Nyhetsstudio

Luftrommet over store deler av Østlandet ble åpnet igjen torsdag klokken 12 etter å ha vært stengt under kong Haralds gravferd i Oslo sentrum.

Luftrommet over Østlandet ble stengt tirsdag, men er nå tilbake til normal drift.

Rundt 40 flyavganger ble innstilt onsdag, opplyste Avinor, og politiet fikk bistand fra Forsvaret i gjennomføringen av tiltakene.

I en pressemelding takker Politidirektoratet alle berørte aktører, luftfartsoperatører og dronebrukere for godt samarbeid og for at restriksjonene er blitt respektert.

– Dette har vært et omfattende arrangement med mange involverte aktører. Vi er svært fornøyde med samarbeidet og vil rette en takk til alle som har bidratt til en trygg og verdig gjennomføring, sier politidirektør Håkon Skulstad.

President Volodymyr Zelenskyj og Norges statsminister Jonas Gahr Støre møtte tirsdag lederne for forsvarsselskaper fra partnerland i Norge.

Hovedtemaet var det antiballistiske programmet Freyja, som skal gi Europa integrert beskyttelse mot lufttrusler gjennom et samarbeid mellom Ukraina, Danmark, Frankrike, Tyskland, Italia, Nederland, Norge, Spania, Sverige og Storbritannia.

– Sammen med ledelsen i FirePoint, Kongsberg, Weibel, Saab, Diehl Defence, Hensoldt, Thales, Safran, Sener og Leonardo ble vi enige om konkrete skritt som ledere og myndighetspersoner må ta på sitt nivå, og produsenter og utviklere på sitt, skriver Zelenskyj i et innlegg på Facebook.

Kongsberg bekrefter til Nordic Defence Watch at selskapet deltok på møtet.

Under besøket i Norge drøftet Zelenskyj også en rekke viktige spørsmål knyttet til styrkingen av Ukrainas forsvar med Støre.

Houthi-militsen har tatt kontroll over den historiske havnebyen Mokka ved Rødehavet, opplyser flere militære kilder. Offensiven fortsetter tross kraftige saudiarabiske luftangrep.

Byen er et viktig skritt på veien til det viktige Mandebstredet, kalt «porten til Rødehavet».

Hvis den Iran-allierte militsen sikrer seg kontroll over stredet, vil de også kunne bestemme hvilke skip som får passere. Det er i likhet med Hormuzstredet én av verdens viktigste transportruter til havs, ikke minst for oljeeksporten.

– Hvis de tar over Mokka, kontrollerer de så å si hele Jemens rødehavskyst. Det betyr at det blir enkelt å kontrollere Mandebstredet, sier den østerrikske sikkerhetsanalytikeren Wolfgang Pusztai til Al Jazeera.

– Roper død over USA og Israel

Nyhetsbyrået AFP siterte torsdag formiddag en ikke navngitt kilde i den jemenittiske regjeringshæren på at Houthi-militsen hadde inntatt Mokka.

Medlemmer av militsen ropte «død over USA, død over Israel» da de gikk inn i byen, opplyser øyenvitner til nyhetsbyrået.

Også nyhetsbyrået Reuters har fått oppgitt fra fire jemenittiske militære kilder at Mokka er under houthienes kontroll. Militsen var torsdag på vei sørover mot Dhubab, som ligger rett ved Mandebstredet, ifølge kildene.

Samtidig skal regjeringsstyrkene og deres allierte ha forflyttet seg til Dhubab i et forsøk på å forsvare byen.

Kontroll over Dhubab og øya Perim er nøkkelen til å kontrollere stredet.

Viktig for oljeeksporten

Mandebstredet er blitt svært viktig for verdens oljeforsyninger etter at Hormuzstredet utenfor Iran er blitt blokkert av både Iran og USA etter at USA og Israel gikk til krig mot Iran 28. februar.

Mandebstredet er en av verdens viktigste transportruter for råolje og drivstoff fra Gulfen – blant annet til Middelhavet via Suezkanalen.

En blokkering av det smale sundet vil isolere oljeproduserende land i Gulfen, blant dem Saudi-Arabia.

Houthi-militsen startet en stor offensiv mot områdene ved Rødehavet torsdag i forrige uke. Hundrevis er siden drept i harde kamper mot saudistøttede jemenittiske regjeringsstyrker.

Saudi-Arabia har svart med omfattende luftangrep i et forsøk på å drive houthiene tilbake, samtidig som det pågår harde kamper på bakken.

Saudierne skal torsdag ha gjennomført 40 luftangrep mot ulike Houthi-kontrollerte områder bare i løpet av noen timer, ifølge et Houthi-kontrollert nyhetsbyrå.

Houthi-militsen har på sin side angrepet en rekke oljeanlegg og sivil infrastruktur langt inne på saudiarabisk territorium tidligere i uka.

– Kjemper sin egen kamp

– Selv om houthiene er alliert med Iran, så kjemper de først og fremst sin egen kamp, sier analytikeren Wolfgang Pusztai til Al Jazeera.

Pakistan skal ha bedt Iran om å tøyle gruppen, og har varslet at hvis offensiven ikke stanser, så kan landet komme til å iverksette forsvarspakten det har inngått med Saudi-Arabia og Tyrkia.

Men iransk press vil trolig ikke kunne få houthiene til å stanse offensiven, ifølge Pusztai.

Houthienes framrykking vil etter alt å dømme få oljeprisene til å stige ytterligere etter at den onsdag passerte 100 dollar for første gang siden juli grunnet opptrappingen i Iran-krigen.

Onsdag meldte USA at de har senket fem iranske oljetankere. Iran skal onsdag ha svart med angrep på i alt 20 skip i Persiabukta og Omanbukta, som ligger på hver sin side av Hormuzstredet.

I dag starter meklingen for såkalte miljøvirksomheter – blant annet renovasjon og gjenvinning. Hvis partene ikke blir enige innen midnatt, blir det streik fra fredag morgen.

Fellesforbundet har meldt plassfratredelse for 166 medlemmer i 26 bedrifter, mens Norsk Arbeidsmandsforbund har meldt plassfratredelse for 79 medlemmer i 10 bedrifter.

– Selv om det totale uttaket er relativt begrenset, er de streikende konsentrert i virksomheter som utfører viktige tjenester innen renovasjon, gjenvinning, transport og skogbruk. Konsekvensene kan derfor bli større enn antallet streikende isolert sett skulle tilsi, sier forhandlingsleder Bjørn-Anders Jonassen fra Fellesforbundet.

De to forbundene er i mekling med Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) om Overenskomsten for miljøvirksomheter. Partene brøt forhandlingene 27. mai. I likhet med mange andre oppgjør i år handler også dette blant annet om forskuttering av sykepenger.

Ifølge Jonassen vil en eventuell streik merkes hos både næringsliv, kommunale tjenester og innbyggere flere steder i landet.

Blant bedriftene som er omfattet av streikeuttak, er Iris miljøtorg med flere avdelinger i Nordland, og Nordren, som driver med renovasjon en rekke steder i Sør-Norge.

Senterpartiet vil foreslå to nye måneder med drivstoffkutt så snart Stortinget åpner i oktober. Frp og KrF mener det haster så mye at Stortinget må hasteinnkalles, men får lite støtte.

I første omgang vil Sp foreslå avgiftskutt for november og desember, erklærer partileder Trygve Slagsvold Vedum.

– Vi prøver en ny runde for å få kostnadene på drivstoff ned, sier Vedum.

Vil diskutere kutt også for 2027

Prisene på bensin og diesel har økt i september etter at de midlertidige avgiftskuttene ble avviklet. Den selvpålagte borgfreden har lagt lokk på debatten.

Men Senterpartiet, Fremskrittspartiet og KrF går alle løs på drivstoffavgiftene på nytt. Da den politiske pausen var over torsdag, stilte Vedum opp – med anleggsmaskiner i bakgrunnen – på Løren i Oslo for å kunngjøre at omkampen er i gang.

– Vi vil foreslå å sette ned avgiftene, i første omgang for november og desember. Så blir det diskusjon om statsbudsjett for neste år etterpå, sier Vedum.

Om det betyr at Senterpartiet ønsker lavere avgifter også på ubestemt tid, svarer han slik:

– Senterpartiet ønsker å senke avgiftene. Vi har ønsket det hele veien, så vi kommer til å jobbe for det framover, sier Vedum.

I løpet av høsten vil Senterpartiet også legge fram forslag om å avvikle ordningen med å trappe opp CO2-avgifter, varsler Vedum.

Blir budsjettdragkamp

Det er dieselprisene som bekymrer mest, kanskje særlig for næringsliv som for eksempel bygg- og anleggsbransjen.

Men Sp vil også se på avgiftslette for bønder og fiskere, sier finanspolitisk talsmann Bjørn Arild Gram til Nationen. Han skal forhandle om budsjett med de andre partiene på rødgrønn side, og han varsler at dette blir et av de høyest prioriterte temaene i høst.

– Det har vært kamp hvert eneste år på det her. Det kommer det til å bli også i år, sier Gram til avisen.

Småbedrifter frykter konkurser

Landet kan stå overfor en bølge av unødvendige konkurser i høst og vinter som følge av høye drivstoffpriser, mener SMB Norge, interesseorganisasjonen for små og mellomstore bedrifter.

Organisasjonen krever varige kutt i både veibruksavgift og CO2-avgift.

– Mange mindre virksomheter har stått i et tøft kostnadspress over lang tid på grunn av generell dyrtid, økte renter og høye energipriser. Høye drivstoffavgifter spiser nå opp de siste restene av marginer for småbedrifter som prøver å holde liv i lokalsamfunnene, sier administrerende direktør Jørund Rytman.

Neppe hastebehandling i Stortinget

Fremskrittspartiet mener også at det haster. Partiet sendte torsdag kveld ut en invitasjon til de andre partiene om å innkalle Stortinget så snart som mulig. Det får helhjertet støtte hos KrF.

Men ballen ligger nå hos Høyre, påpeker KrF-leder Dag-Inge Ulstein. Høyre-leder Ine Eriksen Søreide har langt på vei sagt at det er uaktuelt med flere avgiftskutt – med mindre Norge står overfor ekstraordinært høye priser.

– Vi støtter at Stortinget hasteinnkalles og håper vi kan få til dette snarest mulig. Min oppfordring til Søreide er enkel: Det er ingen skam å snu, sier Ulstein, som også tar til orde for et kutt som varer ut året.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) tar initiativ til en felles løsning som skal gjøre det enklere å bytte internettleverandør uten å miste tilgangen underveis.

– Det skal være enkelt for folk å bytte internettleverandør. Da blir det lettere å finne et bedre eller rimeligere tilbud, samtidig som leverandørene må konkurrere om kundene. Derfor var dette et viktig grep i den nye ekomloven regjeringen la fram, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) i en pressemelding.

I dag finnes det ingen felles løsning som sikrer at kundene beholder internettilgangen mens byttet pågår. Nkom vil nå samle bransjeaktørene for å utvikle en slik løsning.

– Kundene skal ikke bli værende hos en leverandør fordi det oppleves vanskelig å bytte, sier avdelingsdirektør Kamilla Sharma for digitale tjenester og bærekraft i Nkom.

Det er bransjeaktørene som skal lede arbeidet med å utvikle en felles løsning.

Seks pasienter på Sjælland er nylig rammet av alvorlig forgiftning etter botoxbehandling, advarer den danske pasientsikkerhetsmyndigheten.

Alle de seks er lagt inn på sykehus etter å ha fått kosmetisk botox i ansiktet eller botox mot overdreven svette.

Det er uklart om det er selve preparatet – botulismetoksin – eller feildosering som ligger bak forgiftningene. Ifølge pasientsikkerhetsmyndigheten STPS er det mye som tyder på at de rammede har fått behandling med ikke-godkjente preparater eller av uautoriserte personer.

I en pressemelding advarer STPS og anbefaler folk som skal gjennomgå en kosmetisk behandling, å sjekke myndighetens autorisasjonsregister.

Personer som nylig har fått botox, anbefales å kontakte lege dersom de opplever forgiftningssymptomer som dobbeltsyn, taleproblemer eller muskelsvakhet.

Oslo kommune forbyr KI-briller i skolen, mens regjeringen fortsatt vurderer tiltak.

– Brillene selges i Norge i dag, de brukes i norske skolegårder i dag, og problemet er her nå. Vurdering er ikke handling, og en ekspertgruppe er ikke et svar til foreldre som lurer på om barna deres blir filmet i skjul, sier skolebyråd Julie Remen Midtgarden (H) i en pressemelding.

Forbudet gjelder hele skoletiden i hele skoleløpet.

– I Oslo aksepterer vi ikke å la barna våre bli statister i Metas datainnsamling, sier Midtgarden.

Hun krever at regjeringen handler raskt og stiller spørsmål ved hvorfor et amerikansk selskap skal få selge et produkt i Norge som er designet for at ingen skal oppdage at det filmer.

Midtgarden understreker at et lokalt ordensreglement ikke er nok, og at det er regjeringens ansvar å regulere bruken av brillene utenfor skolen.

– Oslo har tatt ansvar. Nå er det regjeringen sin tur, sier hun.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) ba i slutten av august norske kommuner og skoler om å forby Meta-briller og andre KI-briller i ordensreglementet.

(NTB)

Flere av Norsk Tippings tjenester er utilgjengelige på grunn av et nytt såkalt tjenestenektangrep, melder VG.

– Dette er en videreføring av angrepet vi hadde i går kveld, sier pressekontakt Roar Jødal i Norsk Tipping til avisen.

Ifølge Norsk Tipping fikk de kontroll på DDoS-angrepet onsdag kveld, men det fortsatte tidlig torsdag da trafikken økte kraftig igjen. Slike angrep fører til massiv datatrafikk og blokkering av tilgangen til en eller flere tjenester.

– Vi samarbeider nå med samarbeidspartnerne våre for å dempe konsekvensene og få tjenestene tilbake til normalen, sier Jødal.

Hvem som står bak angrepet, er ukjent.