Nyhetsstudio

Det amerikanske militæret skal avslutte praksisen med å skyte griser og geiter som del av legers trening for å behandle sårede på slagmarken.

Forbudet innføres som del av årets forsvarsbudsjett i USA og gjelder skyting med skarpt mot griser og geiter.

Den republikanske kongressrepresentanten Vern Buchanan fra Florida kjempet for å få på plass forbudet.

Buchanan, som er opptatt av dyrerettigheter, kaller endringen «et stort steg fremover for å redusere unødige lidelser som del av militær praksis».

– Med den avanserte simuleringsteknologien vi har i dag, kan vi forberede legene våre på slagmarken og samtidig redusere skader på dyr, sier han i en uttalelse sendt til nyhetsbyrået AP.

Men Buchanans kontor opplyser at forsvarsdepartementet i Washington fortsatt skal tillate trening som omfatter knivstikking, brenning og bruk av stumpe gjenstander mot dyr, og også fortsatt tillate «våpen-såring», som er praksisen der militæret tester våpenbruk på dyr. Dyrevernere opplyser at dyrene skal være bedøvet under denne type trening og testing.

Dyreverngrupper som Peta (People for the Ethical Treatment of Animals) hyller lovforbudet som Buchanan har jobbet for og sier det vil redde tusener av dyreliv hvert år og at det «markerer et historisk skifte» der man i stedet går over til simulasjonsteknologi.

To unge ulver er blitt observert på en lekeplass for barn i en landsby i den tyske delstaten Bayern. Ingen uvanlig oppførsel, sier eksperter.

Et videoopptak fra landsbyen Altmannstein, rundt 100 kilometer nord for storbyen München, viser to unge ulver nær lekeapparater på en lekeplass.

Opptaket ble gjort torsdag, bekrefter en talskvinne for delstatens miljøvernmyndigheter. Hun viser til at landsbyen ligger ved skogen Köschinger i dalen Altmühl, i et ulveterritorium. Det skal det fortsette å være, men «med en noe endret utstrekning», fremgår det av en uttalelse fra myndighetene.

Det er uklart hvem som filmet ulvene, men opptaket har skapt oppstyr etter at delstatsmyndighetene la det ut i sosiale medier.

I kommentarfeltet er det folk som sier de er bekymret for lokalbefolkningens sikkerhet og ber om at ulvene blir skutt. Delstatsmyndighetene viser på sin side til at lovendringen om å innskrenke ulveområdet ennå ikke er behandlet i delstatsforsamlingen.

Eksperter har også kommentert videoen. De sier at det ikke er noe rart ved ulvenes oppførsel. Dessuten er faren for mennesker liten, mener de.

Ulver er generelt forsiktige og unngår mennesker, påpeker lokale myndigheter, men noen ganger kan ulv løpe gjennom landsbyer i tett befolkede kulturlandskap, påpeker miljømyndighetens talskvinne.

– Dette skjer som regel nattetid når det er mørkt, men av og til også på dagtid, sier hun.

Dette er de viktigste nyhetene fra natt til lørdag 20. desember.

Mann bevisstløs etter voldshendelse i Lier

To menn ble i natt funnet med skader i en boligblokk på Tranby i Lier. Den ene var bevisstløs og fikk livreddende førstehjelp på stedet, mens den andre ble funnet da nødetatene ankom. Begge ble sendt til Drammen sykehus.

Politiet fikk melding klokken 2.25 og var på stedet syv minutter senere. Operasjonsleder Espen Reite i Sørøst politidistrikt opplyser at det ser ut til å være en relasjon mellom de involverte, og at politiet ikke tror flere er involvert i hendelsen.

Lærere i Flekkefjord får jevnlige drapstrusler

En gruppe på 15–20 elever står bak vold, trusler, seksuell trakassering og omfattende hærverk ved Flekkefjord ungdomsskole, ifølge kommunalsjef Svein Hansen. Han forteller til Avisen Agder at lærere jevnlig mottar drapstrusler, og at en ansatt nylig ble sparket i magen av en elev.

Hansen beskriver en hverdag preget av frykt og maktesløshet blant de ansatte. Elevene bruker svært grov språkbruk og viser ingen respekt for lærere. Skolen er også plaget av omfattende hærverk, der møbler, speil og inventar ødelegges.

Situasjonen tærer på de ansatte, og skolesjefen frykter økt sykefravær og rekrutteringsproblemer. Elevene er under den kriminelle lavalder, og kommunen har bare én ungdomsskole. Skolen har 380 elever fordelt på 14 klasser og 70 ansatte.

USA angriper IS-mål i Syria

USA har satt i gang omfattende angrep mot IS-mål i Syria, bekrefter president Donald Trump og forsvarsminister Pete Hegseth. Angrepene er en gjengjeldelse etter at to amerikanske soldater og en sivil tolk ble drept i et antatt IS-angrep i Palmyra forrige helg.

Over 70 mål er blitt angrepet med kampfly, militærhelikoptre og artilleri i den sentrale delen av Syria. Operasjonen, kalt Hawkeye, har som mål å utrydde IS-krigere, infrastruktur og våpenlagre. Trump skriver på Truth Social at Syrias regjering gir sin fulle støtte til angrepene.

USA har rundt 1000 soldater i Syria og har de siste månedene gjennomført flere angrep mot mistenkte IS-medlemmer sammen med syriske sikkerhetsstyrker. Syrias utenriksdepartement bekrefter landets forpliktelse til å bekjempe IS og sørge for at gruppen ikke har tilfluktssteder på syrisk jord.

USA avviser visum til honduransk tjenestemann

USAs utenriksminister Marco Rubio har avvist visumsøknaden fra Marlon Ochoa, et medlem i Honduras' valgkommisjon. Rubio innfører også visumrestriksjoner mot en annen person for å ha undergravd demokratiet i Honduras.

Honduras holdt presidentvalg 30. november, men ingen vinner er utropt ennå. Manuell fintelling pågår mens USA anklager valgkommisjonen for valgfusk. President Donald Trump har åpent støttet presidentkandidat Nasry Asfura og truet med å kutte bistand hvis han ikke vinner.

Første opptelling viste svært jevnt mellom Asfura (40,5 prosent) og Salvador Nasralla (39,3 prosent). Valgkommisjonen har frist til 30. desember med å kunngjøre en vinner.

Dødsbrannen i Hongkong har krevd 161 liv

Dødstallet etter forrige måneds brann i et boligkompleks i Hongkong har steget med én person til 161, opplyste politiet i natt norsk tid.

Brannen brøt ut 26. november i boligkomplekset Wang Fuk som besto av åtte høyblokker som huset over 4600 mennesker. Det tok nesten to dager før brannen ble slukket.

15 personer er pågrepet og siktet for uaktsomt drap. Påtalemyndigheten har sagt at det ble var blitt brukt dårlige og brannfarlige byggematerialer i forbindelse med renovasjon.

Bolsonaro får forlate fengsel for operasjon

Brasils høyesterett har gitt tidligere president Jair Bolsonaro tillatelse til å forlate fengselet for å bli innlagt på sykehus, der han skal opereres. Høyesterettsdommer Alexandre de Moraes godkjente overføringen i går, melder GloboNews.

Bolsonaro soner en dom på 27 år i et fengsel i hovedstaden Brasilia for å ha planlagt et kupp mot president Luiz Inacio Lula da Silva etter valgnederlaget i 2022. Den 70 år gamle ekspresidenten har flere ganger vært innlagt med mageproblemer etter et knivangrep under valgkampen i 2018.

Nasa har mistet kontakten med Mars-romsonden Maven. Sonden har gått i bane rundt den røde planeten i ti år.

Nasa har ikke mottatt data fra romsonden på rundt to uker, men prøver fortsatt å gjenopprette kontakten med den, opplyser en talskvinne for Nasa til det tyske nyhetsbyrået DPA.

Mandag uttalte Nasa at «et kort fragment av sporingsdata» fra tidligere i denne måneden tyder på at romsonden trolig «roterer på en uventet måte».

Maven (Mars Atmosphere and Volatile Evolution) ble sendt til Mars i slutten av 2013. Den har gått i bane rundt Mars i rundt ti år og samler inn opplysninger, blant annet om Mars' atmosfære.

Nasa har også to andre romsonder som går i bane rundt planeten – Mars Odyssey og Mars Reconnaissance Orbiter. På bakken på Mars har Nasa de to roverne Curiosity og Perseverance.

I tillegg har Esa (European Space Agency) romsonden ExoMars Trace Gas Orbiter i bane rundt planeten.

Nasas siste ordinære kontakt med sonden var 4. desember. Det korte datafragmentet ble fanget opp av Nasa 6. desember.

Mandag denne uken opplyste Nasa at det nå jobbes med å undersøke om Mavens manglende kommunikasjon kan påvirke de to roverne på bakken. Imens justerer Nasa omløpet for de øvrige romsondene som går i bane og koordinerer passeringene med daglige planlagte aktiviteter for roverne, slik at vitenskapelige aktiviteter kan fortsette. Romsondenes rolle er blant annet å videresende kommunikasjon til og fra roverne på bakken.

Selskapet til Nibio-forsker Tage Thorstensen har fått 6 millioner kroner fra Landbruks- og matdepartementet for å utvikle en genredigert salat.

Planteforskeren ønsker å utvikle en genredigert salat som er resistent mot soppsykdommer, melder Nationen.

Forskeren har allerede dyrket genredigert salat i kjelleren. Nye regler gjør at han snart kan få den ut i åkeren. Pengene har han fått gjennom sitt selskap AgriBiotix AS. Sammen med Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) skal selskapet gjennom et fire år langt prosjekt karakterisere og redigere gener som gjør salat sårbare for ulike soppsykdommer, slik at behovet for kjemiske sprøytemidler reduseres.

– Dette er fantastiske nyheter for oss. Som et av svært få europeiske selskaper som bruker CRISPR-teknologi i utviklingen av nye matplanter, er vi godt posisjonert nå som regelverket for genredigerte planter åpnes opp i EU og etter hvert i Norge, sier Thorstensen.

USAs president Donald Trump sier at amerikanske styrker har satt i verk kraftige angrep mot IS-mål i Syria og at det syriske regimet gir sin fulle støtte til USA.

– Vi angriper på meget sterkt vis IS-posisjoner i Syria, et sted som er dynket i blod og som har mange problemer, men også et land som har en lys fremtid hvis IS kan bli fjernet. Syrias regjering, ledet av en mann som jobber meget hardt med å gjøre Syria storslått igjen, gir sin fulle støtte, skriver Trump i et innlegg på Truth Social.

– Alle terrorister som er onde nok til å angripe amerikanere er med dette advart – DERE KOMMER TIL Å BLI RAMMET HARDERE ENN DERE NOEN GANG HAR BLITT RAMMET FØR, HVIS DERE PÅ ET NOE SOM HELST SLAGS VIS ANGRIPER OG TRUER USA, skriver presidenten videre, med store bokstaver.

Litt tidligere bekreftet forsvarsminister Pete Hegseth amerikanske angrep mot IS-mål etter at The New York Times viste til en anonym amerikansk tjenestemann som fortalte om de nye angrepene fredag.

I kunngjøringen fra Hegseth heter det at dette er starten på en operasjon for «å utrydde IS-krigere, infrastruktur og våpenlagre» i Syria etter at tre amerikanere ble drept i et antatt IS-angrep forrige helg.

Amerikanske kampfly, militærhelikoptre og artilleri ble satt inn i fredagens angrep mot flere titalls antatte IS-mål, blant dem våpenlagre og andre bygninger, en rekke steder i den sentrale delen av Syria, sa tjenestemannen.

Senere kunngjorde USAs militære at over 70 mål er blitt angrepet.

Amerikanske soldater drept

Angrepet skjedde fredag og etter at president Donald Trump lovet gjengjeldelse etter et angrep mot amerikanske soldater forrige helg i byen Palmyra i Syria, utført av det som antas å ha vært et IS-medlem.

To amerikanske soldater og en sivil tolk ble drept i angrepet forrige lørdag. Angrepet var rettet mot en kolonne med amerikanske og syriske soldater. Angriperen ble skutt og drept, har USA opplyst.

En USA-ledet koalisjon har de siste månedene, ofte med hjelp fra syriske sikkerhetsstyrker, gjennomført flere luft- og bakkeangrep mot mistenkte IS-medlemmer.

– Hevn

– Dette er ikke begynnelsen på en krig. Det er en erklæring om hevn. USA, under ledelse av president Donald Trump. kommer aldri til å nøle og kommer aldri til å gi etter for å forsvare folket vårt, står det i en uttalelse fra Hegseth.

Trump brukte ordene «meget alvorlig gjengjeldelse» da han fredag kommenterte det som en amerikansk tjenestemann har beskrevet som «et storstilt» angrep mot IS-mål.

En tjenestemann sier ifølge nyhetsbyrået AP at USA har tatt i bruk jagerfly av typen F-15 Eagle, angrepsfly av typen A-10 Thunderbolt for å støtte bakkestyrker og helikoptre av typen AH-64 Apache. I tillegg har F-16-kampfly blitt sendt på vingene fra Jordan, og også rakettsystemet Himars er satt inn i kampen mot IS.

USA har rundt 1000 soldater i Syria.

Operasjon Hawkeye

Operasjonen mot IS har fått navnet Hawkeye og fungerer som en stor test for de nye båndene mellom USA og Syrias nye myndigheter. Trump understreker at syriske styrker kjemper sammen med amerikanske soldater og at Syrias president Ahmed al-Sharaa er «ekstremt sint og opprørt over dette angrepet» mot amerikanske soldater forrige helg.

Syrias utenriksdepartement opplyser at landet står bak sin forpliktelse om å bekjempe IS og sørge for at IS «ikke har noen tilfluktssteder på syrisk jord».

Syrisk statlig fjernsyn melder at fredagens angrep har skjedd i provinsene Deir ez-Zor og Raqqa, samt i Jabal al-Amour-området nær Palmyra.

– President Trump sa til verden at USA kommer til å gjengjelde IS-drapene på våre helter i Syria, og han leverer varene, står det i en uttalelse fra Det hvite hus' pressetalskvinne Anna Kelly.

– Jeg kunngjør med dette at USA nå utøver svært alvorlig gjengjeldelse, som lovet, mot de morderiske terroristene som var ansvarlige, står det i Trumps innlegg på Truth Social.

Mange vann som ligger under 900 meter over havet i Sør-Norge, har kritisk svekket is, melder Isvarslingen nå like før jul.

– Det er stor fare for å gå igjennom isen, spesielt langs land og ved innløp, utløp og i trange sund, heter det i varslet på Varsom.no.

Årsaken er selvsagt det langvarige mildværet som har preget desember.

En god del vann fikk riktignok et lag med is i slutten av november, da det kom en kuldeperiode. Senere har plussgradene dominert, og isen er blitt svært svekket på vann under 600–900 meter over havet.

Sjekk isen nøye

– Det er store forskjeller i isens tykkelse og styrke fra vann til vann, og også ulike steder på samme vann. Skal man ferdes på isen i lavlandet, må man være flere sammen og sikre seg godt med ispigger og kasteliner. Sjekk isen hyppig og husk tørt skift, sier isvarsler Ånund Kvambekk i NVE.

Det er etter hvert meldt kuldegrader i områder litt inn fra kysten, og dermed blir det også tryggere is – som kan egne seg til ishockey eller skøyteturer.

– Isen som ligger igjen i lavlandet nå, er snøfri, så den vokser seg tykk raskere. Mot slutten av romjula kan mange vann ha fått våre anbefalte 10 centimeter med solid is, sier Kvambekk.

Bedre i nord

I høyfjellet i Sør-Norge er isen stort sett farbar, men det ligger mye vann på isen under 1200 meter over havet. Noen av de aller største og dypeste vannene er ennå isfrie eller nylig islagt.

I Midt-Norge er isforholdene litt bedre, men også her er det mange vann i lavlandet med svekket is. De fleste vann som er større enn noen kilometer, er usikre.

Lenger nordover blir det bedre og bedre is, ifølge Isvarslingen, men kyststrøkene har svak is helt opp til Finnmark. Store og dype vann er ennå usikre også i Nord-Norge.

Bedrifter som kjøper storfe, tre, kakao, kaffe, oljepalme, gummi og soya får enda et år til å dokumentere at de ikke bidrar til avskoging.

EU har besluttet at kravene i det nye regelverket mot avskoging ikke skal tre i kraft før 30. desember 2026. Dermed får bedriftene et år til på å sette seg inn i regelverket og tilpasse seg det, skriver Miljødirektoratet i en pressemelding.

De nye reglene blir et viktig verktøy for å sikre at produkter ikke bidrar til avskoging, sier direktør Hilde Singsaas i Miljødirektoratet.

Fra da får store bedrifter strengere krav til å dokumentere at de ikke bidrar til avskoging. For små bedrifter gjelder kravene først fra 30. juni 2027.

–  I tillegg til å redusere avskogingen globalt vil EUs avskogingsforordning få betydning for mange i Norge, særlig de som jobber innen jordbruk og skogbruk, sier Singsaas.

En annen medvirkende årsak til utsettelsen er at datasystemet i EU ennå ikke er klart til å håndtere registreringen av avskogingsfrie varer på en effektiv måte.

I Norge deler Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet på ansvarsområdet. Forordningen må innlemmes i EØS-avtalen og innføres i norsk rett før det trer i kraft her. Eksport til land utenfor EU omfattes ikke.

Kopinor og Nasjonalbiblioteket har signert en avtale om bruk av innhold fra landets aviser i trening av norsk kunstig intelligens.

Tidlig neste år kommer de første språkmodellene som er trent på avisinnhold, opplyser biblioteket i en pressemelding.

De får nå bruke innhold som er eldre enn ett år, til å utvikle norsk og samisk kunstig intelligens. Staten skal betale 45 millioner kroner årlig, og språkmodellene skal være gratis for alle.

Kopinor inngikk avtalen på vegne av Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og landets aviser.

Arbeidet er allerede i gang med å utvikle modeller basert på åpent tilgjengelig innhold. Men med denne avtalen kan man bruke langt mer oppdatert innhold av høy kvalitet, ifølge pressemeldingen.

– Norge blir først ut i verden med en slik vederlagsavtale. Det er gode nyheter både for opphavspersoner og for alle som bruker kunstig intelligens, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap).

Administrerende direktør Randi S. Øgrey i MBL minner om de redaktørstyrte medienes avgjørende rolle for demokratiet i en uforutsigbar verden.

– Denne avtalen viser at det er mulig å bygge kunstig intelligens på en måte som både ivaretar avisenes interesser og sikrer at innhold med høy kvalitet og redaksjonell integritet ligger til grunn for utviklingen, sier hun.

En ELN-geriljagruppe i Colombia angrep en militærbase nær Venezuela med droner og eksplosiver, og drepte sju soldater og såret 30, opplyser hæren fredag.

Angrepet skjedde torsdag kveld mot en militærpost på landsbygda i Aguachica, nær grensen til Venezuela. Dette var det andre dødelige sammenstøtet med sikkerhetsstyrker på en uke. To politifolk ble drept tirsdag i Cali.

– Jeg avviser kategorisk ELNs terrorhandling med bruk av droner og avfyring av eksplosive enheter mot en militærbase, skriver forsvarsminister Pedro Sánchez på X fredag morgen, ifølge nyhetsbyrået AFP.

National Liberation Army (ELN) ble grunnlagt i 1964 og er inspirert av den cubanske revolusjonen. Gruppen kontrollerer viktige narkotikaproduserende områder i Colombia. Forsøk på å forhandle fram en fredsavtale har gjentatte ganger stoppet opp.