Nyhetsstudio

Kong Haralds helsetilstand er foreløpig uendret og natten har vært rolig utenfor Rikshospitalet. Mye tyder på at kronprinsen har tilbrakt natten ved hans side.

Natt til fredag har ikke kongehuset gitt nye oppdateringer om kongens helse.

Kronprinsesse Mette-Marit forlot Rikshospitalet litt etter klokken 22 fredag kveld etter sitt andre besøk for dagen. Kronprins Haakon ankom sykehuset sammen med henne rundt klokken 19.40, senere dro kronprinsessen hjem til Skaugum alene. Kronprins Haakon har ikke blitt observert på vei ut av sykehuset.

Kongens helsetilstand er svært alvorlig. Slottet meldte torsdag at tilstanden var forverret, og i siste beskjed klokken 17 torsdag, meldte de at den var uforandret.

Forlot sykehuset etter ti timer

Dronning Sonja var på Rikshospitalet ti timer torsdag. Hun dro derfra i 19.30-tiden, like før kronprinsparet kom tilbake for sitt andre besøk for dagen. Kongefamilien samlet seg på Rikshospitalet utover torsdagen, etter at det ble kjent at kongens helsetilstand var svært alvorlig.

NTBs fotograf på stedet melder at det har vært rolig utenfor sykehuset natt til fredag, med kun politipatruljer som har avløst hverandre.

Samtidig har mange møtt opp foran Slottet gjennom natten for å legge ned blomster og tenne lys. Ifølge Dagbladet sto flere fortsatt samlet utover de sene nattetimene for å vise sin støtte til kongen.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) skulle egentlig ha reist til Tyskland torsdag kveld, men kansellerte besøket hos den tyske forbundskansleren etter meldingen om at kongens helsesituasjon hadde forverret seg. Til NTB sa statsministeren at han er trygg på at kongen blir godt ivaretatt på Rikshospitalet.

Ingen ytterligere informasjon

Kronprins Haakon, kronprinsesse Mette-Marit, dronning Sonja, prinsesse Ingrid Alexandra, prins Sverre Magnus, prinsesse Astrid og prinsesse Märtha Louise, samt Marius Borg Høiby og Leah Behn, besøkte alle kongen på Rikshospitalet torsdag.

Kong Harald har vært innlagt på Rikshospitalet siden 17. august. Han har en infeksjon med bakterier i blodet.

Det er ikke kommet ytterligere informasjon om kongens helsetilstand etter klokken 17 torsdag ettermiddag.

Mangelen på luftvernsystemer i Europa beskrives av kilder i det amerikanske militæret og Nato som «forbi kritisk».

Mest bekymringsfullt er mangelen på Patriot-missiler, som kan skyte ned svært raske russiske ballistiske missiler, sier en tjenesteperson i det amerikanske forsvaret til AP.

En tjenesteperson i Nato bekrefter overfor nyhetsbyrået at lageret av Patriot-missiler er lavt både blant amerikanske og Natos styrker i Europa. Begge uttaler seg anonymt.

– Slag etter slag

De viser til at dersom Russland skulle angripe mål som militære hovedkvarter eller kraftanlegg, vil Nato befinne seg i en lignende situasjon som Ukraina, som over tid har manglet Patriot-missiler til å forsvare seg mot russiske missil- og droneangrep.

Nato-land vil dermed bli tvunget til «å ta imot slag etter slag i trynet», sier den amerikanske forsvarskilden. Kilden fastslår videre:

* Det amerikanske militæret har «definitivt» ikke nok Patriot-missiler til å stanse et langvarig ballistisk missilangrep.

* Og evnen til å forsvare seg mot ett enkelt angrep eller et russisk missil på avveie og ute av kurs vurderes som «veldig begrenset».

CIA-sjefen i Moskva

Etter at USA og Israel gikk til angrepskrig mot Iran 28. februar, er de amerikanske lagrene av missiler i Europa blitt flyttet til Midtøsten.

Både USA og de allierte golfstatene har avfyrt betydelige mengder med avskjæringsmissiler, inkludert Patriot-missiler, mot iranske droner og missiler. Flere amerikanske soldater er blitt drept og såret i disse angrepene.

Selv om det ikke er ventet at Russland kan komme til å avfyre missiler mot europeiske mål i nær fremtid, fløy CIA-sjef John Ratcliffe til Moskva tirsdag. I møtet med sin russiske motpart Sergej Narysjkin advarte han Russland mot å gå til angrep mot Nato-land, skriver The Wall Street Journal.

President Donald Trump tonet ned det sjeldne og hemmelige Moskva-besøket og betegnet det som et «semi-rutinebesøk».

I et telefonintervju med Axios torsdag sa Trump at han ikke er bekymret for at Russland vil angripe Nato-land.

Iran-krigen var et vendepunkt

Toppfolk i EU og Nato har sagt at Russland kan være i stand til å angripe land i alliansen innen 2030, men da er lagrene av missiler ventet å være bygget opp igjen.

Samtidig kan krigen i Ukraina dempe Russlands evne til å gjennomføre et angrep mot Europa, noe som vil bety en luftkrig på to fronter.

Gjennom fire og et halvt år med krig i Ukraina har landet fått hundrevis av Patriot-missiler, men det er Iran-krigen som har vært det virkelige vendepunktet og som har spist grovt av lagrene, sier Ed Arnold ved den militære tenketanken Royal United Services Institute i London.

Ifølge Arnold har land som Tyskland kjøpt dyre Patriot-systemer, men befinner seg i en håpløs situasjon der man ikke har ammunisjon å bruke. Det tyske forsvarsdepartementet ønsker ikke å si noe om deres lagre av krigsmateriell.

Ifølge tenketanken Center for Strategic and International Studies (CSIS) i Washington er om lag 65 prosent av de amerikanske Patriot-missilene brukt i krigen mot Iran.

Nato og Pentagon avviser

Tjenestepersonene fra EU og Nato viser også til kritisk mangel på missilsystemet Atacms (Army Tactical Missile System). Dette er mellomdistansemissiler som kan nå bak fiendens linjer. Det pekes imidlertid på at for krigsmateriell i Europa generelt er situasjonen mindre alvorlig.

Ifølge CSIS ventes det at det blir produsert 600 Patriot-missiler i år, inkludert de som er ment for Europa. Innen 2030 er målet en årlig produksjonskapasitet på 2000 missiler.

Nato-talsperson Martin O'Donnell toner ned bekymringen og sier det «rett og slett ikke er tilfellet» at antallet Patriot-missiler i Europa er forbi kritisk.

– Nato er i stand til å blokkere slag, sier han.

Fra Pentagon er også beskjeden klar. Påstanden om knapphet på krigsmateriell er falsk, sier talsperson Sean Parnell.

– Vi har alt vi trenger for å slå til når og hvor presidenten ønsker det, sier Parnell.

* Fiskeindustrien står for 5,1 prosent av Islands bruttonasjonalprodukt (BNP).

* Islands økonomiske sone er cirka 750.000 kvadratkilometer. Her landes det årlig fisk i størrelsesordenen én million tonn.

* På 1950-, 1960- og 1970-tallet utkjempet Island flere torskekriger mot Storbritannia, noe som resulterte i at Island fikk en fiskerigrense på 200 nautiske mil.

* De fire største fiskebedriftene er Samherji, Brim, VSV og Skibbey-Thinganes.

* Fisk og fiskeprodukter utgjør drøyt 20 prosent av Islands eksport av varer og tjenester.

* Fiskeindustrien sysselsetter i dag drøyt 3100 personer. Til sammenligning er 22.000 sysselsatt i turistindustrien, som bringer omtrent like mye inn i den islandske statskassen som fisk.

* Fiskeriforbundet Fisheries Iceland advarer mot å gå inn i EU. De frykter blant annet tap av kontroll over fiskeressursene, og at det vil åpne dørene for at utlendinger kan kjøpe islandske fiskekvoter.

* Konsulentselskapet Arctica Finance konkluderer i en rapport fra april at de største fiskebedriftene på Island vil tjene på et EU-medlemskap.

Kilder: Islands statistikkbyrå SI, seafoodsource.com

Fisket på Island er i stor grad overtatt av en håndfull selskaper. På toppen sitter styrtrike eiere som gjør alt de kan for å holde Island utenfor EU, mener professor.

Fisken er Islands olje.

Hva som kan skje med sagaøyas kanskje mest verdifulle ressurs i tilfelle et EU-medlemskap, er avgjørende i lørdagens folkeavstemning om Island skal gjenoppta forhandlingene med EU eller ei.

En morgen i grålysningen står Jonas Henningsson og losser fisk på kaia i Thorlakshöfn. Sammen med broren driver han en fiskebåt med en kvote på 12.000 tonn.

Båten er den siste i sitt slag i fiskeværet; alle de andre er blitt kjøpt opp av store fiskerederier.

– Jeg får forespørsler hver dag. Men vi selger ikke båten, vi tjener godt på fisken, sier han.

– Overtatt politikken

– Jeg kaller dem oligarker. For det er det de er, sier økonomiprofessor Thorvaldur Gylfason til NTB.

Ifølge Gylfason har Islands kvotesystem gjort det mulig å bli steinrik på fisk. Systemet ble innført etter de såkalte torskekrigene på 1950-, 60- og 70-tallet, som til slutt resulterte i en eksklusiv økonomisk sone på 200 nautiske mil.

I dag står fisk for om lag 40 prosent av Islands utenlandseksport, ifølge organisasjonen Fisheries Iceland (SFS). Til sammenligning utgjør fisk 6 prosent av den norske eksporten.

– Fisken har gjort dem som eier kvoter, svært rike. Og etter hvert har de overtatt politikken her på Island. I dag er det ingen politiker som tør å endre på systemet, sier Gylfason.

Han mener at både fiskeriorganisasjonene og mange politikere på høyresiden er i lomma på fiskeoligarkene.

– Et EU-medlemskap vil true privilegiene til denne gruppa, påpeker han.

NTB har kontaktet eierne til flere av de større fiskeribedriftene, som Brim og Samherji, for å høre deres side av saken. Men ingen har svart.

– Kan miste kontroll

Fiskeriorganisasjonen SFS fronter derimot et nei-budskap både høyt og lavt.

De frykter at et EU-medlemskap vil føre til tap av både kvoter og arbeidsplasser.

– Dersom vi blir med i EU, risikerer vi å miste kontrollen over fisken, skriver SFS i en epost til NTB .

I tillegg frykter de at Island vil måtte fjerne forbudet mot utenlandske investeringer i fiskeindustrien . I dag kan utlendinger eie maks 5 prosent.

En gruppe jussprofessorer ved universitetet i Reykjavik har på sin side konkludert med at rettighetene til fisken i islandske farvann ikke vil bli påvirket av et EU-medlemskap. EUs felles fiskeripolitikk (CFP) har nemlig som prinsipp at kvoter innenfor 12-milsgrensen skal fordeles ut fra historisk hevd.

Men det argumentet faller som en død fisk til jorden for Jonas Henningsson i Thorlakshöfn. For i EU-saken står han på samme side som resten av Fiske-Island.

– Det blir nei fra meg, slår han fast.

– Pøser inn penger

Gylfason beskylder også fiskekaksene for nærmest å ha stjålet EU-avstemningen – gjennom å pøse penger inn i nei-bevegelsen.

Det gjør også andre NTB har snakket med.

– De har tre ganger så mye å rutte med enn vi har, sukker en valgkampmedarbeider på ja-siden til NTB.

Det avviser nei-general Halldór Benjamín Thorbergsson, som leder organisasjonen Afram Island (Fremad Island).

– Vi mener at den andre siden har mer penger enn oss, sier han til NTB. Men hvor mye de har fått i støtte og fra hvem, vil han ikke ut med.

Redningsmannskaper har evakuert 555 strandede turister fra det jordskredrammede grenseområdet mellom Nepal og Tibet, ifølge statlige kinesiske medier.

Totalt skal 499 lokale innbyggere og 555 turister ha blitt transportert ut av katastrofeområdet. Det er ikke kjent hvilke nasjonaliteter turistene hadde, opplyste den statlige kringkasteren CCTV fredag morgen.

I underkant av 1500 personer er meldt savnet etter jordskredet og den påfølgende flommen onsdag. Naturkatastrofen har hittil har krevd minst 160 liv.

Årsaken til skredet var etter alt å dømme at en enorm isblokk løsnet og falt tusenvis av meter. Begge land mener flommen ble utløst av at isbrekollapsen sendte is, stein, gjørme og masser ut i elveløpene i fjellene.

Det er ventet at nok en flom kan ramme området innen kort tid, melder lokale myndigheter.

Venezuela ser på muligheten for å melde seg ut av Opec, ifølge kilder som Bloomberg har snakket med.

En utmeldelse skal ha vært tema i samtaler med amerikanske tjenestemenn, men noen endelig beslutning er foreløpig ikke tatt, skriver nyhetsbyrået.

Trump-administrasjonens voksende kontroll gjenspeiles også i de amerikanske samtalene med Venezuelas ledere om å ta en betydelig eierandel i landets oljefelter.

Venezuela var med på å grunnlegge oljeorganisasjonen Opec i 1960.

Ifølge Bloomberg vil en utmeldelse fra Venezuela svekke tilliten til Opecs evne til samhold og prisregulering i oljemarkedet enda mer. Særlig etter at De forente arabiske emirater kunngjorde sin utmeldelse i april.

Verken talspersoner fra Det hvite hus eller Venezuelas informasjonsdepartement har kommentert saken.

USAs president Donald Trump avviste overfor nettavisen Axios at Washington er bekymret for at Russland kan komme til å angripe Nato-land.

Trump sa i et telefonintervju med nettavisen at han har hatt «gode samtaler» med Russlands president Vladimir Putin.

– Han kommer ikke til å angripe Nato-territorium, sa Trump.

Meldingen kommer etter at CIA-direktør John Ratcliffe la et overraskende besøk til Moskva denne uken.

Ifølge den amerikanske tv-kanalen CNBC skal Ratcliffe ha reist til Russland nettopp for å advare Putin om ikke å eskalere krigen vestover.

Ifølge Trump var besøket derimot «ren rutine», skriver Ritzau.

Frykten for at Ukraina-krigen skal eskalere vestover kommer i kjølvannet av at både Russland og Ukraina har trappet opp bruken av langtrekkende drone- og missilangrep den siste tiden.

Digitaliseringsdirektoratet melder torsdag ettermiddag at samtlige løsninger fungerer som normalt igjen.

– Det er fortsatt noen driftsforstyrrelser knyttet til trafikk fra utlandet, som vi jobber videre med å løse. Vi fortsetter å følge situasjonen og oppdaterer ved behov, skriver Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) på sine nettsider.

Noen timer tidligere meldte de at situasjonen tydet på at dataangrepet mot dem var over.

Angrepet startet natt til mandag klokken 3.38 og stoppet ved 19.30-tiden onsdag kveld, ifølge Digdir.

Dataangrepet ble utført i form av et tjenestenektangrep. Ti tjenester har vært berørt, blant dem ID-porten, MinID, Altinn og E-innsyn.

– Dette angrepet er to til tre ganger større enn det forrige vi hadde, men vi har i stor grad klart å holde løsningene i drift, sa pressevakt Are Kvistad til NTB tirsdag morgen.

Angrepet er det tredje mot Digdir på kort tid.

– Hensikten med denne typen angrep er å ramme tilgjengeligheten, ikke innbrudd i løsningene. Det er ingen indikasjoner på at angrepet har ført til sikkerhetsbrudd eller at personopplysninger er kommet på avveie, sa Digdir-direktør Frode Danielsen tidligere i uken.

Russland kan komme til å angripe britiske mål som svar på at landet forsyner Ukraina med avanserte britiske missiler.

Det sier det russiske utenriksdepartementets talsperson Maria Zakharova.

– Vi har gjentatte ganger advart om at britiske militærmål både i og utenfor Ukraina kan bli angrepsmål som svar på ukrainske angrep med britiske våpen, sier hun.

Storbritannia åpnet tidligere i uka for å gi Ukraina tilgang på hemmeligstemplet teknologi, slik at landet kan starte egen produksjon av langtrekkende kryssermissiler av typen Storm Shadow.

– Ett steg unna

Ifølge Zakharova er London nå «ett steg unna» å bli medskyldige i «terrorisme» mot russiske sivile, som ifølge henne kan få «katastrofale følger» for britene.

– Det britiske lederskapet bør nøye analysere situasjonen og umiddelbart og på utvetydig vis forlate den fiendtlige og aggressive linjen, fortsetter hun.

– Den kan få konflikten til å eskalere til et helt nytt nivå, sa Zakharova.

– Leker med ilden

Frankrike har alt gitt Ukraina lisens til å produsere de britisk-franske Storm Shadow-missilene og leker derfor også med ilden, advarer hun.

Storm Shadow-missilene har en oppgitt rekkevidde på 550 kilometer og kan dermed nå mål langt inne i Russland.

Ukraina har fått mange slike missiler fra Frankrike og Storbritannia i løpet av krigen, og en rekke russiske skip er senket ved hjelp av dem.