Den norske krona fyller 150 år – eksperter tror kontantene lever videre
Den norske krona fyller 150 år, noe som markeres i en ny miniutstilling på Kulturhistorisk museum. Stadig færre bruker kontanter, men ekspertene tror ikke mynter og sedler dør ut ennå.
– Krona har vært en arbeidshest i 150 år. Det er jo få ting i samfunnet som så mange mennesker har et såpass nært og kontinuerlig forhold til i livene sine, sier professor og myntekspert Svein Gullbekk ved Kulturhistorisk museum til NTB.
150-årsjubileet markers med miniutstillingen «Den norske krona», som åpner torsdag. Der skal de første myntene og sedlene vises fram.
Helt siden middelalderen hadde Norge brukt daler og skilling som betaling. Men i 1875 var verden i rask endring, med et stadig økende behov for felles standarder. Dette var også året da Norge tilsluttet seg det internasjonale metersystemet. Ønsket om en felles skandinavisk valuta førte til at Norge det samme året ble med i en felles myntunion med Sverige og Danmark.
– Navnet krone stammer fra de danske myntene som kong Christian LV, Christian Kvart, innførte i 1618. På den ene siden av mynten var det avbildet en stor kongekrone – Corona Danica. Dermed startet man å omtale myntene som 'kroner', sier Gullbekk.
Overgangen til kroner
Den siste norske spesidalen ble trykket opp i 1873. I starten var det en overgangsfase hvor begge myntenhetene var gyldige. 1 krone var verdt 30 skilling, mens for eksempel 20 kroner var verdt fem spesidaler.
– Norge ble da det eneste landet hvor myntene ble trykket med dobbel valør, altså at de to verdiene sto skrevet eksplisitt på myntene.
– Jeg vet ikke hvor sant det er, men det sies at svenske og danskene lagde vitser om at nordmennene var så dårlig til å regne at de måtte ha begge valørene på myntene, ler Gullbekk.
I den felles myntunionen kunne man bruke myntene i alle tre landene, noe industri og næringsliv nøt godt av, sier Gullbekk. Systemet falt imidlertid fra hverandre da første verdenskrig brøt ut.
Stadig færre kontanter
Utstillingen er laget i samarbeid med Norges Bank, som blant annet har lånt ut en helt spesiell seddel – nemlig den mest verdifulle pengeseddelen i norgeshistorien.
– Den var verdt nær en halv kilo i gull, altså rundt en halv million i dagens kroner. Så når Økokrim i dag mener vi bør kvitte oss med tusenlappen fordi det er snakk om så utrolig store verdier, så blekner det litt i forhold til denne, sier Gullbekk.
Det blir stadig færre kontanter i omløp i Norge. I dag finnes det 38,5 milliarder kroner i gyldige kontanter, opplyser Norges Bank til NTB.
– Omfanget av kontanter har over flere år gått ned, både når det gjelder mengden som er i omløp og bruken i betalinger. Mengden i omløp er i dag cirka 25 prosent lavere enn hva den var i 2015, sier Anne Johansen, direktør for kontante betalingsmidler i Norges Bank, til NTB.
– Viktig beredskap
Norge er i verdenstoppen når det gjelder digitalisert betaling. Kun 3 prosent av andelen betalinger i Norge skjer kontant.
Men Johansen tror kontantene fremdeles har en rolle å spille og peker på at kontantene også har en verdi utover hva den daglige bruken tilsier:
– De er spesielt viktige av beredskapshensyn, og for å sikre det vi gjerne kaller finansiell inkludering – det vil si å legge til rette for at personer som av ulike årsaker ikke har mulighet til å betale med kort, kan betale med kontanter. Det er derfor viktig at kontanter er tilgjengelige, og her har både Norges Bank og bankene et ansvar.
Hun får støtte av mynthistoriker Gullbekk, som mener det vil ta lenger tid enn folk tror før Norge er et helt kontantløst samfunn.
– Krona har tjent Norge på en fremragende måte, både i medgang og motgang i krigstider og finanskriser, så i det store bildet tror jeg vi skal være veldig stolte av krona vår.
USAs militære skal slutte å skyte griser og geiter
Det amerikanske militæret skal avslutte praksisen med å skyte griser og geiter som del av legers trening for å behandle sårede på slagmarken.
Forbudet innføres som del av årets forsvarsbudsjett i USA og gjelder skyting med skarpt mot griser og geiter.
Den republikanske kongressrepresentanten Vern Buchanan fra Florida kjempet for å få på plass forbudet.
Buchanan, som er opptatt av dyrerettigheter, kaller endringen «et stort steg fremover for å redusere unødige lidelser som del av militær praksis».
– Med den avanserte simuleringsteknologien vi har i dag, kan vi forberede legene våre på slagmarken og samtidig redusere skader på dyr, sier han i en uttalelse sendt til nyhetsbyrået AP.
Men Buchanans kontor opplyser at forsvarsdepartementet i Washington fortsatt skal tillate trening som omfatter knivstikking, brenning og bruk av stumpe gjenstander mot dyr, og også fortsatt tillate «våpen-såring», som er praksisen der militæret tester våpenbruk på dyr. Dyrevernere opplyser at dyrene skal være bedøvet under denne type trening og testing.
Dyreverngrupper som Peta (People for the Ethical Treatment of Animals) hyller lovforbudet som Buchanan har jobbet for og sier det vil redde tusener av dyreliv hvert år og at det «markerer et historisk skifte» der man i stedet går over til simulasjonsteknologi.
Nasa har mistet kontakt med Mars-romsonde
Nasa har mistet kontakten med Mars-romsonden Maven. Sonden har gått i bane rundt den røde planeten i ti år.
Nasa har ikke mottatt data fra romsonden på rundt to uker, men prøver fortsatt å gjenopprette kontakten med den, opplyser en talskvinne for Nasa til det tyske nyhetsbyrået DPA.
Mandag uttalte Nasa at «et kort fragment av sporingsdata» fra tidligere i denne måneden tyder på at romsonden trolig «roterer på en uventet måte».
Maven (Mars Atmosphere and Volatile Evolution) ble sendt til Mars i slutten av 2013. Den har gått i bane rundt Mars i rundt ti år og samler inn opplysninger, blant annet om Mars' atmosfære.
Nasa har også to andre romsonder som går i bane rundt planeten – Mars Odyssey og Mars Reconnaissance Orbiter. På bakken på Mars har Nasa de to roverne Curiosity og Perseverance.
I tillegg har Esa (European Space Agency) romsonden ExoMars Trace Gas Orbiter i bane rundt planeten.
Nasas siste ordinære kontakt med sonden var 4. desember. Det korte datafragmentet ble fanget opp av Nasa 6. desember.
Mandag denne uken opplyste Nasa at det nå jobbes med å undersøke om Mavens manglende kommunikasjon kan påvirke de to roverne på bakken. Imens justerer Nasa omløpet for de øvrige romsondene som går i bane og koordinerer passeringene med daglige planlagte aktiviteter for roverne, slik at vitenskapelige aktiviteter kan fortsette. Romsondenes rolle er blant annet å videresende kommunikasjon til og fra roverne på bakken.
Norsk forsker fikk 6 millioner til å lage genredigert salat
Selskapet til Nibio-forsker Tage Thorstensen har fått 6 millioner kroner fra Landbruks- og matdepartementet for å utvikle en genredigert salat.
Planteforskeren ønsker å utvikle en genredigert salat som er resistent mot soppsykdommer, melder Nationen.
Forskeren har allerede dyrket genredigert salat i kjelleren. Nye regler gjør at han snart kan få den ut i åkeren. Pengene har han fått gjennom sitt selskap AgriBiotix AS. Sammen med Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) skal selskapet gjennom et fire år langt prosjekt karakterisere og redigere gener som gjør salat sårbare for ulike soppsykdommer, slik at behovet for kjemiske sprøytemidler reduseres.
– Dette er fantastiske nyheter for oss. Som et av svært få europeiske selskaper som bruker CRISPR-teknologi i utviklingen av nye matplanter, er vi godt posisjonert nå som regelverket for genredigerte planter åpnes opp i EU og etter hvert i Norge, sier Thorstensen.
Regler mot avskoging utsettes for tusenvis av bedrifter
Bedrifter som kjøper storfe, tre, kakao, kaffe, oljepalme, gummi og soya får enda et år til å dokumentere at de ikke bidrar til avskoging.
EU har besluttet at kravene i det nye regelverket mot avskoging ikke skal tre i kraft før 30. desember 2026. Dermed får bedriftene et år til på å sette seg inn i regelverket og tilpasse seg det, skriver Miljødirektoratet i en pressemelding.
De nye reglene blir et viktig verktøy for å sikre at produkter ikke bidrar til avskoging, sier direktør Hilde Singsaas i Miljødirektoratet.
Fra da får store bedrifter strengere krav til å dokumentere at de ikke bidrar til avskoging. For små bedrifter gjelder kravene først fra 30. juni 2027.
– I tillegg til å redusere avskogingen globalt vil EUs avskogingsforordning få betydning for mange i Norge, særlig de som jobber innen jordbruk og skogbruk, sier Singsaas.
En annen medvirkende årsak til utsettelsen er at datasystemet i EU ennå ikke er klart til å håndtere registreringen av avskogingsfrie varer på en effektiv måte.
I Norge deler Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet på ansvarsområdet. Forordningen må innlemmes i EØS-avtalen og innføres i norsk rett før det trer i kraft her. Eksport til land utenfor EU omfattes ikke.
Nye språkmodeller trenes på norske aviser
Kopinor og Nasjonalbiblioteket har signert en avtale om bruk av innhold fra landets aviser i trening av norsk kunstig intelligens.
Tidlig neste år kommer de første språkmodellene som er trent på avisinnhold, opplyser biblioteket i en pressemelding.
De får nå bruke innhold som er eldre enn ett år, til å utvikle norsk og samisk kunstig intelligens. Staten skal betale 45 millioner kroner årlig, og språkmodellene skal være gratis for alle.
Kopinor inngikk avtalen på vegne av Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og landets aviser.
Arbeidet er allerede i gang med å utvikle modeller basert på åpent tilgjengelig innhold. Men med denne avtalen kan man bruke langt mer oppdatert innhold av høy kvalitet, ifølge pressemeldingen.
– Norge blir først ut i verden med en slik vederlagsavtale. Det er gode nyheter både for opphavspersoner og for alle som bruker kunstig intelligens, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap).
Administrerende direktør Randi S. Øgrey i MBL minner om de redaktørstyrte medienes avgjørende rolle for demokratiet i en uforutsigbar verden.
– Denne avtalen viser at det er mulig å bygge kunstig intelligens på en måte som både ivaretar avisenes interesser og sikrer at innhold med høy kvalitet og redaksjonell integritet ligger til grunn for utviklingen, sier hun.
Tyrkia etterforsker ny drone-hendelse
Tyrkia har åpnet etterforskning etter at en drone styrtet nordvest i landet. Tidligere i uka ble en annen drone skutt ned da den kom inn i tyrkisk luftrom.
Tyrkiske kampfly skjøt mandag ned en drone da den kom inn i landets luftrom fra Svartehavet.
Fredag oppdaget innbyggere i Kocaeli-provinsen nordvest i Tyrkia en styrtet drone i en åker.
Ifølge det tyrkiske innenriksdepartementet dreier det seg om en russiskprodusert Orlan-10 drone, som antas å ha blitt brukt til overvåking.
Den tyrkiske regjeringen ber i en uttalelse både Russland og Ukraina om å utvise større forsiktighet når det gjelder bruk av droner.
Ukraina har den siste tiden gjennomført en serie angrep mot tankskip i Russlands såkalte skyggeflåte utenfor kysten av Tyrkia, noe som har ført til frykt for at krigen skal spre seg.
Koreansk gigant kjøper Karmøy-selskap for 2 mrd
Det norske teknologiselskapet Seam AS, leverandør av lav- og nullutslippsløsninger for maritim sektor, kjøpes av et av Asias største industrikonsern.
Koreanske Hanwha Engine kjøper Seam for rundt to milliarder norske kroner (290 milliarder won), ifølge en pressemelding. Longship Fund II, et fond forvaltet av det norske private equity-selskapet Longship, er selger av selskapet.
– De siste årene har vi posisjonert Seam som en ledende internasjonal aktør innen maritim utslippsreduksjon, fra vårt hovedkontor på Karmøy. Med Hanwha som ny industriell eier er vi klare for neste steg, der vi kombinerer norsk ingeniørkompetanse med global rekkevidde. For Seam er dette rett eier til rett tid, sier Gunvald Mortvedt, administrerende direktør i Seam.
Austevoll Elektro AS er også er en del av Seam.
Hanwha-konsernet har allerede solide posisjoner innen batterier, brenselcellesystemer og både nybygging og ombygging av skip.
Oppkjøpet vil bidra til at Hanwha Engine utvider sin portefølje av fremdriftssystemer. Ifølge meldingen vil Hanwha Engine, ved å bygge på Seams etablerte tilstedeværelse i Europa, kunne utvide forretningsmuligheter både innen nybygg og i ettermarkedet i det raskt voksende europeiske markedet for miljøvennlige fartøy.
Apotek-system i bedring – medisiner på resept kan leveres igjen
Feilen i apotekenes IT-system er funnet, systemet er på vei opp igjen, melder Helsedirektoratet. Dermed kan medisiner på resept snart leveres som normalt igjen.
Alle apotekkjeder i hele landet hadde problemer på grunn av en IT-feil.
– Norsk helsenett har sammen med Apotekforeningen funnet ut at feilen ligger i Eik, apotekenes IT-løsning, som driftes av Difa AS, heter det i en pressemelding fra direktoratet.
Det var Sunnmørsposten som meldte om problemene først, etter at problemet oppsto ved 14.30-tiden.
Et nødsystem gjorde at medisiner likevel kunne leveres ut manuelt ved akutte behov.
Regjeringen vil at Natos luftoperasjonssenter i Bodø skal være permanent
Forsvarets base i Bodø er tilbudt som permanent lokalisering for Natos luftoperasjonssenter (CAOC).
– Erfaringen fra midlertidig CAOC Bodø, og ytterligere ny innsikt gjennom en modning av prosjektet, tilsier at det er betydelige gevinster på både kost og tid om permanent CAOC etableres på Forsvarets base Bodø i stedet for på Reitan, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) i en pressemelding.
Planen var opprinnelig at luftoperasjonssenteret skulle være midlertidig i Bodø de første årene mens utbedringer av fjellanlegget på Reitan pågikk.
Anbefalingen var at den permanente lokasjonen skulle være sammen med Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan.
– Forsvarssjefen er tydelig i sin nye anbefaling. Han har beskrevet fordelene ved å benytte midlertidige CAOC på Forsvarets base Bodø som permanent CAOC, og at dette bør legges til grunn for det videre arbeidet, sier Sandvik.
Og derfor har regjeringen konkludert med å tilby dette som en permanent lokasjon i den videre dialogen med Nato.
E39 ved Kongeparken fortsatt stengt – ny vurdering lørdag
E39 ved Kongeparken i Ålgård er fredag fortsatt stengt i påvente av ny vurdering, opplyser Statens vegvesen. Det skal tas ny vurdering lørdag formiddag.
Veien har siden torsdag ettermiddag vært stengt på grunn av fare for jordras.
– Vi har utført geotekniske grunnundersøkelser siden torsdag kveld og fram til fredag ettermiddag. Disse gir grunnlag for at vi har tilstrekkelig oversikt over grunnforholdene, sier seksjonssjef Morten Hage i Statens vegvesen i en pressemelding.
Det er omkjøring via fylkesvei 504 mellom Bue og Varhaug, og via fylkesvei 44 og riksvei 444 mellom Varhaug og Stavanger.
– Nå overvåker vi grunnvannstanden, og er avhengig av at denne synker. Samtidig utfører vi kontrollmålinger, observerer skråningen og må være sikre på at det ikke er bevegelser. Sikkerheten kommer alltid først. Vi må være sikre på at E39 er trygg før vi setter på trafikk, understreker Hage.