Nyhetsstudio

Tidligere president Barack Obama kritiserer president Donald Trumps beslutning om å nullstille begrensninger på utslipp av klimagasser.

Under Obama ble det slått fast at seks identifiserte klimagasser var farlige for folkehelsen og vanlige folks velferd ved at de framskyndet klimaendringer.

Dette forskningsbaserte synet har vært retningsgivende for amerikansk føderal politikk i de 16 årene som har gått siden. Nå blir disse begrensningene trukket tilbake.

– Uten dem blir vi mindre trygge, mindre friske og dårligere stilt i kampen mot klimaendringer. Alt dette bare for at industrien som framstiller fossil energi, kan tjene enda flere penger, skriver Obama på X.

President Donald Trump kunngjør at han setter en strek over den forskningsbaserte konklusjonen om at utslipp av klimagasser er en fare for folkehelse og miljø.

Beslutningen betyr at amerikanske myndigheter ikke lenger har myndighet til å regulere utslipp i kampen mot klimaendringer, påpeker The New York Times.

Det var i 2009 at grunnlaget for amerikanske reguleringer for å dempe utslipp av klimagasser ble innført.

– Denne beslutningen hadde ingen forankring i faktiske forhold og utgjorde overhodet intet grunnlag for noen lovfesting, sa Trump under en presentasjon i Det hvite hus.

Retningsgivende i 16 år

Under president Barack Obama ble det slått fast at seks identifiserte klimagasser var farlige for folkehelsen og vanlige folks velferd ved at de framskyndet klimaendringer.

Dette forskningsbaserte synet har vært retningsgivende for amerikansk føderal politikk i de 16 årene som har gått siden.

Trump fikk følge av sjefen for den amerikanske miljøvernetaten EPA, Lee Zeldin, da han torsdag kunngjorde at dette grunnlaget formelt skal oppheves.

Pressetalskvinne i Det hvite hus, Karoline Leavitt, kalte det den største avreguleringen i amerikansk historie.

Inn for retten

Zeldin er en forkjemper for en mer såkalt næringslivsvennlig tilnærming til klimaspørsmål og har ved flere anledninger reversert tidligere vedtatte begrensninger.

Torsdag ble det også klart at vedtak i Biden-perioden om innføring av tak på utslipp fra biler skal utsettes med to år.

Det er ventet at forslaget umiddelbart vil bli brakt inn for rettssystemet av klimaorganisasjoner.

– Denne tilbaketrekkingen vil bli det største enkeltangrepet i USA noen gang mot føderale myndigheters kamp for å håndtere klimakrisen, sa Manish Bapna før kunngjøringen.

Han er leder for en frivillig organisasjon for bevaring av naturressurser.

Definert som forurensende

USAs høyesterett kom i 2007 til at klimagasser hører hjemme i kategorien forurensende stoffer i henhold til loven om ren luft. EPA ble beordret til å kartlegge om stoffene utgjorde en trussel mot folkehelsen.

I utgangspunktet skulle de nye reglene kun gjelde for utslipp fra biler, men ble etter hvert det juridiske grunnlaget for flere og bredere tiltak mot utslipp.

Når det forskningsbaserte grunnlaget for regulering av klimautslipp nå oppheves, er det regnet som den mest omfattende reverseringen av amerikansk klimapolitikk så langt, skriver nyhetsbyrået Reuters.

Trump-administrasjonen har fra før opphevet en lang rekke klimareguleringer. Samtidig er det innført en rekke tiltak for å få fart på utvinningen av fossil energi og strupe utviklingen av grønne alternativer, blant annet ved å fjerne subsidier til utvikling av fornybar energi.

Ut av Paris-avtalen

Trump har sagt at han tror klimaendringer er en bløff og har trukket USA fra Paris-avtalen. Dermed er det landet som historisk sett har bidratt mest til global oppvarming, helt ute av den internasjonale kampen mot temperaturstigningene.

Nå oppheves alle krav fra forvaltningen til å måle, rapportere, sertifisere og rette seg etter føderale standarder for utslipp av klimagasser fra biler. Foreløpig er det usikkert om det også gjelder stasjonære enheter som kraftverk.

Transport- og kraftsektorene står hver for rundt en firedel av USAs klimautslipp, ifølge EPAs tall.

EPA hevder den nye politikken vil spare amerikanske skattebetalere for 1,3 trillioner dollar.

Dovrebanen er gjenåpnet etter at en kraftig brann like ved linjen stengte trafikken i nesten et døgn ved Vinstra.

– Togene går igjen ved Vinstra. Du må fortsatt regne med forsinkelser og innstillinger, heter det i en melding på Bane Nors nettsider.

Onsdag kveld brøt det ut brann i et lagerbygg i Sør-Fron. Togtrafikken ble stengt fordi brannen var like ved jernbanen og at det ble lagret gassflasker i bygget. Politiet innførte sikkerhetsavstand på 300 meter før brannen kom under kontroll.

Politiet skriver torsdag ettermiddag at fagleder fra Bane Nor og brannvesenets innsatsleder har vurdert at det er trygt å gjenoppta togtrafikken.

Det ble kjørt buss for tog på strekningen.

Equinor fikk i januar rettens medhold i USA til å fortsette utbygging av havvindanlegget Empire Wind utenfor New York. Trump-administrasjonen anker avgjørelsen.

Trump-administrasjonen planlegger ifølge Bloomberg å anke en rekke rettsavgjørelser som blokkerer amerikanske forsøk på å stoppe bygging av havvindparker. EnergiWatch omtaler ankeplanen torsdag.

– Absolutt, det skal vi, sa innenriksminister Doug Burgum onsdag på Bloomberg Television.

– Det vil bli ytterligere diskusjoner om dette, la han til.

Pressetalsperson Magnus Frantzen Eidsvold i Equinor sier til NTB at de så nyheten onsdag.

– Vi er kjent med ankemuligheten de har, men vi har ingen kommentarer til rettsprosessen utover det, sier Eidsvold.

Equinor var svært fornøyd 15. januar da amerikanske dommere omgjorde fem pålegg fra Trump-administrasjonen om å stanse arbeidet med havvindprosjekter.

I tillegg til Empire Wind-prosjektet, er Equinor involvert med rundt 10 prosent eierandel i den danske vindgiganten Ørsted. Ørsted fikk også omgjort en stoppordre for sitt Revolution Wind-prosjekt utenfor østkysten av USA.

De midlertidige forføyningene betyr kun at prosjektene kan fortsette som planlagt inntil videre. I praksis utgjør det en midlertidig byggetillatelse, og ikke at kampen i rettsvesenet nødvendigvis er over.

Empire Wind-utbyggingen er 60 prosent ferdigstilt, og stans vil ifølge Equinor medføre et samlet tap på drøyt 53 milliarder kroner.

Fredag blir det høyest strømpriser i Sørøst-Norge. Mellom klokken 17 og 18 vil strømprisen der ligge på 2,17 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørvest-Norge blir prisen 1,49 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 2,13 kroner, i Nord-Norge blir den 2,17 kroner, og i Vest-Norge blir den 2,024 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Minsteprisen ligger over 40 øre per kWh uten mva i hele landet, dermed vil det lønne seg med norgespris for de fleste denne dagen.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,94 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen fredag blir mellom klokken 4 og 5 på natten i Sørvest-Norge, da på 1,0029 kroner. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 1,079 kroner, Midt-Norge 1,082 kroner, Nord-Norge 1,084 kroner og Vest-Norge 1,085 kroner.

Onsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,81 kroner per kWh og 1,025 kroner per kWh. Samme dag i fjor var den på 2,39 kroner per kWh og 5,1 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

To personer ble lettere skadet da to amerikanske marinefartøy kolliderte under etterfylling av drivstoff til sjøs, melder Wall Street Journal.

Skipene, jageren Truxtun og støttefartøyet Supply, opererte i området som amerikanske Southern Command har ansvaret for. Dette omfatter Det karibiske hav, deler av Sør-Atlanteren og det sørlige Stillehavet, ifølge avisen. Nøyaktig sted for kollisjonen er ikke kjent.

– To personer har meldt om mindre skader, og tilstanden deres er stabil. Begge skipene har meldt at det er trygt å fortsette å seile, sier militærtalsmannen Emmanuel Ortiz til avisen.

Han sier årsaken til ulykken ikke er kjent og at hendelsen etterforskes.

Sverige sender jagerfly av typen Jas 39 Gripen for å patruljere i området rundt Island og Grønland, opplyser Sveriges forsvarsdepartement torsdag.

Tiltaket er knyttet til Nato-oppdraget Arctic Sentry, som ble annonsert onsdag.

Oppdraget skal styrke alliansens nærvær i Arktis og er en del av avtalen som tok brodden av spenningen internt i alliansen da USAs president Donald Trump gjorde fremstøt for at USA skulle overta Grønland. Det er første gang Nato samler alt de gjør i Arktis under én kommando.

– Gjennom å delta i Arctic Sentry viser vi at vi er en solidarisk og aktiv alliert som tar ansvar for vår felles sikkerhet, sier statsminister Ulf Kristersson i en pressemelding.

Sverige bidrar fra før til Natos patruljering av luftrommet i og rundt Island. Det framkommer ikke av pressemeldingen i hvilken grad Arctic Sentry utvider Gripen-flyenes mandat i Islands luftrom, skriver nyhetsbyrået TT.

Regjeringen i Storbritannia varsler et nytt militært bidrag til Ukraina bestående av luftvernraketter og annet utstyr til en verdi av over 6 milliarder kroner.

– Jeg er stolt av Storbritannias fortsatte lederskap og glad for å bekrefte en ny luftvernpakke til en halv milliard pund, sier forsvarsminister John Healey i en uttalelse, ifølge nyhetsbyrået PA.

Han kom med nyheten i forkant av torsdagens møte for den såkalte kontaktgruppen for Ukraina i Brussel. Også et møte for Nato-alliansens forsvarsministre holdes i den belgiske hovedstaden i dag.

Blant annet skal Storbritannia levere tusen såkalte multirolle-missiler, produsert i Nord-Irland, til Ukraina. Denne avtalen har en verdi av 390 millioner pund.

I tillegg skal den britiske regjeringen bidra med 150 millioner pund til det såkalte Purl-programmet, som er basert på at Nato-land kjøper forsvarsmateriell til Ukraina fra USA.

Nato må fungere som et partnerskap med jevnere byrdefordeling, ifølge Elbridge Colby, som representerte USA på alliansens forsvarsministermøte.

– Hvis Europa står opp i dette øyeblikket, vil alliansen komme styrket ut, mer motstandsdyktig og bedre forberedt på utfordringene som ligger foran oss, sa Colby til de allierte ved Natos hovedkvarter i Brussel torsdag.

Forsvarsminister Pete Hegseth meldte avbud til møtet, og dermed var det i stedet Colby som representerer alliansens viktigste medlem i samtalene i Brussel.

Colby har en høy stilling i det amerikanske forsvarsdepartementet med tittelen Under Secretary of Defense for Policy.

– Nå er tiden for å marsjere ut sammen og for å være pragmatiske. Vi har et virkelig sterkt grunnlag for å samarbeide i et partnerskap, for et Nato basert på partnerskap i stedet for avhengighet, sa Colby før møtet begynte.

– Dette er faktisk en tilbakevending til det Nato opprinnelig var ment for, la han til.

«3.0 Nato»

Colby sa også at han ønsket seg et «3.0 Nato». Tidligere er uttrykket «Nato 3.0» brukt om en visjon for hva forsvarsalliansen skal være i framtiden.

Ifølge Colby påtok Europa seg i 2025 et større ansvar for å lede Natos konvensjonelle styrker.

Torsdagens møte var det andre Nato-ministermøtet på rad hvor USA ikke sendte en minister. Utenriksminister Marco Rubio valgte i desember å droppe et lenge planlagt møte for Natos utenriksministre.

Ifølge tidligere Nato-talsperson Oana Lungescu er dette trolig første gang at ingen amerikanske ministre deltar på to slike møter på rad.

Norge var på torsdagens møte representert med forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).

– En full timeplan

Blant forsvarsministrene som møtte opp i Brussel, var det flere som valgte å tone ned betydningen av Hegseths fravær.

– Vi har alle en full timeplan, sa Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius, ifølge nyhetsbyrået AP.

– De er nødt til å ta seg av hele verden. Dette er USA, sa forsvarsalliansens generalsekretær Mark Rutte.

Frankrikes forsvarsminister Catherine Vautrin viste til et krav fra Hegseth om at europeerne må bli i stand til å ivareta sin egen sikkerhet.

– Vel, vi kommer til å gjøre det. Vi har begynt å gjøre det, sa Vautrin, ifølge nyhetsbyrået AFP.

Tidligere denne uken ble det kjent at ledelsen av to regionale Nato-kommandoer skal overføres fra USA til Storbritannia og Italia.

Jagerfly til Grønland

Parallelt med Nato-møtet var det torsdag møte i den såkalte kontaktgruppen for Ukraina i Brussel.

Samtidig kunngjorde regjeringen at Norge kjøper franske glidebomber til Ukraina. Avtalen med Frankrike skal gi Ukraina nye kapasiteter innen overvåking og situasjonsforståelse, skriver regjeringen i en pressemelding. I første omgang vil Norge bidra med 4,2 milliarder kroner.

I forkant av møtene kunngjorde britene at de vil hjelpe Ukraina med mer luftvern og annet militært materiell. Verdien av pakken tilsvarer over 6 milliarder kroner.

Blant annet skal Storbritannia bidra med 150 millioner pund til det såkalte Purl-programmet, som er basert på at Nato-land kjøper forsvarsmateriell til Ukraina fra USA.

Torsdag ble det også kjent at Sverige sender jagerfly av typen Jas 39 Gripen for å patruljere i områdene rundt Island og Grønland.

Tiltaket er knyttet til Nato-oppdraget Arctic Sentry, som ble kunngjort tidligere i uken. Oppdraget ble tolket som et forsøk på å blidgjøre president Donald Trump, som utløste en krise i Nato tidligere i år da han ikke ville utelukke militærmakt for å innlemme Grønland i USA.

Taiwans president Lai Ching-te advarer andre land i regionen om at de kan bli Kinas neste mål om Kina skulle invadere Taiwan.

I sitt første intervju med et globalt medium torsdag sa Lai at han er sikker på at nasjonalforsamlingen vil godkjenne 40 milliarder dollar mer til innkjøp av våpen, blant annet fra USA.

I intervjuet sa Lai at Kina vil bli mer aggressiv i regionen om de invaderer Taiwan, og at landets «ekspansjonistiske ambisjoner ikke kommer til å stanse der».

– De neste landene som kan trues, ville bli Japan, Filippinene og andre i regionen, med virkning videre for Amerika og Europa, sa han.