Verdens land er langt unna målet om å stanse avskogingen
Avskogingen fortsetter i et høyt tempo til tross for at over 140 land har lovet å stanse avskogingen innen 2030.
– Det har ikke vært noen nedgang av betydning i avskoging siden starten av tiåret, og vi er allerede halvveis, sier Erin Matson i tenketanken Climate Focus.
Hun og en rekke andre forskere og aktivister står bak en årlig vurdering av avskogingen globalt.
Jordbruk hovedårsak
I 2024 ble områder tilsvarende Skottlands areal avskoget, i hovedsak for å gi plass til landbruk. Tropisk urskog ble hardest rammet.
85 prosent av all tapt skog det siste tiåret skyldes utvidelse av jordbruket.
– Men en annen viktig og voksende driver er gruvedrift og uthenting av gull, kull og i økende grad mineraler og metaller som er nødvendig for det grønne skiftet, sier Matson.
Matson håper at neste ukes klimatoppmøte i FN, COP30 i Brasil, blir et vendepunkt.
FNs klimatoppmøte i Brasil
Dette er første gang at FN-toppmøtet holdes i Amazonas-regionen. Det skjer i Belém, ved inngangen til regnskogen.
På klimatoppmøtet skal Brasil lansere et nytt fond som premierer land med en høy andel tropisk skog, i hovedsak utviklingsland i Asia, Afrika og Latin-Amerika.
Målet er å få inn opp mot 25 milliarder dollar fra giverland og 100 milliarder dollar fra private aktører i fondet.
Brasil selv har lagt inn 1 milliard dollar i potten. Lula, som ble president i 2023 etter å ha hatt vervet fra 2003 til 2011, har sluttet seg til målet om å stanse avskogingen innen 2030.
Norges bidrag
Mens den høyrepopulistiske Jair Bolsonaro satt som president i Brasil, i perioden fra 2019 til 2023, økte avskogingen med 75 prosent sammenlignet med gjennomsnittet det foregående tiåret.
Norge og Brasil har i mange år samarbeidet om klima- og regnskogsbevaring.
Mens Bolsonaro var president, stanset Norge bidragene til regnskogfondet, men disse ble gjenopptatt med Lula. I fjor ga Norge 670 millioner kroner til bevaring av regnskogen.
