Nyhetsstudio

Regjeringen vurderer endring i studieavgiften for ikke-europeere for å trekke flere forskningstalenter til Norge. Den ble innført av Ap og Sp for to år siden.

Regjeringen vil satse på tung regnekraft, lage strategi for kvanteteknologi og bedre vilkårene for internasjonale forskere og studenter.

– Vi har forskning i verdensklasse, og den skal videreutvikles. Regjeringen tar grep for å håndtere det digitale skiftet, nye sikkerhetsutfordringer og vi styrker internasjonalisering av forskningen, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

Tiltakene fra regjeringen kommer fram i en stortingsmelding som legges fram fredag.

Vurderer endring i studieavgiften for ikke-europeere

Fra høsten 2023 ble det innført studieavgift for studenter fra land utenfor EØS og Sveits. Det førte til en nedgang i studenter på 59 prosent på masternivå, viste tall fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse den gang.

Nå vil regjeringen vurdere å endre studieavgiften og droppe språkkravet.

– Vi må tiltrekke og beholde flere internasjonale talenter, og vi må koble norsk forskning på resten av verden. Samtidig som vi har store omstillingsbehov og kompetansemangel i Norge, opplever internasjonale studenter og forskere flere barrierer, sier Aasland.

Overfor Khrono utdyper hun dette fredag.

– Vi skal se på studieavgiften. Det gir ikke mening i at vi skal prise oss ut. Vi ser allerede at vi ikke tjener penger på denne ordningen. Det er nok riktig å ha studieavgift, men ikke så høyt som vi har satt det nå. Vi må få insentivordninger og utfordre lærerstedene til å tenke høyt rundt dette.

Satser på kvanteteknologi og KI-datamaskiner

Regjeringen beskriver at de vil lage en nasjonal strategi for forskning på kvanteteknologi og sørge for tilstrekkelig tungregnekapasitet. Videre vil de organisere viktig datainfrastruktur på nye måter. I dag finnes dette blant annet ved universitetene i Oslo og Bergen og NTNU i Trondheim.

Tungregning beskriver bruken av svært kraftige datamaskiner til å behandle store datamengder, for eksempel til kunstig intelligens.

Videre vil Aasland styrke forskningsmiljøene på Svalbard og øke privat finansiering til forskning.

Vil tiltrekke seg amerikanske forskere

Uro i amerikanske forskningsmiljøer etter store budsjettkutt åpner også muligheter for å tiltrekke seg forskere.

– Jeg er i dialog med Forskningsrådet om å opprette en ordning for å kunne trekke erfarne forskere til Norge. I tillegg jobber Regjeringen med å kartlegge behovet for lagring av data, sier Aasland.