Frodigere parker, flere trær og grønne tak. Det er de vanligste løsningene når Europas byer forbereder seg til å takle klimaendringer som hetebølger og flom.
Klimaendringene vil forverre og påvirke levekårene i Europas byområder negativt. Derfor haster det med å innføre tiltak som kan redusere virkningene av klimaendringene, fastslår EUs miljøbyrå EEA, skriver det svenske nyhetsbyrået TT.
I en fersk rapport har EEA sett på hvilke tiltak de fleste europeiske byer tyr til for å forberede seg på klimaendringene.
Naturlige løsninger
Rapporten viser at nesten alle bymyndigheter i økende grad bruker naturbaserte løsninger for å øke motstandskraften.
Av de 19.000 lokale klimahandlingsplanene som EEA har analysert, inneholdt 91 prosent av dem naturbaserte metoder som bygging og vedlikehold av parker, urbane skoger og grønne tak.
EEA fastslår at grønne tiltak både kan bidra til å kjøle ned byer og håndtere vannmengder. – Grøntområder har også andre fordeler – som steder for rekreasjon, samtidig som de også fungerer for å for å redusere luftforurensning, skriver EEA, ifølge TT.
Mer grønt er ikke nok
Men EEA understreker likevel at det ikke er nok å stole på naturbaserte verktøy. Klimaendringene forventes å gi effekter som vil kreve en kombinasjon av ulike tiltak, inkludert endringer i den fysiske infrastrukturen.
Stigende havnivåer og endringer i stormmønstre vil forårsake ødeleggende konsekvenser for mennesker, infrastruktur og økonomiske aktiviteter. Selve boligbyggene må også tilpasses økende varme.
EEA fastslår derfor at det er viktig at politikerne lager langsiktige planer, som både inkluderer finansiering fram i tid og involvering av lokalbefolkningen for at man kan sikre en vellykket klimatilpasning.
– Det har vist seg at hovedsteder og store byer ofte kan være mer ambisiøse enn nasjonale myndigheter. Storbyer har også vanligvis både en økonomisk og teknisk kapasitet til å innføre klimatiltak, sier ekspert på klimatilpasning i EEA, Ine Vandecasteele, til Euronews.
Madrid planter trær
En by som skiller seg ut er Madrid, kjent for sitt tørre, varme sommerklima. De siste årene har hetebølgene rammet byen hardt.
I løpet av de neste ti årene planlegger Madrids myndigheter å plante to millioner trær i en ring rundt byen.
Et annet prosjekt som trekkes fram i rapporten er hvordan Göteborg har tilpasset seg mer nedbør. Allerede nå regner det i snitt omtrent hver tredje dag – og klimaendringene vil føre til at det blir enda mer nedbør.
Göteborg har bestemt seg for å omfavne regnet og bli et «internasjonalt forbilde som en regnfull by». EEA viser til blant annet at lekeplasser er bygget for å invitere til kreativ lek selv når det øser ned fra himmelen.
Oslos grønne tiltak
Ifølge Oslo kommunes klimastrategi er det et mål at både bygg og gater skal bygges slik at de tåler et endret klima. Det skal anlegges flere grønne tak, trær i gatene og iverksettes tiltak som håndterer overvannsproblematikk.
Ved å åpne bekker og elver bidrar det til å dempe flom og oversvømmelser i byen. Mange av Oslos bekker og elver har vært lukket inne i rør gjennom de siste 150 årene etter hvert som byen har utviklet seg.
– Det er en politisk målsetting å gjenåpne lukkede bekke- og elvestrekninger i Oslo kommune der dette er mulig. Dette er viktig for å kunne håndtere klimaendringene med mer og kraftigere nedbør, bedre vannkvaliteten og livet i vassdragene, og gjøre Oslo til en attraktiv, blågrønn by, skriver Oslo kommune.
Havstigning
Klimaendringene vil også føre til havstigning som vil utfordre flere europeiske byer, deriblant flere norske. Stavanger og Bergen er blant de mest utsatte byene her til lands.
Rapporten «Sea level rise and extremes in Norway», utgitt i april i år, beskriver hvordan havet er ventet å stige langs norskekysten mot midten og slutten av dette århundret, og videre mot år 2300.
– Flere områder kan bli liggende under vann – periodevis eller permanent – i fremtiden. Det må vi ta høyde for i planlegging av arealbruk og forsøke å forebygge alvorlig konsekvenser, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet i en pressemelding.