Nyhetsstudio

Flere dusin med personer, inkludert barn, er drept i et droneangrep mot den hærkontrollerte byen Kalogi i Sør-Kordofan sør i Sudan, ifølge lokale myndigheter.

Angrepet, som skal ha funnet sted torsdag, skjedde i tre runder.

– Først en barnehage, deretter et sykehus, og en tredje gang mens folk forsøkte å redde barna, sier den lokale tjenestepersonen Essam al-Din Sayed til AFP.

Ifølge FNs barnefond ble mer enn ti barn i alderen fem til sju år drept i angrepet. Sudans utenriksdepartement sier det er snakk om totalt 79 drepte, hvorav 43 av dem er barn. Uavhengig verifisering av rapporter fra Kordofan-regionen i Sudan er imidlertid vanskelig på grunn av ustabil kommunikasjon og begrenset tilgang.

Sayed legger skylden på den militsgruppen Rapid Support Forces (RSF), som er midt oppi en blodig borgerkrig med den sudanske hæren.

Borgerkrigen i Sudan brøt ut i april 2023 som følge av en maktkamp mellom Sudans øverste leder general Abdul Fattah al-Burhan og RSF-leder Mohamed Hamdan Dagalo. Knapt to år tidligere sto de to sammen om et militærkupp som førte til en brå slutt på demokratiseringsprosessen i landet.

I løpet av krigen er titusener av mennesker drept og 14 millioner fordrevet. I tillegg har krigen ført til en omfattende humanitær krise, sult og enorme lidelser for sivilbefolkningen.

Den positive utviklingen i Tyskland og andre lands satsing på forsvar er en modell til etterfølgelse, sier USAs forsvarsminister Pete Hegseth.

Hegseth kommenterte lørdag Nato-enigheten om betydelig økning i forsvarsbudsjettene.

– Modell-allierte som går foran, slike som Israel, Sør-Korea, Polen, i økende grad Tyskland, Baltikum og andre, vil få dra nytte av vår favorisering, sa Hegseth på et forsvarsforum i California.

Han la til at USA forventer lignende økte forsvarsbidrag fra andre allierte. Land som ikke oppfyller forpliktelsene, risikerer konsekvenser, advarte han.

Nato-enigheten i juni innebærer et mål om at medlemslandene skal bruke minst 3,5 prosent av bruttonasjonalproduktet på forsvar, pluss 1,5 prosent i tillegg til forsvarsrelaterte prosjekter, som for eksempel infrastruktur.

Et russisk luftangrep mot infrastruktur i byen Krementsjuk i natt har ført til strømbrudd og kutt i vannforsyningen, ifølge byens ordfører.

Ordfører Vitalij Maletskyj har publisert et bilde i sosiale medier og som viser store flammer fra det som ser ut til å være industribygninger.

Arbeidet er i gang med å gjenopprette strøm-, vann- og varmeforsyning i de delene av byen som er berørt, skriver han i et innlegg.

Detaljer rundt angrepet blir klare senere søndag etter at myndighetene har fått vurdert ødeleggelsene, ifølge ordføreren.

Nyhetsbyrået Reuters har ikke kunnet verifisere Maletskyjs opplysninger. Flere ganger tidligere på natten advarte det ukrainske luftforsvaret på sin Telegram-konto at byen var truet av russiske drone- og rakettangrep.

Byen ligger ved elven Dnipro og er et viktig industrielt senter. Blant annet ligger et av Ukrainas største oljeraffinerier i byen.

Byen har blitt truffet av russiske raketter mange ganger i løpet av den snart fire år lange krigen, blant annet i 2022 da minst 21 mennesker ble drept i et angrep mot et kjøpesenter.

Reparasjoner etter et stort russisk angrep mot Ukrainas kraftnett kan ta flere uker, ifølge en prognose fra den ukrainske nettoperatøren Ukrenergo.

Situasjonen er alvorlig og reparasjonen kommer til å ta uker, ikke dager, forteller Ukrenergos toppsjef Vitalij Zaitsjenko til ukrainsk statlig fjernsyn.

Ødeleggelsene er så store at det er innført utvidede strømavbrudd i flesteparten av landets regioner, opplyser han. Tidligere gjaldt strømrasjoneringen i perioder på fire til åtte timer. Nå vil den gjelde i 12-16 timer hver dag. Slike avbrudd medfører ofte at husstander i disse tidsrommene også mister vanntilførselen.

Det var natt til lørdag at russiske styrker rettet angrep mot ukrainske energianlegg landet rundt. Ifølge den amerikanskbaserte tankesmien Center for Strategic and International Studies (CSIS) brukte russiske styrker 653 droner og 51 raketter i angrepet.

Ukrainas luftforsvar opplyste lørdag at 585 av dronene og 30 av rakettene ble skutt ned.

Russland har de siste ukene trappet opp angrep mot ukrainske energinanlegg og annen infrastruktur.

Ulovlig fiske, underrapportering og manipulering av data truer forvaltningen av fiskebestandene, mener Fiskeridirektoratet.

I fiskerikriminalitetssaker stilles det særlig høye krav. Det skyldes ikke bare at sakene er kompliserte, men at konsekvensene er store, skrev Fiskeridirektoratet i en pressemelding tidligere denne uken.

Ulovlig fiske, underrapportering og manipulering av data er alvorlige praksiser som direkte truer forvaltningen av fiskebestandene, og dermed grunnlaget for hele kystøkonomien, heter det.

– Det kan ramme hele kystsamfunn, mener Karianne Moen som er seksjonssjef for kriminalitetsforebygging i Fiskeridirektoratet.

Direktoratet understreker at når enkelte aktører tilegner seg urettmessige gevinster, undergraver det de som forsøker å følge regelverket.

Fiskeridirektoratet mener tverretatlig samarbeid er det viktigste våpenet mot fiskerikriminalitet.

– Ingen etat kan møte dette alene. Politiet har etterforskningsmetodikken, men mangler fagkunnskap om fiskeri. Andre etater som Fiskeridirektoratet og Kystvakten har spisskompetanse som er nødvendig for å avdekke lovbruddene, heter det i pressemeldingen.

Feilvurderinger kan ramme næringsaktører og hele kystsamfunn. Derfor må etterforskningen være presis, grundig og faglig godt forankret, skriver Fiskeridirektoratet.

USA mener Europa må lede an på forsvarsfronten etter et oppslag om at Pentagon vil sette en 2027-frist for at Europa skal overta mesteparten av Nato-forsvaret.

– Vi har vært veldig tydelige på at europeere må lede an i det konvensjonelle forsvaret i Europa, sier talsperson Kingsley Wilson i det amerikanske forsvarsdepartementet, også kalt Pentagon.

Fredag meldte nyhetsbyrået Reuters, med henvisning til fem anonyme kilder, om utviklingen. Diplomater ble denne uken fortalt av tjenestemenn i Pentagon at USA vil at Europa skal overta hovedansvaret for Natos konvensjonelle forsvarsevne, fra etterretning til missiler, innen 2027, ifølge Reuters.

– Vi vil jobbe gjennom Natos koordineringsmekanismer for å styrke alliansen og sikre dens langsiktige levedyktighet mens europeiske allierte i økende grad tar ansvar for konvensjonell avskrekking og forsvar i Europa, sier han videre i en kommentar til saken.

Han avviser ingen av påstandene i Reuters-saken.

EU har satt et mål om å gjøre kontinentet klart til å forsvare seg selv innen 2030. Tjenestemenn og analytikere sier at selv den fristen er svært ambisiøs.

Et Norwegian-fly på vei til Alicante måtte avbryte flygingen og lande i Amsterdam etter at pilotene merket en rar lukt.

– Kapteinen sa over høyttaleren at det var en rar duft som kom inn til dem, og at vi derfor måtte nødlande. De følte seg rare i hodet, sier passasjer Espen Øyås til VG.

Ifølge flyovervåkingstjenesten Flightradar24 sendte flyet ut en melding som betyr at pilotene varsler flygeledere om en generell nødssituasjon om bord.

Pressevakt Silje Glorvigen i Norwegian bekrefter hendelsen overfor VG.

– Det som har skjedd, er at pilotene merket en duft om bord som de ikke klarte å identifisere. Derfor bestemte de seg for å lande i Amsterdam for å undersøke hva som har skjedd, sier hun til avisen.

Passasjerene kunne også merke den rare lukten i hele kabinen.

Årsaken til lukten er ikke kjent.

Halvparten av flaggermusartene i Norge er truet av utryddelse. De planlagte vindturbinene i Nordsjøen innebærer en ny fare for noen av dem.

I mange år har det kommet rapporter om flaggermus som har landet på skip og boreplattformer flere steder i Nordsjøen, skriver NRK.

En teori er at det finnes én eller flere trekkruter mellom Storbritannia og Vest-Norge.

Nå nærmer det seg vedtak om utbygging av havvind i Nordsjøen på Utsira Nord-feltet, vest av øya Utsira, noe som kan bli livsfarlig for flaggermus på trekk.

– Vi vet at vindturbiner kan drepe flaggermus i alle områder, sier Katrine Eldegard, professor i naturforvaltning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Hun forteller at på den årlige trekkruten gjennom Europa kan arten trollflaggermus krysse mange vindkraftverk.

Nå prøver forskerne å finne ut hvor farlige vindmøllene er for flaggermus, og ikke minst reiserutene i Norge, og mellom Norge og Storbritannia.

Søndag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 17 og 18 vil strømprisen der ligge på 94,5 øre per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 92,7 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 76,3 øre, i Nord-Norge blir den 29,9 øre, og i Vest-Norge blir den 90,1 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,4 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen søndag blir mellom klokken 3 og 4 på natten i Nord-Norge, da på 0,9 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 58,8 øre, Sørvest-Norge 58,1 øre, Midt-Norge 44,8 øre og Vest-Norge 68,8 øre.

Fredag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 92,6 øre per kWh og 20,06 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 64,5 øre per kWh og 9,5 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Nesten 1800 mennesker har mistet livet i flom og jordskred utløst av kraftig regn i Sør- og Sørøst-Asia den siste uken. I Indonesia er over 900 døde.

Dødstallet på den indonesiske øya Sumatra steg lørdag til 908. I tillegg er rundt 400 personer savnet.

En rekke tropiske stormer og monsunregn har den siste tiden rammet Sør- og Sørøst-Asia og utløst jordskred og flom. På Sri Lanka har 607 personer mistet livet, mens dødstallet i Thailand er på 276. Både i Malaysia og Vietnam er to personer døde.

Totalt er det snakk om rundt 1790 dødsfall så langt, og indonesiske myndigheter frykter at sult kan drive dødstallene enda høyere.

– Folk dør ikke av flommen, men av sult. Slik er det, sier guvernør Muzakir Manaf i provinsen Aceh, som ligger helt nord på Sumatra.

I Aceh Tamiang-delprovinsen er hele landsbyer blitt skylt bort, ifølge guvernøren.

– Regionen er fullstendig ødelagt fra topp til bunn. mange landsbyer og distrikter er nå bare navn.