Flere partier ut mot kjernekraftutvalg: Trenering og bestillingsverk
– Utvalget virker mer opptatt av å begrunne hvorfor det ikke går, enn å finne ut hvordan det kan fungere, mener Frp om Kjernekraftutvalgets konklusjon.
Utvalgets rapport får det glatte lag av kjernekrafttilhengere.
* Skuffende defensivt, mener Frp.
* Ikke rart ting tar tid når vi aldri kommer i gang, mener Høyre.
* En treneringsrapport og bestillingsverk fra energiministeren, mener KrF.
– For dyrt, for tidkrevende
Regjeringen satte ned utvalget i 2024 for å se på fordeler og ulemper. Et enstemmig utvalg mener det vil bli for dyrt og ta for lang tid, samt at Norge mangler kompetansen som kreves.
– Analysene våre viser et tydelig hovedbilde. Med dagens kostnader og de kraftprisene vi realistisk kan vente framover, framstår det ulønnsomt å investere i kjernekraft i Norge nå, sier utvalgsmedlem Linda Nøstbakken.
Fremskrittspartiet kaller det «oppsiktsvekkende» at et offentlig utvalg fraråder kjernekraft, samtidig som behovet for kraft øker.
Frp la i vår fram et forslag i Stortinget om å tilrettelegge for kjernekraft. Til tross for at utvalget vender tommelen ned, gir partiet ikke opp.
– Vi forventer at dette blir en viktig sak fram mot sommeren. Vi har ikke råd eller tid til å utsette nødvendige beslutninger om fremtidens kraftsystem, sier Rikard Spets.
Anklager regjeringen for å trenere
Høyre er lei av at tid brukes som et argument i kjernekraftdebatten.
– Energiminister Aasland sier at man ikke skal «forhaste seg», men det er forskjell på å gjøre ting grundig og – som Støre-regjeringen liker å gjøre – trenere, sier energipolitisk talsperson Aleksander Stokkebø.
Dette får gjenklang også i KrF, som kaller rapporten et bestillingsverk fra energiminister Terje Aasland (Ap). KrF hadde forventet et mål om å få små modulære reaktorer i drift innen 2040.
– Både EU og FN har for lengst slått fast at kjernekraft er blant de tryggeste energikildene vi har. At Norge skal behandle denne teknologien som noe mistenkelig, mens resten av Norden bygger ut, er vanskelig å forstå, sier energipolitisk talsperson Hans Edvard Askjer.
– Regningen vil gå til skattebetalerne
Motstemmene mot kjernekraft er derimot glade for at utvalget er så samstemte i sine funn. Flere peker på at energiproblem må løses med fornybare kilder, og satsing på kjernekraft vil kunne sette andre kraftprosjekter på vent.
Rapporten bør sette strek over påstandene som har preget offentligheten i flere år, mener Bellona.
– Det har aldri i verdenshistorien blitt bygd kjernekraft uten subsidier. Norge blir neppe noe unntak, og regningen vil havne hos skattebetalerne, sier daglig leder Sveinung Rotevatn.
Dette er et poeng også SV er opptatt av. Det vil også ta lang tid å bygge ut, og teknologien er ikke kommersielt moden. Kjernekraft kan ikke levere kraft i energikrisen vi er på vei inn i, mener partiet.
Venstre, MDG og Rødt mener rapporten viser at kjernekraft kan bli en del av energimiksen i Norge på sikt, og at utvalgets funn er viktig i en mer nyansert debatt framover.