El Niño-hete kan koste 450.000 mennesker livet
Årets super-El Niño kan føre til 451.000 dødsfall de neste månedene som følge av ekstremt varme dager, viser ny forskning.
Klimafenomenet El Niño, som de kommende månedene ventes å bli det kraftigste som er registrert, vil føre til mer tørke, skogbranner og flom. På toppen av dette venter nå forskere en kraftig økning i dødsfall som rett og slett skyldes hete.
Dataene kommer fram i ny rapport fra Climate Impact Lab ved University of Chicago.
– Vi har lenge kunnet forutsi temperaturenes innvirkning på avlinger, og nå kan vi forutsi deres innvirkning også på død, sier Michael Greenstone, medgründer av Climate Impact Lab og professor i økonomi ved University of Chicago.
– Dette er et så stort tall at det kan virke lammende, men bak tallene ser vi foreldre og barn, besteforeldre og naboer, mennesker som går på jobb, tar seg av familiene og lever livene, legger han til.
Krisetiltak nødvendig
Han mener at beslutningstakere bør bruke rapporten for å se hvor de bør sette inn krisetiltak for å redde titusenvis av liv de kommende månedene.
– El Niño skyver oss reelt inn i fremtiden og utsetter oss for temperaturer som først vil være vanlige om to tiår. Det skjer før vi har hatt tid til å tilpasse oss og beskytte oss selv, heter det i rapporten.
Det er primært på den sørlige halvkule og nær ekvator at høyere temperaturer ventes å føre til flere dødsfall det neste halvåret.
Mest utsatt
De landene der flest mennesker forventes å dø som følge av høyere temperaturer fra september til februar, er Nigeria, Indonesia, Sudan, India og Brasil.
Bare i Nigeria vil 31.400 mennesker dø som følge av høye temperaturer, ifølge prognosen.
Forskerne understreker at tallene kan bli lavere dersom myndighetene setter inn tiltak i de områdene som vil bli hardest rammet.
– Denne analysen peker ut regionene der flest forventes å dø som følge av ekstrem varme. Den viser da også hvor umiddelbar handling vil gi størst mulighet til å redde liv, skriver forfatterne av rapporten.
Fram til neste sommer
Selv om prognosen bare omhandler perioden fram til og med februar, forventer forskerne at El Niño vil prege været helt fram til neste sommer.
El Niño knyttes til høye havtemperaturer i Stillehavet rundt ekvator, og de høyere havtemperaturene fører typisk til høyere lufttemperaturer, mer nedbør i noen regioner og mindre nedbør andre steder.
Værfenomenet varer typisk mellom ni og tolv måneder og oppstår med to til sju års mellomrom.
Det siste El Niño-fenomenet fant sted i 2023–2024. Det vurderes å ha bidratt til at 2023 ble det nest varmeste året som er registrert, og 2024 det varmeste året på verdensbasis.
