan påvirke de to roverne på bakken. Imens justerer Nasa omløpet for de øvrige romsondene som går i bane og koordinerer passeringene med daglige planlagte aktiviteter for roverne, slik at vitenskapelige aktiviteter kan fortsette. Romsondenes rolle er blant annet å videresende kommunikasjon til og fra roverne på bakken.
Norsk forsker fikk 6 millioner til å lage genredigert salat
Selskapet til Nibio-forsker Tage Thorstensen har fått 6 millioner kroner fra Landbruks- og matdepartementet for å utvikle en genredigert salat.
Planteforskeren ønsker å utvikle en genredigert salat som er resistent mot soppsykdommer, melder Nationen.
Forskeren har allerede dyrket genredigert salat i kjelleren. Nye regler gjør at han snart kan få den ut i åkeren. Pengene har han fått gjennom sitt selskap AgriBiotix AS. Sammen med Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) skal selskapet gjennom et fire år langt prosjekt karakterisere og redigere gener som gjør salat sårbare for ulike soppsykdommer, slik at behovet for kjemiske sprøytemidler reduseres.
– Dette er fantastiske nyheter for oss. Som et av svært få europeiske selskaper som bruker CRISPR-teknologi i utviklingen av nye matplanter, er vi godt posisjonert nå som regelverket for genredigerte planter åpnes opp i EU og etter hvert i Norge, sier Thorstensen.
Regler mot avskoging utsettes for tusenvis av bedrifter
Bedrifter som kjøper storfe, tre, kakao, kaffe, oljepalme, gummi og soya får enda et år til å dokumentere at de ikke bidrar til avskoging.
EU har besluttet at kravene i det nye regelverket mot avskoging ikke skal tre i kraft før 30. desember 2026. Dermed får bedriftene et år til på å sette seg inn i regelverket og tilpasse seg det, skriver Miljødirektoratet i en pressemelding.
De nye reglene blir et viktig verktøy for å sikre at produkter ikke bidrar til avskoging, sier direktør Hilde Singsaas i Miljødirektoratet.
Fra da får store bedrifter strengere krav til å dokumentere at de ikke bidrar til avskoging. For små bedrifter gjelder kravene først fra 30. juni 2027.
– I tillegg til å redusere avskogingen globalt vil EUs avskogingsforordning få betydning for mange i Norge, særlig de som jobber innen jordbruk og skogbruk, sier Singsaas.
En annen medvirkende årsak til utsettelsen er at datasystemet i EU ennå ikke er klart til å håndtere registreringen av avskogingsfrie varer på en effektiv måte.
I Norge deler Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet på ansvarsområdet. Forordningen må innlemmes i EØS-avtalen og innføres i norsk rett før det trer i kraft her. Eksport til land utenfor EU omfattes ikke.
Nye språkmodeller trenes på norske aviser
Kopinor og Nasjonalbiblioteket har signert en avtale om bruk av innhold fra landets aviser i trening av norsk kunstig intelligens.
Tidlig neste år kommer de første språkmodellene som er trent på avisinnhold, opplyser biblioteket i en pressemelding.
De får nå bruke innhold som er eldre enn ett år, til å utvikle norsk og samisk kunstig intelligens. Staten skal betale 45 millioner kroner årlig, og språkmodellene skal være gratis for alle.
Kopinor inngikk avtalen på vegne av Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og landets aviser.
Arbeidet er allerede i gang med å utvikle modeller basert på åpent tilgjengelig innhold. Men med denne avtalen kan man bruke langt mer oppdatert innhold av høy kvalitet, ifølge pressemeldingen.
– Norge blir først ut i verden med en slik vederlagsavtale. Det er gode nyheter både for opphavspersoner og for alle som bruker kunstig intelligens, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap).
Administrerende direktør Randi S. Øgrey i MBL minner om de redaktørstyrte medienes avgjørende rolle for demokratiet i en uforutsigbar verden.
– Denne avtalen viser at det er mulig å bygge kunstig intelligens på en måte som både ivaretar avisenes interesser og sikrer at innhold med høy kvalitet og redaksjonell integritet ligger til grunn for utviklingen, sier hun.
Tyrkia etterforsker ny drone-hendelse
Tyrkia har åpnet etterforskning etter at en drone styrtet nordvest i landet. Tidligere i uka ble en annen drone skutt ned da den kom inn i tyrkisk luftrom.
Tyrkiske kampfly skjøt mandag ned en drone da den kom inn i landets luftrom fra Svartehavet.
Fredag oppdaget innbyggere i Kocaeli-provinsen nordvest i Tyrkia en styrtet drone i en åker.
Ifølge det tyrkiske innenriksdepartementet dreier det seg om en russiskprodusert Orlan-10 drone, som antas å ha blitt brukt til overvåking.
Den tyrkiske regjeringen ber i en uttalelse både Russland og Ukraina om å utvise større forsiktighet når det gjelder bruk av droner.
Ukraina har den siste tiden gjennomført en serie angrep mot tankskip i Russlands såkalte skyggeflåte utenfor kysten av Tyrkia, noe som har ført til frykt for at krigen skal spre seg.
Koreansk gigant kjøper Karmøy-selskap for 2 mrd
Det norske teknologiselskapet Seam AS, leverandør av lav- og nullutslippsløsninger for maritim sektor, kjøpes av et av Asias største industrikonsern.
Koreanske Hanwha Engine kjøper Seam for rundt to milliarder norske kroner (290 milliarder won), ifølge en pressemelding. Longship Fund II, et fond forvaltet av det norske private equity-selskapet Longship, er selger av selskapet.
– De siste årene har vi posisjonert Seam som en ledende internasjonal aktør innen maritim utslippsreduksjon, fra vårt hovedkontor på Karmøy. Med Hanwha som ny industriell eier er vi klare for neste steg, der vi kombinerer norsk ingeniørkompetanse med global rekkevidde. For Seam er dette rett eier til rett tid, sier Gunvald Mortvedt, administrerende direktør i Seam.
Austevoll Elektro AS er også er en del av Seam.
Hanwha-konsernet har allerede solide posisjoner innen batterier, brenselcellesystemer og både nybygging og ombygging av skip.
Oppkjøpet vil bidra til at Hanwha Engine utvider sin portefølje av fremdriftssystemer. Ifølge meldingen vil Hanwha Engine, ved å bygge på Seams etablerte tilstedeværelse i Europa, kunne utvide forretningsmuligheter både innen nybygg og i ettermarkedet i det raskt voksende europeiske markedet for miljøvennlige fartøy.
Apotek-system i bedring – medisiner på resept kan leveres igjen
Feilen i apotekenes IT-system er funnet, systemet er på vei opp igjen, melder Helsedirektoratet. Dermed kan medisiner på resept snart leveres som normalt igjen.
Alle apotekkjeder i hele landet hadde problemer på grunn av en IT-feil.
– Norsk helsenett har sammen med Apotekforeningen funnet ut at feilen ligger i Eik, apotekenes IT-løsning, som driftes av Difa AS, heter det i en pressemelding fra direktoratet.
Det var Sunnmørsposten som meldte om problemene først, etter at problemet oppsto ved 14.30-tiden.
Et nødsystem gjorde at medisiner likevel kunne leveres ut manuelt ved akutte behov.
Regjeringen vil at Natos luftoperasjonssenter i Bodø skal være permanent
Forsvarets base i Bodø er tilbudt som permanent lokalisering for Natos luftoperasjonssenter (CAOC).
– Erfaringen fra midlertidig CAOC Bodø, og ytterligere ny innsikt gjennom en modning av prosjektet, tilsier at det er betydelige gevinster på både kost og tid om permanent CAOC etableres på Forsvarets base Bodø i stedet for på Reitan, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) i en pressemelding.
Planen var opprinnelig at luftoperasjonssenteret skulle være midlertidig i Bodø de første årene mens utbedringer av fjellanlegget på Reitan pågikk.
Anbefalingen var at den permanente lokasjonen skulle være sammen med Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan.
– Forsvarssjefen er tydelig i sin nye anbefaling. Han har beskrevet fordelene ved å benytte midlertidige CAOC på Forsvarets base Bodø som permanent CAOC, og at dette bør legges til grunn for det videre arbeidet, sier Sandvik.
Og derfor har regjeringen konkludert med å tilby dette som en permanent lokasjon i den videre dialogen med Nato.
E39 ved Kongeparken fortsatt stengt – ny vurdering lørdag
E39 ved Kongeparken i Ålgård er fredag fortsatt stengt i påvente av ny vurdering, opplyser Statens vegvesen. Det skal tas ny vurdering lørdag formiddag.
Veien har siden torsdag ettermiddag vært stengt på grunn av fare for jordras.
– Vi har utført geotekniske grunnundersøkelser siden torsdag kveld og fram til fredag ettermiddag. Disse gir grunnlag for at vi har tilstrekkelig oversikt over grunnforholdene, sier seksjonssjef Morten Hage i Statens vegvesen i en pressemelding.
Det er omkjøring via fylkesvei 504 mellom Bue og Varhaug, og via fylkesvei 44 og riksvei 444 mellom Varhaug og Stavanger.
– Nå overvåker vi grunnvannstanden, og er avhengig av at denne synker. Samtidig utfører vi kontrollmålinger, observerer skråningen og må være sikre på at det ikke er bevegelser. Sikkerheten kommer alltid først. Vi må være sikre på at E39 er trygg før vi setter på trafikk, understreker Hage.