Flere partier ut mot kjernekraftutvalg: Trenering og bestillingsverk
– Utvalget virker mer opptatt av å begrunne hvorfor det ikke går, enn å finne ut hvordan det kan fungere, mener Frp om Kjernekraftutvalgets konklusjon.
Utvalgets rapport får det glatte lag av kjernekrafttilhengere.
* Skuffende defensivt, mener Frp.
* Ikke rart ting tar tid når vi aldri kommer i gang, mener Høyre.
* En treneringsrapport og bestillingsverk fra energiministeren, mener KrF.
– For dyrt, for tidkrevende
Regjeringen satte ned utvalget i 2024 for å se på fordeler og ulemper. Et enstemmig utvalg mener det vil bli for dyrt og ta for lang tid, samt at Norge mangler kompetansen som kreves.
– Analysene våre viser et tydelig hovedbilde. Med dagens kostnader og de kraftprisene vi realistisk kan vente framover, framstår det ulønnsomt å investere i kjernekraft i Norge nå, sier utvalgsmedlem Linda Nøstbakken.
Fremskrittspartiet kaller det «oppsiktsvekkende» at et offentlig utvalg fraråder kjernekraft, samtidig som behovet for kraft øker.
Frp la i vår fram et forslag i Stortinget om å tilrettelegge for kjernekraft. Til tross for at utvalget vender tommelen ned, gir partiet ikke opp.
– Vi forventer at dette blir en viktig sak fram mot sommeren. Vi har ikke råd eller tid til å utsette nødvendige beslutninger om fremtidens kraftsystem, sier Rikard Spets.
Anklager regjeringen for å trenere
Høyre er lei av at tid brukes som et argument i kjernekraftdebatten.
– Energiminister Aasland sier at man ikke skal «forhaste seg», men det er forskjell på å gjøre ting grundig og – som Støre-regjeringen liker å gjøre – trenere, sier energipolitisk talsperson Aleksander Stokkebø.
Dette får gjenklang også i KrF, som kaller rapporten et bestillingsverk fra energiminister Terje Aasland (Ap). KrF hadde forventet et mål om å få små modulære reaktorer i drift innen 2040.
– Både EU og FN har for lengst slått fast at kjernekraft er blant de tryggeste energikildene vi har. At Norge skal behandle denne teknologien som noe mistenkelig, mens resten av Norden bygger ut, er vanskelig å forstå, sier energipolitisk talsperson Hans Edvard Askjer.
– Regningen vil gå til skattebetalerne
Motstemmene mot kjernekraft er derimot glade for at utvalget er så samstemte i sine funn. Flere peker på at energiproblem må løses med fornybare kilder, og satsing på kjernekraft vil kunne sette andre kraftprosjekter på vent.
Rapporten bør sette strek over påstandene som har preget offentligheten i flere år, mener Bellona.
– Det har aldri i verdenshistorien blitt bygd kjernekraft uten subsidier. Norge blir neppe noe unntak, og regningen vil havne hos skattebetalerne, sier daglig leder Sveinung Rotevatn.
Dette er et poeng også SV er opptatt av. Det vil også ta lang tid å bygge ut, og teknologien er ikke kommersielt moden. Kjernekraft kan ikke levere kraft i energikrisen vi er på vei inn i, mener partiet.
Venstre, MDG og Rødt mener rapporten viser at kjernekraft kan bli en del av energimiksen i Norge på sikt, og at utvalgets funn er viktig i en mer nyansert debatt framover.
Russisk drone ødela infrastruktur på Ukrainas største Donau-havn
Et russisk droneangrep mot Ukrainas største havn langs Donau-elven, Izmail, har ført til skader på fasiliteter tilhørende havna.
Angrepet skjedde natt til onsdag, opplyser Ukrainas departement for regional utvikling.
– Fienden fortsetter å angripe logistikk- og havneinfrastruktur, melder departementet på Telegram.
Ifølge meldingen brøt det ut branner ved noen varehus på havna, men disse ble slukket av nødetatene. Det er ikke meldt om døde eller skadede.
Izmail ligger langs elva Donau, helt mot den sørvestlige utkanten av Ukraina. Den ligger overfor rumensk territorium på andre siden av elven.
Den har blitt en viktig logistikkåre for Ukraina, og har vært gjenstand for flere russiske angrep.
Vest-Norge: Snittpris for strøm på 1,37 kroner per kWh torsdag
I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,37 kroner per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 1,44 kroner.
Torsdagens snittpris per kWh er 2,3 øre lavere enn onsdag og 90,8 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Torsdagens snittpris per kWh er 2,3 øre lavere enn onsdag og 90,8 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 1,28 kroner vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 1,23 kroner per kWh og snittprisen var 1,11 kroner.
Maksprisen torsdag på 1,44 kroner per kWh er mellom klokken 7 og 8 på morgenen. Den er 53,03 øre lavere enn onsdag og 91,5 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 2,032 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,44 kroner, dekkes 62,7 øre.
Minsteprisen blir på 1,28 kroner per kWh mellom klokken 4 og 5 på natten.
Nord-Norge: Snittpris for strøm på 5,40 øre per kWh torsdag
I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 5,4 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 16,2 øre.
Torsdagens snittpris per kWh er 10,8 øre lavere enn onsdag og 4,02 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Torsdagens snittpris per kWh er 10,8 øre lavere enn onsdag og 4,02 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en makspris på 16,2 øre vil det ikke lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 47,2 øre per kWh og snittprisen var 41,8 øre.
Maksprisen torsdag på 16,2 øre per kWh er mellom klokken 10 og 11 på formiddagen. Den er 11,5 øre lavere enn onsdag og 14,4 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 34,1 øre.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting torsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
Minsteprisen blir på -2,2 øre per kWh mellom klokken 19 og 20 og er den laveste i landet.
Midt-Norge: Snittpris for strøm på 1,07 kroner per kWh torsdag
I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,068 kroner per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 1,5 kroner.
Torsdagens snittpris per kWh er 12,5 øre lavere enn onsdag og 90,7 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Torsdagens snittpris per kWh er 12,5 øre lavere enn onsdag og 90,7 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 89,6 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 68,2 øre per kWh og snittprisen var 59,3 øre.
Maksprisen torsdag på 1,5 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 10 og 11 på formiddagen. Den er 6,7 øre lavere enn onsdag og 1,24 kroner høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 2,11 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,5 kroner, dekkes 68,3 øre.
Minsteprisen blir på 89,6 øre per kWh mellom klokken 6 og 7 på morgenen.
Sørvest-Norge: Snittpris for strøm på 1,08 kroner per kWh torsdag
I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,082 kroner per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 1,38 kroner.
Torsdagens snittpris per kWh er 16,7 øre lavere enn onsdag og 51,006 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Torsdagens snittpris per kWh er 16,7 øre lavere enn onsdag og 51,006 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 49,8 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 1,23 kroner per kWh og snittprisen var 1,1 kroner.
Maksprisen torsdag på 1,38 kroner per kWh er mellom klokken 7 og 8 på morgenen. Den er 44,8 øre lavere enn onsdag og 60,6 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 1,95 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,38 kroner, dekkes 57,02 øre.
Minsteprisen blir på 49,8 øre per kWh mellom klokken 15 og 16.
Sørøst-Norge: Snittpris for strøm på 1,12 kroner per kWh torsdag
I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,12 kroner per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 1,39 kroner.
Torsdagens snittpris per kWh er 14,8 øre lavere enn onsdag og 56,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Torsdagens snittpris per kWh er 14,8 øre lavere enn onsdag og 56,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 52,7 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 1,23 kroner per kWh og snittprisen var 1,1 kroner.
Maksprisen torsdag på 1,39 kroner per kWh er mellom klokken 7 og 8 på morgenen. Den er 45,9 øre lavere enn onsdag og 63,7 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 1,96 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,39 kroner, dekkes 58,09 øre.
Minsteprisen blir på 52,7 øre per kWh mellom klokken 11 og 12 på formiddagen.
Makspris på 1,50 kroner per kWh for strøm torsdag
Torsdag blir det høyest strømpriser i Midt-Norge. Mellom klokken 10 og 11 på formiddagen vil strømprisen der ligge på 1,5 kroner per kilowattime (kWh).
I Sørøst-Norge blir prisen 1,39 kroner per kWh på sitt høyeste, i Sørvest-Norge blir den 1,38 kroner, i Nord-Norge blir den 16,2 øre, og i Vest-Norge blir den 1,44 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,11 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen torsdag blir mellom klokken 19 og 20 i Nord-Norge, da på -2,2 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 52,7 øre, Sørvest-Norge 49,8 øre, Midt-Norge 89,6 øre og Vest-Norge 1,28 kroner.
Tirsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,97 kroner per kWh og -3,004 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 77,6 øre per kWh og 1,2 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.
Nytt forsøk på rakettoppskyting fra Andøya – tar fiskebåt-grep
Torsdag gjøres det et nytt forsøk på rakettoppskyting fra Andøya. Politiet vil da utstede ferdselsforbud i fareområdene.
Forrige forsøk på å skyte raketten i bane rundt jorden ble avbrutt etter at en båt kom for nære området. Torsdag kveld mellom 20 og 22 gjøres det et nytt forsøk, opplyser Isar Aerospace i en pressemelding.
Denne gang planlegger politiet i Nordland å iverksette ferdselsforbud både på land og til havs. På sine nettsider opplyses det at ferdselsforbudet skal ivareta sikkerheten, samt sikre at aktiviteten kan gjennomføres som planlagt.
– Da det tidligere har vært tilfeller av aktivitet i havområdet innenfor sikkerhetssonen, har politiet etter anmodning fra Andøya Space valgt å utvide ferdselsforbudet til også å gjelde havområdene som er innenfor sikkerhetssonen, skriver politiet i meldingen.
Til havs gjelder ferdselsforbudet fra klokken 18 til 23. Fartøyer som befinner seg i området må være ute senest klokken 19. Forbudet på land gjelder fra klokken 12 til 1.00 påfølgende dag.
Ikke godt mottatt
Det var TV 2 som meldte om den planlagte rakettoppskytingen først.
– Vi ønsker en god, forutsigbar og langsiktig løsning for oppskytninger, og kan samtidig ikke risikere gjentatte avbrutte oppskytningsforsøk på grunn av ikke-klarerte fareområder. Det er veldig synd at vi nå må gå til dette skrittet, sier konserndirektør Ketil Olsen ved Andøya Space til kanalen.
Ferdselsforbudet blir ikke godt mottatt av de lokale fiskerne i området, skriver NRK.
– Det vil være ganske drastisk, og vi går inn i en helt annen grad av arealkonflikt enn det man har hatt til nå, sa sjarkfisker og sekretær i Andøy Fiskerlag Eirik Norvoll før påske.
Eksploderte og falt i havet
Raketten som skal skytes opp, har navnet Spectrum 2 og skal kunne frakte satellitter som skal gå i bane rundt jorda. Raketten er nesten 30 meter høy og veier rundt 50 tonn.
Det første forsøket på å få raketten opp i lufta ble gjort i mars i fjor. Da fløy den i rundt 30 sekunder før den eksploderte og falt i havet.
Oppskytingen ble likevel omtalt som vellykket fordi den ga viktige data.
Siden det forrige forsøket har det blitt gjort endringer på datasystemene, og flere tusen deler har blitt byttet ut, skrev NRK før forrige forsøk.
Vedum krever fortgang i avgiftskutt for bensin og diesel
Fem av ni vedtatte avgiftskutt på bensin og diesel er fortsatt ikke gjennomført, ifølge Senterpartiet – som krever svar fra regjeringen.
I slutten av mars gikk regjeringens budsjettkamerat Senterpartiet sammen med opposisjonen på høyresiden og vedtok kutt i både veiavgift og CO2-avgift på diesel og bensin.
Men nesten to uker senere er bare fire av ni avgifter kuttet. De fem som gjenstår, er CO2-avgiften på vanlig diesel, anleggsdiesel og ulike dieseltyper for sjøfart og fiskeflåten.
«Diesel-sinke»
I forkant av spørretimen hadde Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum møte på Stortinget med flere berørte aktører, blant dem Rederiforbundet, Norges Fiskarlag og organisasjonen Fiskebåt.
Overfor VG omtalte han finansminister Jens Stoltenberg (Ap) som en «diesel-sinke». Deretter stilte han følgende retoriske spørsmål til næringsminister Cecilie Myrseth fra Stortingets talerstol:
– Mener næringsministeren at det er riktig og viktig å få gjennomført de avgiftskuttene som ble vedtatt før påske?
– Vi vil selvfølgelig følge opp Stortingets vedtak, som seg hør og bør, bedyret Myrseth.
– Godt i gang
– Men det er noen av de vedtakene som krever mer arbeid. Det handler om endringer i forskrifter, endringer i avgiftssatser, det handler om statsstøtteregelverket. Dette arbeidet er finansministeren godt i gang med, slo hun fast.
Arbeidet skal være klart innen 1. mai, ifølge næringsministeren. Det er også fristen Stortinget har satt.
Røkke-fond kjøper seg inn i drone-programvare
Nederlandske Airhub har hentet 4,4 millioner euro, nærmere 50 millioner kroner, i en lukket serie A-runde. Det norske venture-fondet RunwayFBU, som er en del av Aker og grunnlagt av Kjell Inge Røkke og Tor Bækkelund, er blant investorene som har deltatt i runden. Det opplyser RunwayFBU til TU.
Airhub utvikler et droneoperasjonssenter som brukes til å planlegge, gjennomføre og styre droneoperasjoner. Teknologien brukes i dag av blant annet belgisk føderalt politi, Securitas, Shell og Dubai-politiet til hendelseshåndtering og inspeksjon.