Forsker om USAs bording av tankskip: – Ulovlig
Norsk forsker mener at USAs bording av det russiskregistrerte tankskipet Marinera er ulovlig og et brudd på havrettskommisjonen.
Orlogskaptein Tor Ivar Strømmen, som forsker ved Sjøkrigsskolen, reagerer på det USA oppgir som grunnlag for bording av tankskipet, og sier til Nettavisen at det amerikanske militærets handling er ulovlig.
At skipet bryter med amerikanske sanksjoner gir ikke USA rett til å borde det i internasjonalt farvann:
– Hvis det er slik at de border på grunnlag av en amerikansk arrestordre, så er ikke den et gyldig bordingsgrunnlag. Det er et brudd på havrettskommisjonen, sier Strømmen til Nettavisen.
Skiftet navn
Oljetankeren Marinera ble onsdag bordet av amerikanske soldater i internasjonalt farvann ved Island etter at skipet slapp unna USAs første forsøk på å borde det utenfor Venezuela i Det karibiske hav for et par uker siden. USA fikk bistand fra Storbritannia i aksjonen.
Skipet skal ha skiftet navn fra Bella og flaggstat til Russland mens det var til sjøs, noe som i utgangspunktet ikke er mulig, ifølge Strømmen. Han mener også at bordingen av et annet tankskip i Det karibiske hav onsdag var ulovlig.
Utenriksdepartementets pressevakt Ane Jørum opplyser til NTB at departementet er kjent med den amerikanske aktiviteten rettet mot skipet Marinera, og at Norge ikke deltok.
Kan utvikle seg
Seniorforsker Andreas Østhagen ved Fridtjof Nansens Institutt skriver i en epost til NTB at ting kan utvikle seg også i norske farvann, selv om onsdagens aksjon ikke berører Norge direkte.
– Det første er om dette setter presedens for hvordan USA (og andre) ønsker å opptre overfor skyggeflåten også i norske farvann. Vil vi se mer aktiv inngripen overfor også andre fartøy som seiler nærmere Norge? Det er uklart, mener han.
På mer generell basis stiller han spørsmålet om Russland i enda større grad nå vil velge å tilsidesette havretten og andre internasjonale avtaler når det passer dem, slik vi nå ser hint av at USA i økende grad gjør.
– Det vil i så fall kunne bety problemer for Norge i nord, hvor vi møter Russland i alt fra fiskeriforvaltning til russisk adgang til Svalbard, sier han.
Havrettskommisjonen refererer til organene og reglene som følger av FNs havrettskonvensjon, en internasjonal traktat som regulerer staters rettigheter og plikter på havet. Havrettskonvensjonen omtales gjerne som havets grunnlov.
Stillehavsøsters ble inkludert i fiskeforbudet – nå snur fiskeriministeren
Da fiskeforbudssonen ble innført i Oslofjorden ble også plukking av stillehavsøsters forbudt. Nå skal privatpersoner få lov til å forsyne seg fritt.
Regjeringen åpner for at privatpersoner kan plukke og spise stillehavsøsters i fiskeforbudssonen i Oslofjorden uten dispensasjon. Stillehavsøsters er en svartelistet, invaderende art med svært høy reproduksjonsevne.
Nå endres forskriften fordi det tidligere totalforbudet ble opplevd som unødvendig strengt og hindret bekjempelse av arten.
– Jeg ser at dette ble litt tungvint og skapte en barriere mot å fangste denne østersen, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) til Dagens Næringsliv.
Siden 1. januar i år har all fiske og fangst i store deler av Oslofjorden vært forbudt. Dette gjelder også privatpersoners adgang til å høste stillehavsøsters til eget konsum. Det ble i utgangspunktet kun gitt dispensasjon i fiskeforbudssonen til grunneiere, kommersielle aktører, forskningsinstitusjoner, skoler og foreninger.
– Målsettingen i nullfiskeområdene var jo å fjerne all påvirkning fra fiskeri og høsting, også til eget konsum, slik at økosystemet får best mulige forutsetninger for restaurering. Så er det samtidig et viktig arbeid å begrense spredningen av stillehavsøsters, sier Næss.
M-kopp-variant påvist i Danmark – kan dukke opp i Norge
Det er registrert flere tilfeller av m-kopper i Danmark. Ifølge FHI kan viruset dukke opp i Norge, men uttrykker at nordmenn har ingen grunn til bekymring.
Danmark har registrert sitt første tilfelle av m-kopper-varianten «klad 1b». Totalt er fire tilfeller bekreftet, hvor én er blitt smittet lokalt i Danmark.
Danske Statens Serum Institut understreker at sykdomsforløpet så langt har vært mildt, og at den samlede risikoen for befolkningen vurderes å være lav.
– M-kopper har vi i Norge fra tid til annen, og denne varianten som nå er oppdaget i Danmark kan også dukke opp her, sier spesialist i indremedisin og infeksjonssykdommer og overlege ved Folkehelseinstituttet, Marte Petrikke Grenersen, til Sol.
For de aller fleste er m-kopper en relativt mild sykdom som går over av seg selv, ifølge Grenersen. En del får feber og opplever smerter mens man har utslett, men dette går over i løpet av noen dager.
For barn og personer med svekket immunforsvar kan sykdommen være mer alvorlig, men generelt er dødeligheten svært lav. M-kopper smitter hovedsakelig gjennom svært nær kontakt, vanligvis seksuell kontakt.
– Dette er ikke noe man bør bekymre seg for, og FHI har råd til personer som er i risikogruppe for smitte, sier Grenersen.
Sverige får kritikk av FN-organ for å ha deportert barn med funksjonsnedsettelse
Sverige krenket rettighetene til et barn med betydelige funksjonsnedsettelser ved å utvise ham to ganger til Albania, fastslår FNs menneskerettskomité (HRC).
HRC behandlet en klage som var sendt inn på vegne av en nå 21 år gammel albansk mann. Han er diagnostisert med både autisme, psykisk utviklingsforstyrrelse, cerebral parese, vannhode og epilepsi.
Han og familien kom til Sverige i 2012, men etter mislykkede asyl-forsøk ble de sendt tilbake til Albania i 2016 da han var ti år gammel.
Familien reiste raskt tilbake til Sverige bare for å bli utvist på nytt i 2019 da han var 14 år.
HRC gir nå Sverige refs og mener det ikke ble gjort tilstrekkelige, individuelle vurderinger av guttens helsetilstand og opprinnelseslandets evne til å sørge for nødvendig behandling.
21-åringen befinner seg nå på nytt i Sverige og har en ny søknad på vent. FN-komiteen ber svenske myndigheter om å innvilge søknaden samt å gi mannen kompensasjon.
Drivstoffbransjen krever svar om avgiftskutt – kan måtte betale tilbake støtte
Avgiftskuttene på drivstoff kan være i strid med EØS-reglene, uttalte finansministeren fredag. Drivstoffbransjen krever avklaring.
– Vi har hatt tett dialog med Esa som er overvåkingsorganet for EØS-avtalen. De bekrefter at det er stor risiko for at disse avgiftskuttene er ulovlig statsstøtte, sa finansminister Jens Stoltenberg (Ap) til VG fredag.
Spesifikt gjelder det de fem gjenværende avgiftskuttene som blir innført fra 1. mai. Dette inkluderer kutt i CO2-avgiften for anleggsdiesel, autodiesel og innenriks sjøfart. Stoltenberg sa også at bedrifter som mottar støtte, kan risikere å måtte betale tilbake.
Drivkraft Norge har spurt Finansdepartementet om en avklaring.
– De har ikke kommet med noe konkret svar på hva våre medlemmer som selger dette drivstoffet skal forholde seg til, sier administrerende direktør i Drivkraft Norge, Kristin Bremer Nebben, til Energi og Klima.
Drivkraft Norge representerer drivstoffleverandører som Esso, St1 og Circle K. Foreningen sier at deres medlemmer ikke kan legge ut for en eventuell regning.
– Hvis det viser seg at det er ulovlig, er vårt spørsmål hvordan det praktisk skal gjennomføres en tilbakebetaling.
De ønsker svar på hvem som blir ansvarlig for tilbakebetaling, hvordan volum og perioder skal dokumenteres og hvilken rolle omsetterne av drivstoff eventuelt skal ha.
Partileder for Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, mener Arbeiderpartiet sprer tvil og at Stoltenbergs utspill skaper usikkerhet.
– Grunnloven står øverst i styringen av Norge, og den slår fast at Stortinget vedtar avgiftsnivået. Han bør heller si at om Esa, mot formodning, skulle blande seg inn i dette så vil vi stå på Stortingets vedtak med grunnloven i hånd, sier han til NTB.
NVE: Norgespris lønnet seg i hele landet i første kvartal
Strømprisene har vært usedvanlig høye i første kvartal. Dermed lønnet det seg for en typisk husholdning å velge norgespris i alle prisområder.
– Fra januar til mars var kraftprisene i alle de norske prisområdene høyere enn i samme periode i fjor. Sett opp mot kraftprisene de siste 15 årene var prisnivået i hele Norge høyt, sier seksjonssjef Magnus Buvik i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
NVEs rapport for første kvartal viser at det kom mindre nedbør enn normalt i samtlige prisområder, noe som igjen bidro til høyere strømpris.
Norgespris sikrer husholdningene en fastpris på 50 øre/kWh inkludert moms. Alternativet er en spotprisavtale med strømstøtte-ordning.
Lønner seg
Da norgespris ble innført i fjor høst, var beskjeden at det trolig ville lønne seg sør i landet, men ikke i Nord-Norge.
Nå har prisene vært så høye, at hele landet ville vært tjent med norgespris-avtale i første kvartal.
– Strømregningen for husholdninger med spotprisavtale økte sammenlignet med samme kvartal i 2025. I alle prisområder ville en typisk husholdning vært tjent med norgespris fremfor spotpris med strømstøtte i første kvartal 2026, skriver NVE.
De har regnet på hvor mye en husholdning med et kraftforbruk på 20.000 kWh i året, har brukt på strøm i første kvartal.
– For en husholdning i Sørøst- og Nord-Norge ville norgespris gitt henholdsvis 3577 og 697 kroner lavere strømkostnad, skriver NVE i kvartalsrapporten.
Tusenvis å spare
De har beregnet følgende kostnad for strømmen i første kvartal for en husholdning med dette strømforbruket. Den første summen er strømprisen med spotpris og strømstøtte, mens summen i parentes er for norgespris:
* Sørøst-Norge (NO1): 11.106 kroner (7529 kroner)
* Sørvest-Norge (NO2): 11.036 kroner (7529 kroner)
* Midt-Norge (NO3): 10.675 kroner (7549 kroner)
* Nord-Norge (NO4): 6.193 kroner (5496 kroner)
* Vest-Norge (NO5): 11.127 kroner (7540 kroner)
Lav fyllingsgrad
NVE forteller at det var rekordlite snø i de norske fjellene ved utgangen av mars.
– Mindre snø i fjellet betyr mindre tilsig til vannmagasinene under snøsmeltingen gjennom våren og sommeren, sier Buvik.
Det meldes om store forskjeller i magasinfyllingen mellom nord og sør.
– Mens fyllingsgraden i Nord-Norge var godt over medianen, var den i sørlige Norge (NO1, NO2 og NO5) under medianen, opplyser NVE.
I Midt-Norge var det mer på normalen.
Foreløpig meldes det om en begrenset effekt av krigen i Midtøsten på strømprisene, men at det kan endre seg framover.
– Selv om høy gasspris isolert sett kan bidra til økte kraftpriser, var prisene i mars i store deler av Europa rundt samme nivå som for samme måned i fjor, skriver NVE.
Kostnadssprekk
Regjeringen har allerede vært ute og varslet at norgespris-ordningen blir dyrere enn ventet, på grunn av de høye strømprisene.
– Vi hadde laget et anslag ved inngangen til året i budsjettet, og så har jo prisene gått opp på grunn av det som skjer med energi, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NTB tidligere måneden.
I statsbudsjettet for 2026 har regjeringen satt av 9,1 milliarder kroner til ordningen.
Fornybar Norge har beregnet at staten brukte 9,3 milliarder kroner på norgespris i bare i årets første tre måneder.
Samtidig øker også statens inntekter med de høye strømprisene.
Den samme beregningen fra Fornybar Norge anslår at staten i januar-mars tjente rundt 13,6 milliarder kroner bare på den delen av strømprisen som overgår 40 øre per kilowattime.
EUs «Made in Europe»-plan får Kina til å rase
Kina truer med mottiltak dersom EU vedtar de nye «Made in Europe»-reglene.
I mars la EU-kommisjonen fram forslaget til ny industrilov – Industrial Accelerator Act (IAA). Håpet er at den skal bidra til å få fart i europeisk industri.
«Made in Europe» er en viktig del av lovforslaget. Her stilles det krav om at industriprosjekter som deltar i offentlig anbud, eller får offentlig støtte, i stor grad må favorisere europeisk industri.
Kina har tidligere ytret seg kritisk mot loven, som de mener innebærer «systematisk diskriminering» av kinesiske selskaper. Nå går de et hakk videre:
– Hvis EU fortsetter arbeidet med loven, vil Kina ikke ha noe annet valg en å gå til mottiltak for å sikre legitime rettigheter og interesser til kinesiske selskaper, heter det i en uttalelse fra det kinesiske handelsdepartementet mandag.
Det er særlig kinesiske elbiler og batterier som vil rammet av IAA-loven.
Togtrøbbel på Østlandet løst
En signalfeil rammet store deler av togtrafikken på Østlandet mandag formiddag. Problemene er nå løst.
Romerikes Blad meldte først om problemene.
Rundt klokken 11 opplyser pressevakt Gunnar Børseth til TV 2 at problemene er løst, men at det er enkelte forsinkelser som følge av stansen.
Årsaken til problemene er ikke kjent.
SV varsler kamp mot kutt for gifte og samboende uføre
Nesten 11.000 uføre får mindre å rutte med når minstesatsene legges om fra 1. juli. Et svik mot syke og fattige, mener SV, som tar opp kampen.
Endringen ble varslet i statsbudsjettet i fjor høst, men fikk ingen oppmerksomhet, ifølge FriFagbevegelse. SV mener det har gått under radaren.
– Regjeringen gjør sitt beste for å snikinnføre dette kuttet og bruker ikke klarspråk. Denne endringen er et svik mot de som merker det økonomiske presset mest, sier SV-nestleder Marian Hussein.
Om lag 11.000 uføre vil få 6.500 kroner mindre i året når endringen trer i kraft i juli. Minstesatsen kuttes fra 309.651 kroner til 303.143 kroner, ifølge avisen.
Endringen rammer alle som var gift eller hadde en samboer da uførepensjon ble erstattet av uføretrygd i 2015. Hensikten med omleggingen var at det skulle være samme minstesats for alle gifte eller samboende uføre.
– Det er brutalt, oppsummerer Hussein om grepet. Hun sier SV vil ta opp saken i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett eller når trygdeoppgjøret skal behandles i Stortinget i juni.
Ifølge Hussein blir uføretrygdede som tidligere var enslige, men som nå enten har giftet seg eller fått seg samboer, dobbelt straffet med endringen i minstesatsen fra 1. juli. I tillegg til at de mister en prosentvis del av inntekten som samboer eller ektefelle, får de et ytterligere kutt på toppen når minstesatsen går ned.
Rundt 3 prosent av de uføre blir omfattet når minstesatsene legges om, opplyser Arbeids- og inkluderingsdepartementet til FriFagbevegelse.
– Det er ikke urimelig at alle gifte og samboende uføre framover vil ha samme minstesats, skriver statssekretær Edvin Søvik (Ap) i en epost til avisen.
Arbeider på Zaporizjzja-kraftverket drept i ukrainsk droneangrep
En sjåfør på det Russland-kontrollerte atomkraftverket i Zaporizjzja i Ukraina ble mandag drept i et ukrainsk droneangrep.
– I dag ble en sjåfør drept i et angrep fra en ukrainsk drone mot transportverkstedet ved atomkraftverket i Zaporizjzja, skriver kraftverkets pressetjeneste på Telegram.
Zaporizjzja er Europas største atomkraftverk og har vært under russisk kontroll siden invasjonen i 2022.
Kraftverket er i såkalt «kald nedstenging», som betyr at det kan klare seg i lengre tid uten kjøling og at det er redusert skadepotensial ved en eventuelt atomhendelse. Det ligger nær frontlinjen i det sørlige Ukraina, og partene har gjentatte ganger beskyldt hverandre for å risikere en atomkatastrofe gjennom angrep.
To Norwegian-fly landet i Stockholm etter å ha fått trøbbel i luften samtidig
To fly fra Norwegian, det ene på vei fra Helsingfors til London, det andre fra Stockholm til Malaga, fikk begge teknisk trøbbel og landet på Arlanda.
– Begge fikk mindre tekniske problemer, sier Catharina Solli i Norwegian til NTB.
Hun understreker at flyene mandag morgen valgte å fly til Arlanda flyplass av praktiske årsaker – Norwegian har nemlig ikke teknisk base verken i London eller i Malaga.
Det var Aftonbladet som omtalte saken først.
Men på Arlanda har Norwegian både teknikere og ekstra fly stående, sier Solli. Derfor ble forsinkelsen for de rammede passasjerene ikke veldig lang.
– Ble flyene rammet av samme tekniske feil?
– Nei. Det er helt tilfeldig, ingen sammenheng og vidt forskjellige årsaker. Det er ikke noe dramatisk, understreker Solli.
Det ene flyet var et Boeing 737 og det andre et Boeing 737 Max, men Solli påpeker at Norwegian bare opererer disse flytypene.