Påstått «jegermafia» må møte i retten: – Største saken i sitt slag
Ti menn møter tirsdag i retten, anklaget for å ha vært med i en organisert kriminell gruppe gjennom jakt på ulv og gaupe i Eidskog. De risikerer flere års fengsel.
– Dette er den hittil største saken i sitt slag om ulovlig jakt på fredet rovvilt, sier aktor og førstestatsadvokat Håvard Kampen i Økokrim til NTB.
Mennene – i alderen 28 til 69 år – er tiltalt etter straffeloven paragraf 240 annet ledd og 79 c, den såkalte «mafiaparagrafen», for ulovlig jakt på rovvilt i Eidskog i Innlandet i fjor. Paragrafen gir domstolen mulighet til å doble straffen, noe som i teorien kan gi over seks års fengsel.
– Ulovlig jakt på disse dyrene er alvorlig miljøkriminalitet som rammer naturmangfoldet. Det er viktig å få denne typen saker opp for domstolen, sier Kampen.
Saken skal behandles over 26 rettsdager i Romerike og Glåmdal tingrett og avsluttes tidligst 16. juni. Alle de tiltalte nekter straffskyld.
Skal ha pågått lenge
Ifølge tiltalebeslutningen samlet og delte mennene informasjon om dyrenes bevegelser ved hjelp av viltkameraer, rekognosering og sporing. Den koordinerte jakten skal ha pågått fra 31. desember 2024 til 7. januar 2025.
En av mennene er tiltalt for å ha felt en hannulv 6. januar, mens en annen er tiltalt for å ha felt en ulvetispe dagen etter. Tre av mennene er i tillegg tiltalt for forsøk på felling av gaupe 4. og 5. januar 2025.
Selv om jakten foregikk rundt årsskiftet 2024/2025, mener Økokrim at samarbeidet startet i mars 2024.
Da politiet aksjonerte 10. januar i fjor, ble det tatt beslag i over 100 våpen. Flere av dem var ulovlige eller ble ikke oppbevart i samsvar med regelverket. Påtalemyndigheten har bedt om at retten inndrar våpen og digitale enheter fra de tiltalte, og at alle mister jaktretten.
Politiker tiltalt
Advokat Petar Sekulic er forsvarer for mannen som er tiltalt for å ha skutt hannulven.
– Han erkjenner ikke straffskyld. Utover dette kommer jeg ikke til å kommentere saken nå, sier han til NTB.
Blant de tiltalte er også Kjell Magne Tråstadkjølen, en lokal Senterparti-profil. Han er den eneste av de tiltalte som har gått ut offentlig.
Tråstadkjølen skal ha skaffet til veie tre viltkameraer som ble overlevert til en av de andre tiltalte 18. desember 2024, og som ble brukt i sporingsarbeidet. Han deltok ikke selv i selve fellingen.
– Jeg har ingenting å skjule. Jeg har kun vært med på lisensjakt. Det er alt jeg har vært med på. Og det er lovlig, sa han til TV 2 tidligere i år.
Tråstadkjølen sier han satte opp viltkameraer for å unngå at hundene hans skulle tas av ulv.
Leverte bæsj til Tyskland
Flere forsvarere har varslet at de vil utfordre Økokrims påstand om at dyrene som ble felt, faktisk var ulv, og ikke hybrider av ulv og hund – som ikke er fredet etter naturmangfoldloven.
– En viktig del av saken vil dreie seg om hybridisering og hva slags dyr man faktisk har å gjøre med i denne saken, sa Anne Marie Sundby, en av forsvarerne, til NRK da tiltalen ble tatt ut i slutten av januar.
Jegerne skal blant annet ha sendt ulvemøkk til det rettsmedisinske instituttet ForGen i Tyskland for å få dette bekreftet. Prøvene viste ifølge mennene at dyrene var 55 prosent hund.
Økokrim sier at deres DNA-tester utvilsomt slår fast at dyrene er ulver.
– Det blir viktig for oss å få presentert saken i sin helhet, med tilhørende bevis. Det er en alvorlig straffesak med et omfattende bevisbilde, der blant annet avlyttede samtaler er en sentral del av bevistilbudet fra påtalemyndigheten, sier Kampen til NTB.
Flere mafiasaker
Norske myndigheter har i mange år hatt mistanke om ulovlig ulvejakt i vernede grenseområder mot Sverige. Ulv er kritisk truet, og gaupe er sterkt truet på den norske rødlisten.
Det var først da Økokrim tok i bruk kommunikasjonskontroll og opptak av telefonsamtaler at de fikk håndfast bevismateriale.
Det er ikke første gang mafiaparagrafen tas i bruk i saker om ulovlig rovviltjakt.
I en sak fra 2014 og 2015 ble fem menn dømt til fengsel etter mafiaparagrafen for ulovlig ulvejakt i Elverum og Engerdal.
I ankesaken året etter slo derimot Eidsivating lagmannsrett fast at vilkårene for å bruke mafiaparagrafen ikke var oppfylt for alle de tiltalte, noe som førte til reduserte straffer for fire og frifinnelse for den femte.