Droner og miner: Oljeøy-invasjon i Iran utgjør en risiko for USA
USAs president Donald Trump vurderer å bruke bakkestyrker for å okkupere Irans strategisk viktige oljeøy Kharg. Det kan gå fort – men også forlenge krigen.
Øya Kharg ligger 26 kilometer utenfor kysten av Iran nord i Golfen, rundt 483 kilometer nordvest for Hormuzstredet. Farvannet rundt er dypt nok til at oljetankere som er for store for det grunne farvannet rundt det iranske fastlandet, kan legge til kai der.
Rundt 90 prosent av Irans oljeeksport skjer via Kharg. Å få kontroll over øya ville derfor gitt USA evnen til å legge store kjepper i hjulene på Irans energihandel, og legge enormt press på landets økonomi.
Iran er den tredje største produsenten blant Opec-landene.
Kritisk sårbarhet
Kharg huser Irans største oljeterminal. Under Irans oljeboom på 1960- og 1970-tallet var det stor utvikling på øya, men Iran har siden forsøkt å diversifisere sine eksportmuligheter. Det har de blant annet gjort med å åpne Jask-terminalen på sørvestkysten i Omanbukta i 2021.
Men Kharg er fortsatt en kritisk sårbarhet for Iran, ifølge en analyse fra den amerikanske storbanken JP Morgan.
– Det er en nøkkelbrikke i Irans økonomi og en viktig inntektskilde for den iranske Revolusjonsgarden, legger JP Morgan til, med henvisning til den mektige militærinstitusjonen i Iran.
Øya er nesten utelukkende dekket av oljeinfrastruktur, rørledninger og lagringstanker.
Vurderer bakkestyrker
I midten av mars gikk USAs militære til angrep mot Kharg. Ifølge Trump ble alle militære mål på øya fullstendig ødelagt, og han truet med angrep mot oljeinfrastrukturen.
Ansatte i USAs regjeringsapparat har sagt til Reuters at det nå vurderes om bakkestyrker skal sendes til øya.
To kontingenter med marinesoldater kan ankomme regionen rundt slutten av måneden. Kilder sier også at USAs forsvarsdepartement planlegger å sende flystyrker i tillegg for å gi Trump flere muligheter dersom han beordrer et bakkeangrep.
– Det amerikanske militæret kan ta Kharg-øya når som helst dersom presidenten gir ordre om det, het det fra Det hvite hus i forrige uke.
– Utvide og forlenge
Trolig kan en amerikansk okkupasjon av Kharg skje relativt fort, dersom Trump bestemmer seg for å invadere.
Men det betyr ikke at krigen mot Iran nødvendigvis blir raskt og endelig avsluttet, slik Trump ønsker, gitt hvor upopulær krigen er i USA.
– En kapring og okkupasjon av Kharg kommer mer sannsynlig til å utvide og forlenge krigen, enn til å føre til en form for avgjørende slutt, sier Ryan Brobst og Cameron McMillan i den konservative tenketanken Foundation for Defense of Democracies.
Ifølge dem kommer USAs styrker til å bli utsatt for missil- og droneangrep på Kharg. Det kan muligens også inkludere angrep med små, dødelige droner utstyrt med kamera, som allerede brukes i Ukraina.
– Etter ethvert vellykket angrep, må man forvente at det iranske regimet publiserer videoer av disse angrepene på internettet, og bruker drapene på amerikanske soldater som propaganda, sier Brobst og McMillan.
Hormuzstredet
Trumps håp er nok at å ta Kharg kan tvinge Iran til å åpne Hormuzstredet igjen, i tillegg til å gi ham makt i framtidige forhandlinger, sier analytikere.
De siste ukene har Irans stenging av Hormuzstredet som følge av USA og Israels krigføring, ført til mindre oljeforsyning på verdensbasis og et stort hopp i oljeprisen.
Rundt en femdel av verdens olje passerer normalt gjennom Hormuzstredet.
Men – Iran kan komme til å legge ut flere miner med handelsskip som mål. Flytende miner sendt ut fra kysten kan gjøre regionen enda farligere for shippingindustrien, som allerede har blitt sterkt påvirket av krigen.
– Litt rar ting
En tidligere topp i det amerikanske militæret, Joseph Votel, sa til TWZ.com i forrige uke at selv om det bare trengs rundt 800 til 1000 soldater for å ta Kharg, trenger de logistisk støtte – som igjen trenger beskyttelse.
Ifølge Votel ville soldatene vært veldig sårbare, og han tviler på at å ta øya kommer til å gi noen form for taktisk fordel.
– Det ville vært en litt rar ting å gjøre. Men vi kunne absolutt gjort det hvis vi måtte, sa han.