Nyhetsstudio

Kunstig intelligens (KI) brukes i alt fra chatroboter og karttjenester til helseteknologi og automatiserte søknadsprosesser. Den kan også misbrukes.

* Hensikten med KI-lover er å sikre at KI utvikles og brukes til samfunnets beste, på en måte som ivaretar rettigheter og verdier.

* EU var tidlig ute og vedtok sin KI-lov, «AI Act», med felles og bindende regler for utvikling og bruk av kunstig intelligens.

* AI Act trådte i kraft trinnvis i EU fra august 2024. Det viktigste innføres først.

* Fra februar 2025 ble enkelte KI-systemer med uakseptabel risiko forbudt i EU, som enkelte former for manipulerende KI og enkelte typer biometrisk identifisering.

* Fra andre 2. august 2026 gjelder EUs transparenskrav for visse systemer og KI-generert innhold. Kravene innebærer blant annet at brukere skal informeres når de samhandler med KI, og at deepfakes og annet innhold som omfattes av reglene skal merkes.

* Dokumentet «Code of Practice» skal gjøre det enklere for tilbydere og brukere av KI å etterleve og dokumentere etterlevelse av transparenskravene.

* I Norge får disse kravene ikke umiddelbar rettslig virkning, fordi KI-forordningen ennå ikke er innlemmet i EØS-avtalen eller gjennomført i norsk rett.

* Bedrifter utenfor EU må imidlertid følge EU-regelverket dersom KI-systemene deres skal brukes i EU.

* Loven var planlagt vedtatt i Norge våren 2026, men arbeidet tar lengre tid, blant annet på grunn av EØS-tilpasninger.

* Regjeringen har ambisjon om å legge fram en lovproposisjon til Stortinget om ny KI-lov våren 2027.

(Kilder: Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet Stortinget, EØS' framdrift for KI-lov og Nkom)