Nyhetsstudio

De siste ti årene har det norske sjømatkonsumet gått ned med 13,5 prosent. Fra 2024 til 2025 falt det 2 prosent.

Det kommer fram i en pressemelding fra Norges sjømatråd. Utregningene er basert på innkjøpstall fra distributører til dagligvarekjedene og storhusholdningene i Norge, og er utarbeidet av Flesland markedsinformasjoner.

– Det er flere årsaker til konsumnedgangen, og årsakssammenhengen er kompleks, sier Agnete Bell, som jobber i Sjømatrådet og er manager for Norge.

Hun peker blant annet på kvotenedgang for torsk, prisøkning og nye mattrender der fisk ikke er en naturlig ingrediens.

Likevel er nordmenns holdning til sjømat positiv, og 75 prosent svarer at de ønsker å spise mer fisk (Norstat, utarbeidet for Schibsted Nyhetsmedier, 2025).

I verdenssammenheng er Norge på niendeplass i sjømatkonsum, ifølge oppdaterte tall fra FAO (FNs organisasjon for ernæring og landbruk).

Helsemyndighetene og matbransjen samarbeider nå med å fremme et sunnere kosthold, deriblant å øke sjømatkonsumet. Et nytt Kostholdspartnerskap skal styrke samarbeidet mellom myndigheter, næring og dagligvarebransjen.

Nærmere ett døgn etter oppstarten sitter partene fortsatt i møter hos Riksmekleren i et forsøk på komme til en enighet slik at en unngår streik blant de kabinansatte i SAS.

Partene – NHO Luftfart på arbeidsgiversiden og Parat og Fellesforbundet på arbeidstakersiden – møttes klokka 10 torsdag formiddag.

Ved 5.30-tiden fredag opplyste riksmekler Mats Ruland til NRK at partene fortsatt sitter samlet.

Faren for streik oppsto igjen fordi medlemmene i både Fellesforbundet og Parat stemte nei til tariffavtalen som det ble enighet om tidligere i sommer. Den vil i så fall starte klokka 4 natt til lørdag.

Langt over tusen griser er døde i en brann på en gård i Bayern. Også et kornlager gikk tapt i flammene.

Brannen brøt ut på en gård nær Augsburg torsdag kveld. Flammene omsluttet et svinefjøs og et kornlager i bygningen ved siden av.

Et mannskap på rundt 350 rykket ut. I tillegg bisto lokale bønder med å frakte vanntanker på traktorer til stedet.

Natt til fredag var brannmannskapene fortsatt på stedet for å slukke flammene, opplyser brannsjef Christian Hapach.

De har klart å hindre flammene fra å spre seg til andre deler av gården, blant annet en oljetank og et anlegg for tørking av korn.

Natt til fredag kunne brannmannskapene fortsatt ikke ta seg inn i det nedbrente svinefjøset, men myndighetene antar at ingen av dyrene har overlevd.

Ifølge bonden var det 1600 griser der. Brannvesenet har sagt at det var mellom 1200 og 1300 svin.

Årsaken til brannen er så langt ukjent. Politiet sier at det ikke er tegn til ildspåsettelse. Omfanget av brannen er ikke fullt kartlagt.

Tre personer evakuerte seg selv fra et hus i brann i Nesbyen i Buskerud. En av dem behandles for lettere brannskader.

Sørøst politidistrikt meldte at det skulle være full fyr i eneboligen klokka 2.15 natt til fredag.

– Åpne flammer fra andre etasje. Det er tre personer som har evakuert seg selv fra bygningen, opplyser operasjonsleder Tom Richard Skuggedal i politiloggen.

Brannen er lokalisert på loftet. Én person med lettere brannskader tas hånd om av helsepersonell.

Ved 4-tiden var brannen under kontroll. Huset er ubeboelig grunnet røyklukt.

En person er kjørt til legevakt for sjekk.

Beboere i området ved en ishall i Skien oppfordres til å holde vinduene lukket på grunn av en ammoniakk-lekkasje fra en ishall i Skien. 126 hotellgjester er evakuert.

Sørøst politidistrikt meldte om saken klokka 2.23 natt til fredag.

– Melding fra ansatt ved Hotell Fritidsparken om at det lukter salmiakk i området, skrev operasjonsleder Tom Richard Skuggedal i politiloggen.

Det var 126 gjester på hotellet.

– I samråd med innsatsleder fra brannvesenet er det besluttet å evakuere samtlige gjester fra hotellet, opplyser operasjonslederen.

Senere på natten kom bekreftelsen på at det var en lekkasje.

– Lekkasjen er lokalisert til ishallen, hvor det lagres ammoniakk. Lekkasjen er per nå ikke stanset. Det er gjort målinger rundt åstedet. Det er en svak, men luktbar ammoniakk cirka 150 meter fra ishallen i alle retninger, opplyser operasjonslederen i en oppdatering.

Fra en tank med en kapasitet på 400 liter har det lekket ut rundt 120 liter ammoniakk, og ved 5.30 ble lekkasjen ansett som stanset. Brannvesenet startet kort tid etter utlufting av hotellet og stedet for lekkasjen.

Evakueringen av hotellgjester skjedde ved hjelp av busser og drosjer, som ble rekvirert via kommunens kriseledelse.

En blanding av ammoniakk i vann kalles i dagligtale salmiakk, ifølge Store norske leksikon.

Samme dag som FN-eksperter advarer om at USAs sanksjoner er i ferd med å føre til fullskala krise på Cuba, kunngjør Washington nye sanksjoner.

Sanksjonene er rettet mot Cubas forsvarsminister, sju andre personer og fem statseide foretak. Det amerikanske utenriksdepartementet begrunner de nye sanksjonene med at de «er involvert i utenlandsk militært samarbeid og anskaffelse av militært utstyr til det cubanske regimet».

Tidligere torsdag advarte FN-eksperter om at USAs sanksjoner kan kaste øystaten ut i en fullskala krise. President Donald Trumps regjering har de siste månedene trappet opp sin innsats for å velte det kommunistiske styret på Cuba.

USA har fra før innført en rekke sanksjoner mot Cuba, deriblant landets president Miguel Diaz-Canel. Nå føyes forsvarsminister Alvaro Lopez Miera til lista, sammen med landets forsvarssjef og lederne for militærets utenriksforbindelser og økonomi, samt militærattachéene til Kina og Russland.

Foretakene som sanksjoneres, bidrar ifølge USA til anskaffelse av våpen fra land som USA regner som sine motstandere, nettopp Kina og Russland.

Ønsker regimeskifte

Cuba har vært gjenstand for en amerikansk handelsembargo siden 1962. Men Trump har trappet opp presset kraftig og legger ikke skjul på at USA ønsker regimeskifte i nabolandet.

Oljeblokaden som ble innført mot øya i januar, har medført en kraftig forverring av den økonomiske krisen og levekårene på øya

– De humanitære konsekvensene er allerede i ferd med å utvikle seg til en fullskala krise og truer retten til helse, liv, mat og utvikling, sier de uavhengige ekspertene oppnevnt av FN i torsdagens uttalelse.

Konsekvensene rammer i uforholdsmessig stor grad kvinner, barn, eldre og andre sårbare grupper.

– Cuba neste

FN-organer på Cuba har fra før advart om økende risiko for matusikkerhet og mangel på medisiner. Det er mangel på drivstoff, energi, vann og transport, og innbyggerne rammes av hyppige strømbrudd. For millioner av cubanere er det nå en daglig utfordring å skaffe mat og vann og å bevege seg fra A til B, advarer ekspertene.

USA gikk tidligere i år til militært angrep på Cubas oljeleverandør og nære allierte Venezuela og tok landets president Nicolás Maduro til fange. Deretter truet Trump med at Cuba var «neste» og sa at han tror han kommer til å få «æren av å ta» Cuba. Det har ført til frykt for at USA planlegger et militært angrep.

– USAs regjering må umiddelbart stanse alle trusler og fiendtlige handlinger mot Cubas suverenitet og trekke tilbake alle tiltak som de har innført mot landet som er i strid med folkeretten, sier ekspertgruppen, som blant annet består av de FN-oppnevnte spesialrapportørene for utvikling og for retten til mat.

Ekspertene, som er oppnevnt av FNs menneskerettsråd, ber nå FNs sikkerhetsråd og hovedforsamlingen om å ta grep umiddelbart av hensyn til internasjonal fred og sikkerhet.

– Kommunismens hovedstad

Amerikansk UD viser i torsdagens kunngjøring om nye sanksjoner til sin egen rapport fra 20. juli. Den har tittelen «Cuba: Hovedstaden til kommunismen av det 21. århundre». Her hevder USA, uten dokumentasjon, at cubanske spioner har infiltrert det amerikanske regjeringsapparatet på høyt nivå i flere tiår.

Cuba «infiltrerte de øverste rekker i USAs regjering, rekrutterte og avlet generasjoner av amerikanske aktivister og støttet en enestående bølge med venstresideterrorisme på amerikansk jord», heter det i rapporten.

Den republikanske senatoren Mitch McConnell (84) opplyser at han er hjemme igjen, nesten to måneder etter at han ble innlagt på sykehus.

Republikaneren fra Kentucky ble innlagt på sykehus 14. juni etter å ha mistet bevisstheten og falt. Senere fikk han også lungebetennelse.

Det tok nesten en måned før 84-åringen uttalte seg om årsaken til sykehusinnleggelsen. Det førte til omfattende spekulasjoner om helsetilstanden hans og ytterligere problemer for Republikanernes knappe flertall i Senatet.

Skal jobbe hjemmefra

Torsdag opplyser McConnell i en uttalelse at han er utskrevet fra et rehabiliteringssenter og skal fortsette rekonvalesensen hjemme.

– Etter råd fra mine leger skal jeg opprettholde et intenst program med fysioterapi hjemme, sier McConnell, som tidligere var Republikanernes leder i Senatet.

– Jeg kommer til å samarbeide med staben min og kollegene mine i viktige saker i Senatet, tilføyer senatoren.

Krever suppleringsvalg

Mens McConnell har ligget på sykehus, er det republikanske flertallet i Senatet redusert til 51 mot 47. McConnell ble rammet av polio som toåring, noe som førte til lammelse i ett bein, og han bruker ofte rullestol når han beveger seg rundt i kongressbygningen.

McConnell stiller ikke til gjenvalg og går av i januar. Dersom han trekker seg før perioden utløper, krever loven i Kentucky at det holdes suppleringsvalg. Delstatens demokratiske guvernør Andy Beshear kan ikke utnevne en midlertidig etterfølger.

To mennesker er drept og 13 såret i en eksplosjon på en buss utenfor Syrias hovedstad Damaskus, melder statlig TV.

Hendelsen skjedde i forstaden Jaramana utenfor Damaskus, ifølge den statlige TV-kanalen Ekhbariya.

Foreløpig informasjon tilsier at eksplosjonen skal ha vært forårsaket av en sprengladning som var plantet på en minibuss, opplyser en sikkerhetskilde til kanalen, ifølge Reuters.

Nyhetsbyrået APs journalist så én drept bli hentet ut av bussvraket. Innbyggere og redningsmannskaper strømmet til stedet etter eksplosjonen, som skjedde i en travel havnegate. Øyevitner sier til nyhetsbyrået AP at det var passasjerer inne i kjøretøyet, som skal ha vært en minibuss-taxi.

Drusere

Foreløpig har ingen gruppe tatt på seg ansvaret for det antatte bombeangrepet, som er det tredje i Syria på bare en drøy måned.

Jaramana har en stor befolkning fra den religiøse druserminoriteten, der noen av medlemmene har vært på kant med innbyggere fra den sunnimuslimske flertallsbefolkningen som også Syrias islamist-ledede regjering tilhører.

Al-Qaida-bakgrunn

Den tidligere opprørslederen Ahmed al-Sharaa har vært president i Syria siden styrkene hans veltet Bashar al-Assads regime i 2024. I starten av juli ble minst 18 mennesker såret da to bomber gikk av mens Frankrikes president Emmanuel Macron avla sitt historiske besøk i Syria.

Sharaa har forsøkt å skaffe seg full kontroll over Syria og overbevise minoriteter som er skeptiske til et islamistisk styre. Samtidig er han opptatt av å sikre støtte fra vestlige regjeringer som er bekymret over hans fortid i al-Qaidas tidligere Syria-avdeling. Sharaas regjering har lovet politiske og økonomisk reformer etter et halvt århundre med autokratisk styre og 13 år med borgerkrig under Assad-familien.

Minst sju personer er drept i russiske angrep i Dnipro og Kharkiv, ifølge lokale myndigheter.

Minst to personer ble drept og syv såret i et angrep på industribyen Pavlohrad torsdag, skriver militærguvernøren i den sørøstlige regionen Dnipro, Oleksandr Hanzja, på Telegram.

Et annet russisk luftangrep tok livet av tre mennesker i Vysjneve i Kamjanske-distriktet, rundt 70 kilometer vest for regionhovedstaden Dnipro. Tre andre ble såret.

To personer ble drept og åtte såret i et droneangrep mot jernbanestasjonen i byen Losova i den østlige Kharkiv-regionen, skriver Oleg Synegubov, Kharkivs guvernør, på Telegram.

Stasjonsbygningen, strømledninger og jernbanevogner ble skadet i angrepet, opplyser Ukrainske jernbaner.

Åtte personer ble også såret i et russisk missilangrep mot byen Balaklija.

Den jemenittiske Houthi-militsen drepte minst 58 mennesker i angrep på regjeringsstyrker i Jemen, opplyser en militærkilde til nyhetsbyrået AFP.

Angrepet er det dødeligste i sitt slag siden en våpenhvile trådte i kraft på papiret i 2022, ifølge en militærtjenestemann.

Houthiene bekrefter at opprørerne angrep regjeringsstyrkenes stillinger med ballistiske raketter og droner.

Militsens talsmann Yahya Saree sier angrepene var et svar på en påstått militær oppbygging støttet av Jemens naboland Saudi-Arabia, som gikk til krig mot houthiene i 2015.

Den Iran-allierte Houthi-bevegelsen kunngjorde i juli en blokade av saudiske havner. Blokaden er ifølge houthiene et svar på at Saudi-Arabia angrep hovedstaden Sana og for øvrig beleirer Jemen, noe saudierne benekter.

Angrep to militærleirer

To kilder i helsevesenet sa til nyhetsbyrået AFP torsdag at minst 38 regjeringssoldater ble drept og 29 såret i angrepene.

Sent torsdag kveld siterte AFP en militær kilde som sa at 58 personer ble drept.

Kilder i den internasjonalt anerkjente regjeringen i Jemen sier til nyhetsbyrået AP at angrepene rammet leirene til regjeringsstyrkene i provinsene Maarib og Hadramaut. 50 soldater ble såret, ifølge de ikke navngitte kildene.

Den jemenittiske regjeringshæren har ikke oppgitt noen tall på drepte, men bekrefter at flere er drept og såret.

Angrepene regnes som en betydelig eskalering ettersom krigshandlingene i Jemen er redusert drastisk siden en våpenhvile ble innført i april 2022 etter mekling fra FN.

Saree hevder angrepene drepte og såret «flere hundre av den saudiske fiendens leiesoldater» og ødela store mengder våpen og militære kjøretøyer.

– Vi ber vårt folk være årvåkne og konfrontere enhver saudisk aggresjon, samt å angripe saudiske soldater hvor enn de er, sier houthienes militære talsmann.

25.000 luftangrep

Houthi-bevegelsen kontrollerer hovedstaden Sana og store deler av landet. En borgerkrig mellom houthiene og den internasjonalt anerkjente regjeringen, som støttes av Saudi-Arabia, brøt ut i 2014. Få måneder senere grep en saudiledet koalisjon inn på regjeringens side.

I årene som fulgte, gjennomførte Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater over 25.000 flyangrep mot mål i Jemen. Minst 19.000 sivile ble drept i disse luftangrepene, og en stor del av landets infrastruktur ble lagt i grus. De forente arabiske emirater er blant landene som har bidratt med soldater og leiesoldater i krigen. Den saudiledede koalisjonen har støtte fra vestlige land som USA og Storbritannia, som også har gjennomført en rekke angrep mot houthiene i Jemen.

Hundretusenvis drept

Konflikten utviklet seg til å bli en av de verste humanitære krisene i verden. FNs utviklingsprogram UNDP anslo i 2022 at krigen hadde krevd 377.000 menneskeliv. Alle parter i konflikten anklages for krigsforbrytelser.

En seks måneder lang våpenhvile ble innført i april 2022. Siden er krigshandlingene drastisk redusert, og den diplomatiske innsatsen for å få en slutt på krigen er trappet opp.

I sommer erklærte houthiene en marineblokade mot Saudi-Arabia i Rødehavet og Bab el-Mandeb-stredet. De sier blokaden er et svar på Saudi-Arabias blokade av Jemens luftrom og havner siden 2015.