Aserbajdsjan slår alarm om at vannivået i Kaspihavet synker
Vannivået i Kaspihavet faller raskt og påvirker både havner og oljefrakt. I tillegg kan det påføre bestander av stør og sel katastrofale skader.
Kaspihavet, verdens største saltvannssjø, har betydelige oljereserver. Det grenser til fem land som alle er store produsenter av olje og gass: Aserbajdsjan, Iran, Kasakhstan, Russland og Turkmenistan.
Aserbajdsjans viseminister for økologi, Rauf Hajiyev, sier i et intervju med Reuters at havet har blitt grunnere i flere tiår. Nå viser tallene at utviklingen akselererer.
Nivået har falt med 0,93 meter de siste fem årene, med 1,5 meter de siste 10, og 2,5 meter de siste 30, sier han.
Den nåværende nedgangstakten anslås å være 20–30 cm per år.
– Tilbaketrekningen av kystlinjen endrer naturforholdene, forstyrrer økonomisk aktivitet og skaper nye utfordringer for bærekraftig utvikling, sier han.
Hajiyev sitter i en felles arbeidsgruppe med Russland. I april møttes de for første gang for å diskutere problemet.
Til tross for en mer anspent relasjon mellom de to landene, planlegger arbeidsgruppen å godkjenne et felles program i september for overvåking og håndtering av problemet.
Russland knytter hovedsakelig problemet til klimaendringer, mens Aserbajdsjan også legger skylden på Russlands bygging av demninger på Volgaelven, som står for 80 prosent av vannet som renner inn i Kaspihavet.