Lockout rammer 1000 oljearbeidere: – Vi er beredt på å stå i dette
Lørdag morgen iverksatte Offshore Norge lockout av rundt 1000 Safe-medlemmer som omfattes av brønnserviceavtalen.
– Vi ivaretar medlemmene og kompenserer streikerne og dem som er tatt ut i lockout. Det skulle bare mangle. Vi er beredt på å stå i dette, sier forhandlingsleder Kai Morten Anda i fagforeningen Safe.
En lockout innebærer at arbeidsgiver stenger de ansatte ute fra arbeidsplassen. De har ikke krav på lønn fra arbeidsplassen så lenge lockouten varer.
– Fortsetter vår plan
378 Safe-medlemmer har siden opptrappingen 18. juni vært tatt ut i streik. Fra 1. juli tas ytterligere 63 medlemmer ut i streik.
– Vi fortsetter vår plan, sier Anda.
Offshore Norge har opplyst at de tar i bruk lockout som et forsøk på å få slutt på konflikten.
– Ved en langvarig konflikt vil også konsekvensene øke. Det blir mer krevende å komme i gang igjen, noe som kan svekke selskapenes evne til å levere stabile og sikre forsyninger til markedet, inkludert Europa, skrev de i en pressemelding fredag.
Høy terskel for å gripe inn
Regjeringen kan gripe inn i en lockout bare ved svært alvorlige konsekvenser, som fare for liv og helse eller hvis viktige samfunnsfunksjoner rammes.
– Ansvaret for lønnsdannelsen ligger hos partene i arbeidslivet, som gjennom forhandlinger selv må komme fram til en løsning, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) i en kommentar til NTB.
Hun understreker at terskelen for inngrep er høy.
– Tvungen lønnsnemnd er, og skal være, siste utvei, sier ministeren.
Produksjonstap
Streiken og lockouten omfatter ti tjenesteleverandører: SLB, DOF, Halliburton, Weatherford, Tios, DeepOcean, Subsea7, Cactus, Vetco Gray Scandinavia og Baker Hughes.
Ifølge Offshore Norge vil det samlede produksjonstapet være på rundt 12.000 fat oljeekvivalenter fra neste uke sammenlignet med normal drift.
Dette øker de neste ukene ut i juli, og etter uke 30 kommer det samlede produksjonstapet til å ligge opp mot 120.000 fat oljeekvivalenter om dagen.
.png)
