Nyhetsstudio

Mange sier de bekymrer seg over ultraprosessert mat og at vi spiser så mye av den. Forskere og myndighetene vil likevel ikke merke mat med «ultraprosessert».

For kort tid siden ble høyt inntak av ultraprosessert mat og drikke uomtvistelig knyttet til høyere risiko for en rekke helsefarer i en artikkelserie i det medisinske tidsskriftet The Lancet I kjølvannet har debatten rast i medier, sosiale medier og på Stortinget: Hvorfor kan vi ikke bare merke disse matvarene, hvis de ikke er bra for oss?

– Den nåværende klassifiseringen for hva som er ultraprosessert, skiller ikke mellom sunne og usunne produkter, sier forsker Ida Synnøve Grini ved Nofima til NTB.

I kategorien «ultraprosessert» havner fettreduserte meieriprodukter, som har de samme næringsstoffene som i de som ikke er fettredusert. Produkter tilsatt stoffer for økt holdbarhet og grove industribakte brødvarer havner også i kategorien «ultraprosessert».

– Med den definisjonen er mer enn halvparten av matvarene i butikken ultraprosesserte, påpeker Grini, og mener debatten rundt ultraprosessert mat har sporet av.

– Den gjør oss forbrukere både bekymret og forvirret. Den har medført at mange er blitt skeptisk til mat som har god næringsverdi, som for eksempel yoghurt, grovt brød med fiber og fiskekaker med 80 prosent fisk og makrell i tomat på tube, sier hun.

Ny definisjon på vei

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) kommenterer debatten i en epost til NTB.

– Dessverre er ikke begrepet «ultraprosessert mat» nøyaktig nok, Den type merking en del nå tar til orde for, vil nok kunne forvirre den jevne forbruker mer enn den hjelper. Som med andre merkeordninger og råd er det viktig at en eventuell merkeordning oppleves som relevant og oppnåelig for folk, sier Vestre.

Norge samarbeider nå internasjonalt for å få en bedre og felles definisjon av hvilke ultraprosesserte matvarer vi burde redusere inntaket av.

– Både Verdens helseorganisasjon (WHO) og EUs matsikkerhetsmyndighet EFSA mener dagens Nova-klassifisering 4 må videreutvikles med hensyn til helseutfall. Et eksempel er den franske Siga-klassifiseringen, sier Grini i Nofima.

Anbefaler kostrådene

Siga-indeksen er mer detaljert enn Nova. Der gis bearbeidet mat en poengsum fra 1 til 100. Desto høyere poengsum, desto høyere ernæringsmessig kvalitet og lavere bearbeiding.

Inntil noe lignende er på bordet i Norge, påpeker Grini at det er en svært god idé å følge de nasjonale kostrådene. Forskningen viser nemlig at av de ultraprosesserte matvarene er det spesielt de med høyt innhold av salt, sukker og fett som innebærer økt helserisiko.

– De norske kostrådene er tydelige på hva som er sunt å spise og hva som ikke er sunt å spise for å forebygge kostholdsrelaterte sykdommer. I kostrådene er det anbefalt å begrense inntaket av bearbeidede matvarer med et høyt innhold av sukker, salt og mettet fett og å spise mer råvarebasert, sier hun.

Effekten av ultraprosessering

En utfordring med ultraprosessert mat er at vi ikke vet nok om hva det er med selve prosesseringen som kan øke risiko for uhelse. Forskerne ønsker å se nærmere på dette. Åtte forskningsprosjekter har nylig fått 97 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet til å forske på blant annet sammenhengen mellom mat, miljø og folkehelse. Forskningsprosjektet FoodLink fikk 12 millioner kroner av dette og skal i fire år undersøke hvordan typiske trekk ved ultraprosessert mat påvirker matatferden vår.

Seniorforsker innen sensorikk og forbrukerstudier ved Nofima, Paula Varela-Tomasco, sier de blant annet vil studere tekstur, graden av metthetsfølelse og smakfullhet for typiske norske matvarer.

Hun påpeker at ultraprosessert mat som loff og chips får en annen tekstur og blir lettere å spise. Det er allerede påvist at lettygget mat har kortere tid i munn og fordøyelsessystem, og den metter mindre enn mer kompakt mat, så vi vil spise mer.

Fristelser i fleisen, hele tiden

Varela-Tomasco sier de også ønsker å ta opp at eksponeringen for fristende og usunn mat er ekstrem og kontinuerlig, sammenlignet med tidligere generasjoner. Selv om noe reklame er regulert, blir vi i hverdagen bombardert med påminnelser om «mat i farta», gjerne på tilbud à la «3 for 2», eller influensere som tester snacks, mat og drikke i sosiale medier.

– Alt blir en konstant påminnelse om at du kanskje burde kose deg litt eller gripe sjansen til å få i deg mat og drikke. Dette er noe vi også vil se på i vårt prosjekt, å kartlegge matomgivelsene våre i Norge, fysisk og digitalt, og hvordan det påvirker oss, sier Varela-Tomasco

Hun forklarer kort hvordan vi kom dit at usunn ultraprosessert mat ble så utbredt.

– I mange år har produsentene konkurrert i et marked med et stort utvalg av veldig god, velsmakende mat. Mange produsenter har valgt å optimalisere produktene sine, slik at de skulle foretrekkes, sier seniorforskeren.

Dermed ble det et grep å tilsette smaksfremmere som salt, fett og sukker for bedre smak, og prosessere for å gjøre maten mer lettspist, slik at man spiser mer enn strengt nødvendig.

Foreløpig er det ingen planer i Norge om å kopiere EUs såkalte Temu-toll på småpakker. Men det vurderes endringer fortløpende.

– Finansdepartementet følger utviklingen internasjonalt og vurderer løpende om det kan gjøres forbedringer i de norske reglene. Eventuelle endringer i reglene om tollavgift må håndteres i den ordinære budsjettprosessen, skriver kommunikasjonsrådgiver Mark Berger i Finansdepartementet i en epost til NTB – på spørsmål om det er aktuelt å gjøre det samme som EU.

I forrige uke ble det klart at EU innfører et midlertidig tollgebyr på 3 euro for import av småpakker med en verdi på opptil 150 euro.

Hensikten er å bremse flommen av billigvarer fra Kina og selskaper som Temu og Shein.

Tiltaket er midlertidig i påvente av en omfattende tollreform som skal gjelde fra 2028.

Slipper toll

Norge er ikke del av EUs tollunion, men også her til lands har flere tatt til orde for mer toll på varer fra plattformer som Temu.

I dag er det sånn at man må betale moms på varer man bestiller fra utlandet med verdi på under 3000 kroner gjennom den såkalte VOEC-ordningen.

– Ordningen legger til rette for effektiv flyt av varer, lavere administrasjonskostnader for forbrukerne og, ikke minst, at merverdiavgift blir beregnet på alle lavverdivarer som importeres fra utlandet, skriver Berger.

Men man slipper unna toll.

– For at ordningen skal være enkel, er utenlandske tilbydere fritatt for tollavgift. Tollfritaket i VOEC-ordningen er prinsipielt uheldig, men har vært ansett nødvendig for at VOEC-ordningen skal fungere godt.

– Norge kan bli en dumpingplass

Framtiden i våre hender (FIVH) er blant organisasjonene som har jobbet for en Temu-toll i Norge.

– Vi har pushet klimaministeren i lang tid om å stoppe Temu. Temu-prisene er kunstig billige. Vi trenger høyt nok gebyr og kontrollavgift, sa FIVH-leder Tale Hungnes til NTB i forrige uke.

Hun frykter for konsekvensene dersom Norge ikke følger etter EU og innfører nye tollregler.

– Norge kan bli en dumpingplass for helsefarlig og miljøfarlig ræl, sa hun.

Senterpartiets stortingsrepresentant Bent-Joacim Bentzen retter kraftig kritikk mot regjeringens forslag om å stramme inn reglene for snus.

Han advarer mot konsekvensene for både folkehelse og folks forhold til lovverket.

Blant forslagene regjeringen har sendt på høring er en øvre grense for nikotininnhold i snus og maksstørrelse for snusposer. Maksgrensen foreslås til 12 mg nikotin per gram snus. I dag har vanlig snus mellom 12–16 mg nikotin per gram.

Maksgrensen kan ifølge en snusleverandør føre til at over halvparten av alle snussorter som selges i Norge i dag kan bli forbudt.

– Når regjeringen foreslår å forby over 200 ulike typer snus vil de gjøre vanlige folk til lovbrytere. Det går ikke, sier Bentzen i en melding til NTB.

Bentzen mener tiltakene bommer på målet.

– I Norge har vi lyktes med å få røykingen ned, det er bra for folkehelsen. Det har vært en suksess. Når Ap nå går til krig mot de som bruker snus er jeg redd for at dette kan føre til at flere begynner å røyke, sier han.

Island, Irland og New Zealand topper årets liste over verdens mest fredsommelige land, mens Norge havner helt nede på 32. plass.

Global Peace Index (GPI) er utarbeidet av Institute for Economics and Peace (IEP), som de siste 19 årene har analysert en rekke forhold og rangert land etter hvor fredsommelige og trygge de er.

Aller mest fredsommelige er islenderne, ifølge årets liste, tett fulgt av Irland, New Zealand, Østerrike og Sveits.

I den andre enden av lista ligger Russland, Ukraina, Sudan og Kongo, som ifølge IEP verken er særlig fredsommelige eller trygge.

Raser nedover

Norge havner helt nede på 32. plass på årets GPI-liste og har dermed rast nedover fra fjorårets 24. plass. For ti år siden lå Norge på 7. plass, men mye har ifølge IEP forandret seg siden den gang.

Å omtale seg selv som fredsnasjon er langt fra nok, skal man tro IEP, som blant annet viser til at Norge bruker en stadig større andel av bruttonasjonalproduktet på innkjøp av våpensystemer og annet militært utstyr.

Instituttet har også merket seg langtidsplanen for Forsvaret som ble vedtatt i 2024, og som legger opp til en betydelig økning av forsvarsbudsjettet de kommende tolv årene.

Indikatoren for våpeneksport har for Norges del også forverret seg med hele 145 prosent siden i fjor, mens det derimot har vært en liten forbedring når det gjelder sikkerhet og trygghet her i landet.

Mange faktorer

Global Peace Index tar for seg 163 land og rangerer dem ved hjelp av datadrevet analyse som viser utviklingen på 23 ulike områder.

Blant faktorene som analyseres er omfanget av interne og eksterne konflikter, kriminalitet, terroraktivitet, voldelige demonstrasjoner, forholdet til naboland, politisk stabilitet, militærutgifter, antallet væpnede politifolk, antallet flyktninger og landets bidrag til FNs fredsbevarende operasjoner i verden.

Selv om Norge blir regnet som et av verdens minst konfliktfylte og mest trygge og stabile land, peker flere andre indikatorer i gal retning når det gjelder fredsommelighet, konkluderer IEP.

Norge havner i år blant annet bak store våpenproduserende land som Tyskland og Storbritannia, som ligger på henholdsvis 20. og 30. plass på lista.

Sverige havner tre plasser bak Norge på lista (35. plass), men samtidig forbigås Norge av statsminister Viktor Orbans Ungarn på 17. plass og land som Qatar på 27. plass.

Mindre trygg verden

IEP konstaterer at den politiske ustabiliteten er generelt økende i verden, og at antallet og intensiteten i væpnede konflikter også øker.

Midtøsten og Nord-Afrika er nå de minst fredsommelige stedene på jorda, mens Vest-Europa og Sentral-Europa fortsatt er mest fredsommelige, konkluderer de.

Men også Europa «opplever økende sosiale spenninger og økende mistillit til sine institusjoner, advarer rapporten.

Enda verre står det til i president Donald Trumps USA, som havner helt nede på 128. plass på lista over fredsommelige land. Det er 30 plasser bak Kina.

Israel nærmer seg også bunnen av lista og ligger nå på 155. plass, så vidt foran land som Sør-Sudan, Syria, Afghanistan og Jemen.

Dette er de viktigste nyhetene fra natt til torsdag 18. desember.

Australia strammer inn visumregler etter Sydney-angrepet

Australias statsminister Anthony Albanese varsler innstramming av visumregler og lovverk for å bekjempe hatpredikanter og radikalisering. Regjeringen vil inndra visum til folk som sprer hat, gjøre det lettere å straffeforfølge hatprat og vold, og gå etter organisasjoner med ledere som bedriver hatprat.

Kunngjøringen kommer etter søndagens masseskyting på Bondi Beach i Sydney, der 15 mennesker ble drept under en jødisk hanukka-feiring. Politiet mener 50 år gamle Sajid Akram og hans 24 år gamle sønn Naveed sto bak det myndighetene kaller et antisemittisk terrorangrep motivert av IS-ideologi.

Blant de drepte var en rabbiner, en ti år gammel jente og en 87 år gammel holocaustoverlevende. 25 personer var tirsdag fortsatt innlagt på sykehus etter angrepet, som er landets verste masseskyting på nesten 30 år.

USA godkjenner stort våpensalg til Taiwan

USA har godkjent våpensalg til en verdi av mer enn 110 milliarder kroner til Taiwan. President Donald Trumps administrasjon ga grønt lys for salget på 11 milliarder dollar i natt norsk tid, det andre amerikanske våpensalget til øya siden Trump overtok som president.

Våpenpakken omfatter rakettsystemer av typen Himars, haubitser, panservernraketter, droner og utstyrsdeler. Taiwans presidentkontor gir uttrykk for sin «oppriktige takk» til USA, og understreker at fred og stabilitet i Taiwan-stredet er uunnværlig for verdenssamfunnets sikkerhet.

USA og Russland møtes til Ukraina-samtaler i Florida

Utsendinger fra USA og Russland skal møtes i Miami i Florida denne helgen til nye Ukraina-samtaler, opplyser en talsperson for Det hvite hus til nyhetsbyrået AFP.

Samtalene kommer etter at Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har uttrykt seg positivt om fremgang etter to dager med møter i Berlin, der utsendinger fra Ukraina og USA har diskutert en plan for å få slutt på Russlands krig mot Ukraina.

Statnett feilberegnet høyden på luftspenn med opptil ni meter

Noen luftspenn over norske fjorder har vært opptil åtte meter lavere og opptil ni meter høyere enn det Statnett har oppgitt, melder Energiteknikk. Kystverket vurderer situasjonen som svært alvorlig og skriver i et brev at feil informasjon kan medføre betydelig risiko for sjøsikkerheten.

Luftspennene med usikre høyder ligger på Vestlandet, blant annet over Hardangerfjorden og Matrefjorden. Kystverket mener feilmålingene potensielt kan gjelde alle Statnetts luftspenn langs kysten. Statnett er pålagt å gjennomføre en full gjennomgang og sende en plan for retting av feilene innen 15. januar.

Uaktsomhet førte til flyulykke i Washington

USAs justisdepartement slår fast at ansatte i luftfartsmyndigheten FAA og forsvaret var uaktsomme da et militærhelikopter kolliderte med et passasjerfly over Washington. Helikopterbesetningen klarte ikke å manøvrere tilstrekkelig, mens flygelederne sviktet i å holde luftfartøyene atskilt og utstede sikkerhetsvarsler.

67 mennesker omkom da Black Hawk-helikopteret og American Airlines-flyet kolliderte nær Ronald Reagan-flyplassen 29. januar i år. Begge falt ned i Potomac-elven i den dødeligste ulykken i amerikansk luftfart på over 20 år.

Havarikommisjonen NTSB uttalte i februar at helikopterbesetningen trolig ikke hørte en viktig instruks om å passere bak flyet. The New York Times har tidligere skrevet at kontrolltårnet hadde vært underbemannet i flere år.

EU-enighet om strengere regler for utsending av asylsøkere

Representanter for EUs medlemsland og EU-parlamentet er blitt enige om nye regler som gir medlemslandene adgang til å sende asylsøkere til trygge tredjeland. Avtalen åpner for at medlemsland kan sende en asylsøker til et land utenfor EU som anses som trygt, selv om vedkommende ikke har noen tidligere tilknytning til landet.

Ifølge avtalen kan reglene benyttes dersom asylsøkeren har tilknytning til tredjelandet, har reist gjennom landet på vei til EU, eller dersom det finnes en avtale mellom EU eller enkeltland og tredjelandet. Enslige mindreårige skal unntas fra ordningen, og en klage på vedtak om avvisning gir ikke automatisk rett til å bli værende i EU.

Et flertall av EU-landene vedtok mandag at det kan opprettes mottaks- og utreisesentre for asylsøkere i tredjeland. Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen har sagt at også Norge vil vurdere dette.

2025 blir tidenes beste år for norsk fiskerinæring og norske fiskere har aldri tjent mer på fisket.

Fiskere Klassekampen har snakket med, sier de kan jobbe mindre, de sparer diesel og tjener minst like mye som året før.

– De aller fleste fiskere og rederier har hatt historisk gode år. Det må vi være takknemlige for, sier Bjørn Hugo Bendiksen, leder i Nord Fiskarlag.

Tall fra Råfisklaget viser at det til nå i år er landet 988.000 tonn hvitfisk og krabbe, til en verdi av 18,7 milliarder kroner. I hele 2023 ble det landet 1,1 millioner tonn, som ble omsatt for 17,8 milliarder kroner, skriver Klassekampen.

– Vi har aldri sett lignende priser på torsk, hyse og sei. Dette er en historisk topp, sier omsetningssjef Willy Godtlibsen i Norges Råfisklag.

Godtlibsen sier at sanksjonene mot Russland, som følge av Russlands krigføring mot Ukraina, er noe av forklaringen på de gode prisene.

– Russisk fisk er i stor grad stengt ute fra det europeiske markedet. Dette gjør norsk fisk ekstra etterspurt, sier han.

Tre mennesker er drept i ukrainske droneangrep mot Rostov-regionen i Russland, ifølge lokale myndigheter.

Et lasteskip tok fyr og to besetningsmedlemmer ble drept, mens tre andre om bord ble sårt, ifølge en uttalelse fra Rostov-regionens guvernør Jurij Sljusar tidlig torsdag morgen.

En sivil person ble drept og seks andre såret i byen Batajsk, som ligger like ved havnebyen Rostov-na-Donu, ifølge Sljusar.

Tidligere natt til torsdag viste han til foreløpige opplysninger om at flere besetningsmedlemmer om bord på fartøyet ble drept og at deler av en boligblokk under bygging ble ødelagt, samt at to bolighus hadde tatt fyr.

Rostov ligger sør i Russland og grenser til Ukraina.

USA har godkjent våpensalg til en verdi av mer enn 110 milliarder kroner til Taiwan.

President Donald Trumps administrasjon ga onsdag grønt lys for salget til en verdi på 11 milliarder dollar. Dette er det andre amerikanske våpensalget til øya siden Trump overtok som president for snart et år siden.

Våpenpakken som nå er godkjent omfatter rakettsystemer av typen Himars, haubitser, panservernraketter, droner og utstyrsdeler, ifølge en uttalelse fra Taiwans utenriksdepartement.

Taiwans presidentkontor ga torsdag uttrykk for sin «oppriktige takk» til USA etter at våpenpakken nå har fått grønt lys.

– Fred og stabilitet i Taiwan-stredet og Stillehavsregionen er uunnværlig for verdenssamfunnets sikkerhet og velstand, sier presidentkontorets talsperson Karen Kuo.

Kinesiske myndigheter i Beijing hadde natt til torsdag norsk tid ikke kommentert saken.

Noen luftspenn over norske fjorder har vært opptil åtte meter lavere og opptil ni meter høyere enn det Statnett har oppgitt, melder Energiteknikk.

– Feil informasjon i sjøkart og feil merking av luftspenn kan medføre betydelig risiko for sjøsikkerheten og i verste fall føre til tap av liv eller alvorlig helseskade, skriver Kystverket i et brev til Statnett som Energiteknikk har sett.

Kystverket vurderer situasjonen som svært alvorlig, heter det i brevet. Det er uklart hvor omfattende feilmålingene er.

– Etter Kystverkets tolkning kan dette potensielt gjelde alle Statnetts luftspenn, og ikke bare de som er identifisert så langt, skriver etaten.

Luftspennene som er identifisert med usikre høyder så langt ligger på Vestlandet. De berørte fjordene er Matrefjorden, Hardangerfjorden, Maurangerfjorden, Tyssesund, Djupvika, Dalseidvika, Trengeridfjorden, Grimstadfjorden, og Olsvika.

Statnett er nå pålagt å gjennomføre en full gjennomgang av luftspenn langs hele kysten og sende Kystverket en plan for hvordan feilene skal rettes innen 15. januar. Statnett opplyser at de vil svare innen fristen.

– Vi vil gå i dialog med Kystverket om videre oppfølging og er allerede i gang med kvalitetssikring av seilingshøyder for enkelte spenn, skriver selskapet i en kommentar.

Ti prosent av dem som har sonet en forvaringsdom, er senere dømt for ny og alvorlig kriminalitet.

Det viser en ny studie fra Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS), NTNU og St. Olavs hospital, melder NRK.

– Vi har ingen sikre metoder for å forutse menneskelig atferd. Dette er nok den beste metoden vi har per i dag, sier Berit Johnsen, forsker ved KRUS til kanalen.

Studien tar for seg 131 personer som avsluttet soning av forvaring mellom 2002 og 2022. Av disse fikk 48 personer en ny fengsels- eller forvaringsdom i løpet av perioden.

– Dette kan virke høyt. Men i dette tallet er all kriminalitet inkludert, også mindre alvorlige lovbrudd, skriver forskerne.

Blant de 131 var det 13 personer som senere ble dømt for ny alvorlig kriminalitet, som grov vold, voldtekt eller drap. Det tilsvarer en andel på 10 prosent.

– Forvaring skal ikke beskytte samfunnet mot all type kriminalitet. Den skal bare beskytte oss mot ny og alvorlig kriminalitet som krenker våre liv, vår helse og vår frihet, sier Johnsen.

Ser man kun på de første to til fire årene etter endt soning, er tilbakefallet til grov kriminalitet på mellom to og tre prosent.

– Det som ikke skal skje, skjer likevel. Dette er det dessverre helt umulig å unngå, sier Johnsen, som understreker at risikovurderinger er ferskvare.

– Når noen begår kriminalitet 10-15 år etter en slik vurdering, kan man spørre seg hvor riktig den var. Den var kanskje riktig der og da, men det har vi ingen sikre metoder for å garantere over tid, sier hun.