Nyhetsstudio

Det første steget videre for svømmeren Ali Truwit ble å overvinne frykten for stedet der hun alltid hadde følt seg trygg – i vannet.

For lyden av vann, enhver lyd som ga assosiasjoner til vann, ga umiddelbare tilbakeblikk til dagen da hun svømte for livet etter å ha blitt bitt av en hai.

Truwit og en venninne snorklet i havet utenfor Turks- og Caicosøyene i Atlanterhavet i mai i fjor da ulykken skjedde. Det som man tror var en oksehai, angrep og bet Truwit i den venstre leggen.

Den da 22 år gamle amerikaneren og mangeårige svømmeren gikk rett i konkurransemodus selv om hun blødde og haien sirklet rundt henne. Truwit svømte det hun maktet i 70 meter fram til hun kom i sikkerhet i en båt.

Deretter ble hun fraktet i all hast til sykehus og deretter fløyet til USA. Der måtte hun gjennom tre operasjoner, hvorav den ene var for å amputere beinet hennes fra kneet og ned.

– Urealistisk

For å finne tilbake kjærligheten til vannet brukte hun bassenget familien hennes har i bakgården. Hun vasset med vann opp til midjen, bekjempet frykten og tok tilbake kontrollen. Det var ikke bare starten på veien mot å bli frisk igjen, men også mot Paralympics i Paris.

– Jeg elsker comeback-historier, sier 24-åringen fra Darien i Connecticut til nyhetsbyrået AP.

Hun har kvalifisert seg for tre øvelser i Paralympics: 100 meter fri, 400 meter fri og 100 meter rygg.

– Jeg har definitivt tenkt på andres comeback-historier for å motivere meg selv til å gjennomføre det som har føltes som et dristig og urealistisk mål – å nå på Paralympics på et år etter å ha overlevd et haiangrep.

Prøvde å ta igjen

På senvåren i fjor var Truwit nettopp uteksaminert fra det kjente Yale-universitetet, og hun skulle på ferie før hun skulle begynne å jobbe i et konsulentfirma. Det innebar blant annet snorkling sammen med venninnen og Yale-lagkameraten Sophie Pilkinton i et område som ikke er kjent for å ha haier.

De to venninnene var på vei tilbake til båten da haien nærmet seg på aggressivt vis og begynte å dytte dem.

– Vi prøvde å ta igjen, forklarer Truwit om haimøtet.

Hun ble bitt i både foten og leggen.

– Jeg tenkte umiddelbart «er jeg gal, eller mangler jeg en fot nå?». Det var vanskelig å se for seg. Men man må handle raskt.

«Hold deg rolig. Hold deg bevisst. Bare kom deg til båten». Det var det Truwit fokuserte på mens hun og Pilkinton svømte så fort de kunne mot båten, fullt klar over at haien fortsatt var der.

«Arbeid fungerer»

Da de kom fram til båten la Pilkinton et fatle rundt Truwits bein for å bremse blødningen. Hun ble operert to ganger i Miami for å håndtere infeksjoner, før hun ble fraktet til sykehus i New York, der hun på sin egen 23-årsdag fikk beinet amputert.

– Det var mange mørke dager. Men jeg er i live, og det var like før jeg ikke var det, sier Truwit.

Familien hennes har et mantra; «arbeid fungerer». Derfor fortsatte hun å gå til rehabilitering selv på dager der hun følte seg dårlig eller var lei seg.

– Det er bare å gjøre jobben, sa hun til seg selv.

I stedet for å tenke «hvorfor skjedde dette med meg?», tenkte hun «hvorfor ikke kaste seg inn i noe nytt?». Og hun hadde god tid på å rekke Paralympics i Los Angeles i 2028.

– Men jeg er ikke en som venter, sier den tapre svømmeren.

Mot alle odds

Paris 2024 ble raskt et mål, selv om tidsrammen var veldig liten. Hun måtte gjennom protesetrening og styrketrening, hun jobbet med traumeterapeuter og måtte komme seg over marerittene om haiangrepet.

– På den måten lar jeg ikke frykten styre livet mitt. Jeg hadde tapt nok, og alt annet som jeg kunne gjenvinne, skulle jeg kjempe for. Jeg kunne ikke miste en kroppsdel og så kjærligheten til vannet i tillegg, sier hun.

Under fire måneder etter ulykken var hun tilbake i konkurranse. Det var tidlig, men hun trengte rask framgang for å kunne kjempe om en Paralympics-plass. Hun slo seg sammen med sin tidligere trener Jamie Barone og fikk framgang.

– Jeg var veldig nysgjerrig på hvordan det kom til å føles å være tilbake i bassenget. Jo mer jeg jobbet, jo mer fikk jeg kontroll over tilbakeblikkene, og smertene ble svakere, forklarer Truwit.

Stolt

Hun kvalifiserte seg til det amerikanske mesterskapet i Orlando, og april i år dro hun for første gang ut av landet siden haiangrepet. Da deltok hun på et stevne i Portugal med moren Jody på tribunen.

– Hun er egentlig bare en arbeidshest som nekter å gi opp. Slik var hun før amputasjonen, og slik er hun hver eneste dag nå, sier moren til AP.

I den amerikanske Paralympics-kvalifiseringen i juni vant Truwit alle de tre øvelsene der hun skal delta i Paris. På veien mot lekene har hun også startet stiftelsen «Stronger Than You Think» som skal hjelpe andre gjennom tilsvarende rehabiliteringsprosesser.

– For et år siden jobbet jeg for å komme meg tilbake i vannet. Nå er jeg tilbake der med glede og et smil. Det er noe av det jeg er mest stolt av ved svømmekarrieren min, fordi jeg vet hva det krevde.