Nyhetsstudio

USA skal ha advart Spania, Italia og Frankrike om at Russland vil kunne angripe dem ved å avfyre droner med en rekkevidde på 600 kilometer fra handelsskip.

Den spanske avisen El Mundo viser til ikke-navngitte kilder i Litauens forsvarsdepartement. Ifølge rapporten skal utenriksdepartementene i de tre søreuropeiske landene ha mottatt en detaljert rapport om faren for angrep etter at CIA-sjef John Ratcliffe besøkte Moskva i august.

Dronene det blir advart mot, er såkalte Gerbera-droner, en liten russisk drone som er i stand til å fly 600 kilometer med en fart på rundt 160 kilometer i timen. Det er El Mundos tidligere Russland-korrespondent Xavier Colás som først meldte om saken.

Gerbera-dronene kan kun bære en begrenset mengde eksplosiver, og de er ikke ment å skape stor skade. I stedet kan de brukes til å skape forstyrrelser ved å starte branner, stanse flytrafikken eller rett og slett vise at Russland er i stand til å angripe den delen av Europa som ligger lengst vekk fra Russland, skriver Euronews.

Flere medier har meldt at Ratcliffe brukte besøket i Moskva til å advare Russland mot å angripe Nato-land for å teste landenes forsvarsvilje. Han skal særlig ha advart mot en opptrapping rettet mot Estland, Latvia og Litauen, ifølge Politico.

Opplysningene er ikke bekreftet av åpne kilder.

Gjennomsnittsprisen på diesel i EU-området er på rekordhøye 2,23 euro literen, melder AFP.

Nyhetsbyrået har beregnet gjennomsnittsprisen ut fra medlemslandenes data slik de formidles av EU-kommisjonen torsdag.

Prisen på 2,23 euro tilsvarer rundt 24,50 kroner.

Den rekordhøye prisen er hovedsakelig et resultat av krigen mellom USA og Iran, der betydelige oljeleveranser til store deler av verden blir blokkert av forholdene i Hormuzstredet.

EU-prisen på diesel tilsvarer 9,63 dollar per gallon i USA, en helt utenkelig pris i et land der denne enheten med diesel koster 3,70 dollar før Irankrigen brøt løs tidlig på året.

Polske myndigheter har mistanke om sabotasje mot et Starlink-anlegg i det sentrale Polen, opplyser visestatsminister Krzysztof Gawkowski til Reuters.

Brannen i basestasjonen for satellittkommunikasjon som blant annet dekker Polen og Ukraina, ble oppdaget onsdag, sier visestatsministeren.

Anlegget skal nå være reparert og fullt operativt. Polen er i skjerpet beredskap for å forsvare luftrom og landområder mot krenkelser som følge av krigen i Ukraina, enten bevisste eller ved uhell.

– Både kraftstasjonen og generatoren var overtent. Dette er en klar sabotasjehandling der målet var å lamme internettkommunikasjonen til flere instanser, blant annet ukrainske forsvarsmyndigheter, sier Gawkowski.

Advart mot hybridkrig

Han legger til at alt utstyret virker som det skal, men viser til statsminister Donald Tusk som flere ganger har advart mot såkalte hybridkriger, der visse deler av samfunnsmaskineriet blir satt ut av drift uten at det er utsatt for angrep i tradisjonell forstand.

Polske myndigheter har ikke bevis for at Russland står bak, men visestatsministeren sier at slike hendelser sammenfaller med den nye russiske angrepsdoktrinen.

Polske kampfly på vingene

Det polske luftforsvaret gjennomførte torsdag avskjæringsmanøvrer i grenseområdene mot Ukraina for å hindre russiske droner og raketter som var ment for ukrainsk område, men som av ulike årsaker kan komme inn over grensen til Polen.

Starlink er en satellittbasert internettjeneste som leverer et stabilt høyhastighetsbredbånd via et stort antall satellitter som går i bane rundt jorda. Tjenesten eies og utvikles av romfartsselskapet SpaceX, som igjen eies av Elon Musk.

Havtilsynet har gransket gassanlegget Hammerfest LNG på Melkøya etter flere varsler. De konkluderer med at det har vært lave eksponeringsnivåer, men fant alvorlige utfordringer ved arbeidsmiljø, risikostyring og oppfølging.

– Dette må Equinor ta tak i, sier Havtil-direktør Sigve Knudsen i en pressemelding.

– Vi tar Havtils funn etter eksponeringshendelsene på Hammerfest LNG på alvor, sier pressetalsperson Ellen Maria Skjeldsbæk i Equinor til NTB.

– Omfanget av hendelsen var større

Rapporten ble offentliggjort torsdag. Havtil skriver at de ikke var sikre på hva de gikk til.

– Vi hadde en tanke rundt at omfanget var begrenset, men ble fort klar over at omfanget av hendelsen var større, både i varighet, i antall personer berørt og antall isolerte hendelser av eksponering, sier granskningsleder Morgen Lunde.

Granskingen viser at det har vært tilfeller av kjemisk eksponering på Hammerfest LNG i forbindelse med Snøhvit Future-prosjektet og andre aktiviteter. Samtidig peker målinger og dokumentasjon på at eksponeringsnivåene gjennomgående var relativt lave.

– Det er ganske beskjedne nivåer, sier Lunde.

Med utgangspunkt i dette valgte granskningsgruppen å se nærmere på om andre forhold kunne bidra til å forklare hvorfor enkelte hendelser fikk alvorlige konsekvenser.

Fryktkultur og forskjellsbehandling

Lunde peker på arbeidsmiljøet som en sentral forklaring. Gjennom intervjuer og dokumentgjennomgang fant Havtil beskrivelser av fryktkultur, manglende tillit til ledelsen og forskjellsbehandling basert på nasjonalitet.

– Kombinasjonen av en utrygg arbeidshverdag hvor en kjenner på lukter og eksponeringer som en er usikker på, og en form for frykt, misnøye, forskjellsbehandling og følelse av ikke å bli ivaretatt, kan være en medvirkende årsak til at en eksponering som i utgangspunktet framstår som beskjeden, fikk et relativt alvorlig utfall, sier Lunde.

Tidligere har VG skrevet at arbeidere på Melkøya-anlegget hadde symptomer som hukommelsestap, oppkast og neseblod, samt at flere hendelser ikke var blitt varslet gjennom de ordinære kanalene.

Fire avvik

Granskingen avdekket fire formelle avvik hos Equinor. Avvikene var knyttet til etterlevelse av interne krav, tilrettelegging av arbeidsmiljø, oversikt over eksponeringskilder og beslutningsgrunnlag.

Havtil ga pålegg til Equinor allerede i fjor sommer.

– Vi gir ikke noe nytt pålegg nå. Det betyr ikke at saken er mindre alvorlig, eller at vårt arbeid er avsluttet, sier direktør Knudsen.

Havtil vil følge opp saken gjennom tilsyn og andre oppfølgingsaktiviteter.

– Dette er arbeid vi kommer til å følge tett framover, sier Knudsen.

Equinor: Tar funnene på alvor

– Rapporten til Havtil peker på svakheter i planlegging, risikostyring, oppfølging og arbeidsmiljø, og den identifiserer fire avvik som vi vil følge opp, sier Ellen Maria Skjeldsbæk, som er pressetalsperson for anskaffelser og landanlegg.

Hun påpeker at det ikke er funnet holdepunkter for at hendelsene har ført til varige helseskader.

– I etterkant av hendelsene har vi gjennomført en rekke tekniske og organisatoriske tiltak, blant annet styrket risikovurdering og faglig oppfølging, utvidet måling og kartlegging, oppgradert måleutstyr og forbedret oppfølgingen av personell og leverandører. Vi går nå grundig gjennom Havtils vurderinger og bruker læringen i det videre forbedringsarbeidet vårt, sier Skjeldsbæk.

Riksbanken har besluttet at den svenske styringsrenten holdes uendret på 1,75 prosent. Samtidig har sannsynlighetn økt for at den heves senere i år.

– Om inflasjons- og konjunkturutsiktene holder seg, ventes det at økningene av renten starter i år, heter det i en pressemelding fra Sveriges Riksbank.

Dermed kan svenskene få sin første renteheving siden 2023 i høst.

Den svenske renten er betydelig lavere enn den norske, som det ifølge analytikere er 50-50 sjanse for at heves fra 4,25 prosent til 4,5 prosent på torsdagens rentemøte.

Lavere lønnsvekst og en rekke statlige inngrep er blant årsakene til at den svenske inflasjonen er lavere enn i Norge.

Svenske myndigheter har innført avgiftskutt på mat og drivstoff, i tillegg til reduserte priser på kollektiv transport.

Europa begynner å få smaken på elbiler, og i august gikk mer enn én av fire solgte biler på strøm.

Tall fra bilprodusentenes europeiske bransjeforening (Acea) viser at 27,7 prosent av alle solgte biler i feriemåneden august var elbiler. Dette er 62,7 prosent flere elbiler enn i samme måned i 2025.

Det er særlig tyskere og franskmenn som har fått sansen for elbiler.

Tyskerne kjøpte 68.930 elbiler i august, en økning på hele 75,1 prosent. Franskmennene mer enn doblet salget med 36.159 biler, en økning på 112,8 prosent.

Siden nyttår er det kommet over 1,6 millioner nye elbiler i EU, en økning på 44,9 prosent fra samme periode i fjor.

Den danske bransjeorganisasjonen Mobility Denmark sier at 85,9 prosent av alle solgte biler i Danmark i august var elbiler.

– Omstillingen av bilparken er ikke noe vi venter på. Den er i full gang i Danmark og tar av for alvor i resten av Europa, heter det i en pressemelding.

Salget i august var dominert av Volkswagen Group som også eier merkene Skoda, Seat og Audi. For EU som helhet kom 25,9 prosent av alle nye elbiler fra Volkswagen Group.

Markedsandelen for modellene fra Volkswagen alene var 10,3 prosent i hele EU. Deretter følger Toyota, BMW, Mercedes Benz, Renault, Peugeot og Kia.

Bilister i Give i Danmark bes om å passe opp for kenguruer i veibanen.

Det skjer etter at forbipasserende har meldt til politiet at de har observert kenguru ved Tykhøjetvej.

Kenguru er vanligvis ikke en del av den danske faunaen. De aktuelle kenguruene har rømt fra en privat innhegning i Givskud nord for velje. Totalt er det tre kenguruer som har rømt.

Danmarks Radio var onsdag i kontakt med kenguruenes eier, Lasse Stærdal Sørensen, som sa at låsen til innhegningen var åpen og kenguruene vekk da han skulle sjekke på dyrene tirsdag.

Han var ikke spesielt optimistisk til muligheten for å få fanget dem inn igjen.

– Jeg vet det er kjempevanskelig. Jeg har tidligere vært med på å skulle ut og fange kenguruer som har stukket av, og det har ikke alltid lykkes, sier han.

Søk på brukte elbiler på Finn.no har økt med 44 prosent siden drivstoffprisene gikk opp 1. september. Naf slår et slag for disse bilene.

Finn.no viser til rekordmange søk på brukte elbiler etter at avgiftene på bensin og diesel kom tilbake 1. september.

– Det er stor forskjell på å fylle drivstoff til rundt 30 kroner literen og lade elbilen til norgespris hjemme, sier Nils Sødal, kommunikasjonsrådgiver i Naf, i en pressemelding.

Han slår et slag for de brukte elbilene på markedet.

– Utvalget av elbiler på bruktmarkedet er godt. Flere av dem leverer også god rekkevidde og rask lading, sier Sødal.

Naf og Motor har i en årrekke gjort batteritester på elbiler.

– På nyere elbiler vil du få nærmest samme rekkevidde som da bilen var ny, sier Sødal.

18 nasjonale forskningsprosjekter får 1,24 milliarder kroner til å fornye og oppgradere utstyr, databaser og laboratorier.

Forskningsrådet fikk 97 søknader og har tildelt penger til 18 av dem. Alle står på rådets veikart over forskningsinfrastruktur, opplyser regjeringen i en pressemelding.

– God forskningsinfrastruktur er avgjørende for å produsere kunnskapen samfunnet trenger fremover, sier administrerende direktør Mari Sundli Tveit i Forskningsrådet.

Hun mener utstyret er en forutsetning for å bygge både forskningsmiljøer og et innovativt næringsliv. Det støtter den ferske statsråden på området.

– Investering i avansert vitenskapelig utstyr og store forsknings- og testfasiliteter gir forskere og bedrifter mulighet til å utvikle nye løsninger, styrke konkurransekraften og skape arbeidsplasser, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes (Ap).

IT, helse og klima

Det er et stort spenn i temaet for prosjektene som får støtte. Til sammen har de søkt om 1,31 milliarder kroner. Noen prosjekter får altså ikke akkurat det de har søkt om.

Flere av prosjektene har søkt om i underkant av 60 millioner kroner, mens tre har søkt om over 100 millioner kroner.

Regjeringen trekker særlig fram IKT, helse og klima som områdene som nå får et løft.

Norsk veikart for forskningsinfrastruktur utarbeides av Forskningsrådet i samarbeid med miljøene. Noe av formålet er å synliggjøre behovet for utstyr og infrastruktur til forskere.

Prosjektene

Det største prosjektet har søkt om 198 millioner kroner til superrene rom og avansert utstyr for mikro- og nanoteknologi. Det er viktig for arbeid på blant annet sensorer, helse og kvanteteknologi. NTNU, Universitetet i Oslo, Sintef og Universitetet i Sørøst-Norge har søkt om prosjektet sammen.

En rekke universiteter har søkt om 143 millioner kroner til infrastruktur for livsvitenskapelige data, med mål om å gjøre biologisk og medisinsk forskningsdata lettere tilgjengelig. Dataene skal også bli bedre egnet for kunstig intelligens og avanserte analyser.

For å observere hvordan klimaendringene påvirker vannets kretsløp i Arktis har en rekke forskningsinstitutter gått sammen for å søke om 75 millioner kroner til observasjonssystemer på Svalbard.

En større og hittil ukjent norrøn kirke er funnet på Sør-Grønland. Et skjelett i en grav ved ruinene bekreftet forskernes mistanke om at ruinene var rester av en kirke.

Ruinene ligger nær Narsarsuaq, ikke langt fra Eirik Raudes bosted. Forskerne har lenge mistenkt at en steinbygning innenfor en firkantet mur var en kirke, men manglet spor etter en kirkegård. I august fant de et skjelett i en grav orientert mot øst, i tråd med kristen gravskikk, forteller Universitetet i Bergen i en pressemelding.

Det er over 60 år siden en norrøn kirke sist ble oppdaget på Grønland, opplyser universitetet. Denne gangen dreier det seg om en større kirke som trolig var i bruk gjennom middelalderen. Både størrelsen på kirken og steinen som er brukt peker mot perioden 1100–1300, men forskerne analyserer fortsatt prøver fra funnstedet.

Kirken ligger i et område der det nå er funnet seks kirker. Det kan gi ny kunnskap om samfunnsutviklingen og maktforholdene i den norrøne bosettingen, mener forskerne.

Nordboere levde på Sør-Grønland fra omkring år 980. På 1400-tallet kollapset samfunnet, og bosettingen forsvant. Hvorfor det skjedde, er fortsatt omdiskutert blant forskere.

– Oppdagelsen er enda en bit av puslespillet som kan bringe oss nærmere forståelsen av hva som skjedde med den norrøne kolonien på Grønland og mysteriet om hvorfor den forsvant, sier Konrad Smiarowski ved Universitetsmuseet i Bergen.