Nyhetsstudio

Den franske marinens flaggskip, det atomdrevne hangarskipet Charles de Gaulle, skal på sikt pensjoneres og erstattes av et nytt hangarskip, sier president Emmanuel Macron.

– Jeg har besluttet å utstyre Frankrike med et nytt hangarskip, sa Macron under et besøk hos franske styrker i De forente arabiske emirater søndag.

Beslutningen ble ifølge ham tatt denne uka og er i tråd med det franske forsvarets langtidsprogram.

Hangarskipet Charles de Gaulle ble bestilt i 1986, tok 15 år å bygge og har vært i tjeneste siden 2001.

Frankrikes marineminister Catherine Vautrin skriver på X at det nye hangarskipet etter planen skal være ferdig i 2038, da Charles de Gaulle vil legge til kai for godt.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vil skjerpe kravene til beredskapen i kraftnettet. Nye regler kan gi folk høyere nettleie.

– Selv om dette nok kommer til å koste noe, så er det en forsikringspremie det er verdt å betale, sier NVE-direktør Kjetil Lund til E24.

– PSTs trusselvurdering fra i år sier at sabotasje mot Norge er sannsynlig, og energiinfrastruktur er et attraktivt mål, legger han til.

Skjerpede krav til å sikre energiinfrastruktur kan koste mellom 5 og 15 milliarder kroner, anslår NVE. Målet er å sikre at bransjen har kapasitet til å håndtere flere samtidige hendelser, som sabotasje mot kraftlinjer, trafostasjoner eller kraftanlegg.

Ifølge NVE må økte kostnader til beredskap dekkes av nettkundene.

– For en gjennomsnittlig husholdning med et årlig strømforbruk på 16.000 kilowattimer anslås den isolerte økningen i nettleie som følge av kravene til økt reparasjonsberedskap til mellom 100 og 300 kroner i året, ifølge NVE.

– Det er skumle tider. Slutter kraftsystemet å fungere, stopper Norge i løpet av kort tid, sier Lund til E24.

Tidligere har NVE anslått at folks nettleie kan øke med rundt 30 prosent fram mot 2030 på grunn av store investeringer i kraftnettet. Økningen på grunn av beredskap kommer på toppen av dette.

Det russiske skipet Adler har kastet anker ved Höganäs nord for Helsingborg. Skipet står på sanksjonslisten, og opplyser at de har fått motorhavari.

Ifølge He lsingborgs Dagblad skal skipet tilhøre den russiske skyggeflåten, og rederiet skal tidligere ha fraktet nordkoreansk ammunisjon til Russland og missiler til Kina.

– Vi har underrettet alle myndigheter, sier Marco Svensson, sjef ved Sjöfartsverkets overvåkingssentral, til avisen. Han legger til at det er uvanlig at et sanksjonert skip har ankret opp så nær den svenske kysten.

Fartøyet skal ha maskinproblemer. Det forlot den russiske havnen Bronka utenfor St. Petersburg for fire dager siden, ifølge AIS-data. Hvor fartøyet er på vei, er ikke kjent.

Offisielt er det russiskflaggede skipet Adler et vanlig fraktfartøy. Men den internasjonale sanksjonsdatabasen OpenSanctions opplyser at fartøyet eies av selskapet M Leasing LLC. Disse står på sanksjonslister i både USA og EU.

USAs sikkerhetsminister Kristi Noem bekrefter at USA har aksjonert mot et nytt fartøy i internasjonalt farvann utenfor kysten av Venezuela.

Noem bekrefter dette på X lørdag kveld, ifølge nyhetsbyrået Reuters, som tidligere lørdag har sitert anonyme tjenestemenn på dette.

– USA vil fortsette å forfølge ulovlig transport av sanksjonert olje som brukes til å finansiere narkoterrorisme i regionen, skrev Noem. Den amerikanske kystvakten beslagla fartøyet før daggry med støtte fra Pentagon, la hun til.

I forrige uke ble et tankskip beslaglagt og ført til en amerikansk havn, og myndighetene varslet da at de ville fortsette med slike beslag.

Noen kilder skriver at det dreier seg om et indisk eid skip med Komorene som flaggstat, andre at det er et kinesisk-eid skip som seiler under Panama-flagg. Ingen offisielle kilder har bekreftet hvilket skip det er ennå.

Beslagene av tankskip er en opptrapping fra aksjonene USA har utført mot en rekke mindre fartøy de siste månedene.

Trump-administrasjonen sier båtene smuglet narkotika, men har ikke lagt fram dokumentasjon for dette. Flere titall mennesker er drept i angrepene, som av menneskerettsforkjempere omtales som utenomrettslige henrettelser.

Blokade i gang

President Donald Trump varslet tidligere denne uken en «total og fullstendig blokade av alle sanksjonerte oljetankere som seiler til og fra Venezuela», i en melding på X.

Med embargoen på plass har flere fartøyer som frakter millioner av fat olje, valgt å holde seg i venezuelanske farvann de siste dagene i stedet for å risikere beslag.

Siden det første beslaget av tankskipet Skipper 10. desember, har venezuelansk råoljeeksport falt kraftig.

Kina største kunde

Kina er den største kjøperen av venezuelansk råolje, som utgjør rundt 4 prosent av landets import, med forsendelser i desember på vei til å ligge på i gjennomsnitt mer enn 600.000 fat per dag, har analytikere sagt.

Venezuela har verdens største påviste oljereserver og produserer om lag 1 million fat per dag. Ettersom landet er utestengt fra det globale oljemarkedet på grunn av amerikanske sanksjoner, selger det statlige oljeselskapet det meste av oljen med sterkt rabatterte priser til kinesiske raffinerier.

Foreløpig er oljemarkedet godt forsynt, og det er millioner av fat olje på tankskip utenfor kysten av Kina som venter på å bli losset. Hvis USAs blokade blir langvarig, kan tapet av oljeeksporten fra Venezuela trolig presse oljeprisen opp internasjonalt.

Den 33 år gamle tyske ingeniøren Michaela Benthaus ble lørdag den første rullestolbrukeren i verdensrommet.

Sammen med fem andre passasjerer ble Benthaus skutt opp fra Texas i en rakett fra Jeff Bezos' selskap Blue Origin.

Prisen på den 10 minutter lange himmelferden er ikke kjent, men billetten ble sponset av Blue Origin og landsmannen Hans Koenigsmann, en pensjonert SpaceX-leder som også var med på reisen opp i verdensrommet.

Etter returen til jorda fortalte Benthaus, som ble alvorlig skadet og lam etter en terrengsykkelulykke for sju år siden, at hun lo under hele ferden.

– Det var den kuleste opplevelsen, sa hun etter at romkapselen hadde landet.

Blant de 86 romturistene Blue Origin hittil har fraktet opp i verdensrommet, har det både vært et par 90-åringer og andre med begrenset mobilitet og nedsatt syn og hørsel.

Benthaus er med i Den europeiske romfartsorganisasjonens traineeprogram, og hun opplevde også så vidt vektløshet under en flytur fra Houston i 2022.

Knappe to år senere deltok hun også i et to uker langt simulert romoppdrag i Polen.

– Jeg tenkte egentlig aldri at en romferd ville være et reelt alternativ for meg. Selv for en superfrisk person er det hard konkurranse om å få bli med, sier hun.

– Man må aldri gi opp drømmene sine, sa hun etter landingen.

Søndag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 16 og 17 vil strømprisen der ligge på 86,8 øre per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 85,07 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 48,9 øre, i Nord-Norge blir den 20,3 øre, og i Vest-Norge blir den 81,1 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,31 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen søndag blir mellom klokken 1 og 2 på natten i Nord-Norge, da på 9,9 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 71,8 øre, Sørvest-Norge 78,008 øre, Midt-Norge 42,6 øre og Vest-Norge 73,07 øre.

Fredag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 84,9 øre per kWh og 13,9 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 36,1 øre per kWh og 4,9 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Det amerikanske militæret skal avslutte praksisen med å skyte griser og geiter som del av legers trening for å behandle sårede på slagmarken.

Forbudet innføres som del av årets forsvarsbudsjett i USA og gjelder skyting med skarpt mot griser og geiter.

Den republikanske kongressrepresentanten Vern Buchanan fra Florida kjempet for å få på plass forbudet.

Buchanan, som er opptatt av dyrerettigheter, kaller endringen «et stort steg fremover for å redusere unødige lidelser som del av militær praksis».

– Med den avanserte simuleringsteknologien vi har i dag, kan vi forberede legene våre på slagmarken og samtidig redusere skader på dyr, sier han i en uttalelse sendt til nyhetsbyrået AP.

Men Buchanans kontor opplyser at forsvarsdepartementet i Washington fortsatt skal tillate trening som omfatter knivstikking, brenning og bruk av stumpe gjenstander mot dyr, og også fortsatt tillate «våpen-såring», som er praksisen der militæret tester våpenbruk på dyr. Dyrevernere opplyser at dyrene skal være bedøvet under denne type trening og testing.

Dyreverngrupper som Peta (People for the Ethical Treatment of Animals) hyller lovforbudet som Buchanan har jobbet for og sier det vil redde tusener av dyreliv hvert år og at det «markerer et historisk skifte» der man i stedet går over til simulasjonsteknologi.

Nasa har mistet kontakten med Mars-romsonden Maven. Sonden har gått i bane rundt den røde planeten i ti år.

Nasa har ikke mottatt data fra romsonden på rundt to uker, men prøver fortsatt å gjenopprette kontakten med den, opplyser en talskvinne for Nasa til det tyske nyhetsbyrået DPA.

Mandag uttalte Nasa at «et kort fragment av sporingsdata» fra tidligere i denne måneden tyder på at romsonden trolig «roterer på en uventet måte».

Maven (Mars Atmosphere and Volatile Evolution) ble sendt til Mars i slutten av 2013. Den har gått i bane rundt Mars i rundt ti år og samler inn opplysninger, blant annet om Mars' atmosfære.

Nasa har også to andre romsonder som går i bane rundt planeten – Mars Odyssey og Mars Reconnaissance Orbiter. På bakken på Mars har Nasa de to roverne Curiosity og Perseverance.

I tillegg har Esa (European Space Agency) romsonden ExoMars Trace Gas Orbiter i bane rundt planeten.

Nasas siste ordinære kontakt med sonden var 4. desember. Det korte datafragmentet ble fanget opp av Nasa 6. desember.

Mandag denne uken opplyste Nasa at det nå jobbes med å undersøke om Mavens manglende kommunikasjon kan påvirke de to roverne på bakken. Imens justerer Nasa omløpet for de øvrige romsondene som går i bane og koordinerer passeringene med daglige planlagte aktiviteter for roverne, slik at vitenskapelige aktiviteter kan fortsette. Romsondenes rolle er blant annet å videresende kommunikasjon til og fra roverne på bakken.

Selskapet til Nibio-forsker Tage Thorstensen har fått 6 millioner kroner fra Landbruks- og matdepartementet for å utvikle en genredigert salat.

Planteforskeren ønsker å utvikle en genredigert salat som er resistent mot soppsykdommer, melder Nationen.

Forskeren har allerede dyrket genredigert salat i kjelleren. Nye regler gjør at han snart kan få den ut i åkeren. Pengene har han fått gjennom sitt selskap AgriBiotix AS. Sammen med Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) skal selskapet gjennom et fire år langt prosjekt karakterisere og redigere gener som gjør salat sårbare for ulike soppsykdommer, slik at behovet for kjemiske sprøytemidler reduseres.

– Dette er fantastiske nyheter for oss. Som et av svært få europeiske selskaper som bruker CRISPR-teknologi i utviklingen av nye matplanter, er vi godt posisjonert nå som regelverket for genredigerte planter åpnes opp i EU og etter hvert i Norge, sier Thorstensen.

Bedrifter som kjøper storfe, tre, kakao, kaffe, oljepalme, gummi og soya får enda et år til å dokumentere at de ikke bidrar til avskoging.

EU har besluttet at kravene i det nye regelverket mot avskoging ikke skal tre i kraft før 30. desember 2026. Dermed får bedriftene et år til på å sette seg inn i regelverket og tilpasse seg det, skriver Miljødirektoratet i en pressemelding.

De nye reglene blir et viktig verktøy for å sikre at produkter ikke bidrar til avskoging, sier direktør Hilde Singsaas i Miljødirektoratet.

Fra da får store bedrifter strengere krav til å dokumentere at de ikke bidrar til avskoging. For små bedrifter gjelder kravene først fra 30. juni 2027.

–  I tillegg til å redusere avskogingen globalt vil EUs avskogingsforordning få betydning for mange i Norge, særlig de som jobber innen jordbruk og skogbruk, sier Singsaas.

En annen medvirkende årsak til utsettelsen er at datasystemet i EU ennå ikke er klart til å håndtere registreringen av avskogingsfrie varer på en effektiv måte.

I Norge deler Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet på ansvarsområdet. Forordningen må innlemmes i EØS-avtalen og innføres i norsk rett før det trer i kraft her. Eksport til land utenfor EU omfattes ikke.