Nyhetsstudio

Iran-krigen og en ny El Niño har ført til at avgiftene for å seile gjennom Panamakanalen er 16 ganger høyere enn på samme tid i fjor.

Prisen for transittillatelse gjennom kanalens mest brukte sluser har i august et gjennomsnitt på 1,1 millioner dollar, skriver Financial Times. Det tilsvarer rundt 10,4 millioner norske kroner.

Det er mer enn 16 ganger gjennomsnittet for samme periode i fjor.

Prisen for å seile gjennom noen av de største slusene har under auksjoner nådd opp til 3,78 millioner dollar.

Hormuz-effekt

Ifølge avisen har prisene skutt i været siden Iran-krigen startet, som førte til at Hormuzstredet ble stengt.

Ettersom svært begrenset med olje har kommet gjennom Hormuzstredet, har asiatiske kjøpere blitt tvunget til å øke innkjøpene av olje og petroleumsprodukter fra den amerikanske golfkysten.

Dermed seiler flere oljetankere gjennom kanalen.

Påvirkes av kraftig El Niño

Samtidig har en ny El Niño utviklet seg over sommeren. El Niño er en tilstand med uvanlig høy overflatetemperatur i Stillehavet. Den høynede temperaturen kan føre til alvorlig tørke og varmere vintre.

Årets El Niño forventes å bli sterkere enn normalt, ifølge den amerikanske hav- og atmosfæreadministrasjonen (NOAA).

I Panamakanalen stiger nå prisene på grunn av synkende vannstand.

– Problemet akkurat nå er at vannstanden synker jevnt og trutt, og det skal den egentlig ikke gjøre fra mai til desember, sier Ross Griffith, leder for fraktprising i Amerika hos Argus, til Financial Times.

Prisene stiger fordi lavere vannstand ventes å begrense hvor mye last skip kan frakte gjennom kanalen, og kan potensielt redusere antallet transitttillatelser senere i år.

Oljesøl fra et grunnstøtt tankskip er i ferd med å nå strendene i Oman, melder FNs maritime organisasjon.

Tankskipet Caroline Bezengi gikk på grunn allerede 30. juni med en last på 800.000 fat russisk olje på vei til markeder i Asia. Skipet ligger 22 nautiske mil utenfor kysten av Oman og fiskelandsbyen Sharbithat, opplyser Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO).

Olje har lekket ut over lengre tid, og flaket er nå på nesten 400 kvadratkilometer, melder myndighetene i Oman.

IMO sier at flaket beveger seg i nordøstlig retning mot den omanske øya Al-Qibliyyah, og noe olje skal ha nådd fastlandet. Oljevernberedskapen er i full sving, heter det.

Monsunsesongen har gjort det vanskelig å ta seg ut til tankskipet, og redningsarbeidet er blitt forsinket.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) registrerer økt nettverksdannelse blant ekstreme islamister i Norge og en økning av mindreårige som eksponeres for ekstrem islamistisk ideologi.

– Overordnet er terrortrusselnivået uendret, det er moderat, det vil si nivå 3 av 5. Men vi ser en negativ utvikling når det gjelder ekstrem islamisme, og det er økt nettverksdannelse og at de blir tettere forbundet, sier kontraterrorsjef Ane Mannsåker Roald til NTB.

Hun er i Arendal for å fortelle om trekk ved ekstremisme og radikalisering i Norge. Sammen med justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) vil PST rette oppmerksomheten mot at unge kan radikaliseres mye raskere enn hva en tidligere har sett.

– Majoriteten av de ekstreme islamistene er 15 til 17 år, det er barn og gutter. Men de kan også være yngre, helt ned i tolv-tretten års alder, sier Roald.

Frykter terror

– I ytterste konsekvens så frykter vi jo det en har sett i Vesten og ellers, at mindreårige rett og slett begår terror. Det er jo et katastrofescenario for alle parter, sier hun.

Det er registrert høy angrepsaktivitet blant ekstreme islamister i Vesten og Europa de siste årene. Også i Norge ser PST en utvikling der enkeltpersoner støtter og aksepterer bruk av vold, og som har en ekstrem islamistisk overbevisning.

– Nå ser vi at disse forbindelsene har økt aktivitet, økt kontakt og større kontaktflater mot hverandre. Det er det ene utviklingstrekket vi ser som gjør at vi sier at dette peker i feil retning, sier Roald.

I stor grad dreier det seg om barn og unge som har falt utenfor sosialt og som strever på mange andre områder.

– Vi er helt avhengige av at folk i nær omgangskrets til disse mindreårige responderer, fordi PST har egentlig ikke noe å gjøre inne i 15-åringers mobiler. Vi skal ikke følge med sånn. Så tidlig innsats er klokt og lurt for oss alle. Det betyr også at det egentlig har kommet for langt når noen ringer PST, sier hun.

Må forhindre

Justisministeren er opptatt av at PST må dele det de ser av bekymringsfulle utviklingstrekk slik at preventive tiltak kan settes inn.

– Fordi når ting treffer PSTs mandat, så er det kommet for langt. Og derfor så er det viktig å se på hvordan vi kan forhindre at barn og unge radikaliseres og rekrutteres til ekstremisme, sier Astri Aas-Hansen til NTB.

Justisdepartementet vil møte den negative trenden med en ny nasjonal strategi mot voldelig ekstremisme og terror. Det innebærer også at det skal opprettes et nasjonalt senter for innsats mot radikalisering og voldelig ekstremisme, og at det skal forskes mer på ekstremisme.

Mye grov vold

Det er ikke bare unge muslimer som tenderer mot ekstrem islamisme, som PST ser er utsatt for potensiell radikalisering.

– Det gjelder i og for seg også for høyreekstremister, at det er mange mindreårige som utsettes for den typen ideologi også. Og felles for begge grupper er at de også konsumerer mye grov vold på nett. De får bilder og videoer av grov vold og tortur rett inn på mobilene sine, som på en måte senker terskelen for hva som er normalt, sier kontraterrorsjefen.

Det er geografiske forskjeller mellom de ulike nettverkene og hvilken tilknytning de har til islam.

– Majoriteten er født og oppvokst i Norge. Så er det en god del av dem som har foreldre eller besteforeldre som har bakgrunn fra konfliktområder. De ekstreme islamistene er noe mer konsentrert rundt Oslo-området, nedover mot Sørlandet rundt Oslofjorden. Men blant de ekstreme islamistene er det også konvertitter over hele landet, sier Ane Mannsåker Roald.

Universitetet i Tromsø skal lede sekretariatet for det femte internasjonale polaråret (IPY-5). Dermed skal global forskning i polområdene koordineres fra Norge.

Det kunngjorde statsminister Jonas Gahr Støre på en pressekonferanse onsdag.

Universitetet i Tromsø (UiT) skal lede sekretariatet, som består av fire kunnskapsinstitusjoner fra Sør-Korea, Chile og Norge. Disse skal sammen koordinere global forskning knyttet til polarområdene i en tiårsperiode før, under og etter polaråret i 2032–33, opplyser UiT i en pressemelding.

Arbeidet starter opp allerede til vinteren.

– Norge har gjennom mange tiår bygget opp sterke fagmiljøer og internasjonalt samarbeid innen polarforskning. Med den kompetansen vi har samlet i Tromsø og ellers i landet, mener vi å være godt rustet til å ta et ansvar i koordineringen av det neste internasjonale polaråret, sier rektor Dag Rune Olsen ved UiT.

Oslo universitetssykehus sendte vedlegg med fullt navn og fødselsdato på et barn i en barnevernssak til en fremmed kvinne.

Årsaken til feilen var at noen hadde tastet feil dokumentnummer, skriver Aftenposten.

– Jeg ble bekymret. Har OUS virkelig så dårlige rutiner når de skal sende ut sensitive dokumenter, sier den anonyme kvinnen som har sett dokumentet, til avisen.

Oslo universitetssykehus svarer at de har meldt et avvik, at de kan lære av saken, og beklager overfor familien det gjelder.

Ved midnatt i kveld utløper meklingsfristen for ansatte i bakketjenester på flyplassene. Dersom partene ikke blir enige, blir det streik fra torsdag morgen.

Meklingen mellom Parat, Handel og Kontor og NHO Luftfart går inn i sin andre dag onsdag. Partene må bli enige innen midnatt i kveld, men det er også fullt mulig at meklingen fortsetter på overtid.

Nesten 2000 ansatte ved norske lufthavner kan i verste fall bli tatt ut i streik, men Parat og Handel og Kontor har i første omgang tatt ut 287 medlemmer.

Rammer innsjekk og boarding

En streik kan ramme blant annet innsjekk, boarding, bagasjehåndtering, kundeservice, catering, rengjøring og påfyll av drivstoff, og vil dermed få konsekvenser for flyselskaper som SAS, Norwegian og Widerøe.

Handel og Kontor har tatt ut 186 medlemmer ved bakketjenestene på flyplassene i Tromsø og på Gardermoen samt ved Widerøes bakketjenester i Florø, Ørsta, Skonseng (Mo lufthavn) og på Torp i Sandefjord.

Parat har tatt ut 101 medlemmer i sitt første streikeuttak, men har ikke opplyst konkret hvilke lufthavner som blir berørt.

Kan bli innstillinger

Øystein Schmidt, kommunikasjonssjef i SAS, opplyser til NTB at de håper og tror at partene vil komme fram til en løsning. Han ønsker ikke å forskuttere mulige konsekvenser en eventuell streik kan få.

Også Widerøe håper på en løsning.

– Vi håper at partene i forhandlingene kommer til enighet. En streik er først og fremst veldig uheldig for våre kunder som vil bli berørt fordi enkelte flyginger nødvendigvis vil måtte bli kansellert, eller det kan bli forsinkelser, sier pressesjef Eline Hyggen Skari i Widerøe til NTB.

Krevende mekling

Partene er blant annet uenige om lønn, tillegg for ubekvem arbeidstid og verdsetting av kompetanse.

– Våre medlemmer står i frontlinjen og møter passasjerene gjennom hele reisen, fra innsjekk og boarding til forsinkelser, kanselleringer og andre uforutsette hendelser. Så det er klart at en eventuell streik vil merkes på de flyplassene som tas ut, sier forhandlingsleder Christopher Beckham i Handel og Kontor i en pressemelding.

Kommunikasjonsleder Trygve Bergsland i Parat mener at det vil bli vanskelig å drive flyselskap hvis alle tas ut i streik, mens administrerende direktør Erik Lahnstein i NHO Luftfart sier til NTB at det vil bli en krevende mekling.

– Vårt klare håp er at vi skal lykkes med å bli enige, sier han.

Statens havarikommisjon (SHK) har iverksatt undersøkelse av en skytehendelse på Terningmoen skyte- og øvingsbane, hvor en soldat ble truffet i låret.

Havarikommisjonen skal nå kartlegge hva som skjedde og avdekke årsakene til uhellet, skriver havarikommisjonen i en pressemelding.

De vil også se på om det ligger bakenforliggende svikt bak hendelsen, slik at sikkerhet og rutinen skal forbedres for å hindre lignede ulykker i fremtiden.

Under en skyteøvelse i juni, skled et maskingevær av støtten og det ble avfyrt et skudd i en stålplate foran skytestillingen. Dette resulterte i at fragmenter fra prosjektilet rikosjetterte og traff en medsoldat. Skadene vurderes som mindre alvorlige.

Det ser mørkt ut for observasjon av solformørkelsen fra Norge i kveld. Været svikter, og riktige briller er uansett utsolgt. Du kan imidlertid få med deg begivenheten likevel.

Det er ventet temmelig mye skyet vær i Norge i kveld, og dermed dårlig sikt. Solformørkelsen kan til nød observeres gjennom tynne skylag, men ikke gjennom tykke skyer eller tåke.

– De som har størst sannsynlighet for å se solformørkelsen, befinner seg nok i Rogaland. I tillegg er det muligheter i vestlige, indre deler av Agder og indre deler av Telemark. Når det gjelder Østlandet generelt, så er det håp om at de skyene er tynne nok til at man klarer å se sola gjennom dem, sier vakthavende statsmeteorolog Charalampos Sarchosidis ved Meteorologisk institutt til NTB.

– Mellom Bergen og Trondheim ser det ikke bra ut. I nord er det nok deler av Finnmark og rundt Bodø-området hvor man kan ha håp om å se solformørkelsen, sier Sarchosidis.

Best mulighet til å få en unik opplevelse er det i deler av Spania og på Island, der solformørkelsen blir total. Der månen skal dekke hele sola, har hotellprisene gått til værs, ifølge Financial Times.

Se mot nordvest

På fastlandet i Norge blir mellom 81 og 85 prosent av solskiven dekket når formørkelsen er på sitt største rundt klokka 19.30 til 20, avhengig av sted.

Astronom Jan-Erik Ovaldsen opplyser at sola står temmelig lavt på himmelen i sluttfasen, så god sikt mot vest-nordvest anbefales.

Men merker man solformørkelsen ved skyet vær?

– Ved overskyet vær vil man muligens merke at himmelen og omgivelsene blir litt mørkere. Men det blir definitivt ikke noe dramatisk. Hvor tykke og mørke skyene er der du befinner deg, spiller nok enda mer inn på lysforholdene nede på bakken, sier Ovaldsen.

Direktesendinger og arrangementer

Ifølge Astroevents blir det tiårets suverent største solformørkelse og den største siden 2015 over hele fastlands-Europa. Neste gang det blir en større formørkelse i Norge, blir i 2039 eller 2048, avhengig av hvor i landet man er.

Det blir imidlertid ikke så fabelaktig om alt man faktisk kan oppleve er grått skylag – og stedvis til og med vind og regn.

Ovaldsen har et plaster på såret: Det er flere arrangementer i regi av vitensentre og astronomiforeninger rundt om i landet. Han oppdaterer nettsiden Himmelkalenderen om dette fortløpende.

I tillegg kan begivenheten, inkludert den spektakulære totale fasen, følges via direktesendinger på internett, som hos Time and Date og European Space Agency (Esa).

– Dette er gratis direktesendinger på internett, hvor man kan følge hele formørkelsen, også den spektakulære totale fasen i Spania. Det er en trøst hvis været ikke er samarbeidsvillig, sier han.

Utsolgt for briller

Interessen for himmelfenomenet er stor. Mange har fått med seg at man må ha CE-godkjente solformørkelsesbriller. Ifølge Ovaldsen gikk de fleste norske forhandlerne tomme allerede i slutten av juli.

– Det kom påfyll, men det ble revet vekk. Det virker som pågangen har vært temmelig heftig, sier astronomen.

– Solformørkelser fascinerer både barn og voksne, men det er lett å glemme at sola ikke blir mindre farlig for øynene selv om det ser mørkere ut, sier Olaug Skrøppa, optiker MSc og fagsjef i Interoptik i en pressemelding.

Uten beskyttelse kan man risikere et slags brannsår midt i det skarpe synet. Det skjer fordi dagslyset demper seg under formørkelsen, til noe som minner om en sen sommerkveld, og da utvider pupillene seg mer enn vanlig.

– Når pupillen utvider seg, øker strålebelastningen på netthinnen. Netthinnen har ingen smertereseptorer, og du kjenner derfor ikke skaden i det den oppstår, sier Skrøppa.

Nord-Korea skjøt natt til onsdag opp et prosjektil som ifølge Japans forsvarsdepartement trolig var en ballistisk rakett.

Departementet sier den antatte raketten landet i havet.

Det sørkoreanske nyhetsbyrået Yonhap viser til militære kilder som sier raketten ble skutt opp mot øst.

Oppskytingen skjer samtidig som USA og Sør-Korea planlegger en større felles militærøvelse for å forberede seg mot Nord-Koreas atom- og våpenprogrammer. Øvelsen holdes mellom 17. og 27. august.

Tidligere denne måneden skjøt Nord-Korea opp en ballistisk kortdistanserakett over havet, ifølge militæret i Sør-Korea.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier hans land har gitt amerikanske forhandlere forslag om hvordan få slutt på krigen med Russland.

– Vi har kommet med våre forslag til amerikansk side, sier Zelenskyj i sin kveldstale tirsdag.

– USA kan hjelpe oss styrke vårt forsvar, særlig luftforsvar, og legge press på Russland så deres planer blir annerledes – og handler om å forberede en slutt på krigen, heller enn å forlenge den.