Forsker om USAs bording av tankskip: – Ulovlig
Norsk forsker mener at USAs bording av det russiskregistrerte tankskipet Marinera er ulovlig og et brudd på havrettskommisjonen.
Orlogskaptein Tor Ivar Strømmen, som forsker ved Sjøkrigsskolen, reagerer på det USA oppgir som grunnlag for bording av tankskipet, og sier til Nettavisen at det amerikanske militærets handling er ulovlig.
At skipet bryter med amerikanske sanksjoner gir ikke USA rett til å borde det i internasjonalt farvann:
– Hvis det er slik at de border på grunnlag av en amerikansk arrestordre, så er ikke den et gyldig bordingsgrunnlag. Det er et brudd på havrettskommisjonen, sier Strømmen til Nettavisen.
Skiftet navn
Oljetankeren Marinera ble onsdag bordet av amerikanske soldater i internasjonalt farvann ved Island etter at skipet slapp unna USAs første forsøk på å borde det utenfor Venezuela i Det karibiske hav for et par uker siden. USA fikk bistand fra Storbritannia i aksjonen.
Skipet skal ha skiftet navn fra Bella og flaggstat til Russland mens det var til sjøs, noe som i utgangspunktet ikke er mulig, ifølge Strømmen. Han mener også at bordingen av et annet tankskip i Det karibiske hav onsdag var ulovlig.
Utenriksdepartementets pressevakt Ane Jørum opplyser til NTB at departementet er kjent med den amerikanske aktiviteten rettet mot skipet Marinera, og at Norge ikke deltok.
Kan utvikle seg
Seniorforsker Andreas Østhagen ved Fridtjof Nansens Institutt skriver i en epost til NTB at ting kan utvikle seg også i norske farvann, selv om onsdagens aksjon ikke berører Norge direkte.
– Det første er om dette setter presedens for hvordan USA (og andre) ønsker å opptre overfor skyggeflåten også i norske farvann. Vil vi se mer aktiv inngripen overfor også andre fartøy som seiler nærmere Norge? Det er uklart, mener han.
På mer generell basis stiller han spørsmålet om Russland i enda større grad nå vil velge å tilsidesette havretten og andre internasjonale avtaler når det passer dem, slik vi nå ser hint av at USA i økende grad gjør.
– Det vil i så fall kunne bety problemer for Norge i nord, hvor vi møter Russland i alt fra fiskeriforvaltning til russisk adgang til Svalbard, sier han.
Havrettskommisjonen refererer til organene og reglene som følger av FNs havrettskonvensjon, en internasjonal traktat som regulerer staters rettigheter og plikter på havet. Havrettskonvensjonen omtales gjerne som havets grunnlov.
Norgespris-kunder kuttet strømforbruket mindre enn andre i desember
Både kunder med og uten norgespris kuttet strømforbruket sitt i desember sammenlignet med året før, men nedgangen var litt større for dem uten norgespris.
Kunder med norgespris kuttet forbruket med 3,05 prosent, mens kunder uten norgespris kuttet med 5,7 prosent, sammenlignet med desember 2024.
Det var mildere i desember på Østlandet, som er der nettleverandøren Elvia har kundene sine. Det bidro til lavere strømforbruk.
– Våre ferske tall viser at folk flest fortsatt bruker strøm med måte, både de med og de uten norgespris. Vi ser fortsatt ingen tegn til sløsing med strøm selv om prisen er mer stabil for dem med norgespris. Den billigste strømmen er fortsatt den du ikke bruker, sier Vibeke Ranum, direktør for kundedivisjonen i Elvia.
Mens om lag 1,1 millioner kunder hadde valgt norgespris i november, har nå nesten 1,34 millioner kunder valgt ordningen, ifølge Elhub.
– Det mest interessante nå er at stadig flere velger ordningen, noe som kan henge sammen med at det blir kaldere, og at prisene i øyeblikket er forholdsvis høye, sier hun i en pressemelding.
Nesten 80.000 nye Elvia-kunder har valgt norgespris siden oktober. Elvia er ansvarlig for drift, vedlikehold og utbygging av strømnettet i Oslo, Innlandet, Akershus og Østfold.
Trump diskuterer Venezuela med oljetopper
President Donald Trump tok fredag imot ledere fra noen av verdens største oljeselskap for å diskutere hvilke muligheter Venezuela kan by på.
Ifølge Det hvite hus ble ledere fra 17 oljeselskap invitert til møtet, blant dem amerikanske Chevron, som fortsatt har virksomhet i Venezuela.
ExxonMobil og ConocoPhillips var også representert på møtet. Begge hadde oljeprosjekter i Venezuela fram til oljesektoren der ble nasjonalisert av daværende president Hugo Chávez i 2007.
Ledere i selskap som Shell, italienske Eni, spanske Repsol, Singapore-baserte Trafigura og amerikanske Haliburton var også på plass i Det hvite hus.
Angrep
USA gjennomførte forrige helg et militært angrep på Venezuela, tok president Nicolás Maduro og kona Cilia Flores til fange og fløy dem til New York.
Trump har i ettertid hevdet at USA skal ta styringen i Venezuela, inkludert over oljesektoren, men det er usikkert hvordan dette i så fall skal skje.
Venezuela har verdens største påviste oljereserve, men oljeindustrien i landet sliter tungt. Infrastrukturen er nedslitt etter år med vanstyre og mangel på reservedeler og investeringer, og produksjonen har falt.
Håper på investeringer
Trump håper å overtale de store oljeselskapene til å investere over 1000 milliarder kroner i landet, og han vil kontrollere hvor oljen havner.
Trump håper også at økt oljeutvinning i Venezuela skal bidra til å senke prisen på verdensmarkedet, noe som kan føre til lavere bensinpris og mindre misnøye blant amerikanske bilister.
Alt dette avhenger imidlertid av at Venezuelas makthavere spiller på lag, noe som er usikkert om de kommer til å gjøre.
Uklar framtid
Delcy Rodríguez er innsatt som midlertidig president i Maduros fravær, og broren hennes Jose Rodríguez er leder i nasjonalforsamlingen. Begge regnes som trofaste Maduro-lojalister.
Rodriguez understreket torsdag at Venezuela ikke vil la seg underkaste av USA, men hun har også sagt at landet er åpent for energisamarbeid dersom det gagner alle parter.
Usikkerhet om hvem som faktisk styrer landet og hva framtida vil bringe, gjør at ingen store oljeselskap hittil har antydet planer om investeringer i landet.
Tankskip bordet av amerikanske styrker i Det karibiske hav
Amerikanske styrker har bordet det sanksjonerte tankskipet Olina i Det karibiske hav, opplyser det amerikanske militæret. Det er det femte i rekken.
Bordingen skjedde uten problemer, ifølge den amerikanske sørkommandoen Southcom. De har lagt ut bilder fra bordingen i en melding på X.
Marineinfanterister og mannskap fra marinen, blant annet hangarskipet Gerald R. Ford, var blant dem som deltok i aksjonen, som skjedde før daggry fredag.
USA fortsetter dermed sine aksjoner mot tankskip som frakter olje for Venezuela.
USA har også tidligere bordet tankskip i Det karibiske hav. Onsdag ble også oljetankeren Marinera bordet av amerikanske soldater i internasjonalt farvann ved Island. Det skjedde etter at skipet slapp unna USAs første forsøk på å borde det utenfor Venezuela for et par uker siden.
Vest-Norge: Snittpris for strøm på 1,13 kroner per kWh lørdag
I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,13 kroner per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 1,59 kroner.
Lørdagens snittpris per kWh er 15,2 øre høyere enn fredag og 12,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 85,5 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 1,73 kroner per kWh og snittprisen var 1,32 kroner.
Maksprisen lørdag på 1,59 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 17 og 18. Den er 48,9 øre høyere enn fredag og 2,5 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 2,21 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,59 kroner, dekkes 76,003 øre.
Minsteprisen blir på 85,5 øre per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten.
Nord-Norge: Snittpris for strøm på 83,30 øre per kWh lørdag
I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 83,3 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 1,59 kroner.
Lørdagens snittpris per kWh er 44,2 øre høyere enn fredag og 67,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.
For tre år siden var maksprisen 47,9 øre per kWh og snittprisen var 42,2 øre.
Maksprisen lørdag på 1,59 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 17 og 18. Den er 94,9 øre høyere enn fredag og 1,34 kroner høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 1,77 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,59 kroner, dekkes 76,003 øre.
I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
Minsteprisen blir på 31,9 øre per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten og er den laveste i landet.
Midt-Norge: Snittpris for strøm på 1,13 kroner per kWh lørdag
I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,13 kroner per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 1,59 kroner.
Lørdagens snittpris per kWh er 15,3 øre høyere enn fredag og 28,5 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 85,3 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 1,36 kroner per kWh og snittprisen var 1,018 kroner.
Maksprisen lørdag på 1,59 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 17 og 18. Den er 44,1 øre høyere enn fredag og 7,5 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 2,21 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,59 kroner, dekkes 76,003 øre.
Minsteprisen blir på 85,3 øre per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten.
Sørvest-Norge: Snittpris for strøm på 1,12 kroner per kWh lørdag
I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,12 kroner per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 1,59 kroner.
Lørdagens snittpris per kWh er 16,6 øre høyere enn fredag og 8,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 82,4 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 1,73 kroner per kWh og snittprisen var 1,32 kroner.
Maksprisen lørdag på 1,59 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 17 og 18. Den er 48,9 øre høyere enn fredag og 4,3 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 2,21 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,59 kroner, dekkes 76,003 øre.
Minsteprisen blir på 82,4 øre per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten.
Sørøst-Norge: Snittpris for strøm på 1,12 kroner per kWh lørdag
I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,12 kroner per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 1,59 kroner.
Lørdagens snittpris per kWh er 16,8 øre høyere enn fredag og 9,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 83,09 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 1,73 kroner per kWh og snittprisen var 1,32 kroner.
Maksprisen lørdag på 1,59 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 17 og 18. Den er 48,9 øre høyere enn fredag og 0,9 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 2,21 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,59 kroner, dekkes 76,003 øre.
Minsteprisen blir på 83,09 øre per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten.
Makspris på 1,59 kroner per kWh for strøm lørdag
Lørdag er maksprisen på strøm lik i hele Norge. Mellom klokken 17 og 18 vil strømprisen i hele landet ligge på 1,59 kroner per kilowattime (kWh).
, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. I nord ligger snittprisen over 40 øre, dermed vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris der.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,21 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen lørdag blir mellom klokken 3 og 4 på natten i Nord-Norge, da på 31,9 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 83,09 øre, Sørvest-Norge 82,4 øre, Midt-Norge 85,3 øre og Vest-Norge 85,5 øre.
Torsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,15 kroner per kWh og 30,2 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,63 kroner per kWh og 9,9 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.
Biltrafikken øker mer enn kollektivtrafikken i Oslo-området
Det har trolig aldri blitt kjørt flere biler i Oslo enn i fjor, ifølge ferske tall fra Fjellinjen. Veksten er betydelig større enn i kollektivtrafikken.
Til sammen passerte nesten 397 millioner kjøretøy Fjellinjens 83 bomstasjoner i fjor, skriver bomselskapet i en pressemelding. Dette er en økning på 2 prosent fra året før.
NRK omtalte saken først.
Ruter har foreløpig ikke tall klare for hele fjoråret, men i de elleve første månedene tok 0,3 prosent flere buss og båt, trikk og T-bane enn samme periode året før.
Bare i desember var det 31,95 millioner passeringer, en oppgang på 1,9 prosent mot desember 2024.
Deler av økningen i biltrafikken kan forklares med omfattende byggearbeid på T-banen, men også at det var få snødager i 2025, skriver trafikkanalytiker Stian Strøm Arnesen i Fjellinjen.
– Dager med mye snø gjør at flere lar bilen stå. Når vi har færre slike dager enn tidligere år, påvirker det statistikken for året, forklarer Arnesen.
Selv om det er flere biler, slippes det ut mindre eksos. I november registrerte bomselskapet for første gang over 50 prosent elbiler i bomstasjonene, og de sto for 48,3 prosent av trafikken gjennom året. Det går motsatt vei for fossilbilene, som sto for 43,8 prosent av trafikken. Dette er en nedgang på 4,6 prosentpoeng fra i fjor.