Aksjonister i Finnmark avslutter protestleir mot Nussir-gruve
Protestleiren mot Nussir ASAs planlagte kobbergruve i Repparfjord i Hammerfest i Finnmark blir lørdag lagt ned etter mer enn 200 dager.
Over 70 aksjonister har denne helgen lenket seg fast inne på anleggsområdet, men forlater nå området og varsler at protestene flyttes til nye arenaer.
Aksjonistene sier kampen fortsetter i Oslo, Brussel og internasjonalt. Leiren beskrives som den lengstvarende protestleiren i norsk historie.
– Leiren har vært den lengstvarende protestleiren i norgeshistorien og vi er stolt over alt vi har fått til med og rundt leiren. Nå reiser vi hjem og fortsetter arbeidet der de neste store avgjørelsene skal tas – blant annet i Oslo og Brussel. Nussir har ikke sett det siste av oss», sier Isak Gregers Eriksen, som har bodd i leiren i flere måneder.
Kobberforekomsten ved Nussir og Ulveryggen ble oppdaget på 1970-tallet, og i dag er det selskapet Nussir ASA som kontrollerer rettighetene. Nussir har fått tillatelse til produksjon av 50.000 tonn kobberkonsentrat per år. Kobberproduksjonen betyr at omtrent 400.000 tonn ikke-metallholdig gråberg må fjernes per år.
Det forventes at gruven vil sysselsette om lag 150 årsverk, og dessuten rundt 200 arbeidsplasser i andre næringer i Nord-Norge, går det fram av konsesjonsvedtaket fra Næringsdepartementet.
Gruvedriften har fått mye kritikk for planene om å lagre gruveavfallet på bunnen av Repparfjorden.
Russisk jagerfly krasjet under trening
Et russisk jagerfly krasjet ved Krim under et treningsoppdrag fredag, ifølge Russlands statlige nyhetsbyrå Tass.
De to pilotene skjøt seg ut av Su-30-jagerflyet og ble ikke livstruende skadet, skriver Tass som siterer det russiske forsvarsdepartementet.
Flyet skal ha trent ved den ukrainske halvøya Krim, som ble annektert av Russland i 2014.
Årsaken til ulykken er ikke klar. De to pilotene ble funnet av redningsmannskaper.
Meteorologene varsler kraftig storm første påskedag: – Svært alvorlig
Sør-Norge venter en uvanlig kraftig storm for årstiden, som treffer første påskedag, ifølge meteorologene.
Et stormsenter som har fått navnet «Dave» i Storbritannia vil treffe Sørvest- og Sørlandet søndag formiddag.
– Det er sjelden vi ser så kraftig vind så sent på våren i Sør-Norge. Vi tar dette svært alvorlig, sier statsmeteorolog Geir Ottar Fagerlid til NRK.
Meteorologisk institutt vurderer rødt farenivå for kyststrekningen fra Stavanger til Lindesnes.
Fagerlid ber folk vurdere nøye før de setter seg i bilen denne utfartsdagen.
– Det er ikke gunstig å reise midt på dagen. Da er det ventet å være på sitt sterkeste, fra formiddagen til ettermiddagen søndag. Det er lurt å tenke på om man skal reise før eller etter stormen.
Stormen kan føre til stengte fjelloverganger, innstilling av ferjer og løse gjenstander i veibanen, påpeker han.
Det er fylkene Rogaland og Agder som ligger an til å bli hardest rammet, men også Vestland, Telemark, Vestfold og Østfold vil merke den kraftige vinden.
Polen sendte kampfly på vingene under kraftige russiske angrep mot Ukraina
Polens luftforsvar sendte opp kampfly under kraftige russiske angrep torsdag.
Luftforsvarets operative hovedkvarter skriver at flyene ble sendt som et tiltak for å sikre og beskytte luftrommet.
I tillegg er både luftvernsystemer på bakken og radarsystemer i full beredskap, skriver de.
Ingen krenkelser av polsk luftrom ble avdekket, skriver de i en oppdatering når operasjonen er ferdig.
Russland har de siste dagene sendt hundrevis av droner mot Ukraina om natten og fulgt opp med flere drone- og rakettangrep om dagen. Ukraina sier det er en ny taktikk for å trenge gjennom luftvernet.
Knut Jørgen Røed Ødegaard om «påskekomet»: Kan bli synlig i dagslys
En nyoppdaget komet stuper lørdag inn mot solen i et sjeldent og dramatisk nærmøte som kan ende med et spektakulært himmelfenomen, ifølge astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard.
Kometen med det litt kompliserte navnet C/2026 A1 (MAPS) ble oppdaget 13. januar og tilhører den såkalte Kreutz-familien av solstrykende kometer, som de siste 2000 årene har gitt flere svært lyssterke kometer som har satt dype spor i historiebøkene.
– Resultatet kan bli et virkelig iøynefallende fenomen, eller bare en støvsky som går i oppløsning, forteller Røed Ødegaard.
Kometen skal passere bare 162.000 kilometer over soloverflaten lørdag 4. april klokken 16.23 norsk tid. Det tilsvarer rundt en tredel av avstanden mellom jorden og månen.
Ifølge Røed Ødegaard kan nærheten til solen føre til kraftig fordampning og en voldsom økning i lysstyrken, dersom kometkjernen overlever passasjen.
Kjernen er anslått til å være rundt 400 meter stor, omtrent som hos kometen Lovejoy, som overlevde et lignende møte med solen i 2011.
– Dersom kometen oppfører seg som store solstrykende kometer som har blitt observert tidligere, kan den til og med bli synlig i dagslys, sier han.
Fra Norge kan kometen i så fall være lettest å få øye på 5. og 6. april, altså 1. og 2. påskedag, noen få minutter etter solnedgang og litt til venstre for stedet der solen gikk ned.
Samtidig understreker astrofysikeren at utfallet er høyst usikkert. Kometkjernen kan også gå i oppløsning før, under eller like etter passasjen.
– Da vil lysstyrken raskt avta, og fenomenet vil fisle ut som en sky av støv som gradvis løser seg opp, sier Røed Ødegaard.
Han sier at bilder fra det rombaserte solobservatoriet SOHO trolig vil gi svaret kort tid etter passeringen.
Svensk kystvakt har bordet nytt tankskip i Østersjøen
Svensk kystvakt gikk tidlig fredag morgen om bord i et tankskip etter mistanke om et oljeutslipp øst for Gotland.
Kystvakten skriver at det er 24 personer om bord i skipet som er lastet med olje. Skipet står på EUs sanksjonsliste, skriver de.
Skipet er tatt inn til Ystad. Ingen personer er pågrepet.
Sveriges sivilforsvarsminister Carl-Oskar Bohlin sier regjeringen ser alvorlig på hendelsen, selv om utslippet ikke er omfattende.
– Fartøyet holdes tilbake og mistenkes for miljølovbrudd etter et oljeutslipp øst for Gotland i Sveriges økonomiske sone, skriver Bohlin.
Det er trolig første gang et utslipp kan spores til et sanksjonert skip, skriver kystvakten.
Kystvakten vurderer at skipet har sluppet ut mellom 1,7 og 18 kubikkmeter olje. Utslippet er over 12 kilometer langt i havoverflaten. Det er lite sannsynlig at oljen kommer til å nå land, skriver Bohlin.
Svensk kystvakt har bordet flere lignende skip den siste tiden. Tankskipet Sea Owl I ble bordet 12. mars og tatt inn til Trelleborg. Seks dager tidligere skjedde det samme med tankskipet Caffa, som mistenkes å være statsløst.
Analyse: Ingen russisk framgang i Ukraina i mars
Russlands militære gjorde ingen territoriell framgang langs fronten i Ukraina i mars.
Det er første gang på to og et halvt år at Russland ikke gjør noen framgang. Det viser en analyse det franske nyhetsbyrået AFP har gjort av data fra den amerikanske tenketanken Institute for the Study of War (ISW).
Derimot klarte ukrainske styrker å gjenerobre ni kvadratkilometer i løpet av måneden. Analysen baserer seg på bekreftede opplysninger, og utelukker dermed russiske påstander om framgang.
Siden slutten av 2025 har den russiske innsatsen gått saktere fram. Det skyldes blant annet motoffensiver sørøst i Ukraina. I januar tok de kontroll over 319 kvadratkilometer, mens tallet var 123 i februar, det laveste siden april 2024.
Russlands forbud mot å bruke satellittinternett fra Starlink i Ukraina og begrenset tilgang til meldingsappen Telegram er også blant årsakene.
Fire år etter starten av Russlands fullskalainvasjon av Ukraina, har de nå kontroll over 19 prosent av landets areal. Det meste av dette ble tatt i løpet av krigens første uker. Rundt 7 prosent var allerede under russisk kontroll før invasjonen, blant annet Krim og deler av Donbasregionen.
Havarert bulkskip er slept til kai
Det havarerte bulkskipet LMZ Pluto er slept til kai etter en vellykket redningsaksjon.
Lasteskipet fikk motorstans i svært dårlig vær tirsdag 24. mars og drev ubemannet etter at mannskapet ble evakuert samme kveld. Drivbaneberegninger viste at det evakuerte skipet ville drifte nordover mot oljeinstallasjoner fra lørdag.
– For å hindre dette gjennomførte Kystverket en aksjon der nødslep ble etablert fredag formiddag, uttalte direktør for miljøberedskap i Kystverket, Hans Petter Mortensholm, i en pressemelding.
Skjærtorsdag la skipet til kai på Averøy på Nordmøre, melder NRK. Da var det gått ni dager siden motorstansen.
Under bergingsaksjonen ble et team av seks spesialtrente brannmenn fra Bergen Brannvesen heist ned fra 330-skvadronens helikopter. Teamet fikk festet slep fra kystvaktskipet KV Jarl til bulkskipet.
Mandag formiddag ble slepet overført til fartøyet Sea1 Ruby, som er engasjert av rederiet.
Det er første gang en slik bergingsoperasjon ble gjennomført med offentlige kapasiteter.
Artemis II-mannskapet har startet opp motorene på Orion-fartøyet - setter kurs mot månen
De fire astronautene i Nasas Artemis II-oppdrag har startet opp motorene på Orion-romfartøyet for å forlate jordbanen og sette kursen mot månen.
Bekreftelsen på at motorene startet opp, kom litt før klokken 2 natt til langfredag norsk tid.
Klokken 19.49 amerikansk østkysttid (klokken 01.49 natt til langfredag norsk tid) gikk startskuddet for oppstart av motorene, etter at Nasa hadde gitt grønt lys for det.
Fartøyet hadde da gått i bane rundt jorden i litt over ett døgn. Motorene gir Orion-fartøyet kraft til å forlate jordbanen.
Oppskytingen skjedde torsdag klokken 18.35 i Florida, det vil si klokken 00.35 natt til skjærtorsdag norsk tid.
Romferden startet med to runder rundt jorden for å teste de mest kritiske systemene i fartøyet, før selve ferden mot månen starter.
Ingen mennesker har vært utenfor jordens bane siden det siste Apollo-oppdraget, Apollo 17 i desember 1972.
Det blir imidlertid ingen månelanding i Artemis II-oppdraget. De tre amerikanske og den ene canadiske astronauten skal på et ti dager langt oppdrag rundt månen.
Først i 2028 planlegger Nasa å lande mennesker på månens overflate.
Hegseth har sparket USAs hærsjef, bekrefter Pentagon
USAs forsvarsminister Pete Hegseth har gitt USAs hærsjef Randy George sparken med umiddelbar virkning. Det bekrefter Pentagon.
– General Randy A. George (61) skal pensjoneres fra sin stilling som landets 41. hærsjef, med umiddelbar virkning. Krigsdepartementet er takknemlig for general Georges flere tiårige tjeneste for landet vårt. Vi ønsker ham til lykke med pensjonstilværelsen, skriver Pentagons talsmann Sean Parnell på X.
Parnells uttalelse er blitt retvitret på Pentagons hovedkonto på X.
Tidlig natt til fredag norsk tid hadde verken Hegseth, president Donald Trump eller George selv kommentert beslutningen.
Tidligere torsdag meldte amerikanske medier, blant dem CBS News, at Hegseth hadde bedt den 61 år gamle generalen om å tre tilbake og pensjonere seg umiddelbart.
Opplysningen var da ikke bekreftet fra offisielt hold. En av kildene som CBS siterte, sa at Hegseth ønsker en hærsjef som vil gjennomføre president Donald Trumps og Hegseths visjon for den amerikanske hæren.
Ifølge amerikanske medier skal visehærsjef Christopher LaNeve overta som fungerende hærsjef.
George ble hærsjef i 2023 etter nominasjon fra daværende president Joe Biden. Han skulle ha sittet i stillingen til 2027.
Tesla økte salget, men innfridde ikke forventningene
Salget av Tesla-biler økte med 6 prosent i forrige kvartal. Det tolkes som et mulig tegn på at selskapet er i ferd med å reise seg etter et tungt år.
Selskapet opplyser torsdag at det ble solgt 358.023 biler i første kvartal. Det er første gang på tre år at Tesla noterer en økning i bilsalget i første kvartal, sammenlignet med året før. Samtidig er salget 6 prosent lavere enn det analytikerne hadde spådd, ifølge en undersøkelse fra FactSet.
Det er også langt lavere enn i 2023, da selskapet solgte 423.000 kjøretøy i første kvartal. Den gang var Tesla verdens største elbilprodusent. Den tittelen ble overtatt av kinesiske BYD på tampen av fjoråret.
Tesla-salget stupte i fjor som følge av få nye modeller og økt konkurranse på elbilmarkedet – og boikottaksjoner i lys av eier Elon Musks høyreorienterte politiske holdninger. Men selskapet fikk et oppsving i salget i tredje kvartal.
Tesla-aksjen stupte 3 prosent til 369 dollar i morgenhandelen i USA etter at kvartalsresultatet ble kjent.