Rundt 20 soldater fra Burundi har blitt drept i kamper mot opprørsgruppa M23 øst i Kongo, opplyser militærkilder til AFP.

– Vi har dessverre mistet rundt 20 soldater, og rundt 10 andre ble såret da M23 og Rwanda gikk til angrep mot stillingene våre, sier en høytstående burundisk offiser, som ikke ønsket å bli navngitt.

Kilden sier angrepet fant sted ved Kaziba, rundt åtte mil unna Uvira, en viktig landsby nær grensa mellom Kongo og Burundi. En annen kilde anslår overfor nyhetsbyrået at mellom 22 og 25 soldater ble drept.

Rwandisk-støttede M23 har de siste månedene ført en lynoffensiv i de mineralrike områdene øst i Kongo. Landets militære er presset ut av provinsene Nord- og Sør-Kivu, noe som har ført til frykt for en bredere regional konflikt.

Burundi har siden oktober 2023 hatt mer enn 10.000 soldater utstasjonert for å støtte Kongos hær, i tråd med en avtale med Kongo. Landet har også tatt imot titusenvis av kongolesere som har flyktet fra konflikten, ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).

Angola sa denne uka at de vil være vertskap for forhandlinger mellom partene om en slutt på konflikten. 18. mars er satt startdato for forhandlingene.

Denne uken kom det fram at toppene i Trump-administrasjonen diskuterer hemmelig informasjon i appen Signal. Det gjør ikke den norske regjeringen, ifølge SMK.

– Vi er ikke kjent med at regjeringsmedlemmer deler sikkerhetsgradert informasjon gjennom Signal-appen eller tilsvarende apper, sier kommunikasjonssjef Anne Kristin Hjukse ved Statsministerens kontor til Nettavisen.

Det var da amerikanerne skulle diskutere hemmelige angrepsplaner mot Jemen, at de ved et uhell inkluderte avisen The Atlantics sjefredaktør, Jeffrey Goldberg, i en gruppechat på Signal.

Eget system for regjeringen

Visepresident J.D. Vance, forsvarsminister Pete Hegseth og CIA-sjef John Ratcliffe var blant deltakerne i chatten, som ble publisert i sin helhet av The Atlantic.

– Det har regjeringsmedlemmene egne, godkjente systemer for, sier Hjukse.

Regjeringens sikkerhetsutvalg (RSU) er det øverste organet for å diskutere graderte sikkerhetsspørsmål i Norge.

De faste medlemmene i utvalget er statsministeren, utenriksministeren, justisministeren, forsvarsministeren og finansministeren. Forsvarssjefen, PST-sjefen og sjefen for Etterretningstjenesten deltar også som regel på RSU-møtene.

– Tenk på hvor dataene lagres

Direktør Arne Christian Haugstøyl i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) mener det ville ha vært et veldig alvorlig sikkerhetsbrudd dersom norsk gradert informasjon ble delt på Signal.

– Gradert informasjon kan ikke deles på en applikasjon som Signal. Signal er for ugradert informasjon, sier han til Dagbladet.

Haugstøyl mener at ingen av de norske EOS-tjenestene – NSM, PST eller etterretningstjenesten – ville delt gradert informasjon seg imellom i en gruppechat på Signal.

– Jeg tenker også at hvis man har sensitiv informasjon – selv om den ikke er gradert – så må man tenke seg om når man bruker disse ulike applikasjonene, blant annet med tanke på hvor dataene lagres, og hvem som får tilgang til de dataene du deler, sier han.

Det planlagte forsøket på å skyte opp bæreraketten Spectrum fra Andøya Spaceport i Nordland er utsatt fra fredag til tidligst lørdag.

Raketten skulle i utgangspunktet sendes opp mandag denne uken, men har grunnet værforhold blitt utsatt flere ganger.

Nå er neste mulighet lørdag ettermiddag mellom 12.30 til 16.10, opplyser Andøya Spaceport i en pressemelding.

Været i Børvågen på Andøya har vært preget av både vind og snø denne uka. Lørdag er det meldt lite eller ingen nedbør, men litt vind, ifølge Yr.

Prøveoppskytingen, om den gjennomføres, vil bli den første en rakett som kan bære en satellitt fra Andøya og fra Fastlands-Europa. Målet er å sende opp to norske satellitter innen 2028.

En nordmann var blant de 45 passasjerene om bord på turistubåten som sank utenfor Egypt torsdag. Alle de seks som omkom i forliset, var russiske statsborgere.

UD opplyser til NRK at en norsk person som var om bord, er i god behold.

– Vi har per nå ingen opplysninger om at flere norske borgere var om bord, opplyser UD.

39 personer er reddet, og ingen turister er savnet, opplyser guvernør Amr Hanafi for regionen Rødehavet.

To av de omkomne er barn, ifølge russiske medier.

Hanafi sier ifølge BBC at passasjerene i ubåten kommer fra Norge, Sverige, Russland og India. I tillegg var det et egyptisk mannskap på fem.

Blant de til sammen 45 turistene som var om bord i båten, var det flere barn.

Ubåten sank utenfor det populære feriestedet Hurghada ved Rødehavet. Ifølge BBC dreier seg om en ubåt som kan gå ned til 25 meters dyp. Ubåten brukes til turistturer for å vise fram korallrevene i havet.

I november sank en turistbåt i samme område. Elleve personer døde, mens 35 overlevde.

Skolestruktursaken i Tromsø blir svært vanskelig å få i mål etter avsløringene av om fiktiv forskning, mener forsker Jonas Stein.

– Det svekker tilliten til prosessen og saken – og det svekker tilliten til Tromsø kommune og administrasjonen. Nå må det bli tatt grep fra politikerne slik at det blir avdekket hva som er skjedd, sier han til iTromsø.

Flere forskningskilder i forslaget til ny skolestruktur i Tromsø eksisterer ikke, og flere feilsiterte forskere mistenker at kommunen har brukt kunstig intelligens i utformingen.

Stein, som jobber som førsteamanuensis ved UiT Norges arktiske universitet, kaller saken for «den første store KI-skandalen i norsk offentlig sektor».

– Skolesaken er svært langt fra en fillesak. Den har svært stor betydning for veldig mange, og det er første gang et så viktig og omfattende dokument er avslørt å være falsk.

Kommunedirektøren i Tromsø Stig Tore Johnsen har bestemt seg for å stanse høringsprosessen til forslaget. Samtidig presiserer han at arbeidet med ny barnehage- og skolestruktur fortsetter.

Den svenske staten skal betale 75 prosent av kostnaden for fire nye kjernekraftreaktorer, kunngjorde regjeringen torsdag.

– Sverige har vært en kjernekraftnasjon i 50 år. Dagens kunngjøring innebærer at Sverige tar et avgjørende skritt for å fortsette å være en sterk kjernekraftnasjon, sier energiminister Ebba Busch.

Planen er at den svenske staten skal stå for 300 milliarder svenske kroner – 314 milliarder norske – i form av lån til prosjektene. Det tilsvarer 75 prosent av den totale kostnaden på 400 milliarder svenske kroner.

Finansmarkedsminister Niklas Wykman sier Sveriges sterke statsfinanser sammen med lav statsgjeld gjør at staten kan låne penger billig. Når kjernekraftverket begynner å tjene penger, skal tilbakebetalingen begynne.

Wykman lover også at prosjektene skal føre til lavere og mer stabile strømpriser i Sverige.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 46,6 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 52,7 øre.

Fredagens snittpris per kWh er 4,9 øre lavere enn torsdag og 16,1 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 1,84 kroner per kWh og snittprisen var 1,77 kroner.

Maksprisen fredag på 52,7 øre per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 3,9 øre lavere enn torsdag og 15,8 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 79,3 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting fredag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 40,02 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 2,2 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 9,3 øre.

Fredagens snittpris per kWh er 0,5 øre høyere enn torsdag og 42,4 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 19,8 øre per kWh og snittprisen var 12,9 øre.

Maksprisen fredag på 9,3 øre per kWh er mellom klokken 10 og 11 på formiddagen. Den er 7,3 øre høyere enn torsdag og 55,2 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 20,1 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting fredag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 1,5 øre per kWh mellom klokken 15 og 16 og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 20,4 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 27,5 øre.

Fredagens snittpris per kWh er 7,5 øre lavere enn torsdag og 33,6 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 19,8 øre per kWh og snittprisen var 12,9 øre.

Maksprisen fredag på 27,5 øre per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 4,1 øre lavere enn torsdag og 41,03 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 47,9 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting fredag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 4,9 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 53,5 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 57,8 øre.

Fredagens snittpris per kWh er 2,4 øre lavere enn torsdag og 6,9 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 1,84 kroner per kWh og snittprisen var 1,77 kroner.

Maksprisen fredag på 57,8 øre per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 18 og 19. Den er 3,09 øre lavere enn torsdag og 10,7 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 85,7 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting fredag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 44,6 øre per kWh mellom klokken 12 og 13.

I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 48,5 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 56,1 øre.

Fredagens snittpris per kWh er 6,09 øre lavere enn torsdag og 12,004 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 1,84 kroner per kWh og snittprisen var 1,77 kroner.

Maksprisen fredag på 56,1 øre per kWh er mellom klokken 18 og 19. Den er 3,6 øre lavere enn torsdag og 12,4 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 83,7 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting fredag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 37,01 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.