Nyhetsstudio

Oslo universitetssykehus innfører et generelt fotoforbud ved akuttmottaket på Rikshospitalet etter den veldige mediepågangen i forbindelse med kong Haralds dødsleie.

– Bakgrunnen for tiltaket er siste tids erfaringer med stort medieoppbud tett på sentrale deler av sykehuset, der det spesielt ved akuttmottaket har vært krevende sett opp mot ivaretakelse av pasienter og pårørende, skriver sykehuset i en e-post til redaksjonene.

De påpeker at det allerede er etablert to dedikerte fotopunkter ved sykehuset som er tilrettelagt for større ansamlinger av fotografer og journalister.

– Akuttmottaket er ofte stedet hvor mennesker befinner seg i noen av livets mest sårbare og kritiske situasjoner. Vi mener derfor at det er nødvendig å innføre et fotoforbud i dette området for å ivareta alle pasienters og pårørendes personvern, skriver Oslo universitetssykehus videre.

De legger til at det ikke er generelt fotoforbud på sykehuset, men kun i området ved akuttmottaket, og at øvrig praksis er uendret.

Innføring av EUs bygningsdirektiv kan koste norske huseiere flere hundre tusen kroner, hevder Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum. – Helt feil, svarer Energidepartementet.

Fredag kom regjeringen med nye grep for å få fortgang i prosessen med å innlemme EU-lover i EØS-avtalen.

I den forbindelse gikk Vedum ut med en advarsel om at EUs oppdaterte bygningsdirektiv fra 2024 «kan gi norske huseiere en regning på flere hundre tusen kroner».

Det avvises kontant av energiminister Terje Aasland (Ap).

– Det er ingen krav i bygningsenergidirektivet som betyr økte kostnader for huseiere. Det er heller ikke aktuelt for regjeringen å stille slike krav. Vi vil bruke virkemidler som gir mening for norske forhold, slik som støtte gjennom Enova, sier han til NTB.

Samme budskap er lett tilgjengelig på regjeringens nettsider.

Energidepartementet er nå i ferd med å gjennomgå 2024-direktivet.

– Dette arbeidet er ikke ferdig, men det er allerede nå klart at det ikke er noen bestemmelser som pålegger norske boligeiere kostnader, slår Aasland fast.

– Bygningsenergidirektivet sier bare det samme som det er bred enighet om i Norge. Å spare energi er bra for lommeboka, bra for naturen og bra for kraftsystemet, legger han til.

Bygningsdirektivet setter et mål om at den gjennomsnittlige energibruken i boligmassen reduseres med minst 16 prosent fra 2020 til 2030, og med minst 20–22 prosent innen 2035. Hvilke virkemidler som skal brukes for å redusere energibruken i boliger, er opp til det enkelte land å bestemme.

På grunn av mangel på store oppdrag fremover vil det bli betydelig mindre aktivitet på Aibels verft i Haugesund.

Det skriver Haugesunds Avis.

Av Aibels 3600 ansatte har 1600 av dem jobbet på verftet. Nå skal hele 1400 av dem jobbe andre steder.

Dermed blir det bare 200 ansatte som vil ha verftet midt i Haugesund som arbeidssted. 

I sommer ble Aibel ferdige med arbeidet med plattformen Munin, som har dratt til sjøs. 

– Det eneste som kan endre dette bildet, er nye store prosjekter innen energi på sokkelen, sier Lars Inge Hellestveit, som leder Aibel i Haugesund, til avisa. 

Regjeringen tar sikte på å legge frem stortingsmeldingen om kjernekraft så tidlig som mulig i 2028.

Det sa energiminister Terje Aasland under Energidepartementets innspillsmøte om kjernekraft fredag.

I mai ba Stortinget regjeringen om å legge frem en stortingsmelding om kjernekraft. Da Frps Rikard Spets 21. mai spurte om når kjernekraftmeldingen tidligst kunne ventes, oppga ikke Aasland noe tidspunkt.

Fredag viste Aasland til arbeidet som nå skal gjøres i departementet, og den senere behandlingen i Stortinget.

– Det er viktig at vi heller bruker den tida som er nødvendig enn å rushe spørsmålet nettopp for å lage et godt grunnlag for de beslutningene som skal tas til slutt, sa Aasland.

Hundretusener av iranere deltok i en militærparade i Teheran for å vise at de er klare for krig dersom nødvendig.

Statlige medier har anslått at 300.000 personer deltok i markeringen, den største av sitt slag siden USA og Israel startet angrepene sine i februar.

Bilder viser kvinner i burka eller nikab og menn i militæruniform som marsjerer i Teherans gater, alle med våpen i hendene.

Enkelte trampet på amerikanske eller israelske flagg, mens andre ropte «død over Amerika» og «død over Israel».

– Jeg er her for å fortelle Trump at iranere ikke frykter truslene hans mot hjemlandet vårt, sa 24 år gamle Marzieh Afaghi. Hun deltok på markeringen sammen med ektemannen og barnet deres.

– Ingen i historien har kunnet invadere Iran og forblitt her, sa hun videre.

Myndighetene benyttet også anledningen til å vise fram militært utstyr, deriblant luftvernbatterier og droner.

Iranske myndigheter har forsøkt å samle folket og skape samhold samtidig som at økonomien har forverret seg under de amerikanske sanksjonene og blokaden av iranske havner.

Statlige medier har i flere dager oppfordret folk til å melde seg frivillig til militærtrening og opplyser at trening med automatvåpen begynner snart. De frivillige skal være et tillegg til Revolusjonsgarden og dens frivillige paramilitære gruppe Basij-militsen.

Ifølge leder Hassan Hassanzadeh i Revolusjonsgarden i Teheran hadde 600.000 personer registrert seg, og de venter at over 1 million deltar i treningen.

Forskere har analysert 5000 ulykker med gående, syklende og elsparkesykler i norske byer. Glatte og hullete veier er blant de overraskende funnene.

Ulykkene er analysert av forskere ved Transportøkonomisk institutt, og baserer seg på ulykker registrert de to siste årene i CyWalk-prosjektet. Det er folk som selv har vært involvert i trafikkulykker som melder fra, skriver instituttet i en pressemelding.

Felles er at det er mindre ulykker hvor man selv oppsøker hjelp, slik som på legevakt, og ikke så alvorlige at man fraktes til akuttmottak.

Dermed kan forskere analysere mindre trafikkulykker på en bedre måte. Et av målene er å kunne forebygge ved å peke på hvor og hvordan ulykkene skjer.

– Når vi vet hvor ulykkene samler seg, kan myndighetene gå mer konkret til verks. Det gir et langt bedre grunnlag for å prioritere tiltak der behovet er størst og forebygge flere skader, sier forsker Torkel Bjørnskau.

Unge i elsparkesykkelulykker

For dem over 45 år er fordelingen stort sett lik mellom ulykker til fots og på sykkel, mens nesten ingen skader seg på elsparkesykkel. For de unge er det derimot annerledes.

Blant dem mellom 13 og 17 år er hele 53 prosent av ulykkene på elsparkesykler, mens kun 8 prosent skader seg til fots. Sykkelulykker utgjør 35 prosent.

Tallene viser også at nær ingen bruker hjelm på leid elsparkesykkel. Blant dem som eide egen elsparkesykkel, brukte 6 av 10 hjelm. Kun 1 av 10 over 16 år oppgir å ha brukt hjelm.

Flest sykkelulykker er blant de aller yngste, under 12 år.

Mer enn dobbelt så mange menn skader seg på sykkel som kvinner, mens det er motsatt i fotgjengerulykker. På elsykkel og elsparkesykkel er det jevn fordeling mellom kjønnene.

Hull i veien

Forskerne trekker fram hull, kanter og manglende vedlikehold av veiene som overraskende funn blant ulykker med syklister og elsparkesyklister. Løst eller glatt underlag er også en viktig årsak, samt trikkeskinner.

Undersøkelsen viser at skader ofte oppstår når det er flere av disse faktorene til stede samtidig.

For fotgjengere er snø og is den største faren. Vinterføret gjør at folk faller og slår seg. Også dette regnes som ulykker i undersøkelsen.

– CyWalk-dataene viser at vi må se bredere på hva som skaper ulykker. Når så mange blir skadet uten at et motorisert kjøretøy er involvert, må utforming, drift og vedlikehold få en tydeligere plass i trafikksikkerhetsarbeidet, sier Bjørnskau.

Flest eneulykker

Av de 5.039 ulykkene fra 1. mai 2024 til 30. april 2026 som ble analysert, var 77 prosent av dem eneulykker. Kollisjoner og påkjørsler utgjorde 14 prosent, mens unnamanøvre var 8 prosent.

Forskeren trekker fram at materialet kun baserer seg på ulykker folk har meldt inn selv, og at det kan være huller. Det kan ikke brukes til å beregne den samlede ulykkesrisikoen for folk eller konkrete steder.

Likevel har forskerne gått nærmere inn på steder der tettheten av ulykker har vært ekstra stor.

Kystverket har fått et forelegg på 750.000 kroner etter at mellom 330 og 400 liter diesel lekket ut ved Vardø fyr på Hornøya i Vardø kommune.

Utslippet skjedde i slutten av januar 2025 som følge av en defekt gummiimpeller på en dieseltank.

Hendelsen fant sted i Hornøya og Reinøya naturreservat, som er et fredet område med viktig plante- og dyreliv.

– Dieselutslipp i slike områder kan få alvorlige konsekvenser for sjøfugl, annet dyreliv og vegetasjon. Påtalemyndigheten mener at foretaket ikke hadde tilstrekkelige rutiner for å forebygge hendelsen eller begrense risikoen for skade dersom et utslipp skulle oppstå. Dette er lagt til grunn som en skjerpende omstendighet i saken, opplyser politiadvokat Bjørn Tore Steffensen i en pressemelding.

Forelegget er gitt etter ordre fra Nord statsadvokatembete.

– Påtalemyndigheten mener straffeskylden kan bevises utover enhver rimelig tvil og har derfor avgjort saken med et forelegg. Forelegget innebærer en bot på 750.000 kroner og er et tilbud om å gjøre opp saken uten behandling i domstolene, sier Steffensen.

Kystverket har nå en frist på 14 dager til å vurdere om de vedtar forelegget.

Dersom togreisen din blir innstilt, har du flere rettigheter. Vy varsler imidlertid at de ikke skal imøtekomme alt.

Om toget ditt er forsinket eller innstilt som følge av streik, har du rett på enten prisavslag eller refusjon av billettkostnaden. Det er dessuten togselskapets oppgave å skaffe alternativ transport, ifølge Forbrukerrådet.

Fredag morgen er 107 togavganger rammet av streiken i Norsk lokomotivførerforbund (NLF). Likevel har Vy opplyst at det ikke vil bli satt opp buss for tog, eller betale for drosje.

Kan ha krav på alternativ transport

Det mener Forbrukerrådet kan være i strid med forbrukerretten. De varsler at de vil be om en avklaring fra samferdselsmyndighetene. Inntil videre har de følgende råd til de reisende:

– Hvis du ordner alternativ offentlig transport selv, skal Vy dekke dette inntil en viss grense, sier seniorrådgiver Nora Gløersen i Forbrukerrådet.

Du har i tillegg krav på mat og drikke som står i forhold til ventetiden. Blir forsinkelsen så lang at du må reise dagen etter, skal du få dekket overnatting på hotell.

Hvilke rettigheter som gjelder for akkurat din reise, kan du sjekke på Forbrukerrådets togkalkulator.

Pengene tilbake om toget ikke går

Hvis reisen din er innstilt, har du valget mellom tre alternativer, skriver Vy på sine nettsider:

* Refunderbar billett: Dersom du har kjøpt en fleksibel og refunderbar billett, kan du endre den til en annen avgang eller avbestille reisen på «Min profil» i Vy-appen. Da får du full refusjon.

* Ikke-refunderbar billett: Dersom du har en ikke-refunderbar billett, kan du likevel få refundert kostnaden ved bruk av Vys avbestillingsskjema når togstansen skyldes streik.

* Endre til ny avgang: Dersom du ønsker å endre en ikke-fleksibel billett til en annen avgang, kan du kontakte Vy på telefon 61 05 19 10. Det kan være stor pågang og ventetid på tjenesten.

Vy understreker at reisende som ikke ønsker ny avgang, får full refusjon uansett billettype, dersom togene står på grunn av streik.

Du er imidlertid du som er ansvarlig for å søke refusjon, enten gjennom «Min profil» i Vy-appen, eller ved bruk av avbestillingsskjema.

Inntil det er klart at toget du skal ta, er rammet av streiken, gjelder de vanlige billettregelene.

Prisavslag ved forsinkelse

Dersom toget ditt går, men er forsinket som følge av streiken, kan du ha rett på prisavslag på billetten din.

Ifølge punkt 6.D i Vys reisevilkår har du rett til å få tilbake 50 prosent av billettprisen for enkeltbillett, eller 50 prosent av dagsverdien av periodebilletten din, dersom toget ankommer mer enn 30 minutter forsinket. For strekningene Oslo–Bergen og Flåm–Myrdal gjelder prisavslaget først når toget er mer enn 60 minutter for sent.

Retten på prisavslag gjelder ikke dersom forsinkelsen var varslet før du kjøpte billett.

– Hvis du har krav på prisavslag eller erstatning som følge av streiken, må du huske å sende inn kravet innen tre måneder etter reisedatoen. Husk å legge ved kvitteringer og annen dokumentasjon, avslutter Gløersen.

Trygve Slagsvold Vedum angriper Høyre og anklager partiet for å ha snudd om drivstoffavgifter midt i en priskrise. Høyre kaller Sp-lederens utspill politisk teater.

– Ine Eriksen Søreide bløffet i starten av august da hun ga inntrykk av at Høyre ville være med på avgiftslettelser i en krisesituasjon, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til NTB.

Det er uttalelsene fra Høyre-lederen tirsdag denne uken som får Vedum til å tenne på alle plugger. Overfor Nationen avviste Eriksen Søreide å videreføre midlertidige avgiftskutt på drivstoff – uansett hvor høye prisene blir – og advarte mot å spekulere i fremtidige sjokkpriser.

Vedum mener situasjonen i dag er langt verre enn for et halvt år siden.

– Høyre og Søreide har rett og slett feilanalysert situasjonen i energimarkedet.

– Trengs handlekraft

Iran-krigen i vår førte til skyhøye oljepriser og drivstoffpriser rundt 30 kroner literen. Sp brøt da rekkene og sikret flertall for avgiftskutt fram til 1. september sammen med Høyre, KrF og Frp.

Men etter at tungen på vektskålen – Høyre – satte seg på bakbeina om nye kutt, har avgiftene på nesten 4,50 kroner literen blitt gjeninnført.

Vedum mener Høyre har tunnelsyn på oljeprisen og undervurderer betydningen av den lave raffinerikapasiteten for diesel etter angrep av anlegg og rørledninger i Ukraina, Russland og Saudi-Arabia.

Han viser også til lav drivstofflagring i Europa, samt at næringer som bygg, anlegg og fiskeri mangler alternativer til diesel.

– Når Høyre i mars og starten av august ville fremstå som om de kunne bidra til avgiftslettelser i en krise, men i dag avviser det kategorisk, så er det ikke bare vinglete – det er misvisende. I en situasjon der både drivstoff, mat og strøm presser økonomien til folk og bedrifter, trengs det handlekraft, ikke politisk spill, sier han.

– Vedums politiske teater

Høyre avfeier kritikken og mener Vedum driver et kynisk dobbeltspill.

– På den ene siden kritiserer han Høyre for å foreslå mer langsiktige tiltak, og på den andre signerer han på budsjetter hvor drivstoffavgiftene holdes på dagens nivå, sier partiets finanspolitiske talsperson Nikolai Astrup til NTB.

Han viser til at Vedum så langt har stemt for å holde både skatte- og avgiftsnivået på dagens nivå.

– Med Høyre kunne både folk og bedrifter sittet igjen med mer, og de kunne sluppet Vedums politiske teater i tillegg.

– Det er tre uker til Vedum starter budsjettforhandlingene med Arbeiderpartiet. Vedum burde konsentrere seg mer om en langsiktig plan for Norge, heller enn å be Høyre rydde opp etter hans eget budsjettarbeid, fortsetter han.

Frykter 50 kroner literen

Mens partiledelsen står på sitt, vokser grasrotopprøret i Høyre. Over 60 lokallag og en rekke lokalpolitikere og ordførere i distriktene har krevd at avgiftskuttet fortsetter, uten å ha lyktes med å rikke partiledelsen. Flere har i tillegg meldt seg ut av partiet.

Det er ikke bare i Høyre det ulmer ute i distriktene. Torsdag skrev Nationen at 78 ordførere har sluttet seg til et opprop om midlertidige avgiftslettelser på drivstoff: 56 Sp-ordførere, 10 fra Frp, 6 fra KrF, 4 fra lokale lister og 1 fra Rødt.

I helgen gikk Eikas sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen ut i Nettavisen og Dagens Næringsliv og advarte mot at en urolig verdenssituasjon kan gi norske drivstoffpriser på 40–50 kroner literen før jul. Også han tok til orde for avgiftskutt.